Temaplan for universell utforming

I august 2021 la Regjeringen fram en handlingsplan om «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge 2021- 2025». De prioriterte områdene er transport, samfunns- og arealplanlegging, bygninger, boliger og anlegg, digitalisering, utdanning, arbeid, design og innovasjon, offentlige anskaffelser, standarder og indikatorer og språk og demokratisk infrastruktur.

Planen tydeliggjør regjeringens forventninger til kommuner og universell utforming, og trekker blant annet frem at kommuner gjennom planlegging skal:

• Bidra aktivt til å motvirke og forebygge levekårsutfordringer og til å utjevne sosiale forskjeller gjennom planlegging.
• Legge universell utforming til grunn i planleggingen av omgivelser og bebyggelse, at de ivaretar folkehelsehensyn i planleggingen, og at kommuner har en aktiv og helhetlig tilnærming til utvikling av aldersvennlige kommuner.

Legge til rette for likeverdig deltakelse i samfunnet for alle innbyggere, uavhengig av funksjonsevne og livssituasjon. En viktig suksessfaktor for dette er at tjenester som tilbys, er universelt utformet. En annen suksessfaktor er at det offentliges kommunikasjon og samhandling med brukerne skal skje på et klart og godt språk.

Fylkeskommunene skal se til at prinsippet om universell utforming følges opp i kommuneplaner og reguleringsplaner, og Rogaland fylkeskommune har også en fylkesdelplan for universell utforming. 

Fylkeskommunen har ansvar for fylkeskommunale bygg, fylkesveier og kollektivtilbud i Stavanger kommune. Temaplan for universell utforming tar ikke for seg de fylkeskommunale ansvarsområdene.   

Kommuneplanen har «gode hverdagsliv» som en av tre hovedsatsinger frem til 2034. Blant målene er driftige nærmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. Universell utforming skal sikre at innbyggerne kan leve aktive liv i sitt nærmiljø, og i hele kommunen.

Universell utforming har betydning for dagliglivet til alle innbyggere, både som brukere av transport, boliger og kommunikasjon. Alle innbyggere vil ha nytte av universelt utformede tjenester i livene sine.

Aldersvennlig samfunn er et av satsingsområdene i Stavanger kommunes arbeid med regjeringens kvalitetsreform Leve hele livet. I Stavanger, og landet ellers, blir det stadig flere eldre. Mange er ressurssterke og ønsker å delta aktivt i samfunnet. Det krever at kommunene legger til rette for det. Universell utforming er en viktig forutsetning for et aldersvennlig lokalsamfunn. Stavanger kommune er med i KS sitt nettverk for aldersvennlige lokalsamfunn.

Samfunnet blir stadig mer digitalisert. Flere og flere offentlige tjenester utføres via internettløsninger, hvor den enkelte innbygger selv må oppsøke informasjon eller søke om barnehageplass, bestille ny søppeldunk, kontakte politikere, avtale time til vaksine, finne valgkort eller betale kommunale avgifter. Dette stiller krav til utforming av slike løsninger for å sikre at alle er i stand til å bruke dem, og delta aktivt og selvstendig. Kort sagt skal alle kommunens løsninger – enten de er digitale eller analoge – kunne brukes av alle. 

De siste årene har det også blitt stilt strengere krav til universelt utformede digitale løsninger. I Norge er det fastsatt regler om hvordan nettsider, apper og digitale læringsplattformer skal være universelt utformet. Dette er nedfelt i forskrift for universell utforming av IKT-løsninger. I tillegg ble et nytt EU direktiv om webtilgjengelighet om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner vedtatt innført som en del av norsk rett. Offentlig sektor i Norge er pliktet å følge de nye EU-kravene fra 1. februar 2023 gjennom såkalte tilgjengelighetserklæringer. Stavanger kommune har levert tilgjengelighetserklæringer for en rekke nettløsninger.

