Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Næringsstrategi 2020-2030

Ny næringsstrategi 2021-2030

Oppdatert: 07.07.2021 09.51.22
Bybrua i Stavanger

Næringsstrategien kort fortalt

  • Mål: Stavangerregionen skal være storbyområdet med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet.
  • Næringsstrategien bygger på og skal støtte opp om kommuneplanens samfunnsdel.
  • Den skal gjelde fram til 2030 og beskriver mål, satsingsområder og hvordan vi skal nå målene.
  • Det kommer handlingsplaner som beskriver tiltak og aktiviteter.
  • Det aller viktigste i strategien er at vi går sammen for å bidra til spennende, framtidsrettede jobber og høy verdiskaping og sysselsetting.

Stavanger og regionen står overfor utfordringer som krever omstilling for å sikre et mer bærekraftig næringsgrunnlag med «flere ben å stå på» for fremtiden. Dette skal vi få til samtidig som vi opprettholder høy konkurransekraft, sysselsetting og verdiskapingsevne.

Planprosessen

En grundig workshop med flere av kommunens ledende folkevalgte ble gjennomført på Hotell Atlantic 29. september. 

Mellom 30. september og 12. oktober inviteres eksterne aktører til medvirkningsarbeid. 

Det interne medvirkningsarbeidet foregår mellom 20. oktober og 27. oktober. 

Kommunalutvalget vedtok høringsutkast til næringsstrategi i møte 1. desember 2020. 

Næringsstrategien sendes på høring med frist for innspill 15. januar 2021.

Planen skal til politisk behandling i flere utvalg. Flere detaljer kommer etter hvert. 

Næringsstrategien ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 19. april 2021. 

1. Forarbeid

2. Workshop for folkevalgte

En grundig workshop med flere av kommunens ledende folkevalgte ble gjennomført på Hotell Atlantic 29. september. 

3. Ekstern medvirkning

Mellom 30. september og 12. oktober inviteres eksterne aktører til medvirkningsarbeid. 

4. Skrivefase

5. Intern medvirkning

Det interne medvirkningsarbeidet foregår mellom 20. oktober og 27. oktober. 

6. Kommunalutvalget

Kommunalutvalget vedtok høringsutkast til næringsstrategi i møte 1. desember 2020. 

7. Høring

Næringsstrategien sendes på høring med frist for innspill 15. januar 2021.

8. Politisk behandling

Planen skal til politisk behandling i flere utvalg. Flere detaljer kommer etter hvert. 

9. Endelig vedtak

Næringsstrategien ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 19. april 2021. 

1. Bakgrunn for planarbeidet

Sammenslåingen av Stavanger, Finnøy og Rennesøy har gitt en kommune med bredere næringsgrunnlag og endret næringsprofil. Det ble derfor bestemt at det i løpet av 2020 lages en næringsstrategi som innbefatter hele næringslivet i den nye storkommunen. Kommuneplanens samfunnsdel, FNs bærekraftsmål og Strategisk næringsplan 2018-2025 er retningsførende for arbeidet.

Kommunestyrene i Stavanger, Sandnes og Sola (eierkommunene) sa i desember 2019 opp partnerskapsavtalen med Greater Stavanger AS, med sikte på avvikling innen utgangen av 2021. Flere andre partnerkommuner meddelte tilsvarende sin oppsigelse. Stavanger, Sandnes og Sola vedtok et våren 2020 et felles mandat for utforming av ny organisering av regionalt næringssamarbeid. Utkast til ny modell for organisering av regionalt samarbeid er behandlet i kommunestyret 16.11.2020.

Kunnskapsgrunnlag og medvirkning i strategiprosessen
Strategien er utarbeidet gjennom en smart spesialiseringsprosess med involvering og medvirkning av andre avdelinger i kommunen, næringsliv, organisasjonsliv, klynger, akademia, offentlig sektor og folkevalgte. Involveringen og medvirkningen dekker et bredt spekter av aktører i hele fylket. Prosessen har gitt et godt grunnlag for å forstå utfordringer og muligheter for næringslivet i hele regionen, og hvordan kommunen kan bidra til å løse utfordringer og realisere mulighetene som finnes.

Prosess og medvirkning i arbeidet med ny næringsstrategi har videre hatt positive vekselvirkninger med utvikling av nytt regionalt næringssamarbeid, kunnskapsbyen, og arbeid med strategiske næringsplaner i henholdsvis Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune. Forslag til ny næringsstrategi er i tillegg basert på vurdering av ulike modeller og erfaringer fra andre byer og regioner, nyere forskning og rapporter.

Det er gjennomført en rekke møter og dialog med relevante aktører i lokalt nærings- og organisasjonsliv. Mer enn 40 dybdeintervjuer er gjennomført med utvalgte aktører. Allerede innsamlet materiale og analyser knyttet til arbeid med nytt regionalt samarbeid og arbeid med ny strategi for kunnskapsbyen har også blitt lagt til grunn for analysene.

