Mortepumpen fyller 50 år

Det første nummeret hadde ikke navn. Etter en navnekonkurranse fikk publikasjonen navnet Mortepumpen. Det kom for øvrig inn mange forslag om akkurat Mortepumpen.

- Vi var litt redde for å havne i konkurranse med Hotel Atlantic som hadde en restaurant med det navnet den gangen. Men vi hørte aldri noe, humrer Stein Hugo Kjelby.

Han er utdannet diakon og sosionom, og kom fra jobb i Tjensvoll menighet da han ble ansatt som velferdskonsulent i Stavanger kommune. Stillingen var nyopprettet og hørte til under Hjelp i hjemmene på sosialkontoret. En «sop-i-hop stilling», kaller han den. Den eneste definerte oppgaven var å føre tilsyn med de private sykehjemmene, som det var mange av.

- Jeg delte kontor i Kongsgaten med Berit Tveit som var ergoterapeut. Mye av den informasjonen som ble delt ut til de eldre var i form av A4-ark og slikt som var utdatert. Vi ønsket å samle alt i et hefte, og passe på at alt var oppdatert, og Berit ble medredaktør, forteller Stein Hugo.

Fikk europarådstipend

Dermed var ideen om et eldreblad født. Han fikk et europarådstipend og reiste til Sverige og til vennskapskommunen Esbjerg i Danmark for å se på hvordan de gjorde dette med informasjon til eldre. Målgruppen var den samme da som nå; alle innbyggere over 67 år. Opplaget var mindre. Stein Hugo mener å huske at det var 10.000. I dag trykkes Mortepumpen opp i 16.000 eksemplarer. Læringskurven var bratt. Ingen av de involverte hadde noen erfaring med bladutgivelse.

- Vi fikk god hjelp av en journalist i Stavanger Aftenblad, Odd Rune Askeland. Han hjalp oss med korrekturlesing og slikt. Og da vi kontaktet trykkeriet skjønte vi virkelig dybden av vår uvitenhet. Vi leverte inn manus, så satte de det opp for oss. Det å skaffe adresselister fra Folkeregisteret var også en omstendelig prosess, forteller han.

Det frittstående samarbeidsrådet for arbeid blant eldre støttet opp under arbeidet med Mortepumpen. Redaksjonen fikk 60.000 kroner det første året til utgivelse av fire utgaver.

- Lars Waage var leder av rådet i mange år. Både han og Torgeir Meling støttet opp om arbeidet vårt.

Mortepumpen en del av jobben

Mortepumpen ble en del av jobben Stein Hugo hadde som velferdskonsulent. Ansatte i sosialtjenesten var med som bidragsytere. Redaksjonen gikk gjennom aktuelle rundskriv, og forsøkte å forklare innholdet på en mer folkelig måte. De presenterte også de ansatte på de mange sosialkontorene rundt omkring i byen, og hva de kunne bidra med for de eldre.

- Etter hvert fikk vi kontakt med leserne. Vi hadde brevspalte og intervju med eldre om hvordan de opplevde alderdommen, som jo var en forløper til dagens Profilen. Vi fikk referater fra sammenkomster i ulike foreninger og lag. Noe som igjen førte til at vi ble invitert rundt omkring for å reklamere for ulike lag og foreninger, forteller Stein Hugo.

Som velferdskonsulent arrangerte han også årlige eldrekonferanser i Stavanger Forum og påsketreff i Misjonshallen som nå er Arkaden, med påfølgende referater og reportasjer i Mortepumpen. Det siste påsketreffet på 80-tallet hadde 500 deltakere. Det var også populært med reportasjer fra ferie- og helsesenteret Solgården og turer for eldre til Mallorca i kommunal regi.

Han sluttet som velferdskonsulent i 1983. Alfhild Vigdel Austigard overtok som redaktør i Mortepumpen i to år. Etter henne var Tina Halberg redaktør i tre år. Stein Hugo Kjelby var fortsatt med i redaksjonen, selv om han nå var blitt styrer på Slåtthaug sykehjem. I 1988 ble velferdskonsulentstillingen inndratt. For å videreføre arbeidet med Mortepumpen, overtok han som redaktør igjen ved siden av jobben. For ham har det vært en udelt glede å få jobbe med bladet.

- Arbeidet med Mortepumpen, og kontakten med medarbeiderne, har vært lyspunktet når dagen ellers kunne butte mot, forteller han.

Redaktør et langt liv

Nå lakker det imidlertid mot slutten av redaktørkarrieren. Stein Hugo fyller utrolig nok 83 år i år. Han kom til Stavanger fra Bergen som ung mann i 1968, og har blitt her siden. Familien kom med på et kommunalt selvbyggerlag, og flyttet inn i selvbygget hus i 1970. Seks år senere så den første utgaven av Mortepumpen dagens lys. Siden har det vært fire utgivelser i året i snart 50 år.

- Det er klart det er mange synspunkter på innholdet. Uansett hvordan du snur deg så har du ryggen bak. I mange år var vi bare frivillige, og har nok til tider savnet et sterkere engasjement fra kommunens side, sier han.

Stein Hugo synes ikke lenger han har kontaktflaten og nettverket som skal til for å fylle rollen helt. Ledelsen i helse og velferd har også satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan Mortepumpen kan fornyes etter å ha vært nokså uforandret gjennom flere tiår. For Stein Hugo gir det anledning til å tre tilbake.

- Nok er nok. Det ser ut som om Mortepumpen kan få en ansiktsløftning, og det er bra. Man har lett for å bli i den gamle tralten, den er trygg og god. Vi har ikke flottet oss, vi har laget et blad som vi er stolte av, sier han.

Kåret til Norges beste eldreblad

Et av de stolteste øyeblikkene var da Mortepumpen fikk en utmerkelse som Norges beste informasjonsblad for eldre av NRKs Middagsstunden, ledet av Jacob Skarstein.

- Det var en fjær i hatten! Formålet vårt har hele tiden vært å få ut mest mulig informasjon til de eldre, understreker han.

Stein Hugo fortsetter som redaktør fram til sommeren, det vil si for årets to første utgaver. Etter det er det mer uvisst om han fortsatt vil engasjere seg i bladet han en gang startet. Mange tror at Mortepumpen bare blir digitalt, men det er ikke tilfelle. Bladet vil fortsatt utgis i papirformat, med noen justeringer. Det er Stein Hugo glad for:

- En heldigital utgave ligger nok litt lenger fram i tiden. Foreløpig er det mange som ikke er digitale, og dermed ville gått glipp av Mortepumpen.

Ringen er sluttet

Gjennom de snart 50 årene han har jobbet med informasjon til eldre har Stein Hugo sett hvordan målgruppen har blitt sprekere og aktivitetstilbudet større.

- I dag er det veldig mange tilbud om aktiviteter til eldre. Ingen trenger å sitte rolig og være inaktiv. Tidligere hadde vi en oversikt på 6-8 sider en gang i året over aktivitetstilbud. Etter hvert ble det så mye at vi ikke klarte å holde oversikt. Vi måtte be folk sende inn selv. Det som kommer med i Mortepumpen er bare en brøkdel av det som finnes rundt omkring, sier han.

Selv vil han også ha nok å gjøre framover. Med hus, hage, drivhus og hytte. Han er også frivillig i Madlamark menighet, kjører buss på Slåtthaug sykehjem og er med i Senior-Ynglingen.

Han er glad for at Stavanger kommune har fått på plass et eldreombud. Eva-Maria Gärtner ble ansatt før jul. Hun presenteres også i dette nummeret av Mortepumpen.

- Da er ringen på en måte sluttet, sier Stein Hugo Kjelby.