Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Temaplan for havbruk

Havbruksplan for Stavanger

Oppdatert: 12.10.2021 15.13.42
Kystbilde med fiskebåter og naust

Et havbruk for framtida

Stavanger kommune skal få en ny havbruksplan. Her skal vi operasjonalisere målene i Klima- og miljøplanen og kommunens Næringsstrategi

I planarbeidet vil vi derfor se på hvordan vi kan finne løsninger som både sikrer et godt havmiljø og baner vei for et mer diverst næringsliv.

Dokumentet vil ha en deskriptiv del og handlingsdeler for næring og miljø.

På denne siden kan du følge planarbeidet, og gi dine innspill underveis i prosessen. Vi ber særlig om innspill til konkrete tiltak som kan bidra til en bred og bærekraftig utvikling av havbruksnæringen i Stavanger (jf. kapittel 7).

Kontakt oss gjerne direkte, eller på havbruk@stavanger.kommune.no

 

Slik jobber vi med planen

Sak om organisering av arbeidet ble behandlet i kommunedelsutvalgene i Rennesøy og Finnøy 15. juni, og gikk videre til utvalg for miljø og utbygging 16. juni. Les saken her.

Planen skrives sammen av prosjektlederne fra Næringsavdeling og Klima- og miljø i fellesskap, med bidrag fra intern og ekstern arbeidsgruppe.

Fasen vil også innebære dialog og koordinering med sektormyndigheter.

Planutkast legges ut til høring

Høringskonferanse holdes på Judaberg, dato kommer

Planen behandles først av kommunedelsutvalgene på Finnøy og Rennesøy, så i Utvalg for miljø og utbygging og  Kommunalutvalget, før den til sist går videre til kommunestyret for endelig godkjenning.

Tiltakene i planens handlingdeler (næring og miljø) bakes inn i kommunens Handlings-og økonomiplan (HØP) og iverksettes gjennom samhandling med nabokommuner, bransje, organisasjoner og sektormyndigheter.

1. Oppstartsfase Q2 2021

Sak om organisering av arbeidet ble behandlet i kommunedelsutvalgene i Rennesøy og Finnøy 15. juni, og gikk videre til utvalg for miljø og utbygging 16. juni. Les saken her.

2. Innspill og skrivefase Q2-Q4 2021

Planen skrives sammen av prosjektlederne fra Næringsavdeling og Klima- og miljø i fellesskap, med bidrag fra intern og ekstern arbeidsgruppe.

Fasen vil også innebære dialog og koordinering med sektormyndigheter.

3. Politisk behandling av utkast

Planutkast legges ut til høring

4. Høring Q1 2022

Høringskonferanse holdes på Judaberg, dato kommer

5. Vedtak av plan Q2 2022

Planen behandles først av kommunedelsutvalgene på Finnøy og Rennesøy, så i Utvalg for miljø og utbygging og  Kommunalutvalget, før den til sist går videre til kommunestyret for endelig godkjenning.

6. Gjennomføringsfase 2022-2030

Tiltakene i planens handlingdeler (næring og miljø) bakes inn i kommunens Handlings-og økonomiplan (HØP) og iverksettes gjennom samhandling med nabokommuner, bransje, organisasjoner og sektormyndigheter.

1. Innledning

Havbruksnæringen har ønske om å vokse, og Stavanger kommune ønsker å satse på havbruksnæringen. Samtidig utsettes kystsonen vår for mange påvirkninger.

Et robust og rent havmiljø er selve livsgrunnlaget for sjømatnæringen. Næringen er i rask utvikling, og det er viktig at Stavanger griper denne muligheten slik at næringslivet vårt får flere bein å stå på. Da blir det helt nødvendig å konkretisere hva vi som vertskap for havbruksnæringen legger i begrepet bærekraftige matsystemer

"The wedding cake": Figur der FNs bærekraftsmål er systematisert
Naturgrunnlaget danner basis for samfunnsmessig og økonomisk bærekraft.
Azote Images for Stockholm Resilience Centre, Stockholms Universitet

For å sikre en solid faglig tilnærming, og unngå målkonflikter i planverket, utarbeides Temaplan for klima og miljø for havbruket i Stavanger og Handlingsplan for havbruk som næring som en felles plan, gjennom felles prosesser.

Dette er et bilde av en lokalitet
Ole Rasmus Hidle

2. Havbruksnæringen i dag

2.0 En økonomisk motor

Akvakultur i Norge er relativt ungt, og startet som attåtnæring for bønder og fiskere på 1960 tallet. Det har skjedd en enorm profesjonalisering siden den gangen, men prinsippene er likevel mye det samme. Dette er en næring som har vokst fram uten bruk av subsidier, og som har vært kløktig forvaltet fra staten sin side.

I en ringvirkningsanalyse fra 2019 (Nasjonal betydning av sjømatnæringen) konkluderer Sintef med at samlet verdiskapingsbidrag fra sjømatnæringen i Norge ligger på rundt 100 milliarder kroner årlig. 61 milliarder er skapt av kjernevirksomheten fiskeri- og havbrukskjeden. De siste knappe 40 milliardene er verdiskaping i tilknyttet industri.

Havbruk er Norges fjerde mest produktive næring, målt som verdiskaping per årsverk. Verdiskapingen var i årene 2016- 2018 på over 4 millioner kroner per årsverk. I 2019 var det en nedgang til under 4 millioner som skyldes vekst i antall sysselsatte  sammenlignet med veksten i verdiskapingen.

Sintef Verdiskapingsanalyse 2019
Sintef

I Stavanger, som landet ellers, er det laks som dominerer i akvakultur. Ringvirkningene er leverandørene av tjenester og varer til de ulike delene av verdikjeden til laks. Disse er svært store for havbruk, sammenlignet med andre næringer. Det er beregnet at 1. og 2. ordens ringvirkninger har større verdiskapingsbidrag enn oppdrettsdelen i verdikjeden (Sintef 2019)

I en ringvirkningsanalyse av havbruk for Rogaland og Hordaland  (Nofima fra 2015), kommer det fram at havbruksnæringen i de to fylkene kjøpte inn varer og tjenester for 9,5 milliarder kroner i 2013. dette utgjorde 3,4 millioner kroner per ansatt i verdikjeden. 90% av verdien av leveransene kom fra Vestlandet. Dette betyr at den regionale effekten av havbruksnæringen er stor.