Et utvalg av rapportene som er lagt til grunn for anbefalingen av strategi er lagt ved saken. Her er Menon-rapporten «Vestlandet: Vinneren i en klimatilpasset framtid» hvor det identifiseres fire næringer med et betydelig potensial: sjømat, maritim, prosessindustrien og fornybar energi. Det samme gjelder Menon-rapporten «Klimaomstilling i Norsk Næringsliv – status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst» og Sintef-rapporten «Energi og Industri - Mulighetsrom verdikjeder - Veikart for fremtidens næringsliv». Rapporten «Regional økonomisk framskrivning basert på likevektsmodellen NOREG» fra SSB, Vista Analyse, TØI og Menon tegner et bilde av vekstutsiktene for Rogaland. I tillegg til dette legges en rekke nyere og eldre rapporter om regionalt næringsliv fra Norce til grunn for arbeidet.

Kommuneplanens samfunnsdel og arbeidet som ble lagt til grunn for denne har også vært førende. Bredere samfunnsutfordringer som næringsstrategien også vil bidra til å løse finnes beskrevet i utfordringsdokumentet som fulgte samfunnsdelen. FNs bærekraftsmål gir en beskrivelse av globale utfordringer.

Vi håper at den nye næringsstrategien vil bidra både til å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning, og til å skape nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun
Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun på den første workshopen for ny strategisk næringsplan.

Visjon og mål

For å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region trengs felles visjoner, mål og prioriteringer. Toneangivende aktører i regionen må stille seg bak de valgene som blir gjort. Innspillene som har kommet i medvirkningsprosessen tegner et blide av et næringsliv i kommunen og regionen som er opptatt og stolte av at de tilbyr løsninger på store samfunnsproblemer, som kanskje bare diskuteres eller «snakkes om» andre steder.

Næringsstrategien er skal støtte opp om og er underordnet visjon og mål i kommuneplanens samfunnsdel – dette gjelder særlig «regionmotoren». Det er derfor naturlig at kommuneplanens visjon – Vi bygger fellesskap – tjener som strategisk overbygning også for næringsstrategien.

«Strategisk Næringsplan for 2018-2025» har definert følgende mål og delmål:

Stavangerregionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet.

For å realisere dette hovedmålet er det med utgangspunkt avgjørende at det skapes flere arbeidsplasser og at det utvikles større mangfold i regionens næringsstruktur.

Disse utfordringene er konkretisert i planens to delmål:

  • Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser.
  • Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur.

Disse målene står seg godt, vil være svært aktuelle i åra framover, og videreføres derfor i kommunens næringsstrategi.

2. Utfordringsbilde for regionen

I dette kapittelet finner du beskrivelse av utfordringsbilde for regionen, muligheter som finnes, drøfting av kommunens ulike roller i næringsutvikling, ressurser kommunen kan bidra med, og til sist tas spørsmålet om en ny visjon opp.

2.1. Store utfordringer

2020 lå an til å bli et år med fortsatt oppgang for norsk økonomi, om enn i noe saktere tempo enn i 2019. I årets første måneder var arbeidsmarkedet i stavangerregionen preget av lav ledighet og tiltakende knapphet på arbeidskraft som følge av økende etterspørsel. Selv om noen bedrifter fremdeles var en vanskelig situasjon, hadde de fleste ristet av seg ettervirkningene av oljekrisen fra 2014.

Koronaviruset og oljeprisfallet endret alt, både for verdensøkonomien, norsk økonomi og situasjonen i stavangerregionen. Arbeidsledigheten økte til nivåer man ikke har sett på generasjoner. Selv om ledigheten har falt betydelig siden toppen i april, forventes det at den vil ligge på et høyere nivå enn normalt en god stund framover. Nav frykter at en høyere arbeidsledighet enn normalt vil være mer varig i vår region enn ellers i landet, grunnet lavere investeringer i petroleumssektoren og lang ledetid for nye prosjekter i denne næringen, selv om oljeprisen skulle øke og regjeringen har fattet tiltak rettet mot oljesektoren for å stimulere til utbygging av nye prosjekter.

Likevel er de underliggende utfordringene regionen står overfor de samme som før. Brorparten av verdiskapingen i næringslivet i regionen stammer fra utvinningsselskapene og bedriftene som leverer til disse. Petroleumsnæringen har dessuten store ringvirkninger til sysselsettingen i andre næringer i regionen. Når lavere oljepris igjen fører til redusert aktivitet i petroleumsnæringen slår dette negativt ut for i hele regionen, og understreker behovet for omstilling og større mangfold i næringslivet.

Selv om det vil være aktivitet i petroleumsnæringen i mange år framover, viser framskrivninger og planer at investeringene vil avta på sikt. Samtidig krever internasjonale trender og økt politisk trykk i klimaspørsmål omlegging til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv. Denne utviklingen gir stavangerregionen særlige utfordringer på grunn av den dominerende petroleumsnæringen, i tillegg til andre store samfunnsutfordringer beskrevet i utfordringsdokumentet som fulgte kommuneplanens samfunnsdel.

