Den letteste inngangen til dette arkivet gir bystyrets trykte forhandlinger med egne registre fra perioden 1837-1999. Disse er innbundet og tilgjengelige på lesesalen. I tillegg har formannskapet et betydelig klipparkiv, som bl.a. inneholder avisenes referater fra bystyremøtene. Avisenes synspunkter bidrar til å belyse saksfremstillingen, men er ikke minst viktige for å få klarlagt politikernes og partienes syn.
På lesesalen finner du bystyrets trykte forhandlinger fra perioden 1837-1999
I formannskapets journaler finner du gode registre som gjør det lett å finne fram til aktuelle saker med tilhørende sakspapirer og korrespondanse, enten det dreier seg om en formannskapssak, journalsak eller pakkesak. Mange av sakene har dessuten et rikt vedlegg av kart- og tegningsmateriale (som også er gjengitt i de trykte bystyresakene, men da først fra 1890-årene)
Blant pakkesakene kan nevnes dokumenter om Egenesløkkene, vannverk og gassverk, skolebarns underernæring, arbeidsløshet, kongebesøk og byjubileer. Også arkivene etter utvalg, komiteer, nemnder og råd kan være av sentral betydning. Her kan man bl.a. finne opplysninger om fri sykehusforpleining, arbeidsledighetskassene, ettergivelse av byskatt, småbruk- og boligbanken, trengende skolebarns sommeropphold på landet og ikke minst om de mange nødstiltak som ble igangsatt under og etter første verdenskrig, fra næringsnemnd, provianteringsråd, dyrtidskomité, nødsarbeidskomité og kontrollnemnd.
Enkelte trekk ved byutviklingen kan videre belyses ved å gå inn i særområdenes arkiver. Er byens fysiske utvikling av spesiell interesse, bør en undersøke stadsingeniørens arkiver og de mange administrasjoner utskilt fra denne: regulerings- og oppmålingsvesen, bygningskontroll, brannvesen, vann-, gass- og elektrisitetsverk, stadsarkitekt og parkvesen. I disse arkivene vil man bl.a. finne et rikt kartmateriale.
Eiendomshistorie lar seg også avlese av matrikler, skattetakseringer og andre registre.
Gjennom arkivene til skole-. fattig-. sunnhets- og kirkevesen kan du foreta studier av skoleforhold, sosiale forhold, helseforhold og kirkelige forhold. For eksempel kan du gjennom skolekommisjon og skolearkivene følge utviklingen fra den fattigdomspregede almueskolen til felles 7-årig folkeskole. Videre vil en for eksempel i fattigvesenets arkiver kunne lese om "den kombinerede indretning", 1800-tallets felles innhegning av fattige, syke, sinnsyke, prostituerte, tiggere, barn og gamle i ett og samme kompleks på St. Peters plass.
Den kombinerede indretning. Fotograf: Hakon Johannessen (Stavanger Byarkiv)
Men arkivene bærer også bud om 1890-årenes nye sosialpolitikk, som gav et langt mer differensiert tilbud: Fattiggården i Hillevåg (1892), nytt kommunalt sykehus på Skjævelandsstykket (1897) og anbringelse av sinnsyke på Dale asyl (1913)
Kommunen følger sine innbyggere fra vogge til grav, kan det med en viss rett hevdes. I arkivene finnes således bl.a. jordmor- og fødselsprotokoller, skoleprotokoller, understøttelsesprotokoller og begravelsesprotokoller. I tilknytning til fødselsprotokoller finnes bl.a. såkalte fødselsanmeldelsesskjema som angir nøyaktig klokkeslett for fødsel. I tillegg er registre i form av kommunale folketellinger, valgmanntall og skattemanntall av særlig personalhistorisk verdi.
Valg- og skattemanntall er også former for folkeregister. De omfatter imidlertid bare henholdsvis stemmeberettigede og skattepliktige borgere. Byens stemmerettsmanntall er tilgjengelig i trykt form fra perioden 1876-1947. For stortingsvalgene foreligger manntallsprotokoll autorisert i 1829. Dessuten finnes komplette manntallslister fra valgene 1900-1933. For kommunevalgene er manntallslistene bevart fra 1901 t.om. 1945. Det finnes også materiale fra andre avstemninger som samlagsavstemningen i 1901. Også når det gjelder skattemanntall, foreligger det trykte fortegnelser over byens skatteytere, såkalte ligningsansettelser.