Tallene og rapportene det vises til er noen år gamle. Verdiskapingen fra næringen i Stavangerregionen har økt mye siden 2013, fordi verdien på laks har økt mye i denne perioden, mens produsert volum har nærmest stått stille. Altså er etterspørselen etter norsk laks større enn tilbudet.

Verdien av lakseeksporten øker selv om produksjonen bremser
Verdien av lakseeksporten øker selv om produksjonen bremser
ssb.no

Grunnen til at produksjonen har bremset opp er i hovedsak lakselus, og problemer med dødelighet og sykdom i forbindelse med lakselusbehandling. Lakselus er per idag den eneste indikatoren som angir om det er mulig å kjøpe vekst i et produksjonsområde. De senere årene har man hatt lavere nivåer av lakselus enn de foregående. Dette skyldes intensiv bruk av ikke-medikamentelle metoder for å behandling mot lakselus. Behandlingene er svært kostnadskrevende, og spiser av profitten til oppdretterene. Dette fører til flere ting, nemlig mer aktivitet og innovasjon i leverandørleddet, lavere profitt for oppdretter og større dødelighet og mer sykdom for laksen. Havbruksaktørene er derfor avhengige av høy laksepris for å tjene penger. Heldigvis er markedet for laks sterkt, slik at det som regel er god etterspørsel.

 

 

 

 

 

 

 

2.1 Havbrukskommunen Stavanger

Havbruksnæringen er en viktig næring nasjonalt, og en viktig næring i Stavanger kommune og i regionen for øvrig. Stavanger er norges 4. største havbrukskommune målt i produsert mengde laks. Det ble i 2020 produsert ca 103 000 tonn laks i Rogaland og Agder. Det er hele 20 matfisklokaliteter innenfor Stavanger kommunes grenser. I 2020 ble det betalt ut over 40 millioner kroner fra havbruksfondet til Stavanger kommune. Ordningen er nå blitt lagt om, slik at det skal betales 40 øre per kilo som produseres til havbruksfondet. Fra 2022 vil kommunene også få tildelt 40% av inntektene fra kjøp av ny vekst. Omleggingen vil gi en forutsigbar årlig utbetaling til kommunenene, noe som vil gjøre inntekten lettere å budsjettere.

Utbetalinger fra Havbruksfondet til kommunene
Utbetalinger fra Havbruksfondet til kommunene
Regjeringen.no

 

Med tanke på at grunnlaget for produksjonsavgiften er 40 øre per produsert kilo laks, vil kommunen få mer utbetalt jo mer biomasse som produseres. Produsert mengde biomasse henger nøye sammen med lusesituasjonen, fiskehelse og produksjonsstrategiene til de ulike selskapene. Generelt kan man si at jo bedre den biologiske situasjonen er, jo mer biomasse produseres i et område. Kostnadene for oppdretteren vil være lavere, inntjeningen vil være bedre og kommunen vil få mer igjen i form av produksjonsavgift. På denne måten kan man si at også kommunen har alt å tjene på at næringen drives på en god måte. 

Stavanger kommune er heller ikke på noen måte isolert fra nabokommunene. Det betyr at næringen er helt avhengig av det at det drives på en god måte også i hele regionen. For eksempel settes det ut fisk i sjøen på lokaliteter fra settefisk og postsmoltanlegg i ryfylke. Er denne fisken av god kvalitet, betyr det at lokalitetene i Stavanger presterer bedre på alle parametere, og dermed også at Stavanger kommune sitter igjen med mer i form av produksjonsavgift. Den biologiske situasjonen tilsier likevel ikke at næringen kan vokse noen stor grad gjennom kjøp av tillatelsesvekst i vår region. Likevel er det rom for vekst gjennom bedre biologisk prestasjon og nye produksjonsmetoder, slik som for eksempel bruk av postsmolt.

Havbruk er en næring som har gått litt under radaren i Stavangerregionen, og de fleste tenker nok på de fysiske anleggene man ser rundt omkring i sjøen og på land. Fakta er et Stavangerregionen sitter på et av de fremste forskningsmiljøene innen havbruksøkonomi ved Handelshøyskolen ved UIS. Forskningen her er med på å forme fremtidens havbruk. Den største og viktigste klyngen i verden innen havbruksteknologi har base på Havets hus på Ullandhaug. I tillegg har vi fagmiljøer ved UIS som er verdensledende innen vannbehandling og renseteknologi. Miljøet som har vært tilknyttet offshore har behov for å omstille seg, og har kompetanse som kan brukes innen akvakultur. Det er flere bedrifter, både internasjonale og nasjonale som velger å etablere seg med kontor i Stavanger med bakgrunn i at kompetansen og mulighetene i regionen er store. Var det registrert 95 bedrifter tilknyttet Stiim aquacluster registrert i Rogaland, i tillegg er det flere andre bedrifter som er representert med regionkontor i Stavanger. Stavangerregionen har derfor meget gode forutsetninger for å både utforme, og være ledende innen fremtidens havbruk i Norge og verden forøvrig.

Medlemmer i Stiim per 30.09.2021
Medlemmer i Stiim per 30.09.2021
Stiim aquacluster

Næringsklyngen Stiim aquacluster består av både etablerte bedrifter, gründere, offentlige myndigheter, forskning og utdanningsinstitusjoner og investorer. Innovasjon og ny teknologi utvikles skjer i størst grad hos teknologileverandørene. De kommer med løsninger på utfordringer som oppdretterene har. Det er innenfor leverandørleddet at næringslivet i Stavangerregionen har størst potensial for vekst. Løsninger for hav-, lukket- og landbasert akvakultur har enormt potensiale for eksport. Løsningene kan benyttes for mange forskjellige arter over hele verden, og ikke bare høyverdi arter slik som laks. Det er ventet at verdensbefolkningen kommer til å vokse til 9 mrd i 2050. Videre er det beregnet at proteinbehovet vil øke med rundt 60% i denne perioden. Å øke proteinproduksjonen i landbruk er ikke regnet som bærekraftig, fiskeriene er mange steder overutnyttet og ikke bærekraftig forvaltet. Løsningen på problemet kan derfor være akvakultur. Dette er regnet som den mest effektive måten å produsere proteiner på. Den berømte havforskeren Jacques Costeau sa at vi må begynne å bruke havet som bønder, og ikke som jegere. I dette perspektivet er næringslivet Stavangerregionen svært godt plassert, vi har muligheten til å utvikle og eksportere teknologi som skal være med på å fø opp en voksende verdensbefolkning.