Innbyggernes kompetanse og behov endrer seg

Innbyggere som ikke er i stand til å benytte seg av digitale løsninger, må ivaretas ved at alternativer til digitale tjenester er tilgjengelig. I dag kan innbyggere ta kontakt med kommunen gjennom digitale løsninger, telefon og ved oppmøte fysisk hos innbyggerservice i Stavanger sentrum, ved Judaberg og Vikevåg i kommunens åpningstider. Dette sikrer at innbyggerne har flere alternativer når de trenger å snakke med kommunen.

Samtidig er det slik at bruk av telefon, epost og fysisk oppmøte har hatt en jevn nedgang de siste ti årene, mens besøket på de digitale løsningene knyttet til nettsidene har blitt tredoblet. Innbyggerne setter stadig mer pris på gode selvbetjeningsløsninger.

For å sikre at ingen faller utenfor ble det i 2023 etablert tilbud om datahjelp i alle kommunedeler i Stavanger kommune. De som ønsker, kan her få hjelp til å øke sin digitale kompetanse ved å oppsøke et lokalt tilbud. Datahjelp arrangeres i regi av kommunen og frivillige, og er ment som et tilbud for dem som ønsker å lære seg enkle digitale verktøy i hverdagen.

I 2022 vedtok Stavanger kommune sin egen digitaliseringsstrategi. I strategien løftes det blant annet frem at kommunen skal ha «effektive og brukerorienterte tjenester», og at kommunen skal:

«legge til rette for økende grad av selvbetjening og automatisering.»

Hvis kommunen skal klare å være universelt utformet innen 2029, og også satse på selvbetjeningsløsninger og automatiserte løsninger, blir det helt sentralt at disse blir universelt utformet.

Klarspråk

Klarspråk er viktig for demokratiet. Når folk skjønner hva de skal mene noe om, mener de gjerne noe. Slik bidrar klart språk til medborgerskap og deltakelse i demokratiet. Klart og godt språk er også sentralt i arbeidet med sammenheng i tjenester, og når innbyggere i kommunen forstår hva kommunen prøver å kommunisere, har de større muligheter til å ivareta rettighetene sine og vil få økt tillit til kommunen. Stavanger kommune skal kommunisere klart og forståelig. Vi skal følge kravene om et språk som er klart, presist og tilpasset mottakeren. Kommunen har flere ganger høstet lovord og priser for klarspråkarbeidet, og klarspråk er et svært viktig område innen universell utforming. Arbeidet med språkprofil og ny språkbruksplan vil styrke dette.

Visuell profil

Vi har en felles visuell profil for kommunen med logo, farger, skrifttype og bildestil. Med denne profilen har vi felles prinsipper for hvordan vi skal skrive så folk forstår informasjonen de får fra kommunen. Disse prinsippene skal også følge i den digitale utviklingen. Det hjelper lite at digitale løsninger kommer på plass hvis språket ikke hjelper leserne til å bruke dem på en god måte. Språk, design og brukernes behov må spille sammen.

Tiltak for tjenester, informasjon og kommunikasjonsteknologi

Stavanger kommune har over flere år arbeidet systematisk for å sikre både økt kompetanse og bevissthet knyttet til universell utforming blant ansatte. Arbeidet har man i stor grad lykkes med, og er noe som kommunen ser stor verdi av å fortsette med.

Kunnskapen om universell utforming varierer mellom enkeltansatte og mellom de ulike fagmiljøene i kommunen. Mange må i det daglige forholde seg til arbeidsoppgaver som påvirker kommunens arbeid med universell utforming, og alle kommunens tjenesteområder arbeider med universell utforming gjennom ulike systemer, prosjekter og tjenester.

Det interne arbeidet med å skaffe og formidle kunnskap om universell utforming må derfor fortsette. Det forslås også å legge inn insentiver for at flere ansatte i kommunen øker sin kompetanse på universell utforming gjennom interne stipendordninger. I tillegg kan de ulike tjenesteområdene selv også gjennomføre egne vurderinger av kompetansebehov i forbindelse med nyansettelser, slik at de ivaretar behovene for kunnskap om universell utforming.