Næringsutvikling og veien mot det grønne skiftet har til hensikt å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning, men også å skape nye næringer som vil bidra til verdiskaping i regionen. For å sikre nødvendig vekst i sysselsetting, verdiskaping og offentlige inntekter, er regionen derfor avhengig av et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv med «flere bein å stå på».

Konkurransen om arbeidsplassene og bedriftene vil bli hardere i åra framover, både nasjonalt og internasjonalt. Her står regionene i Norge i et konkurranseforhold. Der hvor petroleumsnæringen nok i første rekke tenker på stavangerregionen når det kommer til lokalisering, er konkurransen mer åpen når det kommer til omstilling i eksisterende og utvikling av nye næringer – her er gjerne de andre storbyområdene like attraktive. Summen av regionens samlede konkurransefortrinn blir derfor enda viktigere i tiden framover.

Et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, organisasjoner og eksisterende næringsliv blir viktig for å lykkes i denne konkurransen. Det har vært og vil i enda større grad være viktig å ha et overordnet perspektiv på næringsutviklingen, og å stå sammen når ressurser skal fordeles.

2.2. Muligheter og satsingsområder

Utfordringsbildet beskrevet i forrige avsnitt viser at omstilling, diversifisering, attraktivitet og kunnskap er viktig. Regionen er avhengig av et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv med «flere bein å stå på» for å sikre nødvendig vekst i sysselsetting, verdi-skaping og offentlige inntekter.

Store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv vil vi kunne bidra direkte til å oppfylle FNs globale bærekraftsmål, særlig de som gjelder ren energi (mål 7), klimaendringer (mål 13), industri, innovasjon og infrastruktur (9). I bærekraftsmål 8 ligger en motivasjon for hele arbeidet med næringsstrategien i å «Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle»

Strategien har benyttet «smart spesialisering» som metode for å definere satsingsområder for kommunens ressurser til næringsutvikling. Valget er basert på forskning som viser at det er mer sannsynlig at en region kan utvikle konkurranseevne i næringer som er «i slekt» med eksisterende næringer, dvs. trekker på samme kunnskapsbase som eksisterende næringer. Tilsvarende er det større fare for at ubeslektede næringer forsvinner fra regionen.

Et stort mangfold av beslektede næringer er dermed viktig for omstillingsevnen. Det gir også større robusthet: De som blir arbeidsledige når en næring forsvinner, kommer seg raskere i arbeid og beholder mer av inntekten hvis de får jobb i en beslektet næring.

Slektskap mellom næringene sier noe om hvilke muligheter en region har for å utvikle konkurranseevne. Samtidig er det viktig for konkurranseevnen at det ikke er for mange andre regioner som også har stor konkurranseevne. Dersom de nye næringene bygger på mer sammensatt kunnskap, er det vanskeligere for andre regioner å utvikle konkurranse-evne. Spesialisering i mer sammensatte næringer vil derfor kunne gi grunnlag for varige konkurransefortrinn.

Regjeringen, EU og OECD anbefaler smart spesialisering som metode for regional næringsutvikling, og stadig flere regioner bruker dette verktøyet. Forsknings- og utviklings-programmer både i regi av EU og Norge etterspør forankring i smart spesialisering i vurdering av søknader.

Å utvikle nye nisjer og næringsområder er et langsiktig arbeid. Grunnlaget for å identifisere og fremme nye næringsområder, består rent metodisk av både kvantitative og kvalitative elementer:

  1. Grundige analyser av regionen og regionens plass i verden
  2. Tilrettelagt dialog mellom næringsaktører, myndigheter, forskere, organisasjoner, institusjoner og investorer
  3. Kvalifiserte vurderinger av hvor markedsmulighetene ligger

Dette rammeverket er benyttet for å definere satsingsområder for kommunens ressurser til næringsutvikling i tett samarbeid med andre offentlige myndigheter, næringslivet, organisasjonsliv og forsknings- og utdanningssektoren.

Analysene fra NORCE/UIS viser at regionen har mange muligheter for å utvikle konkurranseevne innenfor næringer som både er sammensatte og nært beslektet med eksisterende næringsliv i regionen. Til tross for store utfordringer, har regionen et godt grunnlag for å utvikle nye næringer som er beslektet med kunnskapsbasen i regionen og samtidig er sammensatt, slik at de er vanskelig for andre å kopiere.

Medvirkningsarbeidet, forskning og analyser tyder på at i vår region ligger nøkkelen til å lykkes med dette i å synliggjøre og benytte kunnskapen i petroleumsnæringen, og finne nye markeder for å videreutvikle teknologi som allerede er i bruk innen petroleumssektoren. Vi har en voksende havbruksindustri og teknologisektor som både står på egne bein og trekker på kunnskap fra petroleumsnæringen.