Illustrere antallet bedrifter tilknyttet næringen som er lokalisert i regionen.

2.2 Produksjonsmetoder

For å forstå hvor vi er på vei, trenger vi først en oversikt over dagens produksjonsyklus for vårt mest tallrike husdyr, laksen (Salmo salar) :

Produksjonsprosessen Mowi
Mowi

Figuren viser de mest vanlige produksjonsfasene til laks og ørret idag.

Laks og regnubueørret er to arter som egner seg svært godt for akvakultur i Norge. Dette fordi laksen blir klekket i ferskvann fra relativt store egg. Det betyr at larvene som klekkes er store. De er godt utviklet når de har brukt opp energien i eggeplommen. Altså kan yngelen ta til seg pelletert fôr raskt, utnytte dette og vokse kjapt. Til sammenligning er de fleste marine fiskearter meget små etter klekking og krever levende fôr fra starten av. 

Lakseegg
Benchmark Genetics

Oppdrett av laks i sjø har fram til nå vært drevet enkelt teknologisk. I prinsippet består produksjonssystemet av en flytekrage i sjøen, not med utspilingssystem og fortøyninger. De naturgitte forholdene i Norge er mange steder optimale for oppdrett av laks. Golfstrømmen bidrar med god og jevn temperatur vinterstid, mens den sommerstid sjelden kommer over 18 grader.

Notpose
Egersund net

Havbruksnæringen foran  store omveltninger. Den biologiske situasjonen for lakseoppdrett gjør at det ikke er plass til mange flere anlegg i fjordene rundt Stavanger. Lakselusa er per i dag den eneste miljøindikatoren som er bestemmende for om det er mulig å øke produksjonen i et produksjonsområde. Produksjonsområdene er en geografisk inndeling av den norske kysten. Boknafjorden og områdene rundt Stavanger tilhører produksjonsområde 2. Lusa er i hovedsak et problem for vill laksefisk, og mest for utvandrende laksesmolt og lokale sjøørrettstammer. Situasjonen i Produksjonsområde 2 veksler mellom gult og grønt på trafikklyssystemet. Grønt betyr at det er rom for noe vekst, gult betyr stopp, mens rødt betyr at produksjonen må ned. Grunnlaget for trafikklysmodellen er smittepresset på vill laksefisk, man fanger vill laksesmolt og sjøørret og teller lus i ulike stadier på disse. I tillegg blir det modellert lusepress fra anleggene ut fra de ukentlige tellingene som blir gjort der. Lusegrensen er 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. I perioden der vill laksesmolt vandrer fra elvene og ut i havet, er grensen 0,2 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig på https://www.barentswatch.no/fiskehelse.

Kart over produksjonsområder
kyst.no

 

Det er derfor ikke mye rom for å vokse. For å holde kontroll på lakselusa, må oppdretterne som siste tiltak behandle fisken mot lakselus. De senere årene er man i stor grad gått bort fra kjemiske behandlinger, og bruker i dag mekanisk- og termisk behandling. Ved gjentatte behandlinger stresser man fisken. Resultatet kan bli at immunforsvaret svekkes så mye at den blir mer mottakelig for smittsomme sykdommer, eller at den får fysiske skader som gjør at den ikke overlever neste behandling. Resultatet er at en stor del av fisken dør før den når slakteriet. Noen steder opp mot 25%. I produksjonsområde 2, som Stavanger tilhører, har dødeligheten gått noe ned de siste årene. Den ligger nå rundt 15%. 

Dyrevelferdsmessig er det ikke akseptabelt  med høy dødelighet. Ressursmessig er det ikke bra at man frakter mye fôr over store deler av verden som til slutt ender opp som ensilasje. Kostnadsmessig er det et stort tap for oppdretteren som ikke får solgt fisken, og som må betale for å bli kvitt den døde fisken. Vertskommunen får mindre betalt i form av produksjonsavgift.

Som sagt er fysisk behandling av laksen siste utvei. Alle oppdrettere fokuserer i dag på forebyggende tiltak mot lakselus, slik at man skal slippe å behandle. Som de fleste vet er det bedre å forebygge brann, enn å drive brannslukking. Det finnes i dag en rekke forebyggende tiltak som viser seg å være effektive, og det mest effektive viser seg å være når man har flere forebyggende tiltak samtidig.

For eksempel benyttes rensefisk for å beite lakselus. Da er man avhengig av å bruke skjul som rensefisken kan gjemme og hvile seg i. Skjulene må stå på rett sted med tanke på hovedstrømretning og dybde slik at det blir kontakt mellom rensefisken og laksen. Disse stedene blir derfor som en biologisk rensestasjon hvor laksen stiller seg opp for å bli kvitt lusa.

Videoen under viser et eksempel på hvordan et rensefiskskjul kan se ut.

 

Videoen under viser god samhandling mellom laks og rognkjeks.

Videre er det nå mange steder vanlig å bruke såkalte luseskjørt på merdene. Dette er en duk som festes på flytekragen utenfor nota. Vanlige lengder på luseskjørt er fra 5 - 12 meter dybde, og må tilpasses den enkelte lokalitet og årstid. Skjørtet hindrer lus, som oftest opptrer i de øverste vannlagene, i å komme inn i merden og slå seg ned på fisken.

For ytterligere å hindre at lus og laks møtes kan man ta i bruk såkalt dyp fôring. Det betyr at man fôrer fisken nede i vannsøylen, i stedefor i overflaten som er det mest vanlige i dag. For å få fisken til å stå dypere bruker man gjerne lys i samme dybde slik at fisken naturlig vil gå dypere. En ulempe med dette er at det er kaldere nede i vannsøylen på sommeren, noe som gir lavere tilvekst. På vinteren derimot, er det varmere i dybden, det gir dermed bedre tilvekst på denne årstiden.

