Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Strategier
  5. Planstrategi 2020-2023

Planstrategi 2020-2023

Oppdatert: 28.09.2020 09.48.49
Bilde Tjensvollkrysset og tekst: Hva skal vi gjøre for å få til ønsket samfunnsutvikling?
Planstrategi med forslag til kommuneplanens samfunnsdel og forslag til nytt plansystem.

Vedtatt av Stavanger kommunestyre 14. september 2020.

1. Innledning

Stavanger består av tidligere Finnøy, Rennesøy, Stavanger og deler av Hjelmeland (Ombo) kommuner. Kommunesammenslåingen preger mye av arbeidet i årene som kommer. ​

Den nye kommunen er et langstrakt by- og øysamfunn som byr på et mangfold av muligheter – både geografisk, næringsmessig og befolkningsmessig. 

Samtidig står vi, uavhengig av kommunesammenslåingen, overfor en del utfordringer knyttet til for eksempel demografiske endringer, klimaendringer og økte levekårsforskjeller. 

Hvordan skal vi håndtere utfordringene og utnytte mulighetene på en best mulig måte? Hva må vi gjøre for å sikre en bærekraftig utvikling?

Kommunen har flere virkemidler for å påvirke samfunnsutviklingen. Får vi til et godt samspill mellom politikerne og de som jobber i kommunen, og de som bor, arbeider og driver næringsvirksomhet her, kan vi få til mye mer. Målrettet, felles innsats gir større kraft og bedre resultater. 

Planer er verktøy for å bli enige om felles mål og prioriteringer, og hva vi vil gjøre for å nå målene. Planlegging skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte. Stavanger kommune vil legge til grunn FNs bærekraftsmål for all planlegging og øvrig virksomhet.

Dette dokumentet legger føringer for kommunens planlegging og prioriteringer kommende kommunestyreperiode. 

Planstrategi 2020–2023 ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 14. september 2020. Du finner saksdokumentene her, inkl. planstrategien i PDF-format. 

Fjøløy fyr

2. Planstrategien - kort fortalt

Ifølge plan- og bygningsloven skal kommunen i begynnelsen av hver valgperiode utarbeide en planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Utfordringsbilde og forslag til mål og strategier for ønsket samfunnsutvikling i Stavanger (kommuneplanens samfunnsdel) følger vedlagt. 

Planstrategien skal ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om den skal videreføres uten endringer. 

Kommuneplanens samfunnsdelmed mål og strategier for den nye kommunen, ble endelig vedtatt 14. september 2020 og gjelder dermed formelt for den nye kommunen. Denne planen har blitt utarbeidet gjennom en bred prosess der både politikere, ansatte, næringsdrivende, innbyggere og frivillige i de tre kommunene har deltatt. 

Kommuneplanens arealdel består pr 1.1.2020 av fire sett med plankart og bestemmelser, for tidligere Finnøy, Rennesøy, Hjelmeland (Ombo) og Stavanger kommuner. Rådmannen foreslår å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan den nye kommunens arealer kan brukes og utvikles på en mest mulig hensiktsmessig og bærekraftig måte. 

Som en del av sammenslåingsprosessen har vi utarbeidet et nytt plansystem for den nye kommunen. Det nye plansystemet skal blant annet styrke kommuneplanens samfunnsdel som overordnet politisk styringsdokument, og styrke planene som styringsverktøy. Hovedgrepene er beskrevet til slutt i dette dokumentet, og i eget vedlegg.

Vedlegg:

3. Utfordringer og utviklingstrekk for Stavanger kommune

  • Ny kommune - by og land
  • Demografisk utvikling - flere eldre og færre i arbeid
  • Konjunkturavhengig og lite variert næringsliv
  • Klima- og miljøutfordringer
  • Økende forskjeller i levekår
  • Økte forventninger: Innbyggere og næringsliv ønsker sømløse tjenester lokalt, medvirkning og individuell tilpasning. 
  • Strammere økonomiske rammer. 

