Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Strategier
  5. Strategiplan for helse og velferd

Strategi for helse- og velferdsområdet

Oppdatert: 18.12.2019 13.00.07

Planen er under arbeid.

Strategiske veivalg og føringer for at Stavanger skal ha aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. 

Innledning

Innsatsområdene til Stavanger kommune frem mot 2034 er grønn spydspiss, regionmotoren og gode hverdagsliv.

Bærekraftig utvikling er et overordnet mål i kommunen og samfunnet for øvrig. En viktig forutsetning for bærekraftig samfunnsutvikling er en befolkning med god helse og livskvalitet, og en rettferdig fordeling av dette. Avdeling for helse og velferd skal skape gode rammer for hverdagslivet, og tilby tjenester som fremmer helse, deltakelse og mestring. Utgangspunktet for helse- og velferdstjenester er at alle innbyggere ønsker å klare seg selv så lenge og så godt som mulig.

Ta stilling til regionmotoren og grønn spydspiss?  Stavanger skal være regionmotoren og avdeling for helse- og velferd vil ta en aktiv rolle i samarbeid på tvers av kommunegrenser, både når det gjelder tjenesteleveranse, nettverksbygging og innovasjon. Grønn spydspiss legger opp til at avdeling for helse og velferd skal ta klima- og miljøvennlige valg.

Leve Hele Livet er en strategiplan som skal stake ut en tydelig kurs for helse- og velferdstjenester i Stavanger kommune. Planen har et tiårsperspektiv. Fire innsatsområder og fire organisatoriske grep skal gi retning i en periode der kommunen må omstille for å skape faglig og økonomisk bærekraftige tjenester og tilbud. 

Innsatsområder

  • Helsefremming og forebygging
  • Deltaking
  • Mestring
  • Rehabilitering og habilitering

Organisatoriske grep

  • Forskning, utvikling og innovasjon
  • Kompetanse og ledelse
  • Medvirkning og samskaping
  • Samhandling

 

Utviklingstrekk

Innbyggerne

  • Friskere og lever lenger
  • Større sosiale ulikheter

Tjenestene

  • Demografisk utvikling gir flere eldre og færre i arbeid
  • Strammere økonomiske rammer
  • Økte forventninger til tjenestene

Ytre forhold

  • Kommunesammenslåing fra 2020
  • Nasjonale reformer flytter flere spesialistoppgaver ut i kommunen (egen kilde)

Les mer om dette i utfordringsdokumentet til kommuneplanen.

 

Oppdraget

Innbyggere som trenger det skal få helse- og velferdstjenester av god kvalitet, innenfor vedtatte rammer på en måte som gjør at ansatte opplever arbeidsglede . Tjenestene som leveres skal fremme helse, deltakelse og mestring.

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv, og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET.

....Illustrasjon av Leve Hele Livet....

 

Innsatsområder

Tjenestene kommunen leverer skal understøtte viljen og evnen til å ivareta eget liv og egen helse. Tjenestene skal være personsentrerte , helhetlige og proaktive.

En personsentrert tjeneste tar utgangspunkt i at en informert og aktiv innbygger svarer på spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Basert på svaret setter vi mål sammen med innbyggeren. Målene danner grunnlag for å identifisere hvilke tiltak som er nødvendig, og de ulike faggruppene og sektorene jobber sammen mot målet.

Proaktiv tilnærming handler om å identifisere risikofaktorer, sette inn tiltak for å forhindre at uønskede hendelser skjer. Tjenestene må være i forkant av utviklingen og stimulere innbyggerne til egenmestring og egenomsorg.

I planarbeidet er det identifisert fire områder for prioritert innsats i planperioden. De prioriterte innsatsområdene er nødvendige bærebjelker for bærekraftige tjenester i fremtiden.

