1. Hjem
  2. Barnehage og skole
  3. Skole
  4. Kvalitet i skolen
  5. Kvalitetsplan for skole
  6. Stavangerskolen mot 2025 Kvalitetsplan for skole og sfo

Stavanger-skolen mot 2025

Kvalitetsplan for skole og SFO

gutt

Formålsparagrafen sett med elevøyne

Når vi nå ser oss tilbake, kan vi si at dette har skolen betydd for oss:

Lærerne våre har åpnet dører for oss mot verden og framtiden. Vi har fått lære om og forstå historien vi er en del av og kulturen vi kommer fra.

Skolen og våre foreldre har bygget verdier i oss. Vi har fått respekt for det enkelte menneskets verd og for naturen rundt oss. Vi har lært oss å sette pris på at vi har frihet til å tenke. Skolen har lært oss å være glade i og ta vare på menneskene rundt oss. Vi har lært å tilgi andre og å tenke at alle mennesker er like mye verd.

På skolen har vi fått møte og forstå den kulturen vi er en del av – både her i landet og i hele verden. Lærerne våre har vist oss at det finnes mange slags forskjellige kulturer og fellesskap. Vi har lært å vise respekt for andres meninger, og hvordan vi kan delta i et demokratisk og likestilt samfunn. Vi har lært oss å tenke vitenskapelig.

På skolen har vi fått kunnskap, ferdigheter og holdninger som vil hjelpe oss å mestre hverdagen, å ta videregående skole og å delta i fellesskap med andre.

I timene har vi fått lov til å være kreative, engasjerte og utforskende. Vi har lært oss å tenke kritisk og å handle etisk og miljøbevisst. De voksne har gitt oss ansvar, og vi har fått lov til å ta ansvar.

Skolen vår har motarbeidet alle former for diskriminering. Lærerne og de ansatte på sfo har møtt oss med tillit og respekt.

 

Bakgrunn for planen

Kvalitetsplanen har til hensikt å ivareta helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet for grunnskolen i Stavanger. Foreliggende kvalitetsplan omhandler både undervisningsdelen og skolefritidsdelen av elevenes skoletilbud.

Planen har målsettinger om faglig og sosial læring både i forhold til enkeltindividet og til fellesskapet. Alt arbeid i skolen må bygge på målsettinger om livslang læring – motivasjon for å lære, ønske om å utvikle seg og strekke seg etter mye mål.

Kvalitetsplanen bygger på Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Med dette dokumentet som utgangspunkt, har vi utformet stavangerskolens visjon og valgt ut fire sentrale prinsipper som skal prege stavangerskolens praksis. Planens satsingsområder er både en videreføring av fokusområder i tidligere kvalitetsplaner og valg av nye satsinger i samsvar med fagfornyelsen.  

Alle skolene er forpliktet til å ta kvalitetsplanen i bruk. Rektor og skolens ledelse, sammen med skolens lærere, sfo-ansatte og andre tilsatte, må gi planens satsingsområder et innhold som fremmer utvikling av den enkelte skoles praksis til beste for elevenes læring og utvikling.

Fram til nå har Stavanger utarbeidet separate kvalitetsplaner for skole og Sfo. Skolene ønsket denne gang en felles, helhetlig plan som tydeliggjør lærernes, sfo-ansattes, skoleledelsens og andre tilsattes felles ansvar for elevenes læring og utvikling. Når det i planen brukes uttrykk som lærere eller voksne, omfatter dette alle ansatte som har skolen som arbeidsplass og som er i daglig kontakt med elevene.

Satsingsområder og prinsipper for skolens praksis
Satsingsområder og prinsipper for skolens praksis

 

Hvorfor har vi en plan for kvalitet?

Kunnskapsdepartementet har satt følgende mål for grunnskoleområdet:

  • Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø
  • Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial
  • De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse
  • Alle lykkes i opplæringen og utdanningen

Departementet forventer at målsettingene skal danne grunnlag for prioritering av faglige mål og temaområder, og for utvikling av nye tiltak og virkemidler.

Grunnlagsdokumentene for elevenes opplæring er opplæringslova, læreplanverket og kommunale satsingsområder. Kvalitetsplanen omhandler prioriterte kommunale føringer fram mot 2025. Den enkelte skole kan i tillegg velge et eget satsingsområde som forankres i skolens rådsorgan.

