Hva skaper gode liv for eldre?

Det ble en interessant dag med et variert program, kunnskapsrike innledere og stort engasjement fra salen om flere temaer. Bak konferansen står Nettverk for velferdsforskning (UiS) i samarbeid med Eldrerådet i Stavanger kommune, Nasjonalforeningen Stavanger og VID vitenskapelige høgskole.

På programmet stod også prosjektet med innbyggerpanel for eldre. Vi blir stadig flere eldre som lever lenger. Hva som skal til for at eldre skal leve gode og selvstendige hverdagsliv i Stavanger, er spørsmål innbyggerpanelet har svart på. 

Leverte sine råd 

Folkepanelet, med et representativt utvalg av 27 innbyggere mellom 60 og 80 år, har gitt sine råd til kommunen om temaer som bolig, transport, demokrati, samfunnsdeltakelse og kommunikasjon.

Martin Gjelsvik, Vigdis Ueland Helbak og Hassan Jazbani er tre av dem som deltok, og som gikk gjennom anbefalingene og fortalte om egne erfaringer fra arbeidet. De tre rapporterte om stort engasjement fra deltakerne gjennom prosjektet.

– Vi vil ikke bare ha en plan, vi vil ha handling, og håper at kommunen hører på rådene våre. Panelet er direkte demokrati, mener Gjelsvik.

Direktør for helse og velferd Stina Løkke og varaordfører Henrik Halleland fikk overlevert rapporten, og de lovet å lese rådene nøye og ta dem med seg videre.

Her kan du lese rapporten Innbyggerpanel for eldre 2025 som skal inngå i det videre arbeidet med handlingsplanen for et aldersvennlig samfunn, som nå er under utvikling.

Marianne Kvadsheim, leder av Eldrerådet i Stavanger, som jobber med seniorenes saker overfor administrasjon og politikere, ville skryte litt av kommunen under panelsamtalen.

 – Jeg opplever at Stavanger kommune lytter til oss og viser vilje når de setter i gang prosjekter som innbyggerpanelet for eldre.

Fikk flere perspektiver på alderdom

Kjersti Ericsson har skrevet boken «Gammel» og tok deltakerne med gjennom en rekke perspektiver rundt alderdommen.
– Jo lengre man lever, jo mer tynnes det rundt oss, sa hun.

Hun beskrev hvordan man må legge opp en ny hverdag når man mister sin livspartner, hvordan hverdagsaktiviteter og årstider kan by på utfordringer, og behovet for hjelpemidler for å komme seg rundt.

– Jeg krymper, mens veskene blir større og større. En venninne av meg har med seg en pose grus i vesken når det er glatt ute, fortalte hun.

Ericsson mener eldre ofte blir definert som en bølge, tsunami eller et problem – som ikke bidrar i samfunnet. Alt blir målt i økonomi.

Hun påpekte at mennesker har ulike livsbetingelser og sosiale klasser som påvirker, og at dette ofte glemmes.

– Alderdommen er også blitt gjort til et område vi skal ha suksess på. «Du kan når du vil»-tankegangen reduserer mennesker. Om du ikke klarer, skal du ikke være mindre verdt. Det mangler vi forståelse for i offentligheten, mener hun.

Ericssons mange perspektiver skapte engasjement og gjenklang hos deltakerne, og hun fikk mange spørsmål fra salen.

Muskler og felleskap

Vegard Nilsen, spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, hadde med seg flere råd for en god alderdom. Han mente at alt fokuset på at eldre skal flytte til lettstelte leiligheter, er dårlig for folkehelsen.

Han ville heller snakke om kroppen, og at mange får problemer med hverdagsaktiviteter fordi de er inaktive.

– Det er aldri for sent å ta et tak, for musklene må brukes. Muskelvevet er dynamisk, og styrketrening gir stor effekt på kort tid, sa han.

– Du må gjøre noe du liker. Gå med sekken til butikken, oppfordret han salen.

Psykolog Anna Helle-Valle i Bergen har gjennom jobben blitt det hun kaller en aldringsaktivist, med alderdom som kampsak.

Hun har startet Generasjon – En aldringsfestival som skal stimulere til nye tanker og gode nabolag, og gi både vakre opplevelser og nyttig kunnskap for en bedre fremtid. Prosjekter i nabolag favner flere generasjoner, som Generasjonsmåltid på skolen og Te og fortelling om somalisk aldring.

Helle-Valle mener vi må slutte å snakke om at alle eldre trenger hjelp, og viser til at kun 5–6 % bor på sykehjem, mens 80 % av eldre ikke trenger tjenester.

– Men vi kan ikke bare si at eldre er en ressurs. Da overser vi dem som faktisk trenger hjelp, mener hun.