 

Helsefremming og forebygging

Helse bygges blant annet av hjørnesteiner som kosthold, fysisk aktivitet, deltakelse og annen adferd som påvirker helsen. Psykisk og fysisk helse påvirker hverandre gjensidig, både positivt og negativt. Det er nødvendig at alle helse- og velferdstjenestene jobber på en måte som fremmer helse, og forebygger sosiale problemer, funksjonsnedsettelse, sykdom eller ulykker.  

Det er sammenheng mellom helsetilstand, arbeidsdeltakelse og velferdsfordeling i samfunnet. Stadig flere lever lenger og økning i levealder er et tegn på at helsetilstanden i befolkningen er god, samtidig lever flere med kroniske sykdommer og omfattende funksjonshemminger hele livet.

Muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser medfører betydelig helsetap, som påvirker den enkeltes livskvalitet og er en av de viktigste årsakene til at personer i yrkesaktiv alder faller ut av arbeidslivet. Verdens helseorganisasjon vurderer fysisk inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt alkoholforbruk og overvekt som de største risikofaktorene for sykdom i den vestlige verden. Sosial ulikhet i helse er også en stor utfordring. Forekomsten av sykdom øker med alderen. Endringene i kroppen ved økende alder fører ikke til sykdom, men til økt sårbarhet for sykdom. Aldersprosesser kan ikke stoppes, men de påvirkes med sunne levevaner.

Tiltak som skal fremme helse og forebygge sykdom må legge vekt på årsakene til helse og støtte den enkelte til å oppdage hvilke ressurser de har eller trenger for å oppnå bedre helse. En forutsetning for å fremme og ivareta egen helse er kompetanse til å forstå helseinformasjon. Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse.

Vi vil legge til rette for at innbyggerne selv skal kunne ivareta sin egen helse

Derfor skal vi

  • arbeide etter prinsippet «hva er viktig for deg?»
  • arbeider på en måte som fremmer helse og forebygger utenforskap og sykdom
  • tilby helsefremmende og forebyggende aktiviteter
  • formidle kvalitetssikret informasjon om hva som fremmer god fysisk og psykisk helse
  • ta hensyn til innbyggernes helsekompetanse både i tjenesteleveransen og i tjenesteutvikling

Vi vil forebygge ulikheter

Derfor skal vi

  • sette inn tiltak tidlig
  • tilby likeverdige tjenester
  • spisse tiltak mot målgrupper som kommer dårlig ut i helse- og levekårsundersøkelser
  • arbeide for å minske gapet mellom de som har god og de som har dårlig helse

Deltaking

Å delta handler om å aktivt ta del i alle livets arenaer. Vi har ulike forutsetninger for livene vi lever. Økonomi, funksjonstap, språkvansker eller sykdom er eksempler på utfordringer som kan innebære at muligheten for deltakelse sosialt og i samfunnet reduseres. Aktiv deltakelse i samfunnet og sosial inkludering er sentralt for den enkeltes livskvalitet. Helse- og velferd skal legge til rette for at alle skal kunne delta på tross av utfordringer.

Sosial ulikheter i helse er økende. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Det er mange årsaker til forskjellene, fra bakenforliggende faktorer som økonomi og oppvekstsvilkår, via risikofaktorer som arbeids- og bomiljø, til mer umiddelbare påvirkningsfaktorer som helseatferd og helsetjenester. Sosial støtte, medfødte fysiske ressurser, kunnskap og selvbilde er eksempler på mestringsressurser som beskytter mot konsekvensene av risikofaktorer.

Vi vil legge til rette for at innbyggere skal kunne delta i alle livets arenaer

Derfor skal vi

  • Sette inn universelle tiltak tidlig for å redusere sosiale ulikheter
  • Arbeide for å utjevne konsekvensene av sosial ulikhet og funksjonstap
  • Utforme tjenester og omgivelser slik at alle kan delta aktivt ut fra egne forutsetninger
  • Tilrettelegge for større mangfold
  • Forebygge diskriminering
  • Fremme inkluderende arbeidsliv

 

Mestring

Mestring handler om følelsen av å ha kontroll over eget liv og å ha krefter til å møte de utfordringer livet gir. Det handler om å skape eller oppnå noe verdifullt med de ressursene en har tilgjengelig i den situasjonen en befinner seg i. Den som mestrer noe har de forutsetningene som skal til for å løse utfordringene; kunnskaper, ferdigheter, nettverk og hjelpemidler. Når livet byr på utfordringer kan mestringsprosesser sette en i stand til å se forskjellen på det man må leve med, og det man selv kan forandre.