Kvalitetsplanen er et arbeidsredskap for rektor og skolens ledergruppe, lærere, ansatte i sfo og andre tilsatte. Planen er ment å skape en dynamisk tilnærming til skoleutvikling og skal støtte skoleledere og ansatte i skole og sfo i det kontinuerlige arbeidet med å videreutvikle skolens praksis.

I kvalitetsplanen stilles det forventninger til skoleledelsens rolle hva angår skoleutvikling og kvalitetsvurdering. Rektor og skolens øvrige ledelse har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for et lærende profesjonsfellesskap der lærere og sfo-ansatte, skolens ledelse og andre tilsatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

Kvalitetsplanens satsingsområder tar utgangspunkt i læreplanverkets overordnede del. Mens de ulike fagplanene angir rammene for faglig innhold, grunnleggende ferdigheter i faget og vurdering, retter kvalitetsplanen oppmerksomheten mot prinsipper for læring, utvikling og danning som skal være felles for alle skolene i Stavanger.  


 

Verdier og visjon

Visjon for Stavanger-skolen

I Stavanger-skolen er elevene engasjerte og strekker seg mot nye faglige og sosiale mål. Elevene skal lære å ta vare på seg selv, delta og virke i framtidig samfunns- og arbeidsliv.

barn

Formålsparagrafen i opplæringsloven utgjør verdigrunnlaget for grunnopplæringen, og slår blant annet fast følgende:

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid med og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

For å nå dette målet skal elevene utvikle kunnskap og ferdigheter slik at de kan delta i arbeid og i fellesskap i samfunnet. Elevene skal lære seg å tenke kritisk, og opplæringen skal fremme demokrati og vitenskapelig tenkemåte. På småskoletrinnet er klasserommet og sfo viktige læringsarenaer, hver for seg og samlet, for å fremme elevenes sosiale og faglige utvikling.

Innledningsvis i prosessen med å utarbeide ny kvalitetsplan for Stavanger-skolen, ble elevrådene på alle skolene i Stavanger, Rennesøy og Finnøy bedt om å drøfte hva som kjennetegner en god skole. Elevenes tilbakemeldinger er samlet i dokumentet Hva er en god skole.[1] Elevene tegner et bilde av en skole preget av elevaktivitet, mestringsopplevelser, gode relasjoner til medelever og voksne som de har tillit til.    

Stavanger-skolens visjon tar opp i seg en rekke av de de verdier som samlet utgjør opplæringslovens formålsparagraf og stavangerelevenes beskriver av hva som kjennetegner en god skole.

 

Prinsipper for Stavanger-skolens praksis

Våre fire prinsipper

Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling.

Alle skoler er forpliktet til å arbeide etter gjeldende læreplan, lovverk og forskrifter. Fra Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen har vi valgt ut fire prinsipper som stavangerskolene skal rette særskilt oppmerksomhet mot, og som skal ligge til grunn for alle skolenes praksis.

De fire prinsippene er:

  • Gode relasjoner

  • Tilpasset opplæring

  • Aktiv elevmedvirkning

  • Lærende profesjonsfellesskap

I teksten under gis en kort beskrivelse av hvert av de fire prinsippene. All tekst i kursiv i dette dokumentet er hentet fra læreplanens overordnede del. For tre av prinsippene er «tegn på god praksis» illustrert med elevenes utsagn for hva de mener kjennetegner en god skole. Svært mange av elevenes beskrivelser er like relevante for ansatte i skolefritidsordningen som for lærere, skoleledere og andre tilsatte.  

Skolebarn danser

1. Gode relasjoner

Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene. De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser.

Skolen må gi tydelig uttrykk for hva den skal og kan tilby og hva som forventes av hjemmet. God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar. Skolen må imidlertid ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet.

