Bruk av velferdsteknologi krever at kommunen tar ansvar og følger gjeldende lovverk, ivaretar informasjonssikkerheten, foretar etiske vurderinger og sikrer at det settes krav til teknologien og driften av denne.

I sak 75/16 ble det vedtatt et endringsforslag som presiserte at det ved innføring av velferdsteknologiske løsninger forutsettes at gjeldende personvern og informasjonssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt.

Følge gjeldende lovverk og ivareta informasjonssikkerheten

Stavanger kommune følger alle lover, forskrifter og krav knyttet til informasjonssikkerhet i offentlig sektor. Sikkerhet og personvern er ett av innsatsområdene i Stavanger kommunes IKT strategi.

Personvernombudet i Stavanger kommune bistår med vurdering av personvern og informasjonssikkerhet ved innføring av nye velferdsteknologiske løsninger når det er behov for det.

EUs forordning for personvernet blir norsk lov etter juli 2018. Dette innebærer nye regler for personvern, som gir virksomhetene nye plikter, og enkeltpersoner nye rettigheter. Norm for  informasjonssikkerhet har som formål å bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet i  helsesektoren. Den er basert på personvern og helselovgivningens krav til å etablere  tilfredsstillende informasjonssikkerhet for systemer som inneholder helseog personopplysninger.

Etiske vurderinger

Velferdsteknologi som blir brukt som erstatning for bistand fra helsepersonell reiser flere etiske spørsmål. Det må legges til rette for å drøfte de etiske dilemma som ansatte vil møte i valg av teknologi framfor menneskelige ressurser.

Når velferdsteknologiske løsninger tas i bruk er det viktig å gjennomføre en grundig kartlegging for å sikre at løsningen ivaretar brukes behov og støtter brukers livskvalitet og mestringsevne. Brukermedvirkning og medbestemmelse er grunnleggende premisser og er høyt prioritert for å ivareta brukers integritet og verdighet.

Sette krav til teknologi og sikker drift av denne

Ved anskaffelse av ny teknologi/løsninger må kommunen ta ansvar for at følgende prinsipper ivaretas:

• Integrasjon til eksisterende systemer. Særlig integrasjon til pasientjournalsystemet er viktig
• Brukervennlige løsninger for bruk av teknologien og administreringen av denne
• Robuste løsninger
• Løsninger som er universelt utformet
• Sikker drift av løsningen, både teknisk drift og mottak av alarmer

Nasjonale styringsdokumenter som er retningsgivende for kommunes handlingsplan:

	NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Med bakgrunn i St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslås det nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling
	Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Meldingen anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi gjennom et velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Programmet vil bestå av innsatsingsområder som etabelering av åpne standarder, utvikling og utprøving av løsninger, kunnskapsgenerering og spredning, utvikling av gode modeller for innføring og bruk samt kompetanseheving
	Velferdsteknologi (2012) Fagrapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan velferdsteknologi kan brukes for å være nyttig for befolkningen og kommunene. Rapporten gir også anbefalinger angående lovregulering av teknologibruk i helse- og omsorgstjenesten
	Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Meldingen inneholder forslag til hvordan kommunal helse- og omsorgstjeneste kan utvikle seg for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse.
	Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 er plan som omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103)

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og kommunesektorens organisasjon (KS). Stavanger kommune var med som deltaker fra oppstart av programmet fram til utgangen av 2017.

Hovedvekten i programmet er at flere kommuner skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger som kan bidra til økt trygghet og mestring slik at mennesker, uavhengig av alder og diagnose, kan bli boende lengst mulig hjemme til tross for funksjonssvikt.

Et av innsatsområdene i programmet er standardisering av løsninger. I Helsedirektoratets rapport IS-2200 Anbefaling på valg av standarder/rammeverk for velferdsteknologi anbefales det å ta i bruk eksisterende internasjonalt rammeverk for å sikre felles standard og arkitektur for velferdsteknologiske løsninger og videre utvikling innenfor området.

1.3.1 Planer

Kommuneplan for Stavanger 2014-2029 viser kommunens overordnede verdier og visjoner.
I planen, under hovedmål «Gode liv for alle – levekår», står det at kommunen skal ta i bruk velferdsteknologi for å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv.

Handlings- og økonomiplanen 2017-2020 er et styringsverktøy som presiserer at kommunen vil være avhengig av at velfersteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene for å ivareta behovet til et økende antall personer med behov for hjelp.

Det skal utarbeides en temaplan for helse- og velferdsområdet som skal gi overordnede føringer for utviklingen innen området i årene fremover. Det er vedtatt at temaplanen skal ha åtte innsatsområder, der velferdsteknologi, digitalisering og hjelpemidler er ett av dem.