Hverdagen er viktig, og består av små gjøremål og rutiner som ofte ikke har verdi før hverdagen endres på grunn av funksjonstap eller sykdom. Hverdagsmestring er et tankesett som legger vekt på hvilke aktiviteter som er viktig for den enkelte, der målet er å fremme selvstendighet og mestring uansett funksjonsnivå. Recovery er en personlig endringsprosess som ikke nødvendigvis tar sikte på å bli kvitt symptomer, men å leve et godt liv med de forutsetningene en har. Mestring kan handle om å løse praktiske utfordringer eller å håndtere følelser. Alle tjenester skal arbeide på en måte som stimulerer innbygger til å ta i bruk egne ressurser for å mestre livet.

Vi vil legge til rette for at innbygger har ressurser til å mestre livets utfordringer

Derfor skal vi

  • Ta utgangspunkt i det som er viktig for innbygger
  • Ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger
  • Sikre kompetanse blant ansatte og innbyggere om mestring
  • Gi innbyggere opplæring, trening og tilrettelegging som setter dem i stand til å benytte egne ressurser
  • arbeide etter prinsipper i hverdagsmestring, recovery og positiv atferdsstøtte

Rehabilitering og habilitering

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.» (Forskrift om habilitering og rehabilitering §3)

Den største økningen i helse- og velferdstjenestene de siste årene er knyttet til tjenestemottakere under 67 år. Kommunen vil i årene fremover få flere brukere med store og sammensatte som skal få bo hjemme lengst mulig. Rehabilitering og habilitering skal støtte innbyggerne til å oppnå og vedlikeholde en best mulig fysisk, psykisk, sansemessig, kognitiv og sosial funksjonsevne.

Hverdagsrehabilitering er en proaktiv arbeidsmåte, der enkeltindividets evner og ønsker gir mål for tiltakene. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i å avdekke hvilke muligheter brukeren selv har til å bidra aktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå. Brukerens egne ressurser, ønsker og personlige mål er utgangspunktet for tjenesten som leveres.

Vi vil motivere og støtte innbyggere til å øke funksjonsnivå

Derfor skal vi

  • Alltid vurdere rehabiliteringspotensiale
  • Heve ansatte sin kompetanse om habiliterings- og rehabiliteringsprosesser
  • Utvikle og ta i bruk standardiserte og kunnskapsbaserte forløp for rehabilitering og habilitering
  • Ta i bruk ambulante løsninger som ivaretar og sikrer overgangene mellom de ulike aktørene

Organisatoriske grep

Å skape fremtidens helse- og velferdstjeneste handler om å tenke, handle og organisere på nye måter. De organisatoriske strategiene gir retning for alle tjenesteområdene innenfor helse- og velferd, og peker på nødvendige grep for å klare oppdraget om å levere tjenester av god kvalitet innenfor vedtatte rammer med arbeidsglede. 

Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, trygge og sikre. De involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Fremtidens helse- og velferdstjenester kan ikke løses med flere hender og mer midler. Det er nødvendig med bedre og billigere tjenester innenfor vedtatte juridiske og finansielle rammer.

Gjennom sitt engasjement og sin jobbutførelse bidrar de ansatte hver dag til at Stavanger er et godt sted å leve, bo og arbeide – i dag og for framtiden. Arbeidsglede handler om ansattes motivasjon, jobbengasjement og arbeidsutførelse. Det beskriver en situasjon hvor ansatte opplever mening i arbeidet og motiveres til økt ytelse og måloppnåelse i jobben.