Utfyllende informasjon om trygge og gode skolemiljø finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider og på nettsidene til Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Tasta skole

Tegn på god praksis sett fra elevenes ståsted

Skolen vår har:

  • tydelige regler
  • nulltoleranse mot mobbing
  • tett kontakt med våre foreldre
  • fadderordning, trivselsledere eller lignende
  • gode aktivitetstilbud i friminutt
  • elevråd - og vi opplever at våre stemmer blir hørt

De voksne:

  • er positive og forklarer tilg slik at vi forstår
  • gir oss tilbakemeldinger på arbeidet vi har gjort
  • oppmuntrer til arbeid og skryter av oss når vi mestrer
  • gjør læring gøy
  • ser oss og er rettferdige
  • er snille og viser omsorg

Vi elever:

  • har gode venner
  • inviterer andre med i leken
  • samarbeider med medelever
  • sier fine ting om hverandre
  • blir kjent med flere kulturer
  • har medbestemmelse i undervisningen
  • er engasjerte, og da blir lærerne glade og motiverte

Foreldrene våre:

  • snakker positivt om skolen og lærerne
  • har tett kontakt med skolen
  • spør oss om hvordan vi har det på skolen
  • oppmuntrer og støtter oss, gir oss komplimenter og ros
  • engasjerer seg i skolehverdagen vår
  • hjelper oss med leksene
  • lager gode matpakker til oss 
  • er inkluderende overfor alle elevene i klassen

 

 

2. Tilpasset opplæring

Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.

Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering.

Retten til tilpasset opplæring innebærer at alle elever skal kunne oppleve skoledagen som faglig, sosialt og emosjonelt meningsfull. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til fastsatte kompetansemål. Alle elever, og så de mest talentfulle har rett til tilpasset opplæring.

Utfyllende informasjon om trygge og gode skolemiljø finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Tegn på god praksis

På skolen vår:

  • reflekterer de voksne jevnlig over hva som er god tilpasset opplæring
  • reflekterer de voksne jevnlig over hvordan elevene skal involveres i opplæringen og i vurderingsarbeidet
  • analyserer de voksne jevnlig egen praksis og er hverandres kritiske venner, eksemplevis gjennom praksisobservasjon, erfaringsdeling, samtaler og veiledning i lærende team

Foreldre:

  • får god informasjon om barnets trivsel og læring
  • opplever å ha medvirkning og at lærerne lytter til deres synspunkter om barnets skolehverdag
  • er informerte og klare over hva skolen forventer av dem slik at barnet deres skal få en best mulig opplæringen
  • opplever en god dialog med lærerne om hvordan de best mulig kan følge opp barnets hjemmearbeid

 

Tegn på god praksis sett fra elevenes ståsted

De voksne:

  • hjelper oss, er positive og forklarer ting slik at vi forstår
  • har klare mål for hva vi skal lære og gjøre i timene
  • legger til rette for variasjon i undervisningen - individuelt arbeid og samarbeid, gruppearbeid, stasjonsundervisning, praktiske oppgaver og kreativt arbeid
  • bruker ulike læringsmetoder og lar oss velge ulike arabeidsmåter
  • lar oss være med å bestemme
  • gir oss gode og oppmuntrende tilbakemeldinger på vårt arbeid
  • er engasjerte og kunnskapsrike
  • lar oss jobbe med noe vi er interesserte i
  • ser til at arbeidsmengden er godt fordelt
  • utarbeider undervisningsopplegg hvor vi får oppleve teori i praksis

Vi elever:

  • opplever varierte arbeidsdager og varierte læringsmetoder
  • opplever at oppgavene er passe vanskelige
  • får ting til - vi mestrer oppgavene vi jobber med
  • får velge oppgaver selv
  • er aktive samtidig som vi lærer
  • får tilbakemeldinger på arbeidet vårt
  • jobber praktisk og digitalt
  • samhandler og samarbeider og oppmuntres til kreativ oppgaveløsning

Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring - ulike dimensjoner

3. Aktiv elevmedvirkning

Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag.

God vurdering, der forventningene er tydelige og eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse undervisningen. Lærerne skal i sin undervisning støtte og veilede elevene til å kunne sette seg mål, velge egnede framgangsmøter og vurdere sin egen utvikling.