Det finnes også såkalte tubenøter som fysisk holder fisken nede i dypet, med en tett "snorkel" i midten slik at fisken kan søke overflaten for å hoppe og fylle svømmeblæren med luft.

 

Et annet viktig tiltak mange oppdrettere nå bruker er postsmolt. Dette betyr kort fortalt at man setter ut større fisk ut i åpne merder enn det som var vanlig tidligere. Rundt 2010 var vanlig utsettsvekt et sted rundt 80 gram, i dag ligger den rundt 150 gram. Vekten ved utsett er ventet å øke mer i årene som kommer. Fordelen med dette er at fisken lever i åpne anlegg i kortere tid fra utsett til slakt, det betyr at fisken er eksponert for lusesmitte og annen smitte i en kortere periode. Altså blir risikoen for behandling mot lakselus redusert, det fører til bedre tilvekst og lavere dødelighet.

Enkelte aktører setter nå ut fisk som er mellom 500 og 1000 gram. Bildet under viser en "normal" smolt 170 gram sammenlignet med en postsmolt på 940 gram.

Storsmolt vs vanlig smolt
Sisomar

 

Oppdretterene må omstille smoltproduksjonen sin for å få produsert større fisk til utsett, det bygges og investeres for tiden mye penger i resirkuleringsanlegg på land med høy produksjonskapasitet. Det betyr ikke at det blir produsert mer fisk i antall enn før, men at man produserer større fisk. Disse investeringene fører til at smoltkostnaden (Kostnaden per fisk som skal settes ut) blir høyere enn før. Tidligere lå denne rundt 11 kroner (80 gram), for en 500 grams fisk ligger den rundt 30 kroner. Siden man ikke produserer flere fisk i antall, har derfor smoltkostnaden blitt høyere per kilo laks produsert. Likevel er det en stor fordel å produsere større fisk til utsett, fordi man ser at dødeligheten og antall behandlinger går ned. Altså får man produsert flere kilo laks per fisk som blir satt i sjøen.

En annen fordel med utsett av fisk av høyere størrelse er at man får utnyttet lokalitets MTBen bedre (maksimal tillatt biomasse). Ofte får man ikke til at all fisken er av samme størrelse ved utsett på en lokalitet. Den største fisken vil normalt nå slaktevekt først, og man kan begynne å slakte ut fisk nokså tidlig i produksjonssyklusen. Har man fisk med god helsestatus kan man også sortere ut den største fisken til slakt når man nærmer seg MTB-taket. Dette kan sammenlignes med å skumme fløten, eller hele tiden ta ut rentene i banken. Målet er å ligge tett opptil biomassetaket og hele tiden ta ut overskuddet, det gir god utnyttelse av lokaliteten og er det mest lønnsomme.

Har man fisk av ulik størrelse ved utsett kan denne perioden forlenges.

2.3 Miljøpåvirkning i kystsonen

Mange aktører bruker fjordene våre

-Akvakultur (som medium og resipient)

-Fiskeri

-Avløp (resipient)

-Vannkraft (forskyvd avrenningmønster påvirker brakkvannslaget og dermed hele økosystemet)

-Jordbruk (resipient)

-Industri (resipient)

- Ikke realistisk med null utslipp. Utslippene kan i stor grad begrenses, men det er umulig å ikke ha noe avtrykk. Vi må vise hva som er realistisk. Kommunen er ikke forurensingsmyndighet. Må forholde oss til lovverket.

- Vise til MOR-programmet som overvåker tilstanden i rogaland. Fjordene er naturlig næringsfattige. Lite som tyder på overgjødsling som følge av løste næringssalter.

- Vise miljøtilstand på våre lokaliteter, vise til lokale tiltak ved de mindre gode lokalitetene.

- ikke ønskelig med miljømessig dårlige lokaliteter, disse presterer ofte heller ikke spesielt godt biologisk.

 

 

  1. Effekter av lakselus på villfisk -trafikklys - men hvordan oppnå grønt over hele linja?  (ref  Bremnes; Hvor fort kan vi kjøre?)
  2. Forekomst av sykdom hos villaks som følge av virussmitte fra fiskeoppdrett
  3. Genetisk endring hos villaks som følge av rømt oppdrettslaks (Hvor er vippepunktet? Endres det med miljøfaktorer? Status Ouro)
  4. Miljøeffekter av løste næringssalter fra fiskeoppdrett
  5. Miljøeffekter på sjøbunnen som følge av partikkelutslipp
  6. Miljøeffekter av kobberimpregnering

Hentet fra Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2021 - kunnskapsstatus.

Utdypende tekst med vurdering av lokale forhold kommer

 

2.4 Kampen om arealene

tekst her:

friluftsliv, støy, støv, realismen i flerbruk

2.4 KLIMAGASSUTSLIPP

Innledende tekst om fordeling av utslippene her, hentes fra FAIRR-index (oppdatert).

Fôret er den viktigste faktoren når det gjelder klimagassutslipp fra oppdrett av laks. Den økonomiske fôrfaktoren er en særlig viktig parameter når vi skal finne klimaavtrykket både til oppdrettsfisk og andre husdyr.

Til egen boks: Økonomisk fôrfaktor omfatter alt fôr som har blitt brukt ved anlegget gjennom et år, fordelt på kg fisk som har blitt solgt og slaktet. Formel fra fiskeridir inkluderes her.

 

Kakediagram
Samlede utslipp fra norsk havbruk i 2019
Sintef

Fôrsammensetning 

Marine ingredienser er en nødvendig del av fiskefôret. De består av fiskemel og oljer, samt konsentrert protein fra hel fisk (bifangst) eller avskjær fra fisk til direkte konsum, og utgjør 30% av fôret.

Plantebaserte ingredienser i fôret kan utgjøre en betydlig del av utslippene, særlig dersom det har blitt fjernet skog for å dyrke avlingene til dette råstoffet (Land Use Climate impacts /LUC). Soya skiller seg - ikke uventet- ut med det høyeste bidraget her.

Transporten av fôringrediensene bidrar også til utslippene, men utgjør faktisk bare 4% av utslippene fra fôret (fra ingrediensene blir produsert til fôret blir levert til oppdrettsanlegget).