Forskning, utvikling og innovasjon

Kontinuerlig forbedring handler om å stadig bli bedre i de tjenestene vi allerede leverer. Kontinuerlig forbedring krever mindre grep direkte i driften, mens ideer som krever større endringer er innovasjonsprosjekter. Innovasjon er nødvendig for at færre ansatte i fremtiden skal kunne levere effektive tjenester av god kvalitet til flere innbyggere. Innovasjon handler om å finne noe nytt som er nyttig og som blir nyttiggjort. I helse- og velferdssektoren er det behov for finne nye måter å levere tjenester på som bedrer både kvalitet og effektivitet. Gevinster kan ikke realiseres før innovasjonen er implementert, og prosessen fra utprøving til drift er utfordrende og viktig.

For å utvikle helse- og velferdstjenestene må kommunen involvere seg i forskning. Dette innebærer at kommunen aktivt må øke sitt forskningssamarbeid med eksterne forskningsmiljøer, både ved å bli forsket på og delta i forskning. Helse- og velferdstjenestene må gjøre seg bruk av dokumenterte funn og holde seg oppdatert på virkningsfulle arbeidsmåter og verktøy. Det er behov for et betydelig løft for å styrke kunnskapsgrunnlaget i helse- og velferdssektoren, med sterkere innslag av brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Dette vil være viktig både når det gjelder den brukerorienterte helse- og velferdstjenesten, arbeidsformer og den faglige tilnærmingen.

I utvikling av helse- og velferdstjenestene er det sentralt å ta utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukers ønsker og behov i en gitt situasjon. Kunnskapsbasert praksis er relevant i møte med den enkelte bruker og som en del av tjenesteutvikling. Det er også et viktig ledd i beslutninger om utforming av helse- og velferdstjenester i kommunen.

Stavangers skal være en smartby, der målene blant annet er en mer bærekraftig samfunnsutvikling, økt innovasjonsgrad, bedre livskvalitet og en enklere hverdag for alle. Smarte løsninger, som nye arbeidsmetoder, digitalisering og velferdsteknologi, er en forutsetning for å sikre bærekraftige helse- og velferdstjenester av god kvalitet også i fremtiden. Digitalisering handler om å utnytte de teknologiske mulighetene slik at vi får bedre, mer effektive og sikrere helse- og velferdstjenester.

Vi vil ta i bruk ny kunnskap

Derfor skal vi

  • fornye og forbedre tjenestene kontinuerlig
  • videreutvikle kultur for læring, deling og samarbeid
  • styrke forskningsaktivitet i helse- og velferdstjenesten
  • samhandle med utdannings- og forskningsmiljø
  • koordinere forskningsinnsatsen
  • drive kunnskapsbasert utvikling gjennom systematisk bruk av relevant forskning og teori

 

Vi vil ta i bruk nyttig teknologi og digitale løsninger

Derfor skal vi

  • sette innbyggere i stand til å bruke digitale løsninger og velferdsteknologi for å klare seg selv best mulig
  • innføre brukervennlige digitale løsninger og velferdsteknologi som fungerer sammen med hverandre
  • integrere teknologi og digitale metoder i det etablerte tjenestetilbudet
  • sikre at vi høster nytte av tiltakene som settes i gang

Kompetanse og ledelse

Den kommunale helse- og velferdssektoren vil stå overfor betydelige utfordringer med kapasitet i årene som kommer. Det er flere årsaker til dette; Den demografiske og samfunnsmessige utviklingen med flere eldre, færre yrkesaktive, økte kvalitetskrav og reduserte ressurser. Flere oppgaver er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Pasienter skrives raskere ut fra sykehus enn tidligere og brukere skal bo hjemme med større utfordringer enn tidligere. Oppfølging av personer med sammensatte behov krever bred tilnærming på tvers av enheter innad i kommunen.