Les mer om dette i utfordringsdokumentet

Kart over nye Stavanger kommune

Prioriterte folkehelseutfordringer

Folkehelsearbeidet skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunen skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og legge denne oversikten til grunn for all kommunal planlegging, jf. folkehelseloven. ​

Stavanger har prioritert følgende områder i sitt folkehelsearbeid: ​

  • Sosial ulikhet i helse - Helseforskjellene mellom de med høy utdanning/inntekt og lav utdanning/inntekt øker.​
  • Oppvekst og utdanning –Det er et økende antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.​
  • Psykisk helse – Flere unge rapporterer om ensomhet og at de er plaget av depressive symptomer i Ung data undersøkelsen.​
  • Lokalmiljø - Lokalsamfunnet kan være både en ressurs og en utfordring, og påvirker barn og unges livssjanser og mulighetsrom.​

Disse er nærmere belyst i utfordringsdokumentet. ​

Vaulen

4. Nasjonale og regionale føringer for kommunal planlegging

4.1. Nasjonale føringer og forventninger

Regjeringen legger hvert fjerde år frem nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging for å fremme bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal blant annet følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer. Regjeringen peker ut fire store utfordringer:

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
  • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
  • Å skape et trygt samfunn for alle

Regjeringen vil at FNs 17 bærekraftsmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. De skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.

I tillegg er det en rekke lover og statlige planretningslinjer som legger føringer for den kommunale planleggingen, og som kan gi grunnlag for innsigelser.

De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging 2019-2023 finnes her.

Regional planstrategi (forsidebilde) og et bybanebilde.

4.2. Regionale føringer og planer

Regionale planer skal bidra til fysisk, miljømessig, økonomisk og sosial utvikling i fylket. Fylkeskommunen er våre regionale folkevalgte, og har ansvar for å utarbeide de regionale planene i samarbeid med blant andre kommunene.

Fylkeskommunen utarbeider sin egen planstrategi som beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Rogaland. Prioriterte områder i fylkeskommunal planstrategi for 2017-2020 er attraktive steder, næringsutvikling, utdanning og kompetanse, internasjonalisering, areal og transport, og utvikling og oppfølging av regionale planer. Fylkeskommunal planstrategi skal utarbeides minst en gang i hver valgperiode. 

Fylkeskommunen utarbeider også regionale planer for ulike tema. Her beskrives prioriteringer og valg for utvikling i regionen. 

Regionale planer skal legges til grunn for kommunal planlegging og kan gi grunnlag for innsigelser.

Oversikt over regionale planer finnes på nettsidene til Rogaland fylkeskommune

 

5. Kommuneplan: Behov for endringer eller ny plan?

5.1. Hva er kommuneplan?

Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument, og består av to deler: En samfunnsdel og en arealdel.

Kommuneplanens samfunnsdel peker ut mål og strategier for den langsiktige utviklingen i kommunen, og gir føringer for politiske satsingsområder. 

forside samfunnsdelen

Kommuneplanens arealdel viser sammenhengen mellom ønsket fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og er juridisk bindende. Den er et sentralt verktøy for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel. 

Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, for eksempel hvor det skal være boliger, næringsvirksomhet eller grøntområder. Den skal angi rammer og betingelser for hvilke tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. Arealdelen skal blant annet omfatte plankart og bestemmelser.

Hillevåg sett fra lufta

5.2. Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel løfter frem tre satsingsområder for å få til ønsket samfunnsutvikling:

Illustrasjon av et trekløver med de tre målene for nye Stavanger kommune: Gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss​​

Planen inneholder mål og strategier innenfor disse satsingene. Hele samfunnsdelen finner du her.

Kommuneplanens samfunnsdel er også kommunenoperasjonalisering av FNs bærekraftsmål. Planen gir føringer for kommunes arbeid de kommende 15 årene. 

Samfunnsdelen har blitt utarbeidet for nye Stavanger kommune gjennom en bred prosess. De tidligere tre kommunene har deltatt med både politikere, administrasjon og innbyggere og representanter fra næringslivet. Du kan lese mer om prosessen her.

Planforslaget ble behandlet politisk i de tre kommunene både før og etter høring, og ble endelig vedtatt av det nye kommunestyret i september 2020. 