Basert på disse prosessene er det definert fire satsingsområder basert på innspill fra et bredt spekter av aktører i medvirkningsprosessen. Alle er vurdert til å minst oppfylle ett eller flere av følgende kriterier: høy eksportandel, høy sysselsettingsevne og høy verdiskapings- og lønnsevne:

  • Energihovedstaden
  • Landbruk og havbruk 
  • Industri og teknologi 
  • Opplevelser og reiseliv

2.3. Kommunens rolle i næringsutvikling

For både understøtte satsningsområdene og skape gode vilkår for næringslivet ellers i kommunen, pekes det på fire strategiske grep der kommunen kan bidra i ulike roller: som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør. Under presenteres først kommunens roller i næringsutvikling, så de fire strategiske grepene.

Forvaltningsrollen handler om å sørge for å ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og reglement. Særlig i store kommuner er dette en svært viktig rolle, der kommunen kan utgjøre en stor forskjell ved å legge til rette for næringslivet gjennom rask saksbehandling og gode reguleringsplaner. I tillegg vil kommunen – igjen gjelder dette særlig i store kommuner - ha sin kanskje viktigste rolle vis-à-vis næringslivet når det gjelder tilrettelegging i forhold til plan og utvikling, samt kapasitet på infrastruktur og næringsarealer.

Produsentrollen innebærer å yte tjenester overfor lokalt næringsliv (bedrifter og etablerere). Dette kan både omfatte disponering av ulike økonomiske virkemidler, og å yte veiledning og rådgivning. Her er det ofte snakk om en direkte bedriftsrettet innsats, noe som krever kunnskap om bedrifter og virksomheter. Forvaltningsrollens og produsentrollens oppgaver ligger internt i hver kommune og svarer på næringslivets behov knyttet til kommunenes vertskapsrolle.

Entreprenørrollen handler i stor grad om å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, utvikle og følge opp strategiske planer, delta aktivt på lokale næringslivsarenaer, gjennomføre bedriftsbesøk, være proaktiv og innovativ, m.m. Mye av dette handler om tilrettelegging for næringslivs-vekst, og er begrunnet i at det indirekte bidrar til ønsket næringsutvikling. Det kan være rekrutteringstiltak, sentrums- og eller stedsutvikling, utvikling av nye ut-danningstilbud, m.m. Her er det viktig med felles møteplasser for næringsaktørene og andre relevante aktører der viktige, strategiske valg kan diskuteres. Dette krever at en kan snu seg raskt, er «lettbeint» og ser muligheter som plutselig byr seg, raske beslutningsprosesser, etablering av prosjektsamarbeid og nettverk med små arbeidsgrupper i en avgrenset periode. Entreprenørrollen har delvis vært satt ut til Greater Stavanger, og det er denne rollen som kommunen ønsket å ta inn igjen og videreutvikle. Ved at alle rollene ivaretas internt i kommunen kommer politikere og administrasjon tettere på nærings-utviklingsarbeidet, og beslutninger følger i større grad de demokratiske prosessene.

Til sammen utgjør rollene kommunens evne til å være en pådriver og tilrettelegger for næringslivet. Alle deler må fungere for å kunne utvikle nye næringer på sikt, og raskt kunne gripe muligheter som oppstår, altså ha «beredskap for flaks».

2.4 Hvorfor haster det?

Framskrivninger og investeringsplaner viser at investeringene i petroleumsnæringen avtar. Samtidig krever internasjonale trender og økt politisk trykk i klimaspørsmål omlegging til et grønnere og mer bærekraftig næringsliv. Denne utviklingen gir stavangerregionen særlige utfordringer på grunn av den dominerende petroleumsnæringen, i tillegg til andre store samfunnsutfordringer.

Næringsutvikling og veien mot det grønne skiftet har til hensikt å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning, og samtidig bidra til verdiskaping i regionen. For å sikre nødvendig vekst i sysselsetting, verdiskaping og offentlige inntekter, er regionen derfor avhengig av et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv med «flere bein å stå på».

Konkurransen om arbeidsplassene og bedriftene vil bli hardere i årene framover, både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenhengen står regionene i Norge i et konkurranseforhold. Der hvor petroleumsnæringen nok i første rekke tenker på stavangerregionen når det kommer til lokalisering, er konkurransen mer åpen når det gjelder omstilling i eksisterende og utvikling av nye næringer – her er gjerne de andre storbyområdene like attraktive. Summen av regionens samlede konkurransefortrinn blir derfor enda viktigere i tiden framover.

Et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, organisasjoner og eksisterende næringsliv er viktig for å lykkes i denne konkurransen. Det har vært og vil i enda større grad være viktig å ha et overordnet perspektiv på næringsutviklingen, og å stå sammen når ressurser skal fordeles.

2.5 Hvorfor stavangerregionen?

Stavangerregionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstillingen mot det grønne skiftet. Utfordringsbildet viser at omstilling, diversifisering, attraktivitet og kunnskap er viktig. Regionen er avhengig av et konkurransedyktig og velfungerende næringsliv med «flere bein å stå på» for å sikre nødvendig vekst i sysselsetting, verdiskaping og offentlige inntekter.

Store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer, og gir et godt grunnlag for en høy eksportandel. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv, vil vi dessuten kunne bidra direkte til å oppfylle FNs bærekraftmål.