Utviklingen stiller krav til økt og utvidet kompetanse og til en annen type tilnærming til brukergruppene enn tidligere. Det blir viktig at andelen ansatte med formell kompetanse øker, samtidig som det er behov for høykompetente generaliser som kan ivareta økende kompleksitet og mulitmorbiditet hos tjenestemottakere. Tjenestene skal dekke både medisinske, sosiale og psykososiale behov, og samspillet mellom disse gjensidig avhengige faktorene er avgjørende for den samlede effekten for den enkelte. Det må sikres felles kompetanse om menneskesyn og helseforståelse, samt kommunikasjonsformer som motiverer tjenestemottaker til å hente frem egne ressurser.

Endringstakten i helse- og velferdssektoren stiller krav til at ledere har omstillingsevne og kan praktisere styringssignalene, implementere nye metoder og motivere ansatte til å håndtere endringer. Dyktige, engasjerte og involverte fagfolk er grunnmuren i tjenester av god kvalitet. Kompetanse om endring, innovasjon og digitalisering er sentralt både hos ledere og medarbeidere. For å lykkes i fremtiden er det viktig å rekruttere, utvikle og beholde de gode lederne og medarbeiderne.

Vi vil ha riktig kompetanse på rett sted

Derfor skal vi

  • ha oversikt over hvilken kompetanse vi har tilgjengelig og hvilken vi har behov for å skaffe
  • øke grunnkompetansen hos de ansatte
  • satse på videreutdanning som gir spesialisert kompetanse
  • tilrettelegge for læring på arbeidsplassen
  • være en utviklende praksisarena for elever, studenter og lærlinger
  • rekruttere og beholde gode ledere og medarbeidere
  • legge til rette for bruk av kompetanse på tvers av virksomheter og tjenesteområder

 

Vi vil ha kompetanse til å implementere nye arbeidsmåter

Derfor skal vi

  • styrke kompetanse om endring, innovasjon og digitalisering både hos ledere og medarbeidere
  • sikre at ansatte er oppdatert på nye arbeidsmetoder og har kompetanse til å ta i bruk metodene

 

Medvirkning og samskaping

Tradisjonelt har kommunen levert tjenester til innbyggere med behov for støtte. I den samskapende kommunen samarbeider kommunen og vi som bor og arbeider her om å lage et godt samfunn. For å utvikle og gjennomføre gode løsninger trenger vi både innbyggere, organisasjoner, næringsliv og ansatte med ulike erfaringer, kompetanse og ressurser som vil bidra. Kommunen skal fortsatt yte faglig gode tjenester, men i fremtiden må tjenestene leveres på en slik måte at flere kan bidra. Klarer vi det, kan vi skape bedre løsninger, økt deltakelse og sterkere fellesskap i kommunen.

Helse- og velferdstjenestene skal bevege seg bort fra et mottakerperspektiv til en mer aktiv brukerrolle. Dette innebærer at brukerens ønsker, behov og mål skal legges til grunn for tjenesteutformingen. Brukeren er en medspiller som har lovfestet rett til å delta i utforming av eget tjenestetilbud, og kommunen har plikt til å legge til rette for dette. Bruker selv, og pårørende, har verdifull kompetanse som er viktig i forbedring og utvikling av tjenestene.

Kommunen vil fremover i enda større grad bli avhengig av innsatsen fra både pårørende og frivillige. Forventningsavklaring for å finne frem til hva pårørende og frivillige kan eller vil bidra med må gjennomføres, samtidig er det viktig for samarbeidet at det avklares hva tjenesteapparatet har ansvar for. Pårørende må ha lett tilgang til informasjon, opplæring, råd og veiledning for å kjenne seg trygge og kunne ivareta seg selv og rollen sin best mulig.