Tiltak for å skaffe og formidle kunnskap

Universell utforming er et gjennomgående tema i plan- og bygningsloven. Det er et grunnleggende premiss i planleggingen at alle skal få lik mulighet til å delta i samfunnet. I formålsparagrafen står det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. 

I lovens plandel er det særlig kapitlene Medvirkning, Kommunal planstrategi, Kommuneplan, og Reguleringsplan som er de mest aktuelle for å sikre universell utforming i planleggingen. Stavanger kommune har ansvaret for at nasjonale mål om universell utforming blir fulgt opp i kommunale planprosesser og fysisk planlegging.  

Tjenesteområdet, By- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune, har den administrative oppfølgingsmyndigheten for plan- og byggesaksbehandling etter plan– og bygningsloven. På samme måte som plan- og bygningsloven, har likestillings- og diskrimineringsloven også lovfestet i formålsparagrafen å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Universell utforming skal ivaretas i kommunens prosesser for planlegging og byutvikling. Dette gjøres gjennom saksbehandling av detaljplaner, byggetiltak og gjennomføring av tilsyn med bygg og anlegg. Krav til universell utforming og anbefalinger til omgivelsers fysiske utforming finnes i forskrifter, veiledninger og håndbøker. Førende dokumenter som gir de viktigste kravene og anbefalingene om universell utforming av bygg, anlegg og utearealer, er byggeteknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven. Minimumskravene i gjeldende TEK til Plan og bygningsloven krever at det stilles funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, deriblant krav for å sikre hensynet til universell utforming i plansaker.

I byggesaker kan det derimot ikke stilles strengere krav til universell utforming enn de minimumskravene som kommer frem av gjeldende TEK. Dette er et dilemma, da ikke alt som er i tråd med byggetekniske minimumskrav er brukervennlig for alle. Ofte har en tilnærming som baseres på minimumskrav ført til mindre gode løsninger. For eksempel kan vanlig brostein og annen gate- og torgbelegning gi utfordringer for personer i rullestol, med rullator og personer med nedsatt syn.

Stavanger kommune vil i en del av sine egne bygg stille strengere krav til universell utforming enn i gjeldende TEK. Denne typen krav vil bli konkretisert i anbudspapirene som legges til grunn for evaluering av anbydere, for eksempel vil Stavanger kommune i byggeprosjekt knyttet til barnehager og barneskoler holde på kravet om to rekkverkshøyder.

Der det er åpent for tolkning skal det vurderes krav til utførelse av løsninger som i størst mulig grad ivaretar behov i tråd med CRPD og Stavanger kommunes egen temaplan for universell utforming.

Kommunens leie av eiendom

Stavanger kommune leier eiendommer, både for midlertidig og permanent bruk. Universell utforming og god tilrettelegging for ulike brukergrupper må brukes som et kriterium og virkemiddel ved leie av eiendom. Det bør være en målsetning ved leie at eiendommene er gjennomgått slik at man ved inngåelse av leieforhold kjenner til graden av tilgjengelighet, og dermed kan stille krav til universell utforming og tilgjengelighet. På lik linje skal dette være ivaretatt i de tilfeller hvor Stavanger kommune leier ut til andre.

Universell utforming i private virksomheter

Krav til universell utforming må ivaretas, ikke bare i kommunal sektor, men også i privat sektor for å sikre universell utforming for alle. Dette gjelder spesielt innen boligbygging. Siden Stavanger i årene som kommer vil ha en økende eldre befolkning blir det enda viktigere å sikre gode boliger, som stimulerer til at folk kan bo lenger i eget hjem.