Kilde: SINTEF Ocean 2020-20-12 Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017.

Figur fra SINTEF 3-6 her

Mikroingredienser i fôr

Disse stoffene blir tilsatt fôret for å støtte opp om biologiske funksjoner hos dyret. Slike ingredienser (eksempelvis vitaminer, mineraler og pigmenter) utgjør mindre enn 3% av fôrets vekt, men produksjonen av disse stoffene kan relativt sett gi betydelige utslipp. Pigmentet astaxanthin bidrar for eksempel med nesten 90 kg CO2/kg pr kg tilsatt pigment i fôret.

Utslipp ved produksjon i fôrmøllene

Tekst kommer etter møte med fôrprodusentene. (Kan også hente generell informasjon fra SINTEF, men ikke sikkert at denne er representativ for Stavanger.)

Lusebehandling

Utslipp er inkludert i driftstall (utenom H2O2 og produksjon av rensefisk).

Skjelloppdrett

Tall er ikke tilgjengelig jf SINTEF. Utslipp trolig mest knyttet til transport.

Blåskjell kan være en interessant måte å utnytte overskuddsnæring fra lakseanlegg.

Effektivitet i produksjonslinje (slakt/pakking/prosessering)

Tekst kommer

 

 

 

 

2.6 Dyrevelferd og biosikkerhet

En av de store suksesshistoriene fra norsk lakseoppdrett er hvordan næringen klarte å snu seg på nittitallet. Frem til begynnelsen av 1990 tallet var næringen svært avhengig av antibiotika for å kurere flere bakterielle sykdommer. Det ble utviklet en lang rekke vaksiner som gjorde antibiotika overflødig, og idag er antibiotikabruken så godt som ikke-eksisterende selv om produsert menge fisk er veldig mye større enn på 80- og 90-tallet.

Historisk antibiotikabruk i lakseoppdrett
Antibiotika bruk
FKD.no

Som nevnt tidligere er et av de store problemene i havbruksnæringen dødelighet hos laks. I føIge Fiskehelserapporten 2020 døde 52 millioner laks i sjø før slaktetidspunktet. Det at laksen dør for tidlig, er et tegn på at dyrevelferden ikke er god nok, eller at den har vært utsatt for sykdom.

Dyrevelferdsloven §3 slår fast at "... Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger".

Hovedårsakene til dødeligheten er i hovedsak håndteringskrevende ikke-medikamentell behandling mot lakselus og virussykdommer. Fordi lakselusa har har blitt delvis eller helt motstandsdyktig mot de fleste medikamentene, må oppdretterne behandle behandle på nye måter mot lakselus. Dette kan for eksempel være ved bruk av varmt vann, spyling eller ferskvann. Behandling mot lakselus er nødvendig fordi det er et myndighetskrav ha under 0,5 kjønnsmodne holus per laks. Som nevnt tidligere er også lakselus den eneste faktoren som er bestemmende i trafikklyssystemet. Denne grensen er satt først og fremst med tanke på å minimere påvirkningen på utvandrende villaks-smolt og sjøørret.

Videoen under viser en såkalt Hydrolicer (lusespyler) i praktisk bruk.

Den fysiske håndteringen av fisken kan være svært krevende. Laksen må sultes for å gjøre den fysisk i stand til å behandles. Dette minimerer oksygenforbruket og gjør at fisken tåler stresset bedre. Fra naturens side er laksen tilpasset perioder med sult. Videre må fisken trenges sammen og pumpes ombord i brønnbåten. Ofte lar man fisken roe seg ned i brønnbåten før man starter behandlingen. Fisken pumpes ut igjen via behandlingssystemet og tilbake i sjøen.

Alle delene av denne prosessen kan være stressende for fisken; den opplever store trykkforandringer, store temperaturforandringer, perioder delvis ute av vann, spyling, den kan slå seg i slanger og rør, miste skjell og slimlag og skades i pumper som ikke er optimalt utformet. 

Det er et kjent faktum at dyr som opplever perioder med mye stress er mer utsatt for sykdom, ikke bare på grunn av at den blir fysisk skadet, men at stresset i seg selv svekker immunforsvaret slik at organismen lettere blir smittet og blir syk. I tillegg vil de fysiske skadene være en inngangsport for bakterier, virus og sopp. Derfor kan man tenke seg at en i utgangspunktet frisk laks, senere lettere kan dø av en virussykdom etter å ha blitt behandlet en eller flere ganger.

Virus, bakterier og andre patogener spres relativt lett med vannet. I motsetning til på land er ikke de sykdomsfremkallende organismene avhengige av fysisk nærhet for å smitte fra dyr til dyr. Spredningen er derfor i stor grad avhengig av vannstrømmen, en oppdrettslokalitet kan derfor smitte flere nabolokaliteter ved at vannstrømmen fører smitten rundt i fjordsystemet.

3D-Strømmodell Proactima
3D-Strømmodell Proactima
Stiim aquacluster

 

Noe av utfordringen er også bruken av brønnbåter og behandlingsbåter. Hvis disse ikke er tilstrekkelig vasket og desinfisert i tiden den går mellom lokaliteter, vil det være risiko for å overføre smitte. En annen utfordring er transport av levende slaktefisk, spesielt på tvers av produksjonsområder, og bruk av ventemerder ved slakterier. Stor fisk har større sjanse for å være smittebærere og transport av denne med åpne tanker kan utgjøre en stor risiko for smittespredning. Bruk av brønnbåter og behandlingsbåter er idag strengt regulert av myndighetene, likevel ser man stadig nye episoder med spedning av enkelte sykdommer som mest sannsynlig kommer med båter. Noen selskaper har derfor på eget initiativ startet med bløgging av fisk på merdkant, og lukket transport på isvann. Noen har dedikerte båter som kun transporterer smolt, slik at den ikke kan smittes av fisk som har vært transportert tidligere. Likevel er det mange båter som går mellom anlegg langs hele kysten for å behandle fisk, og selv om det er strenge regler for vask, desinfeksjon og karantene er det stor sannsynlighet for at disse båtene sprer smitte.