1.3.2. Leve hele livet

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Leve HELE LIVET skal bidra til at innbyggere gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å bli passive mottakere av hjelp og pleie. Det er en positiv utvikling i befolkningen hvor flere lever lengre, og flere overlever sykdom og skade. Stavanger kommune ønsker at helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at den enkelte innbygger har et aktivt og meningsfullt liv hele livet. Velferdsteknologi er ett av virkemidlene for å oppnå dette. 

1.3.3. Relevante fagspesifikke handlingsplaner innen helse og velferd

Bruk av velferdsteknologi er aktuelt for alle brukergrupper uavhengig av diagnose og alder, og må sees i sammenheng med pågående arbeid og tjenesteutvikling innen definerte fagområder med følgende planer:

• Boligsosial handlingsplan 2014-2017 (ny plan kommer i 2018)
• Plan for psykisk helsearbeid 2014-2017 (ny plan kommer i 2018)
• Ruspolitisk handlingsplan 2014-2017 (ny plan kommer i 2018)
• Plan for personer med utviklingshemming 2015-2018
• Demensplan 2016-2020
  
  

1.3.4. Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategien er en av kommunens overordnede strategier og bestemmer veivalg og satsninger innen anskaffelsesområdet. Strategien er konkretisert i en egen handlingsplan. Anskaffelsesregelverket inneholder klare krav om hvordan offentlige oppdragsgivere skal gjennomføre sine anskaffelser.

Anskaffelsesstrategiens mål er at kommunens anskaffelser skal være økonomisk gode, innovative og skape tillit til Stavanger kommune som innkjøper. Dette gir føringer for anskaffelsesprosessen av velferdsteknologi.

1.3.5. Digitaliserings- og IKT-strategi

Strategiene fungerer som retningsgivende styringsdokument for alt digitaliserings- og IKTarbeid i Stavanger kommune. IKT-strategien er en operasjonalisering av retningslinjene fra digitaliseringsstrategien.

Digitaliseringsstrategien er gjeldende frem til 2029 og rulleres hvert 4. år. IKT-strategien
rulleres hvert annet år og ble sist vedtatt i januar 2018. Handlingsplan for velferdsteknologi er en del av digitaliseringsarbeidet i tjenesteområdet helse og velferd, og følger føringene i digitaliserings- og IKT-strategien.

1.3.6. Smartbyen Stavanger

Smartby-satsingen handler om hvordan Stavanger som region kan bli smartere. Bruk av ny
teknologi, samarbeid mellom offentlige aktører, næringsliv og akademia, samt
innbyggerinvolvering er sentrale drivere i smartbyarbeidet.

Fem temaer er valgt som satsingsområder:

• helse og velferd
• utdanning og kunnskap
• energi, klima og miljø
• urban kunst
• styring og demokrati

Innen helse og velferd skal Stavanger utvikle teknologi og tjenester som fremmer sosial utjevning og som bidrar til at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv på best mulig måte. Satsingen skal handle om teknologiens rolle. Dette skal gjøre Stavanger ledende i Norden på hverdagsmestring og velferdsløsninger. Dette bør koordineres med innsatsen innen helse og velferd slik at en oppnår synergieffekter på tvers av områder.

Stavanger kommune har gjennom deltakelse i Nasjonalt velferdsteknologiprogram vært med på å utvikle kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang nødvendige endringsprosesser for å ta i bruk velferdsteknologi.

Gevinstrealisering er benyttet som metode i programmet. Helsedirektoratet har publisert to gevinstrealiseringsrapporter hvor de anbefaler konkrete velferdsteknologiske løsninger som kommunene bør ta i bruk.

Første gevinstrealiseringsrapport (12/2016) anbefalte:

1. Varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS)
2. Elektronisk medisineringsstøtte
3. Elektroniske dørlåser (e-lås)

Andre gevinstrealiseringsrapport (01/2017) anbefalte:

1. Digitalt tilsyn
2. Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem
3. Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester

Stavanger kommune har valgt å ta i bruk fem av de seks anbefalte løsningene i denne planperioden. Stavanger kommune har en ordning med nøkkelboks som fungerer tilfredsstillende og har derfor ikke prioritert elektronisk dørlås. En slik løsning bør vurderes i overgang til neste planperiode.

For å hjelpe kommunene til å ta i bruk velferdsteknologi er "Veikart for tjenesteinnovasjon" utviklet. Dette er et verktøy som kommunene kan benytte når de skal utvikle tjenestene, planlegge, anskaffe og ta velferdsteknologi inn i drift.