5.3. Kommuneplanens arealdel

Per 1.1.2020 består kommunens arealplankart av fire ulike plankart og fire sett med bestemmelser, for hhv Finnøy, Rennesøy, Hjelmeland (Ombo) og Stavanger kommuner. Det har vært ulik praksis for hvordan kommuneplanene er utarbeidet, hvor detaljerte de er mv.

Det er behov for å sette sammen disse kartene og gjøre en helhetlig vurdering av hvordan kommunens arealer kan brukes og utvikles på en mest mulig hensiktsmessig og bærekraftig måte. Det må også utarbeides plankart, bestemmelser og retningslinjer som skal gjelde for hele den nye kommunen. 

Rådmannen tilråder at det utarbeides ny arealdel for den nye kommunen. 

Forslag til hvordan arealdelen kan utarbeides (planprogram) vil bli lagt frem for utvalg for samfunnsutvikling i egen sak. 

De tre tidligere kommunene har nylig vedtatt sine arealdeler. Den nye arealdelen vil bygge på disse. Når den nye arealdelen er vedtatt vil den erstatte de nåværende arealdelene. 

Kart som viser at kommunen har alle nivåer av sentralitet .

6. Forslag til nytt plansystem

6.1. Mål for plansystemet

Kommunens planer er viktige styringsverktøy. Vi har ryddet opp i planene våre og laget et nytt plansystem. Plansystemet er beskrevet i eget vedlegg. Hovedpunktene gjengis her.

Plansystemet skal ivareta den nye kommunelovens krav om styrket sammenheng mellom kommuneplanen og handlings- og økonomiplanen.

Vi ønsker å bli flinkere til å utvikle og gjennomføre gode løsninger sammen med innbyggere, næringsliv, forskningsmiljø mv. For å få til det må planene legge større vekt på strategiske planer, og mindre vekt på detaljerte mål og tiltak. Slik blir det økt, men målrettet handlingsrom.

Plansystemet skal  

  • gi et godt grunnlag for politisk styring og administrativ oppfølging
  • Være tilgjengelig og lett å få oversikt over 
  • Stimulere til tverrfaglig oppgaveløsning i samarbeid 
    med befolkning, næringsliv og organisasjoner
  • Gi tydelig rollefordeling mellom planer som vedtas politisk og administrativt
  • Legge til rette for åpenhet og målrettet samarbeid/medvirkning i planprosessene

Flyfoto av bro

6.2. Hovedgrep

  • Kommuneplanens samfunnsdel vedtas tidlig kommunestyreperioden slik at den kan fungere som politikernes styringsdokument i resten av perioden. For å få til det utarbeides samfunnsdelen og arealdelen i to separate prosesser. 
  • Handlings- og økonomiplanen (HØP) får en styrket rolle som kommuneplanens handlingsdel. Det skal fremgå tydelig i HØP hva kommunen skal gjøre for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel.
  • Kommunal planstrategi avgrenses til å kun avklare behov for revisjon av kommuneplanen (ikke vurdering av planbehov).
  • Et tydelig planhierarki skal vise sammenhengen mellom de ulike planene, og ha klart definerte plantyper: Strategi, temaplan, handlingsplan. Planene skal følge opp og vise hvordan de skal bidra til å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel.
  • De politiske utvalgene prioriterer innsats og planbehov innenfor sine ansvarsområder, ut fra målene i samfunnsdelen. Samlet vedtak i kommunestyret.

Lervig park

6.3. Videre arbeid med kommunens planer

Den nye kommunens planliste består pr. 1.1.2020 av planer fra de fire tidligere kommunene, til sammen over 130 planer, i tillegg til arealplaner. 

Målene i samfunnsdelen skal være styrende for hvilke planer som skal videreføres, hvilke som må omarbeides og hvilke som kan utgå. 

De politiske utvalgene vurderer hvordan de vil prioritere sin innsats for å nå målene i samfunnsdelen, og hvilke planer de har behov for. 

Samlet forslag til planliste vil bli lagt frem for kommunestyret.

Stavanger - flyfoto: Harald M. Valderhaug

 

6.4. Sammenhengene og arbeidsdelingen

Grafikk som viser hvordan plansystemet henger sammen


6.5. Når kan jeg komme med innspill?

Illustrasjon som viser hvordan planer rullerer hvert fjerde år.

 

 

 

Innhold Lukk