Frivillighet tilfører verdi, både til den frivillige selv og samfunnet. Det å være frivillig har en egenverdi utover de oppgavene som løses, der den frivillige får bidra aktivt med noe meningsfylt i relasjon til andre mennesker. Det å gjøre noe aktivt og meningsfylt sammen med andre fremmer god helse. Frivillige skal ikke erstatte eller ta over kommunale tjenester, men vi skal skape sammen.

Vi vil samskape med innbyggere, organisasjoner, næringsliv og ansatte

Derfor skal vi

  • legge til rette for samarbeid med personer, organisasjoner og frivillige
  • etablere felles forståelse og kompetanse innen samskaping
  • legge til rette for dem som ønsker å bidra

 

Vi vil utvikle og gjennomføre oppgavene sammen med innbyggerne

Derfor skal vi

  • legge til rette for at innbyggere kan medvirke i alle beslutninger om eget tjenestetilbud
  • legge til rette for at innbyggere kan ta ansvar for de oppgavene de selv kan mestre
  • benytte brukerkunnskap systematisk i utvikling av tjenester
  • ha ansatte med kompetanse på brukermedvirkning og ansatte med erfaringskompetanse
  • ha flere tilbud drevet av brukerne

Vi vil ha et godt samarbeid med pårørende

Derfor skal vi

  • støtte pårørende slik at de kan stå godt i rollen
  • styrke ansattes kompetanse om pårørendes behov, utfordringer og rettigheter
  • utvikle tjenestene våre gjennom systematisk samarbeid med pårørende

Samhandling

For å sikre at tjenestene i fellesskap jobber mot brukerens mål, er det behov for samhandling. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. God samhandling mellom ulike aktører vil bedre kvaliteten på tjenestene som helhet. Vi har behov for sømløse tjenester som er tilpasset individuelle behov. Dette innebærer at ansatte må ha kjennskap til tjenesteleveransen i kommunen som helhet, og videre samhandle med aktører utenfor kommunen for å få det beste tjenestetilbudet til den enkelte.

Samhandlingsreformen viser vei fremover og gir retning der vi skal forebygge fremfor å reparere, levere tidlig innsats fremfor sen innsats, få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen og flytte tjenester nærmere der folk bor. Fremover blir det viktig å avklare innbyggernes forventninger til kommunen, men også forventninger til alle de ulike aktørene som skal samhandle. Samhandling forutsetter gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å «handle sammen» er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at bruker og pårørende opplever sammenheng i tjenester og tiltak.

Mange innbyggere er avhengige av flere tjenester, og samhandling er nødvendig for å løse komplekse problemstillinger. Bedre samhandling pekes på som ett av helse- og velferdssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Nye metoder er nødvendig for å utnytte ulik fagkompetanse til beste for den enkelte bruker uavhengig av tjenesteområde nivåer eller organisasjoner. Flerfaglighet og tverrfaglighet gir bedre og mer effektive løsninger.

Organisasjonens struktur og ulikheter i kompetanse, kultur, oppgaver og finansiering legger premisser for samhandling. Det kan legges til rette for samhandling ved å knytte de ulike kommunale tjenestene tettere sammen, slik at tjenestene oppleves koordinerte og helhetlige. Den planlagte kunnskaps- og kompetanseutvikling må bidra til gjensidig større forståelse mellom samhandlingsaktører, og kan legge til rette for likeverdighet mellom tjenestenivå og videre samhandling.

Vi vil tilby innbyggerne helhetlige tjenester

Derfor skal vi

  • gi innbyggerne riktig tjeneste på rett tid og rett sted
  • jobbe sammen om det som er viktig for innbygger
  • skape kultur for samhandling
  • benytte kompetanse og ressurser bedre på tvers av seksjoner, profesjoner og fagsektorer
  • prøve ut nye samhandlingsformer
  • samhandle med interne og eksterne for å levere sømløse tjenester
  • legge til rette for digitale løsninger som forenkler samhandling mellom fagpersoner internt i kommunen og eksternt
  • utvikle tjenester gjennom samhandling med andre kommuner og på tvers av forvaltningsnivå
Innhold Lukk