PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Smartbyen Stavanger

Halvårsrapport høst 2021

Oppdatert: 03.01.2022 11.44.37
forside halvårsrapport høsten 2021

Innledning

Dette halvåret har på mange måter vært en oppladning til 2022. Vi har startet flere prosjekt og benyttet gjenåpningen av samfunnet til å skape verdi ut av møteplasser nasjonalt og internasjonalt. Vi ser også at det er tydeligere synergier mellom prosjektene enn før.

I sommermånedene ansatte vi tre bachelorstudenter som ga oss et nytt blikk på utfordringer og muligheter knyttet til bruk av datasett i kommunen. Da studentene dro tilbake til studiestedene sine fikk vi besøk av en masterstudent fra Universitet i Stavanger, som har hatt praksisplass i avdelingen dette halve året. Hun har jobbet innen kulturfeltet og ledet et spennende innsiktsarbeid.

I år har vi også sett at smartbyarbeidet globalt har modnet.  Teknologien er nå i baksetet, med innbyggerne i front. I Stavanger har vi valgt å kalle det for "de mykere sidene av smart" og vi ser stadig flere av de sidene i prosjekter hvor nye metoder for innbyggerinvolvering, sosial bærekraft og samskaping står sentralt. Vi har blant annet gjennomført Norges første borgerpanel for ungdom og utforsket hvordan Storhaug Unlimited kan bli en mer permanent satsing på sosialt entreprenørskap.

Gjenåpningen av samfunnet i høst skapte rom for flere fysiske møter med våre regionale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Behovet for å løse utfordringer sammen, på tvers av kommunegrenser og landegrenser er økende. Nordic Edge Expo 2021 i Stavanger og Smart City Expo World Congress i Barcelona er gode eksempler på møteplasser som har gitt stor verdi mot fremtidige prosjekt.

I det vi tar steget inn i 2022 ser vi at koronapandemien igjen styrer oss inn på det digitale sporet. Det er tydelig at byen vår er i utvikling – og det er vi i smartbyen Stavanger også.

Høydepunkter høsten 2021

  • Ungt borgerpanel: Norges første borgerpanel for ungdom ble avholdt i høst. Dette er en ny metode for innbyggerinvolvering i Hillevåg.  
  • Vigå i mitt hjerte30 innbyggere hjelper kommunen med å samle aktivitetsdata for bedre folkehelse og bedre tjenester i nærområdet. 
  • Mitt nabolag: Ble i høst lansert som et nasjonalt verktøy for digital medvirkning og medbestemmelse i nærmiljøutvikling.    
  • Sensor-prosjekter: Vi opplever flere og flere bruksområder der sensorer kan tilgjengeliggjøre nye og bedre tjenester til innbyggerne, gjøre hverdagen til de ansatte enklere og effektivisere driften til kommunene.
  • Kvikktest øyriket: Fem bedrifter ferdigstilte sine tester i høst med mål om å skape gode opplevelser i øyriket Stavanger.  
  • Storhaug unlimited: Nabolagsinkubatoren bidrar med starthjelp til ildsjeler som skaper aktiviteter og tjenester som løser samfunnsutfordringer lokalt.  
  • Nordic Edge Expo 2021: I år ble det avholdt en hybrid konferanse med både digitalt og fysisk program. Smartbyen Stavanger hadde sin utstilling sammen med andre kommuner og samarbeidspartnere på torget i Stavanger sentrum.  
  • Lansering av nordisk smartby-veikart – Veikartet skal styrke nordens posisjon som ledende smartbyregion ved å sette innbyggerne i sentrum.
  • AI4Cities – EU-prosjekt hvor løsninger som kan hjelpe oss å innfri våre klimamål ved hjelp av kunstig intelligens (AI) testes.

 

Prosjekter høsten 2021

To ganger i året lager smartbyavdelingen en rapport som forteller om noen av de smarte samarbeidsprosjektene vi jobber med i Smartbyen Stavanger. Denne rapporten sier noe om hva som har skjedd de siste seks månedene.

 

Ungt borgerpanel

Ungt borgerpanel er et demokratiprosjekt som skal ta ungdom på alvor i viktige problemstillinger som angår både dem og beslutningstakere i kommunen. Borgerpanel egner seg godt til å drøfte problemstillinger som ikke har klare svar, når det skal tas vanskelige valg.

I høst gikk Norges første borgerpanel for ungdom av stabelen, i samarbeid med Stavanger kommune ved smartbyavdelingen, avdeling for byutvikling og områdeløft Hillevåg, SoCentral, Pådriv Stavanger og NTNU. For prosjektet var det viktig å avdekke et reelt behov og en mottaker i kommunen som ønsket innspill til sine arbeidsområder. Pådriv Stavanger er lokalisert i Hillevåg, og derfor ble det naturlig at mottakeren i kommunen skulle være satsingene innen områdeløft og områdeplan i Hillevåg.