Utfyllende informasjon om elevinvolvering finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Tegn på god praksis

På skolen vår:

  • reflekterer de voksne jevnlig over hvordan elevene kan medvirke og ta medansvar faglig og sosialt
  • forstår elevene hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • får elevene tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
  • får elevene råd om hvordan de kan forbedre seg. 
  • er elevene involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
  • engasjerer vi elevene i klasse- og elevrådsarbeid. Elevenes stemmer blir tatt på alvor
  • involveres elev- og klasseråd i læringsarbeidet - mål, metodevalg og vurderingsarbeid

Foreldre:

  • snakker/reflekterer med egne barn omkring barnets medvirkning på skolen
  • engasjerer seg i elevenes deltakelse på skolen, og bidrar aktivt med konstruktive innspill i skolens rådsorgan
  • bidrar til at alle i klassen blir inkludert i fellesskapet

 

Tegn på god praksis sett fra elevenes ståsted

De voksne:

  • lar oss velge ulike arbeidsmåter
  • lar oss være med på å bestemme
  • gir oss gode og oppmuntrende tilbakemeldinger på vårt arbeid
  • lar oss jobbe med noe vi er interesserte i

Vi elever:

  • får velge oppgaver selv
  • er aktive samtidig som vi lærer
  • får tilbakemeldinger på arbeidet vårt
  • har medbestemmelse i undervisningen
  • jobber praktisk og digitalt
  • samhandler og samarbeider
  • oppmuntres til kreativ oppgaveløsning

 

 

 

4. Lærende profesjonsfellesskap

Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.

Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. Utøvelse og utvikling av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med andre. Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering. Lærerprofesjonen må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever og elevgrupper best mulig.

Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak.

kollektivt profesjonsfellesskap

Tegn på god praksis

På skolen vår:

  • deltar alle ansatte i kontinuerlig profesjonell læring
  • får nye ansatte støtte og veiledning
  • fokuserer den profesjonelle læringen på elevenes læring og utvikling og på skolens mål/konkreteisering av visjonen
  • er kollegiet engasjert i å identifisere mål og prioriteringer for egen faglig læring
  • skal det profesjonelle læringsfellesskapet utfordre eksisterende praksis
  • knyttes profesjonell læring og kollektiv praksis til ekstern teori, kompetanse og forskning
  • forutsetter profesjonell læring kontinuerlig vurdering og tilbakemelding
  • settes det av tid og ressurser for å støtte profesjonell læring
  • fremmer og støtter vår skoles kultur profesjonell læring
  • utvikler vi vår kompetanse gjennom samarbeid med andre skoler og eksterne kompetansemiljø 

 

OECD har utarbeidet en helhetlig modell som beskriver hva som kjennetegner skolen som en lærende organisasjon. Vi har oversatt modellen til norsk og oppfordrer skolene til jevnlig å vurdere sitt profesjonsfaglige læringsfellesskap med utgangspunkt i ett eller flere av elementene i modellen.

helhetlig modell

 

Satsningsområdene våre

1. Medborgerskap

Innhold er under arbeid

2. Engasjerte elever

Innhold kommer. 

Elever i Stavanger

 

 

 

 

3. Digital virkelighet

 

IKT skal utnyttes i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte. Læringen skal gi elevene redskaper til å møte fremtiden. Samtidig stiller en slik satsing økte krav til dømmekraft.

 

Elevene må derfor utvikle både kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

 

PC elever

 

Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Alle elever skal ha opplæring i teknologi. Det innebærer blant annet å forstå og håndtere algoritmisk tenkemåte og programmering. Teknologi omtales i fagplanene og kan knyttes til Overordnet del: Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling. Stavanger-skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på slik at elevene gjennom utdanningsløpet tilegner seg den kompetansen de trenger for fremtiden.

 

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en detaljert IKT-plan som er gjort gjeldende for elevene i Stavanger-skolen. Her finnes i tillegg ulike kompetansepakker for lærere som er nært knyttet opp mot lærernes undervisning.


Elevene sine chromebooks skal være noe langt mer enn digitale skrivebøker.

 

Lærernes kompetanse er avgjørende for at IKT-tiltak skal gi god effekt på læring i fagene. Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse omfatter å møte Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter og sikre at elevene når de ulike kompetansemålene. Samtidig skal lærerne kunne vurdere når, hvorfor og hvordan bruk av IKT er et egnet redskap for å gjøre undervisningen bedre. Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse brukes i Stavanger-skolen som et retningsgivende dokument. Alle de syv ulike kompetanseområdene er viktige, men det er summen av dem som utgjør en profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer.