I tillegg har Helsedirektoratet kommet med anbefalinger vedrørende etablering av responstjenester og tekniske krav for trygghetsskapende teknologi. For å dele og få ny kunnskap om velferdsteknologi deltar Stavanger kommune i USHT sitt nettverk for velferdsteknologi. Kommunen deltar i Smart Care Cluster.

Stavanger kommune står overfor langsiktige utfordringer med et økende antall eldre innbyggere, økning av brukere under 67 år og en lavere andel yrkesaktive.

Endringer i sykdomsbildet stiller kommunen overfor nye utfordringer knyttet til kompetansebehov og tjenestetilpasning. Det forventes en ytterligere forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og over til de kommunale helse- og velferdstjenestene.

Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsnivå vil fordre økt innsats de kommende årene. Stavanger kommune har en jevn tilvekst hvert år av personer med behov for tilrettelagt boligtilbud og omfattende helse- og velferdstjenester med et livsløpsperspektiv. Levealderen for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser øker. Kommunen må derfor levere tjenester over en lengre periode enn tidligere, og må planlegge for tjenester gjennom et helt liv.

Hva er hovedmålet?

Velferdsteknologi er en integrert del av kommunes tjenestetilbud

Velferdsteknologi bidrar til en trygg, aktiv og selvstendig hverdag for innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester

Hvem er i målgruppen for bruk av velferdsteknologi?

Innbyggere med behov for helse- og velferdstjenester i alle aldersgrupper uavhengig av diagnose og funksjonsnivå

Stavanger kommune har utarbeidet en lokalt tilpasset prosess for implementering av velferdsteknologi tilpasset behov i egen organisasjon. Prosessen er basert på Veikart for tjenesteinnovasjon, som er en praktisk metodikk for å sette kommunene i stand til å endre tjenestene for å møte fremtiden.

Figuren under viser de ulike fasene som er viktig for å oppnå en vellykket implementering av velferdsteknologi.

Kommunen vil få flere varsler og alarmer som må håndteres på en sikker og effektiv måte. Oppfølgingen vil være ulik avhengig av om det er alarm utløst av bruker eller tekniske alarmer.

Brukerutløste alarmer krever mottak og oppfølging som ivaretar bruker på en måte som skaper trygghet og sikkerhet. Denne oppfølgingen må gjøres av helsepersonell. Tekniske
alarmer må håndteres for å sikre at utstyret funger til enhver tid. Dette krever teknisk kompetanse.

Tekniske hjemmetjenester har lang erfaring med montering og drift av både analog og digital teknologi innenfor  hjelpmiddelområdet. Det er naturlig at denne virksomheten får økt ansvar for håndtering av tekniske varsler og alarmer etterhvert som implementeringen av velferdsteknologiske løsninger øker.

Dagens velferdsteknologiske løsninger og utstyr er i liten grad integrert med kommunens elektroniske pasientjournalsystem. En integrasjon med fagsystemet vil automatisere dokumentasjon av alarmer og forenkle oppfølging av disse. I tillegg vil det gi en mer tilgjengelig oversikt over hvem som har hvilket utstyr til enhver tid.

Integrasjoner er kostbare, både ved tilrettelegging og i drift.
Direktoratet for E-helse har satt i gang et prosjekt for å utvikle et kommunikasjonsknutepunkt for velferdsteknologi. Dette prosjektet skal resultere i nasjonale anbefalinger for løsninger knyttet til integrasjon.

Det er en utfordring at alle systemene som benyttes i dag har egne system for administrering og bruk. Det betyr at brukere og ansatte må registreres i alle de ulike systemene. Mange systemer med forskjellig utforming, øker faren for menneskelige feil og påfølgende uønskede hendelser. Det er og en utfordring å administrere alle de forskjellige innloggingsmåter, samt å ha oversikt over hvem som skal ha tilgang til hva.

Per i dag har hver løsning, som har blitt tatt i bruk, et eget system for administrering. Dette er tidkrevende og komplekst å håndtere for å opprettholde sikkerhet og kvalitet.

I dag er det ulikt hvordan ansatte logger seg på de ulike løsningene. Ved å velge én løsning, kan ansatte benytte samme pålogging på flere systemer. Ved å gjøre et slikt valg kan kommunen også være tydelig overfor leverandører om hvilken løsning vi bruker.

