Henrik Steffens 250 år - nytt veggmaleri hyller Stavangers største akademiske kjendis

READ ARTICLE IN ENGLISH HERE!

 

Tirsdag 2. mai ble veggmaleriet til kunstner Marit Victoria Wulff Andreassen endelig synlig for nysgjerrige forbipasserende som i flere uker nok har lurt Dpå hva som skjuler seg bak den gigantiske presenningen som har dekket til stillaset foran den høye murveggen til Tvedteraasgården.

Jakten på essensen av Henrik Steffens

Kunstner Wulff Andreassen hadde ikke hørt om Henrik Steffens da hun ble kontaktet av prosjektorganisasjonen til Stavanger 2025. Det første hun gjorde (og dette er hun neppe alene om i møte med navnet Henrik Steffens) var å sette seg ned og google.

– Mangfoldige personligheter er alltid interessante å kikke nærmere på, og Steffens var jo både naturvitenskapsmann, filosof og poet. Jeg fant fort ut at det ikke finnes så mye av det han har skrevet som er oversatt til norsk, men jeg fant en god del skrevet om ham av andre, mye av det i romantikkens blomstrende språkform.  

Wulff Andreassen forteller at Steffens var en mann som ble elsket av viktige menn, men at han også hadde fiender som omtalte ham som selvmotsigende og ustadig.

– Etterhvert som jeg leste meg gjennom det jeg kunne finne, ble han mer og mer tydelig for meg. Bare det at han skrev et ti binds verk om sitt eget liv, gir jo et visst inntrykk av hvilken personlighet han hadde!

Også Byhistorisk forenings sider gav kunstneren god informasjon om Steffens karriere og tilknytning til Stavanger.

– Vi har nylig flyttet fra Tjensvoll til Vestre platå, så jeg hadde sett navnet hans på gateskilt. Utover det kjente jeg jo ikke til ham.

Steffens-sitatet på veggen har hun hentet fra et dikt som dukket opp i slutten av en tekst om Steffens.

– Da jeg leste diktet syntes jeg sitatet sa noe essesielt om Steffens, samtidig som jeg synes det har noe å si til oss som lever i Norge og Stavanger i dag. Sitatet peker både forover og bakover, samtidig som det åpner for filosofiske diskusjoner:

«Frit herske den forskende aand i Eders land, intet trangsyn lukke ude det dristigste og herligste».

Hva er den forskende ånd i dag, og hva ser vi på som det dristigste og herligste? undrer kunstner Wulff Andreassen.

Om motivet, som blant annet viser multer og fjell over en bakgrunn i rosa og hvitt, sier hun at Henrik Steffens var lidenskapelig opptatt av naturen, og da pesielt den norske.

–  I tillegg til alt det andre, var også Steffens utdannet geolog og det skrives at han, som mange samtidige kunstnersjeler, drømte om å bli tindebestiger. Av helsemessige grunner fikk han aldri realisert denne drømmen, så fjellet og multene er på en måte min gave til Steffens på hans 250årsdag.

Et utfordrende prosjekt

Kunstneren forteller om et utfordrende prosjekt, og sier at hun ikke hadde klart å gjennomføre det uten de dyktige malerne fra H&M Malerservice.

– For å kunne overføre tegningen fra et A3 format til 12x21m2, brukte vi det som heter kvadreringsteknikk. Kort sagt delte vi opp tegningen i firkanter som vi gjenskapte på veggen ved hjelp av laser og målestokk. På grunn av det ustagige Stavanger-været, var stillaset dekket til mens arbeidet pågikk, så fram til demonteringen fikk vi kun sett veggmaleriet på én meters avstand.

– Det hele var svært nervepirrende for alle involverte, men endte godt, sier kunstner Marit Victoria Wulff Andreassen, som er veldig godt fornøyd med den endelige resultatet.

Henrik Steffens og 900-årsjubileet Stavanger 2025

Hun får sin tilslutning fra Lena Antonius, prosjektleder for 900-årsjubileet.

– Dette er en bursdagsgave helt utenom det vanlige! Et veggmaleri som skal stå i en begrenset periode, med norske fjell og multer, til «Norges bortblåste laurbærblad», som Henrik Wergeland omtalte Steffens som.

Antonius forteller at Steffens virke strakk seg over flere felt, fra litteraturen til geologien, og at i hans tenkning var grensene mellom natur, menneske og vitenskap flytende. Og spør seg om dette kanskje er noe vi kan lære av i dag, i en tid hvor samfunn og natur ofte kan oppleves som så atskilt?

– Henrik Steffens var lite kjent i sin fødeby Stavanger, men desto mer kjent i Europa som naturfilosof og vitenskapsmann. 900-årsjubileet skal også løfte fram mer ukjente stavangerhistorier, og Henrik Steffens er en av dem, sier Lena Antonius, som allerede har notert seg at turistene har funnet fram til dette nye landemerket i terassehagen nedenfor Lendeparken.

– Jeg oppfordrer alle til å følge med på nettsidene til Stavanger 2025 for å få med seg flere nyheter i tiden som kommer, avslutter jubileumssjef Lena Antonius.

Les mer om Henrik Steffens i "Henrik Steffens sånn passe kort fortalt" med initiativtaker Terje Torkildsen.