I prosjektet har smartbyavdelingen hatt ansvar for intern forankring, dialog med skoler og bidratt i gjennomføringen av samlingene. Sammen med prosjektdeltakerne utformet vi problemstillingen: Hvordan kan vi sammen skape et trygt og attraktivt nabolag?

24 elever fra Kristianlyst og Ullandhaug skole har deltatt i prosjektet. Gjennom samlingene har ungdommene fått kunnskap om lokalsamfunnet. De har fått høre harde fakta om Hillevåg, fått kunnskap om områdeplanen for Hillevåg, områdeløft Hillevåg, fått innspill fra Pådriv-huset og fått besøk av seksjonssjef for miljø og utbygging i Stavanger kommune. Medvirkningen til ungdommene har kommet til syne ved at de både har reflektert, diskutert og til slutt blitt enige om konkrete anbefalinger for å løse oppdraget de ble tildelt.

Resultatet har blitt en anbefalingsrapport som ble overlevert januar 2022 til områdeplan og Områdeløft Hillevåg.

«Det er gøy å føle at man kan bestemme litt, jeg visste ikke at det var mulig.»

sitat fra deltaker i ungt borgerpanel Hillevåg

Ungt borgerpanel i Hillevåg.
Deltakere under en samling i ungt borgerpanel.
Foto: Kristin Kverneland / smartbyen Stavanger

Vigå i mitt ♥

Vigå i mitt ♥ er et prosjekt i Kvernevik i Stavanger kommune, hvor målet er å tilrettelegge for bedre folkehelse ved å utforske om bruken av treningsklokker kan gi verdifull data i planlegging og utvikling av nærområder.

Våren 2021 fikk 30 frivillige innbyggere i Kvernevik utdelt en treningsklokke, og i tolv måneder skal de dele sin treningsdata med kommunen. Treningsdata betyr i dette prosjektet informasjon om hvor de trener i sitt nærmiljø, og hvor mye tid de bruker der. Innsamlet data fra innbyggerne blir etter hvert til store mengder data som kan brukes til å gjøre tiltak for å bedre folkehelsen.

Innsikten vi får om innbyggernes behov i eget nabolag er viktig. Det en ny måte for oss å involvere innbyggerne våre, slik at vi hele tiden sørger for at vi forstår deres behov. For innbyggerne vil deling av treningsdata gi dem større påvirkningskraft når det er behov for å utbedre travle turveier eller plassere ut nye drikkevannsstasjoner. I prosjektet er vi også opptatt av bevisstgjøring rundt data innbyggerne velger å dele, og forsøker nå å lage en universal samtykkeløsning som kan benyttes i tilsvarende prosjekt, hvor innbyggerne selv kan forvalte sine data og deltakelse i prosjekter. 

Prosjektet startet våren 2020 og er forventet å vare til våren 2023. Smartbyen leder prosjektet, sammen med Frivillighetssentralen Madla og Kvernevik, Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) og Det Norske Veritas (DNV). Vi er ansvarlige for gjennomføringen av prosjektet, Frivillighetssentralen er kontaktpunktet mot innbyggerne, NSCC har ansvar for gjennomføringen av brukerintervjuer og DNV jobber med personvern og samtykke. 

Prosjektet er en del av et større nordisk samarbeid. Det nordiske samarbeidet heter Nordic Healthy Cities og har som mål å utforske og kartlegge innsamling av offentlig helsedata ved hjelp av engasjerte innbyggere. Samarbeidet består av fem ulike prosjekt, og et av disse prosjektene heter Crowdsensing. I prosjektet samarbeider vi med fem andre nordiske byer hvor flere av dem får hjelp av innbyggerne sine til å samle inn luftkvalitetsmålinger og kartlegge grønne områder. Ler mer om prosjektet her.  

Vigå i mitt hjerte-caps og lue

Mitt nabolag

Decidim er en gratis, «open source» digital infrastruktur for deltakende demokrati. Det er et rammeverk for web som gir kommuner og andre organisasjoner mulighet til å skape og utvikle en nettbasert plattform eller portal for deltakelse i utvikling av en by eller et lokalsamfunn. Siden decidim er et vanskelig ord har vi valgt å kalle løsningen for «Mitt Nabolag».

Plattformen gjør det mulig for kommunen å skape og strukturere store medvirkningsprosesser digitalt, for strategisk planlegging, deltakende budsjettering, temaplaner og regulering, medvirkning gjennom panel og utvalg, og åpen innovasjon. Løsningen baserer seg på at deltakere oppretter brukere, slik at dialogen blir toveis, og at man kan følge en medvirkningsprosess. Medvirkningskoordinatorer har administratorbrukere, slik at de kan følge opp medvirkningen.

I september, under Nordic Edge Expo, lanserte Smartbyene «Mitt Nabolag» som en nasjonal plattform, sammen med KS. Smartbyene omtaler lanseringen som et stort steg mot å gjøre norske kommuner gode på digital medvirkning i en tid hvor bærekraftig omstilling krever nye og hybride arenaer for lokaldemokrati.