Vellykket implementering av velferdsteknologi krever store endringer og tilpasninger i organisasjonen. Det er viktig at organisasjonen utvikles parallelt med innføringen av ny
teknologi slik at en ikke risikerer at prosesser stanser opp eller blir forsinket på grunn av organisatoriske hindringer. Fram til nå har arbeidet med velferdsteknologi vært prosjektorganisert. Arbeidet går nå over i en driftsfase og prosjektorganiseringen avvikles. God struktur på intern  samhandling og felles prioritering er viktig for å nå målet.

Finansiering

Midler knyttet til satsingen på velferdsteknologi er plassert på ulike områder i organisasjonen. De ulike områdene kan ha ulike perspektiv på hva som er viktig å prioritere. Dette krever en samkjøring og helhetlig tilnærming for å nå felles mål. Velferdsteknologiske løsninger er kostbart. Kostnadene vil være knyttet til kjøp/leie/driftsavtaler av teknologiske løsninger, opplæring og kompetansehevende tiltak, samt organisatoriske endringer og tilpasninger.

I Helse og velferd har implementeringen av nye løsninger vært finansiert via avdeling for velferdsteknologi. Det er behov for å utvikle en modell for finansiering av løsninger som går over i drift. Det er hensiktsmessig å bruke samme modell som i dag brukes til finansiering av hjelpemidler til kortvarig utlån. Kostnader knyttet til investering bør skilles fra kostnader knyttet til drift.

Samarbeid og kompetanse

For å nå målet med at velferdsteknologi skal være en del av kommunens tilbud kreves det samarbeid på tvers i organisasjonen. Kommunen må ha en helhetlig tilnærming for å ta ut gevinster som ligger i satsingen på velferdsteknologi. På tvers av organisatoriske skiller må en sikre at aktuelle ressurser har kompetanse og kapasitet til å bidra til implementeringen. På denne måten kan kompetanse i organisasjonen utnyttes på en bedre måte enn at  kompetanse må etableres i alle deler av organisasjoner. Det vil også gi en synergieffekt ved at løsninger som  etableres er kjent og kan benyttes på andre områder.

MåFor å systematisere satsingen har Stavanger kommune valgt å følge Helsedirektoratets anbefalinger, og deler innsatsområder for denne planen inn i følgende teknologiområder:

Bruk av teknologi innen alle innsatsområdene krever en tett dialog med bruker for å sikre at behovet best kan dekkes ved hjelp av teknologi, slik at det ikke fører til ensomhet og isolasjon. Informasjon og opplæring av brukere, og pårørende der det er aktuelt, må ivaretas for alle løsninger. Behovene til bruker kan endres, og brukere må følges opp på gode måter også etter at teknologi er tatt i bruk for å fange opp dette. Kommunen har egne rutiner for kartlegging, saksbehandling, informasjon, opplæring og oppfølging av de ulike løsningene som er i drift. Dette vil bli utarbeidet på samme måte for alle nye løsninger som skal tas i bruk i ordinær drift.

3.5.1. Trygghetsskapende- og mestringsteknologier

Teknologien skal muliggjøre at mennesker føler trygghet og mestrer egen helse og sykdom, samt får mulighet til å bo lengre hjemme.

I dette inngår teknologiske løsninger for personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med psykiske helseutfordringer og personer med behov for rehabilitering. Dette skal bidra til vedlikehold av mobilitet, sosial deltakelse og motvirke ensomhet.

Iverksatte løsninger: 

Digital trygghetsalarm I løpet av 2017 er de analoge trygghetsalarmene byttet ut med digitale. En digital trygghetsalarm fungerer på samme måte som de analoge. En trygghetsalarm er en sender som bruker kan benytte for å tilkalle hjelp. Alarmen er knyttet til brukers hjemmeadresse og har dermed avgrenset rekkevidde. Når alarmen blir utløst kobles det opp toveis kommunikasjon mellom bruker og vaktsentral eller hjemmesykepleie. Trygghetsalarmløsningen har kapasitet til å ta i mot signaler fra andre sensorer i tillegg til trygghetsalarmen