Som nevnt i kapittel 2.1 er en av de største kostnadsdriverene i akvakultur av laks dødelighet og sykdom som følge av behandling mot lakselus. I tillegg har strengere krav med tanke på avstand mellom anlegg, rømmingssikring (NYTEK, NS9415), ved vedvarende høye lusetall er riset bak speilet at man kan få nedtrekk i produksjonen. Dette virker disiplinerende på oppdretterene, samtidig som det driver kostnadene oppover. Med andre ord betyr det at oppdrettere som driver på en fiskevelferdsmessig god måte, med lave lusetall, få behandlinger og lav dødelighet har bedre lønnsomhet. God biologi gir god økonomi. Derfor vil det å sette fiskehelse i førersetet gi økonomisk og omdømmemessig gevinst.

I kapittel 2.2 ble det nevnt at produksjon av post-smoltt er en del av løsningen for fremtiden. Erfaringene man har idag tilsier at utsett av av stor fisk i anleggene gir bedre tilvekst, fisken når slaktevekt fortere, man har lavere dødelighet og færre behandlinger mot lakselus. Å investere i post-smolt viser seg derfor å gi bedre fiskevelferd, høyere produksjon og bedre økonomi.

Rensefisk

De senere årene har det blitt rettet fokus mot velferd og biosikkerhet for rensefisk. I noen tilfeller har det vært svært stor dødelighet og sykdommer. Rensefisken er stort sett villfanget leppefisk (Grønngylt, Bergnebb og Berggylte) og oppdrettet Bergylt og Rognkjeks. Rensefiskens oppgave er å bidra som et preventivt tiltak mot lus, det betyr at den spiser lus som sitter fast på laksen. De ulike artene har ulike behov, og har ulik toleranse for temperatur, salinitet og strømforhold. Derfor må miljøet i merden være tilpasset behovene til rensefisken. For å fungere effektivt trenger de skjul, og vern mot strøm, tilpasset fôr og rene nøter. 

Med tanke på oppdrettet rensefisk, så kan denne vaksineres mot flere typer sykdommer. Men disse vaksinene er ikke effektive nok idag. For eksempel dør veldig mye oppdrettet Rognkjeks av bakterielle sykdommer ved temperaturer over 12 grader.

 

-Bør knyttes opp mot dyrevelferdsplanen (fra 2021)

-Hent inn statusbeskrivelse fra risikorapport HI 2021, kapittel 10

Mulige tema:

-Dødelighet som indikator

-Atlantisk laks som husdyr

-Kveite som husdyr (ikke relevant for Stavanger kommune?)

-Bruk av rensefisk (velferd og biosikkerhet)

-Avlusing; tamlaksens helse og velferd

-Lus og helse hos villaks og sjøaure

-Velferd hos tamfisk ved nye driftsformer

 

4. Framtidens havbruk

3.1 Fremtidens havbruk

Nye løsninger
Nye løsninger
Blue Planet Academy

Når denne planen skrives står næringen i en brytningstid mellom det tradisjonell norsk akvakultur, og nye produksjonsformer. Rammeverket for fremtidens næring er ikke på plass, og er noe som vil utformes i de nærmeste årene. Som nevnt tidligere er det lite rom for vekst gjennom kjøp av tillatelser innen tradisjonelt oppdrett. Produksjonsveksten man ser for seg at skal kommer må derfor skje med nye metoder.

Det blir forsket og utredet mye angående mulige nye produksjonsmetoder, man er allerede godt i gang med bruk av postsmolt til å få ned produksjonstiden i sjø. Aktørene melder allerede nå om økt produksjon og lavere dødelighet. Næringens framtid er i støypeskeia, og det er ikke mulig å si akkurat hvordan fremtidens akvakulturnæring ser ut. Likevel kan det pekes på noen mulige veier næringen kan gå.

Det er sannsynslig at den tradisjonelle akvakulturnæringen kommer til å bestå i lang tid framover. De tidligere nevnte utfordringene næringen står ovenfor kommer sannsynligvis til å være styrende for hvordan, hvor og hvor mye det er lov å produsere på tradisjonelt vis. Det kommer signaler fra politisk hold at både fiskevelferd og miljø i tillegg til lakselus kommer til å være indikatorer i trafikklyssystemet i årene som kommer. Dynamikken og mulighetene for vekst kommer sannsynligvis til å endre seg.

Post-smolt

Den nevnte satsingen på storsmolt/postsmolt er mange steder kommet i gang. Denne kan produseres på flere måter, og har sine fordeler og ulemper. Fisken kan for eksempel produseres fra den klekkes til den er mellom 500 - 2000 gram i samme anlegget på land. Eller den kan produseres i et settefiskanlegg, og flyttes til egne postsmolt-anlegg på land. En tredje mulighet er å flytte fisken fra settefisk-anlegget til lukkede/semilukkede anlegg i sjø.

Flytskjema post-smolt og havbasert/konvensjonelt havbruk
Flytskjema post-smolt og havbasert/konvensjonelt havbruk
Stiim aquacluster/Ragnar Tveterås

 

Fra post-smoltanleggene kan fisken flyttes til åpne konvensjonelle anlegg i sjø, eller de kan flyttes over i havbaserte akvakulturanlegg.

3.1.1Havbaserte anlegg

Det er idag flere aktører som satser på havbaserte akvakulturanlegg, blant annet Salmar og Nordlaks bygget og testet slike anlegg gjennom ordningen med utviklingstillatelser. Tanken er at de havbaserte anleggene kan plasseres langt ute i havet med lavere risiko for lakselus og spredning av sykdommer. I tillegg vil den lokale miljøpåvirkningen være lavere i form av at åpent hav er en enorm resipient i forhold til fjordene. Som nevnt tidligere gjenstår det mye arbeid før man kan begynne å benytte seg av produksjon i åpent hav, blant annet må reguleringene og lovgivingen endres. Det må sterke incentiver og risikoavlastning til for at aktørene skal satse på havbaserte anlegg, da slike anlegg er mye dyrere å bygge enn tradisjonelle anlegg i fjordene. Forsøkene med produksjon på eksponerte lokaliteter har ikke vært uten problemer. Det har blant annet vært både rømmingshendelser og store problemer med sykdom på enkelte anlegg.

I tillegg til dette må hele verdikjeden endres og tilpasses framtiden. Bærekraft står helt sentralt, og produksjonen må være sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig.