Forskning viser at det er mer sannsynlig at en region kan utvikle konkurranseevne i næringer som er «i slekt» med hverandre. Det vil si at de trekker på samme kompetanse som eksisterende næringer. Tilsvarende er det større fare for at ubeslektede næringer forsvinner fra regionen. Slektskap mellom næringene sier noe om hvilke muligheter en region har for å utvikle konkurranseevne. Når nye næringer bygger på mer sammensatt kunnskap, er det vanskeligere for andre regioner å konkurrere. Spesialisering i mer komplekse næringer vil derfor kunne gi grunnlag for varige konkurransefortrinn.

Et stort mangfold av beslektede næringer er dermed viktig for omstillingsevnen. Det gir også større robusthet, ettersom folk som blir arbeidsledige når en næring forsvinner, kommer seg raskere i arbeid og beholder mer av inntekten hvis de får jobb i en beslektet næring. 

Medvirkningsarbeidet, forskning og analyser, tyder på at for vår region ligger nøkkelen til å lykkes med dette i å synliggjøre og benytte kunnskapen i petroleumsnæringen, og finne nye markeder for å videreutvikle teknologi som allerede er i bruk i petroleumssektoren. Vi har en voksende havbruksindustri og en teknologisektor som både står på egne bein og trekker på kunnskap fra petroleumsnæringen.

Regionen har et unikt kompetansegrunnlag for å utvikle nye næringer som er sammensatte og vanskelige for andre å kopiere.

3. Fire satsingsområder

I dette kapittelet presenterer vi de fire satsingsområdene som skal gi oss en bærekraftig utvikling på veien til å bli best på konkurransekraft og verdiskapingsevne. 

Modell av mål, satsingsområder og strategiske grep
Modell av mål, satsingsområder og strategiske grep

3.1 Energihovedstaden

Stavanger har i løpet av de siste 50 åra utviklet seg til energihovedstaden i Norge. Energi er regionens hovednæring og har et stort potensial for videreutvikling innen fornybar energi som havvind og hydrogen, både på operatør- og leverandørsiden.

Det er flere aktive og internasjonalt ledende kompetansemiljøer i regionen. Mange av de samme bedriftene utvikler løsninger rettet mot karbonfangst, bruk og lagring. Her er mye av kompetansen fra petroleumssektoren direkte overførbar, og næringene ventes å ha høy eksportandel, sysselsetting og verdiskapings- og lønnsevne. Erfaringer og kompetanse fra olje- og gassnæringen er et fortrinn og en forutsetning for å lykkes med omstilling til det grønne skiftet. Dette vil også være i tråd med EUs strategi for grønn vekst.

3.2 Landbruk og havbruk

Rogaland er matfylket med ca. 30% av matproduksjonen i Norge. Jordsmonn og klima gir regionen noen av Norges mest produktive landbruksområder. Lysforhold, klima og tilgang på naturgass gir Ryfylkeøyene konkurransefortrinn for gartnerdrift i veksthus. Det er potensial til å øke verdiskapingen, styrke verdikjeder, øke ressursutnyttelsen og utvikle og foredle produkter basert på gode og kortreiste råvarer.

Stavanger er landets fjerde største oppdrettskommune og regionen er allerede tung på teknologi og forskning. Havbruksnæringen sysselsetter mange, og det er rom for store lokale ringvirkninger når næringen vokser ut av fjordene ut i åpent hav. Næringen har mål om økt volum og å ta i bruk nye produksjonsteknologier.

Tilgang til gode råvarer og unik kompetanse har gitt Stavanger en posisjon som matby, med flere av Norges beste restauranter.

3.3 Industri og teknologi

Store globale utfordringer som klima, demografi, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Stavanger-regionen har opparbeidet seg en unik kompetanse gjennom 50 år med olje og gass. Denne kompetansen vil bidra til å løse globale utfordringer, og åpne nye markeder for lokalt næringsliv.

Regionen har et næringsliv og akademia som utvikler teknologi som understøtter og utvikler alle næringer. Eksempler her er digitalisering, automatisering, robotisering, kunstig intelligens (AI) basert på bruk av store mengder data, maskinlæring m.m. Teknologiene vil kunne bidra til å løse utfordringer knyttet til omstilling, helse og energi, og samtidig bygge nye næringer og skape nye arbeidsplasser.

Dette strategiske satsningsområdet harmonerer godt med utviklingen i næringslivet, hvor teknologi bidrar til å utvikle nye typer industri, knoppskyting fra nåværende industri og styrke markedsposisjonen.

Regionen har et unikt kompetansegrunnlag hvor teknologi bidrar til å utvikle ny industri som er sammensatt og vanskelig for andre å kopiere. Flere av bedriftene i denne kategorien har høy verdiskaping med et stort vekstpotensial.

3.4 Opplevelser og reiseliv

Stavangerregionen er Norges mest internasjonale og utadrettede storbyområde. Kort vei fra storbyen til veldrevne kulturlandskap og storslagen natur på øyer og i fjorder, gjør det enkelt å kombinere byliv og kulturopplevelser med naturopplevelser og aktiv ferie.