I Stavanger-skolen skal elevene oppleve digital livsmestring. Det betyr at elevene skal ha et reflektert forhold til opphavsrett, digital mobbing, kildekritikk, personvern, sosiale medier og alle de andre tingene som elevene må forholde seg til når teknologien er en del av skolehverdagen og elevenes oppvekst. For elevene er digitale medier både en kanal for informasjon og for sosiale relasjoner. De opplever at det de gjør digitalt og det de gjør i virkeligheten er tett sammenvevd. Det å ha mangelfull eller lav digital livsmestring kan gjøre at barn og unge lettere havner i uheldige situasjoner, fordi de ikke er kjent med ulike risikofaktorer på nett, og ikke har lært strategier for å håndtere risiko og unngå skade.

 

Det er derfor viktig å prøve å forstå barn og unge som er omgitt av teknologi - forstå utfordringene og lære elevene opp til å håndtere utfordringene rett fra starten av.

Gosen - digitale verktøy

Tegn på god praksis

På skolen vår:

  • drøfter vi jevnlig bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet og deler erfaringer 
  • reflekterer vi jevnlig over hvordan teknologi kan innvirke på undervisning, oppgavetyper og arbeidsmåter for å gi bedre læring.
  • bruker vi IKT-planen systematisk på hvert årstrinn

De voksne:

Elevene opplever:

  • tilpasset opplæring
  • gode relasjoner mellom elever og med lærer
  • å få rask tilbakemelding på arbeidet sitt
  • å få velge å fordype seg
  • godt samarbeid i et klasserom som er designet for samarbeid og teknologi
  • å få god hjelp og støtte til å bruke sosiale medier og bli rustet til å møte utfordringer de møter på nett

Foreldre:

  • får god informasjon om skolens bruk av digitale verktøy ved skolestart
  • har gode muligheter til å følge med i elevenes læringsarbeid
  • gis tilbud om opplæring i de digitale verktøyene som elevene bruker
  • opplever at det er enkelt å få kontakt med skolen ved bruk av digitale verktøy
  • Digital livsmestring er tema på foreldremøte

 

Verktøy for vurdering av måloppnåelse

Indekser i Elevundersøkelsen:

  • motivasjon
  • faglig utfordring
  • hyppighet - bruk av cromebook
  • digitale ferdigheter
  • digitale verktøy i undervisningen

 

 

 

Skoleledelsens rolle i kvalitetsarbeid

Skolens ledelse gir retning og tilrettelegger

Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.

Forskrift til opplæringsloven pålegger rektor og skolens ledelse jevnlig å vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen fremmer elevenes læring og utvikling.

Rektor, sammen med avdelingsledere i skole og sfo, lærere og andre ansatte skal bruke resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver, karakterresultater, elev- og foreldreundersøkelser som grunnlag for å drøfte eksisterende praksis og vurdere kvaliteten av elevenes opplærings- og skolefritidstilbud.

Skolens ledelse skal ha god kjennskap til alle skolens resultater og sammen med lærere og andre ansatte være opptatt av den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling.

Flere av grunnskolene i Stavanger har særskilt tilrettelagte opplæringstilbud, STOLT-avdelinger. Disse avdelingene har et begrenset datagrunnlag tilgjengelig for å vurdere elevenes faglige og sosiale utvikling. Skolens ledelse må derfor legge til rette for bred deltakelse fra lærere og andre ansatte, foreldre og aktuelle samarbeidspartnere i vurderings- og utviklingsarbeidet.

Rektorene i Stavanger på ledersamling.
Rektorene i Stavanger på ledersamling i 2019.

Tegn på god praksis

Skolens ledelse, i samarbeid med de ansatte:

  • utvikler en felles plattform for det pedagogiske arbeidet
  • setter opp mål for en helhetlig utvikling av skole og sfo
  • analyserer fortløpende resultater fra nasjonale prøver, kartlegginger, karakterresultater, elev- og foreldreundersøkelser
  • følger opp skolens resultater i dialog med ansatte, elever og foreldre
  • iverksetter systematiske faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater
  • ser til at den enkelte elevs læringsresultater alltid er i sentrum
  • motiverer til utviklingsarbeid og stimulerer til entreprenørskap og nyskaping
  • følger opp alle ansatte og gir regelmessig tilbakemelding på utført arbeid
  • vektlegger å utvikle en organisasjon med bred kompetanse og høy kapasitet
  • legger til rette for at de ansatte jevnlig deler erfaringer og kritisk undersøker sin egen praksis i et lærende profesjonsfellesskap
  • setter av tid til å gjøre seg kjent med nyere forskning innen skoleområdet

Kvalitetssystem

Verktøy for vurdering av tilstand og utvikling

Forskrift til opplæringsloven forplikter den enkelte skole til jevnlig å vurdere i hvilken grad elevenes opplæringstilbud medvirker til å nå de målsettingene som er fastsatt i læreplanverket. Skoleeier har ansvar for å påse at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført i samsvar med forskriften. Dette innebærer blant annet at skoleeier skal ha systemer for innhenting av opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen.