3.1,2 Landbaserte matfiskanlegg

En annen mulighet er produsere fisken i landbaserte matfiskanlegg. Man kan velge å produsere fisken fra den klekkes til den er ferdig matfisk i samme anlegg, eventuelt få transportert settefisk fra andre anlegg som produseres fram til slakt. Det er per i dag lite laks som produseres helt fram til slakt på land. Det er fremdeles mange skjær i sjøen som gjør at investorer mener det er for          høy risiko å investere i store matfiskanlegg på land. Slike anlegg krever store areal på land, og flere anlegg planlegges på steder der man har hatt masseuttak. Disse stedene har allerede hatt store inngrep, er ferdig planerte, ligger ofte nært sjøen og kan være passende industritomter.

I tillegg til dette er produksjonen veldig energikrevende.

- Krever mye strøm, høye strømpriser spiser av marginene. avhengig av lave priser.

- Strenge krav til rensing. Både organiske stoff, fosfor og nitrogen. Kan bli kostbart.

- Høy biologisk risiko, flere episoder med massedød i landbaserte anlegg (H2S, Nitrogenovermetning), bakterielle sykdommer. Design på anlegget er ekstremt viktig, og her har man fremdeles mye å lære.

- Tillatelse til å produsere på land kan søkes om og skaffes vederlagsfritt. Gir incentiv til å investere.

 

Fremtidens havbruk i Stavanger kommune

Stavanger kommune har begrenset areal for både konvensjonelt havbruk, post-smolt i sjø og land og til landbasert matfisk. Stavanger kommune er Regionmotoren, og kan legge til rette for at havbruksnæringen kan etablere seg med nye produksjonmetoder i vår region. Vi kan ikke regne med at det er Stavanger kommune som vil oppleve den største veksten i produksjon i årene som kommer. Likevel har Stavanger kommune muligheten til å være en sentral aktør i framtidens havbruk. Som forklart i kapittel 2 er det  en enorm verdiskaping i næringen, og Stavanger kommune kan bidra med å legge til rette for alle leverandørene og teknologiselskapene som skal levere nye tjenester og produkter. Dette vil sikre flere arbeidsplasser og mer verdiskaping i og rundt kommunen.

Vise til Handlingsplanen? Kap 7

 

Sentrale tema for å sikre dette:

- tett samarbeid med Stiim/Blue Planet/Havets hus. 

- tett kontakt med grûndere, teknologiselskaper, tiltrekke oss kapital.

- Denne havbruksplanen gir konkrete tiltak vi skal gjøre for å sikre verdiskaping og vekst i regionen.

 

- Få med at det er stor etterspørsel etter produktet, høy priser, men også høye kostnader = lavere margin. Lakselus driver kostnadene oppover. 

- Få med risiko ang havbaserte anlegg, høy risiko og kostnader med landbasert matfisk (høy energikost, bør man bruke så mye energi på produksjonen?)

Leverandørindustri og klynger

Avfall  er ressurser på avveie

Verdikjeder - bio

Sirkulær bioøkonomi

Havbruk er en effektiv måte å produsere animalsk protein på, og inneholder viktige mikronæringsstoffer. Med en mer helhetlig, sirkulær tilnærming vil også den norske havbruksnæringen bli viktige for å sikre et sunt og bærekraftig kosthold for verdens befolkning. Men vi har en vei å gå;

 

-Lavtrofisk akvakultur - markeder?

Hent inn tekst fra Temaplan landbruk, knytt sammen under paraplyen sirkulær bioøkonomi.

  • Referer til aktuelle fagmiljøer, inkl NIBIOs program MAFIGOLD
  • Råvaretilgang for biogass
  • Næringsforeningens Sirkulærskole - råvaretilgang på tvers av bransjer og sektorer

 

Eksempel Bremnes/Salma:

Lokal videreforedling er viktig for kvalitet, redusert transportbehov og utnyttelse av biprodukter

3.3 Eksport og bærekraft

Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet. Vi vet ennå ikke hvilken virkning taksonomien vil ha for havbruksnæringen.

Europakommisjonens logo mot grønne bakker og høye fjell
EU bygger har lansert nye standarder for finanssektoren. Hva betyr dette for Norge som eksportnasjon?
Foto: Europakommisjonen

5. Kommunens roller

Kommunen har flere roller i møtet med havbruksnæringen

For å støtte satsningsområdene og skape gode vilkår for næringslivet, vil kommunen bidra som forvalter, tjenesteprodusent og entreprenør:

  • Forvaltningsrollen handler om å ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og regler. Det handler om å forvalte felles goder.
  • Produsentrollen handler å yte tjenester overfor lokalnæringsliv (bedrifter og etablerere).
  • Entreprenørrollen handler om å starte og gjennomføre utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, utvikle og følge opp strategiske planer, delta på lokale næringslivsarenaer, gjennomføre bedriftsbesøk, og generelt være "på".

 

Forvaltningsrollen; hva kan og bør vi gjøre?

Kommunen bestemmer selv sin arealdisponering, både på land og i sjø (til en nautisk mil utenfor grunnlinjen). Dette skjer gjennom utforming av kommuneplanens arealdel. 

Planlegging skal være kunnskapsbasert avveining mellom hensyn. Naturmangfoldlovens bestemmelser skal ligge til grunn i alle kommunale vedtak der natur berøres.

Kommunen har også en plikt til å ta hensyn til hvordan sumvirkningen av flere aktiviteter og inngrep påvirker livet i havet.

Som kunnskapsgrunnlag for planleggingen har kartlegging av kystnære områder blitt utført i regi av pilotprosjektet PREMARGIN (marine grunnkart i kystsonen).

Stavanger kommune deltar også i prosjektet «Interkommunalt samarbeid om kunnskap om sjøareala 2021 – 2023».

Kommunen kan og bør være en pådriver for en mer kunnskapsbasert forvaltning av naturen under vann. Et virkemiddel kan være å gå i dialog med sektormyndigheter for sikre at lokale, marine overvåkningsprogrammer har tilstrekkelig og uavhengig finansiering.

Forvaltningsrollen; hva må vi unngå?