Matbyen Stavanger byr på kulinariske opplevelser i verdensklasse, basert på kortreiste råvarer, fra jord og fjord til bord.

Festival- og konferansebyen Stavanger er vertskap for mer enn 30 arrangementer årlig, Nordens største matfestival – Gladmat – inkludert. Høy kompetanse på store arrangementer, god overnattingskapasitet og gode forbindelser internasjonalt gir rom for vekst.

Gode rammebetingelser og tilrettelagt infrastruktur skal stimulere til bærekraftig turisme med høy lokal verdiskaping, basert på naturlige og historiske fortrinn.

I tillegg til disse satsningene har regionen naturgitte fordeler som legger til rette for ulike former for naturressursbasert industriutvikling, som for eksempel gruvedrift, kraftkrevende industri og datasenter. Mange av disse vil ligge fysisk utenfor Stavanger kommunes grenser, men næringene vil skape ringvirkninger til hele bo- og arbeidsmarkedsregionen. Som regionmotor er det naturlig at kommunen tilbyr å bistå andre kommuner der det er ønsket for å realisere slike muligheter. Her ligger det store muligheter i den nye modellen for prosjektbasert, regionalt næringssamarbeid.

Dersom regionen lykkes med å utvikle nye næringer, vil dette gi store ringvirkninger til andre «støttenæringer» som bank/finans, konsulentbransje, juridisk virksomhet, hotell, restaurant, bygg og anlegg, og IT-sektoren. Flere av disse næringene har til felles at de trenger et solid lokalt marked, og flere er «overrepresentert» i regionen i dag fordi hovedkontorene innen petroleumsnæringen ligger i regionen.

4. Slik gjør vi det

Det er definert fire strategiske grep som en viktig del av kommunens verktøykasse, og som skal bidra til at målene i strategien nås. 

4.1 Beste vertskommune

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskommune. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Kommunen må legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og at kommunen har et høyt servicenivå for eksisterende virksomhet og for de som vil etablere seg i kommunen. Kommunens rolle som innkjøper er en viktig driver for det lokale næringslivet.

Derfor skal vi:

  • Være tett på næringslivet.
  • Ha kapasitet og kompetanse til å gripe muligheter.
  • Ha best mulige rammebetingelser for næringslivet.
  • Utvikle Fasit Stavanger: et hurtigspor for næringslivet i møtet med kommunen.
  • Legge til rette for attraktive næringsarealer i regionen.
  • Være en døråpner til nye markeder.
  • Utvikle et godt regionalt samarbeid.

4.2 Attraktiv storbyregion

Stavanger skal være en magnet for næringsliv og kompetanse. Det skal være attraktivt å starte og drive næring i stavangerregionen. Vi skal tiltrekke oss framtidens arbeidstakere og barnefamilier – da er både bolig, utdanning, kulturaktiviteter og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, organisasjoner og eksisterende næringsliv viktig for å lykkes i konkurransen, nasjonalt og internasjonalt.

Derfor skal vi:

  • Styrke merkevaren stavangerregionen.
  • Se næringsutvikling og stedsutvikling i sammenheng.
  • Utvikle Kunnskapsbyen Stavanger.
  • Utvikle matbyen Stavanger – fra jord og fjord til bord.​
  • Utvikle Stavanger som testregion for nye idéer.
  • Gjøre storbyen og øyriket til foretrukne reisemål​.
  • Gjøre Stavanger til en foretrukket arena for internasjonale arrangementer.

4.3 Framtidsrettet næringsliv

Stavangerregionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

Derfor skal vi:

  • Være Norges pådriver for det grønne skiftet: Fra oljehovedstad til energihovedstad.
  • Bygge på den unike kompetansen vi har for å skape nye næringer med høy verdiskaping.
  • ​Være en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon.
  • Målrette innsatsen og bruke ressursene der de gir best effekt.

4.4 Internasjonalt samarbeid

Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering. Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med kommunens satsing på omstilling. Kompetanse og nettverk er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Derfor skal vi:

  • Være en åpen og inkluderende by.
  • Utvikle samarbeidet med stavangerregionens Europakontor. 
  • Satse på europeisk samarbeid på relevante områder.
  • Dele kunnskap og hente erfaring gjennom nettverk, prosjektsamarbeid og delegasjoner.
  • Samarbeide med næringslivet for å tiltrekke kompetanse og bedrifter som bidrar til å videreutvikle næringslivet og Stavangers internasjonale posisjon.
  • Gjøre det enkelt for internasjonalt næringsliv å etablere seg.

4.5 Andre prosesser med relevans for næringsstrategien

Stavanger kommunes næringsstrategi må ses i sammenheng med andre prosesser, internt i kommunen så vel som hos eksterne aktører. Fylkeskommunen har nylig vedtatt sin Innovasjons- og næringsstrategi og Sandnes kommune er i ferd med å utarbeide sin næringsstrategi. I tillegg foreligger det andre kommunale strategier det vil være naturlig å se på i arbeidet med næringsstrategi: Kunnskapsbyen Stavanger er allerede nevnt, og i tillegg er det laget strategier både for skole, smartby, samt innovasjon og digitalisering.