Til hjelp for skolene i den stadig pågående prosessen med å utvikle og forbedre eksisterende praksis, gjennomføres det årlig nasjonale prøver, kartlegginger og elev- og foreldreundersøkelser. Resultatene skal brukes til oppfølging av enkeltelever, men danner samtidig grunnlag for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Dette innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at de ansatte på den enkelte skole i større grad nyttiggjør seg den kunnskapen som allerede finnes, som grunnlag for en bedre opplæring for den enkelte elev.

Kvalitetsvurdering og skoleutvikling

Systemet for kvalitetsvurdering og skoleutvikling av Stavanger-skolen bygger på:

Ståstedsanalysen

Ståstedsanalysen er et nettbasert verktøy og et hjelpemiddel for skolebasert vurdering. Gjennom gode refleksjonsprosesser blant skolens lærere, skal den skal hjelpe skolens ledelse til å se styrker og utfordringer og prioritere skolens utviklingsområder. Samtidig skal arbeidet med analysen føre til profesjonsutvikling for skolens ansatte. Dette krever at de ansatte er involvert i alle fasene i arbeidet.

Stavanger kommune har også utviklet en tilpasset Ståstedsanalyse for skoler med særskilte tilrettelagte opplæringstilbud.

Dialogmøtet

Dialogmøtet er en samtale mellom skole og skoleeier. Samtalen tar utgangspunkt i synspunkt og prioriteringer som har fremkommet i forbindelse med skolens arbeid med ståstedsanalysen.

Et mål med dialogmøtet er at Oppvekst og utdanning skal få et bedre innblikk i skolenes hverdag og praksis, samt at skolen skal få bekreftelse og støtte på «god praksis» samtidig som eksisterende praksis utfordres.

I etterkant av hvert dialogmøte lages det en kort, skriftlig avtale om oppfølging innenfor de områder skolen ønsker å videreutvikle. 

Stavanger kommune har utarbeidet en plan for gjennomføring av ståstedsanalysen. Hver skole gjennomfører ståstedsanalysen hvert tredje år. Skolen bruker de mellomliggende årene til å følge opp de utviklingsområder som fremkommer i Avtale om oppfølging.  

Skolesjefens ledersamtale

Den enkelte skoles avtale om oppfølging følges opp i skolesjefens ledersamtale med den enkelte rektor.

Årlig tilstandsrapport

Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten, som i Stavanger kalles kvalitets- og utviklingsmeldingen, omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Den årlige rapporten danner utgangspunktet for en drøfting om kvalitet i grunnopplæringen i kommunestyret.

kvalitetsmelding

Fortløpende oppfølging av resultater

Rådmannen forventer at rektorene ved alle skolene har et lokalt tilpasset system for kvalitetsvurdering. Systemet skal inneholde prosedyrer for gjennomføring og oppfølging av foreldre- og elevundersøkelser, kartlegginger, nasjonale prøver m.m. 

For å kunne vurdere resultater og utvikling over tid, har skolene i Stavanger ulike nettbaserte verktøy til rådighet. Noen av disse programmene er primært utformet som analyseverktøy for skolelederne, mens nettportaler som Skoleporten og Statistikkportalen er tilgjengelige for foreldre, folkevalgte og andre med interesse for skole og utdanning. 

Skolenes tiltaksplaner

I tillegg til bruk av resultater blir skolene årlig bedt om å gjennomføre en egenvurdering av hvert av utviklingsområdene i kvalitetsplanen. Samlet sett gir dette et grunnlag for skoleinterne drøftinger om skolens praksis og utarbeidelse av skolens tiltaksplan for kommende år.

Årshjul for skolenes kvalitetsarbeid
Årshjul for skolenes kvalitetsarbeid