Private aktører innen bygg og anlegg, samt privat næringsdrivende, har en betydelig rolle i arbeidet med å gjøre Stavanger mer universelt utformet. Det gjelder både nybygg og eksisterende bebyggelse, så langt det er mulig. Det gjelder besøkssteder, overnattingssteder, informasjonssteder, service- og spisesteder, dagligvarehandel, butikker og annen privat næringsvirksomhet. Private aktører må øke kompetansen knyttet til universell utforming og brukernes behov. Hvordan ivareta målsetninger knyttet til universell utforming må implementeres i prosesser slik at utvikling, utbygging, bruksendring, daglig virksomhet og så videre, etterlever krav om CRPD, likestillings- og diskrimineringsloven, plan og bygningsloven og andre relevante lovverk som beskriver universell utforming.

En viktig del av kommunens arbeid med universell utforming knyttet til private virksomheter blir å stille krav, følge opp, veilede og inspirere, og tiltakene som foreslås i temaplanen skal sikre at dette blir gjennomført.

Tiltak for planlegging og oppgradering av bygg/anlegg

Uteområder som er universelt utformet kan bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne, har mulighet til å delta på en likestilt måte. Stavanger kommune forholder seg til gjeldende lover og regler knyttet til prosjekter, forvaltninger og forbedringer, og skal sikre at alle innbyggerne kan komme lett dit og oppholde seg i uteområder i sitt nærmiljø.

Kommunens arbeid i uteområdene skal bidra til at alle kan ta del i utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon og sosialt samvær. Det omfatter blant annet uteområder i tilknytning til bygninger og anlegg, grønnstruktur og natur- og friluftsområder. I tillegg er universell utforming et viktig grep tilknyttet utviklingen av større områder for grønnstruktur, utviklingen av Stavanger sentrum og ulike planer og strategier for å sikre at alle innbyggere kan ferdes og oppholde seg i alle deler av kommunen.

En viktig del av arbeidet med grønnstrukturen i kommunen blir å kartlegge nærmiljøene sine uteområder og sikre at det er universelt utformede uteområder i alle nærmiljø. I tillegg blir det viktig å ha fokus på områder der mange ferdes, for å sikre at flest mulig av innbyggerne kan dra nytte og glede av de uteområdene og ferdselsårene som kommunen har.

For at det skal være mulig å utvikle gode uteområder, som er universelt utformet, er det viktig at man allerede i planprosesser sikrer nok avsatt areal til å skape gode universelle uteområder. I tillegg kan det ofte være flere motstridende interesser i samme prosjekt knyttet til uteområder. Skal for eksempel alle aktuelle brukergrupper ivaretas i utviklingen av en lekeplass, eller skal noen grupper få prioritet? Dette er noe som kommunen ser at det er behov for å avklare.

Opplevd trygghet og sikkerhet

En rekke faktorer kan føre til at et område oppleves som universelt utformet eller ikke for innbyggere. Tilrettelagte gangveier, belysning og benker i uteområder er slike faktorer. Opplevd trygghet kan være en annen. I dag er det mange elementer som kan påvirke innbyggernes trygghetsfølelse når de ferdes i utearealer i Stavanger.

Det kan være visuelle og fysiske hindringer, mangel på belysning eller på oversiktlighet, støy, omdømme til området, bebyggelse og vegetasjon. Det kan være mangel på naturlig ledelinjer, bevegelsesmønster som er vanskelig å forstå, eller er i konflikt mellom ulike typer brukere, for eksempel gående og bilister. I arbeidet med universell utforming blir det derfor viktig for kommunen å kjenne til hva innbyggerne mener skaper utrygghet når de ferdes i utearealer i kommunen. Derfor ønsker kommunen å kartlegge opplevd trygghet i Stavanger sentrum. Svarene fra innbyggerne vil gi kommunen verdifull innsikt i det videre arbeidet med universell utforming og bidra som en del av datagrunnlaget for den kommende strategien for kriminalitetsforebygging som skal ferdigstilles i 2024.

Tiltak for planlegging og oppgradering av utearealer