Mobil trygghetsalarm i sykehjem - En mobil trygghetsalarm fungerer som en trygghetsalarm som kan brukes utenfor hjemmet der det er mobildekning. Alarmen har både en varslings- og sporingsfunksjon. Det betyr at bruker selv kan kontakte vaktsentralen og at vaktsentralen kan kontakte og finne ut hvor brukeren er. En mobil trygghetsalarm kan bidra til at brukeren får en økt frihet og trygghet til å bevege seg utendørs uten følge.
Tilsynskamera for tilsyn på natt - Tilsynskamera er en løsning som erstatter fysiske tilsyn, hvor ansatte låser seg inn og sjekker hvordan bruker har det. Tilsynet skjer kun ved avtalte tidspunkt. Når ansatte logger seg på, startes kameraet og viser hvordan bruker har det. Kameraet tar ikke bilder eller film.
Elektronisk medisindispenser - En multidosedispenser er en robot som deler ut multidoser til brukeren til riktig tid. Brukeren får varsel når medisineringstidspunktet nærmer seg. Dersom brukeren ikke tar medisinen, blir hjemmebaserte tjenester alarmert. Multidosedispensere tas i bruk i alle de fire hjemmebaserte tjenestene i løpet av 2018.
Vaskeroboter - Flere sykehjemsavdelinger har tatt i bruk roboter til å vaske store gulvflater og små roboter for å vaske pasientrom, og har gode erfaringer med dette.

Mål og tiltak for bruk av mestrings- og trygghetsskapende teknologier

I tabellen nedenfor vises en oversikt over mål og tiltak. Se vedlagt tiltaksmatrise for perioden 2018-2019 for utfyllende detaljer om tiltakene.

3.5.2 Utrednings- og behandlingsteknologier

Utrednings- og behandlingsteknologier kan muliggjør avansert medisinsk utredning og
behandling i hjemmet.

Iverksatte løsninger:

Avstandsoppfølging - er en samling digitale tiltak for å forbedre helseoppfølging og pasientopplæring. Aktuelle tiltak kan være sensormålinger, selvrapportering, meldingsdialog med helsepersonell, e-læringskurs og videosamtaler.

Stavanger kommune har gjennomført prosjektet «God helse hjemme». Her ble det prøvd ut
Avstandsoppfølging av innbyggere med diagnosen kols. Brukerne registrerte egen helsetilstand og disse dataene ble vurdert og fulgt opp ved behov av Sykepleieklinikken. Frisklivssentralen ga aktuelle brukere veiledning og støtte til å ta gode helsevalg.

Prosjektet hadde utfordringer med at løsningene for digital kommunikasjon mellom helsepersonell og bruker ikke tilfredsstilte krav til personvern. Planlagte funksjoner som at innbyggere registrerte egen helsetilstand og denne ble oversendt Sykepleieklinikken, kunne derfor ikke tas i bruk og
prosjektet fikk dermed ikke vurdert mulige gevinster ved bruk av digital kommunikasjon for samhandling.

Online frisklivsentral - En online frisklivssentral prøves ut på Helsehuset. Målet er å ta i bruk
digitale løsninger for å støtte personer som ønsker å endre levevaner, som for eksempel å bli
mer fysisk aktiv, få et sunnere kosthold, bedre søvnen, endre alkoholvaner eller slutte med
røyk eller snus.

Bleiesensor - Sensoren brukes i dag på noen sykehjemsavdelinger for å kartlegge behov for
bleietype og skifterutiner. Bruk av sensorene fører til mer individuelt tilpasset oppfølging og
reduserte kostnader for sykehjemmet.

Mål og tiltak for bruk av utredning- og behandlingsteknologier

I tabellen nedenfor vises en oversikt over mål og tiltak. Se vedlagt tiltaksmatrise for perioden
2018-2019 for utfyllende detaljer om tiltakene.

3.5.3. Aktiviseringsteknologier

Aktiviseringsteknologi er løsninger som kan bidra til økt fysisk aktivitet, som muliggjøre sosial omgang og egenmestring i hverdagen.

Nasjonalt og internasjonalt er det et stort engasjement for forskning innen velferdsteknologi. Helse- og velferdstjenestene vil stå under stort press, og det er viktig at de løsningene som ivaretar behovene til innbyggerne samtidig som de løser utfordringene til kommunen blir tatt i bruk. Forskning vil kunne bidra med kunnskap om dette.

Stavanger kommune har opparbeidet kunnskap og kompetanse på forskning gjennom flere  forskningsprosjekt og offentlige PhD innen helse- og omsorgstjenestene de siste årene. Dette har bidratt til at kommunen som leverandør av helse- og velferdstjenester, er en ettertraktet samarbeidspartner, både for leverandører og forskningsmiljøene. Dette er positivt, men samtidig er det viktig at kommunen deltar i denne utviklingen som en premissleverandør. Det betyr at dersom kommunen skal delta i forskning må kommunen komme tidlig inn i prosessen for å definere hva det er behov for forskning på.

Evaluering er allerede en viktig del av implementeringsprosessen for alle nye løsninger og tiltak. Dette vil i mange tilfeller være tilstrekkelig for å få nødvendig kunnskap om resultater av nye produkt og løsninger uten at det etableres forskning.