Kommunen er en nøytral aktør som kan legge til rette for samarbeid mellom næringer, det offentlige og akademia. Samtidig er det en klar oppfordring og forventning i næringslivet om at det regionale samarbeidet må bli bedre. Derfor er den nye modellen for organisering av regionalt næringssamarbeid av særlig betydning.

Ny organisering av regionalt næringssamarbeid
Nord-Jæren er et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, der om lag 90 000 av innbyggerne arbeider i en annen kommune enn den de bor i. Storbyområdet har egne utfordringer som gir behov for tett samarbeid på tvers i byområdet, i form av forvaltning og felles sammenhengende tettstedsarealer og tilsvarende infrastruktur. Forekomsten av viktig næringsvirksomhet også utenfor byregionen, krever strukturer som legger til rette for samarbeid også utover selve byregionen.

Kommunene har ulike styrker og tilbyr ulike typer areal og muligheter for næringsutvikling. For å lykkes som en attraktiv næringsregion er det viktig å ivareta et interkommunalt og regionalt samarbeid med våre nabokommuner. Virksomheter velger regionen på grunn av totalpakken som tilbys, ikke det enkeltkommuner har av kvaliteter. For eksempel er landets kanskje viktigste næringsområde, Forus, delt mellom Sola, Sandnes og Stavanger, mens de som jobber der bor spredt over nesten hele fylket. Størstedelen av oppdrettsvirksomheten ligger i Stavanger kommune, mens havnekapasiteten som kan utvides for å støtte en havvindindustri eller havbruk til havs ligger i Sola og Randaberg. Sandnes og Stavanger kan tilby typiske sentrumskvaliteter, mens flyplassen ligger i Sola.

Næringsutvikling skjer på tvers av kommunegrenser. Bedrifter og næringsmiljøer forankres og utvikles i regionale arbeidsmarkeder, næringsmiljø, verdikjeder og kunnskapsnettverk som går utover kommunegrenser. Innovasjonssamarbeid med partnere lokalt og regionalt er viktig for innovative bedrifter, ofte i kombinasjon med nasjonale, evt. internasjonalt samarbeid. Velfungerende regionale innovasjonssystemer er viktig for virksomheters innovasjons- og vekstevne. Disse utvikles best på tvers av kommunegrensene.

Bo- og arbeidsmarkedsregionenes egenskaper (ressurser, attraktivitet, infrastruktur og tilgjengelighet) er viktigere for bedrifters lokalisering, vekst- og utviklingsmuligheter enn enkeltkommunenes styrker alene. Nyere forskning viser at en samlet og velfungerende regional enhet gir klare fordeler for lokal innovasjon og næringsutvikling (Knut Onsager, NIBR/OsloMet, 2018). Økt verdiskaping og styrket næringsutvikling både i kommuner og i landet totalt krever i økende grad skreddersydd og koordinert politikk og virkemidler på regionalt nivå.

Det pekes på at funksjonelle regioner som bo- og arbeidsmarkedsregioner ofte er best egnet; fylkeskommunene er for store og kommunene for små (geografisk og funksjonelt) for oppgaven. De funksjonelle bo-, arbeids- og serviceregionene er relevante samfunns-regioner for utvikling og iverksetting av slik skreddersydd nærings- og innovasjonspolitikk og -strategier. Dette krever forpliktende samarbeid mellom kommunene, og koordinering med strategiske planer i kommuner og fylker. Arbeidet kan organiseres på ulike måter, med ulik grad av formalisering

Det finnes ingen fasit for et vellykket regionalt samarbeid, men nyere forskning (Onsager, 2018) viser til noen forhold som later til å fremme samarbeid mellom kommuner:

  • Regional samhørighet/integrasjon mellom byregion og omland, felles bo- og arbeidsmarked, samt tradisjoner og god erfaring med samarbeid på tvers av kommunegrenser.
  • Kommunene oppfatter seg som likestilte.
  • Felles forståelse av samarbeidets mål og nytte gjennom felles kunnskapsgrunnlag og utfordrings-/mulighetsbilde, i tillegg til gjensidig oppfatning av ulikheter og komplementaritet.
  • Aktiv deltakelse fra kunnskapsinstitusjoner, næringsliv og andre virkemiddelaktører, og åpenhet for samarbeid med aktører utenfor regionen.
  • Ledere med et regionalt perspektiv og med god forankring og oppslutning fra alle deltakerkommuner.

Momentene beskrevet ovenfor er i størst mulig grad lagt til grunn for utformingen av ny modell for regionalt næringssamarbeid.

5. Avslutning

Kommunenes rolle som næringsutvikler har blitt stadig mer kompleks de siste årene. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave, men er likevel strategisk viktig for å kommunenes verdiskaping og arbeidsplassutvikling. Skillet mellom næringsutvikling og annen samfunnsutvikling har blitt mindre.