Lokaliteter for akvakultur kan ikke være i strid med kommunens arealplaner. Kommunene kan imidlertid ikke fastsette bestemmelser i medhold av plan- og bygningsloven for å regulere drift og utøvelse av næringsvirksomhet.

Kommunen som vertskap for næringslivet

Forvaltningsrollen og produsentrollen ligger internt i
kommunen, og svarer på næringslivets behov knyttet til
kommunenes vertsfunksjon.

Utvikle et godt regionalt samarbeid

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. 

Utvikle matbyen Stavanger – fra jord og fjord til bord

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. 

Være en pådriver for Norges mest moderne og
bærekraftige matproduksjon

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. 

Samarbeide med næringslivet for å tiltrekke kompetanse og bedrifter som bidrar til å videreutvikle næringslivet og Stavangers internasjonale posisjon

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.

6. Referanser og videre lesning

PO3/PO4 Kunnskapsinkubator

SalmonTracking 2030

Fiskehelsenettverk

Marin overvåkning

Ledernettverk

7. Handlingsplan

7.1 Handlingsplan næring

Stavangerregionen er i en særstilling når det kommer til utvikling av fremtidens havbruk. Det er flere ting som ligger godt til rette for at Rogaland skal ta den ledende posisjonen. Vi har en offshorebransje som trenger å omstille seg, samtidig som havbruk begynner å omstilles til blant annet havbruk til havs. De havbaserte løsningene som er bygget og i drift, springer ut fra miljøet på Forus. Vi har ledende forskningsmiljø på havbruksøkonomi som er med på å synligjøre mulighetene for næringen. UIS er også ledende på renseteknologi, noe som er svært aktuelt for de landbaserte anleggene og for å gjøre næringen mer sirkulærøkonomisk. Det planlegges investeringer for flere milliarder kroner innen sektoren i vår region de nærmeste årene. Stavanger kommune sin oppgave i dette blir å legge godt til rette for at vår region skal ta førersetet.

 

- Jobbe for fortsatt høy grad av tillit mellom forvaltning, næring og politikk. Etterhvert som næringen er blitt større og mer profesjonalisert er forvaltningen naturlig nok blitt mer underlagt kontroll. Vi må sikre at det er tillit mellom aktørene og forvaltningen, skape forståelse for at det er biologien som bestemmer. eks kan ikke pålegge bruk av nye metoder, før metodene er klar til kommersielt/industrielt bruk, et gammelt jungelord er at "Biologi spiser teknologi til frokost", dvs teknologien som tas i bruk må være tilpasset  biologien. Derfor er det ikke bare å trykke på en knapp og pålegge bruk av nytt utstyr eller produksjonsformer. 

- Jobbe for at forvaltning, næring og politikk jobber mot et felles mål. Hindre at forvaltningen direkte motarbeider næringen.

Jobbe for ny en ny forvaltning av næringen som er tilpasset fremdtidens situasjon.

Jobbe for nye soneinndelinger og brakkeleggingsregimer. Kunnskapsbasert. Kanskje må kortene tas inn og deles ut på nytt? Langsiktig arbeid.

- Biosikkerhet. Jobbe for strengere retningslinjer. Egne smoltbåter, innføre krav om bløgging/slakt på merdkant. Behandlingsbåter kan ikke behandle fisk i flere regioner.

Jobbe med å få til flere møteplasser og konferanser i regionen.

- Forvaltningen må være kunnskapsbasert og utføres på et faglig sterkt grunnlag.

- Gjøre forvaltningen mer forutsigbar. Hvis en lokalitet klareres for produksjon (feks veldig eksponert), bør myndighetene vente med å trekke denne tilbake til teknologien er på plass. idag er praksis å trekke tilbake lokaliteter etter 2 år.

- Jobbe for nye typer tillatelser, for eksempel lukket produksjon i sjø og havbaserte tillatelser, uten mulighet for konvertering til tradisjonelle tillatelser.

- Havbruksdirektorat? Gir bedre samordning og mer helhetlig forvaltning. Svg Kommune kan bidra med kunnskapsgrunnlag. slå sammen Fiskeridirektorat og mattilsynet som vil gi helhetlige vurderinger. Spesielt vil dette være viktig mtp havbruk til havs, som krever nye avklaringer og vurderinger mtp areal, smitte, fiskehelse, rømming osv.

Skille ut et eget Havbrukstilsyn som står for kontroll og revisjon av næringen. Idag er det et villnis av myndigheter, lover og forskrifter. Ny helhetlig akvakulturlov? uavhengighet

- Delta aktivt i Stiim aquacluster og Blue planet, har allerede utarbeidet mye av kunnskapsgrunnlaget for fremtidens næring.

- Jobbe for at gode tradisjonelle lokaliteter kan driftes på tradisjonell måte. Forvaltningen må være kunnskapsbasert. Lokaliteter som har høy belastning og fotavtrykk må gjøre tiltak. hvis kommunene får ansvar for miljøforvaltningen vil dette kunne føre til høyere sosial bærekraft, altså aksept for næringen. For næringen vil det føre til stor grad av usikkerhet pga ulik praksis fra kommune til kommune. det vil ikke være positivt for næringsutvikling, det trengs et sterkt faglig sentralt miljø som sørger for dette.

- Jobbe for å få flere bedrifter til å etablere seg i stavanger regionen

- Jobbe for at Uis skal løfte sin kompetanse på havbruk. Støtte fagarbeiderutdanningen ved strand vgs.

- Satse mer på Marine Grunnkart. gir bedre kunnskapsgrunnlag for en helhetlig forvaltning av kystsonen, bedre grunnlag for å avklare ulik arealbruk.

- Vise fram bedrifter som er etablert i vår region. Løfte fram i sosiale medier, vise fram på konferanser, jobbe 

Støtte prosjekter som omhandler mer lokal foredling av sjømat. Mesteparten av fisken går som hel sløyd fisk (HOG). Robotisering og digitalisering kan hjelpe her. Gir høyere lokal verdiskaping.

Støtte initiativ for å få eksport av sjømat over i lavutslipps-skipsfart. 

Jobbe for bedre infrastrukur for strømnettet.

7.2 Handlingsplan klima og miljø

Kontakt oss!

Har du innspill? Send til havbruk@stavanger.kommune.no

Innhold Lukk