Arbeidet med næringsutvikling for femti år siden hadde som utgangspunkt at om arbeidsplassene kom, så kom folk. Å få folk til å komme, eller å ta seg av folk som kom, var ikke næringsutviklerens oppgave. I dag er arbeidskraft og kompetanse i langt større grad en knapphetsfaktor, og det å lykkes med næringsutvikling handler derfor om noe mer enn å bidra til å skape arbeidsplasser. Det skal være attraktivt både å jobbe og bo i en kommune og region. Derfor bør stedsutvikling og næringsutvikling gå hånd i hånd.

Entreprenørrollen har delvis vært satt ut til Greater Stavanger, og det er denne rollen som kommunene har ønsket å ta inn i kommunen igjen. Ved at alle rollene ivaretas internt i kommunen kommer politikere og administrasjon tettere på næringsutviklingsarbeidet og beslutninger følger i større grad de demokratiske prosessene. Kommunedirektøren mener at dette gir kommunen mer kontroll over arbeidet med å utarbeide og sette strategien ut i livet, og peke ut retning og satsingsområder, både for storbyen Stavanger og for øyriket rundt.

Medvirkningen fra andre avdelinger i kommunen, næringsliv, organisasjonsliv, klynger, akademia, offentlig sektor og folkevalgte, samt næringsavdelingens kunnskapsinnhenting bidrar til en felles forståelse av regionens muligheter og utfordringer. Kommunedirektøren legger opp til et fortsatt tett samarbeid med de ulike aktørene i oppfølging av strategien, med mål om at aktører i regionen drar i samme retning, og sammen legger til rette for at det blir skapt flere arbeidsplasser og et mer mangfoldig næringsgrunnlag med høy verdiskaping og sysselsetting.

Basert på en samlet vurdering, med vekt på å utvikle varige konkurransefortrinn og opprettholde høy verdiskaping i regionen, foreslår kommunedirektøren energihovedstaden, landbruk og havbruk, industri og teknologi samt opplevelser og reiseliv som satsings-områder.

For enkelte av satsningsområdene legges det opp til handlingsplaner med mer konkrete tiltak og grep som rulleres ved behov som avdekkes i samarbeid med aktører i de relevante næringene. Dette gjelder energihovedstaden, og havbruk og landbruk.

I tillegg støtter innspillene videreutvikling av kommunens rolle som en aktiv bidragsyter og tilrettelegger for næringsutvikling i tett samarbeid med næringslivet og regionen som helhet. Et ønske om at kommunen tar en rolle som en langsiktig strategisk aktør har også blitt fremhevet av flere i medvirkningsprosessen.

Målet er at strategien får en form som kan stå seg frem til 2030. Derfor legger strategien vekt på hvordan kommunen vil arbeide med næringsutvikling og skisserer overordnede grep og ressurser kommunen kan bidra med for å støtte næringslivet i omstillingsfasen vi går inn i. Dette gjenspeiles i de strategiske grepene det legges opp til i planen, som er: «beste vertskommune», «attraktiv storbyregion», «framtidsrettet næringliv» og «internasjonalt samarbeid.

Kommunedirektøren at den nye næringsstrategien samlet sett vil bidra både til å legge til rette for å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning og til gode vilkår for nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Strategien vil også styrke de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel. Hvor Gode hverdagsliv handler om hvordan man kan gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Kommunen vil utvikle driftige lokalmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. For å nå dette målet er arbeid til innbyggerne svært viktig. En jobb å gå til er viktig for folkehelsen, både for voksne og de positive ringvirkningene det har til deres barn.

Strategien legger særlig vekt på at Stavanger tar en større regional rolle i næringsutviklingen som er i tråd med målet om Stavanger som Regionmotoren. Her pekes det på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. Et mangfoldig og konkurranse-dyktig næringsliv skal videreutvikles i hele regionen, og styrke Stavanger sentrum.

Grønn spydspiss innebærer at Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet. Her er det verd å trekke frem at store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv vil vi kunne bidra direkte til å oppfylle målet om Stavanger som grønn spydspiss både nasjonalt og internasjonalt.

Vi bygger fellesskap: Utfordringene regionen står overfor gjør at det stadig må tenkes nytt om hvordan man skal utvikle velferdssamfunnet, og hva som skal være kommunens rolle i samfunnsutviklingen. Kommunen må drives på en måte som gjør at personer og organisasjoner, både innenfor og utenfor kommuneorganisasjonen og med ulik kompetanse, kan bidra til å identifisere de reelle behovene, foreslå løsninger og utvikle og gjennomføre tiltak. Strategien er et tydelig bidrag til dette arbeidet.

Strategien som PDF

I tillegg til å lese strategien her på nettsiden kan du også se den i PDF versjon

Kontakt oss om planarbeidet

Vi som jobber med planen:

Kjell Pettersen, jpg

Kjell Pettersen

rådgiver

Telefon:
51 91 21 14
E-post:
kjell.g.pettersen@stavanger.kommune.no
Anne Woie, næringssjef

Anne Woie

næringssjef

Mobil:
995 12 623
E-post:
anne.woie@stavanger.kommune.no
Innhold Lukk