I Smartbyen Stavanger har vi gjennomført tre tester i løpet av høsten 2021. Den første testen foregikk på torget under Nordic Edge Expo hvor innbyggerne ga direkte innspill til ny strategi for samfunnsdialog via nettbrett. I forbindelse med Rennesøydagen 2022 ble løsningen benyttet av innbyggertorget for å skape medvirkning og hente innspill knyttet til innhold på arrangementet. Den tredje testen var en medvirkningssprint som ble gjennomført av Stavanger kommune i arbeidet med å utarbeide kommuneplanens arealdel. Les mer om Mitt Nabolag her.

Ayan Yama samler innsikt fra innbyggerne under NEE
Ayan Yama, rådgiver i innbygger- og samfunnskontakt samler innsikt fra innbyggerne under Nordic Edge Expo ved bruk av «Mitt Nabolag» plattformen.

Storhaug Unlimited

Storhaug Unlimited er Stavanger kommune sin nabolagsinkubator. Deres viktigste rolle er å bidra med starthjelp til lokale ildsjeler som har som mål å skape aktiviteter og tjenester som løser samfunnsutfordringer lokalt. Støtten som blir gitt er økonomiske bidrag, tilgang til kontorlokaler, kurs innen forretningsutvikling for sosiale selskap, rådgivning og nettverk.

Prosjektet ble startet som en pilot i områdesatsingen på Storhaug. I dette prosjektet bidrar Smartbyen i forankringsprosess, skalering og etablering av nasjonalt nettverk for nabolagsinkubatorer, og videreutvikling lokalt slik at det kan skaleres og testes i flere kommunedeler.

Våren 2021 gjennomførte Rogaland Revisjon en evaluering av Storhaug Unlimited. Målet var å vurdere om prosjektet er på riktig vei i forhold til målsetting. Rapporten er også en nokså utfyllende beskrivelse av nabolagsinkubatoren og gründerene tilknyttet denne. Rapporten viser blant annet til at det er en høy andel kvinnelige gründere, samt personer med flerkulturell bakgrunn enn hva man tradisjonelt finner i andre «klassiske» oppstarts-inkubatorer.

For å ytterligere teste nabolagsinkubatorens funksjon i Stavanger kommune, forankres nå prosjektet i tjenesteområdet «innbygger og samfunnskontakt». Samarbeid mellom avdelingene innbyggerdialog og smartby vil sikre nødvendig kompetanse og deling, samt gi grunnlag for å vurdere etablering av nabolagsinkubator i andre bydeler. Våren 2022 vil det også utarbeides politisk sak med forslag om hvordan Unlimited-metodikken kan videreutvikles lokalt. Les mer om Storhaug unlimited her.

 

Hverdagsinnovatører

Forskningsinstituttet NORCE, Nordic Edge og smartbyen Stavanger forsker på hverdagsinnovatører i prosjektet «Smarte innbyggere i smarte byer». Prosjektet varer frem til 2022.

Målet med prosjektet er å øke innovasjonskraften i befolkningen, næringslivet og i offentlig sektor ved å videreutvikle og ta i bruk innovasjoner gjort av innbyggere på egen fritid og med egne penger. En slik type gründer kaller vi for en hverdagsinnovatør. Prosjektet skal utvikle en arbeidsmetodikk og organisering slik at kommunen kan koble hverdagsinnovatører med bedrifter for kommersialisering av innovasjoner som kan bidra til næringsutvikling og løse behov for kommunen eller andre.

Deltakerne i prosjektet representerte 13 ulike innovasjoner. Foreløpige funn viser bl.a at innovasjonene ofte tar utgangspunkt i et behov gründeren har opplevde selv eller sett i nærmiljøet. I tillegg er den indre motivasjonen sentral for mange og kun et fåtall har kommersialisert innovasjonen sin. Dette er prosjekt som i stor grad drives i tillegg til jobb, hvilket innebærer at mye fritid brukes til utvikling.

I november ble det gjennomført en samskapingskonferanse hvor hverdagsinnovatørene ble satt i grupper sammen med bl. a. ansatte i Stavanger, Sola og Sandnes Kommune, Lyse, Innovasjon Norge, Nordic Edge og NORCE for å diskutere motivasjon, drivkraft, utfordringer, kommersialisering og samarbeid knyttet til sine prosjekt. Innsikten fra konferansen og prosjektet lanseres i en sluttrapport i 2022. Les mer om hverdagsinnovatørene her.

Hverdagsinnovatørene under samskapingskonferansen i høst
Under samskapingskonferansen i høst ble hverdagsinnovatørene satt i grupper med ulike aktører fra offentlig og privat næringsliv for å diskutere muligheter og utfordringer.

Kvikktest øyriket

Fra mai til desember i år har fem bedrifter testet sine innovative løsninger i Stavangers øyrike. Målet har vært å bidra til at flere oppdager og har gode opplevelser i øyriket i prosjektperioden.

Løsningene som ble testet er svært forskjellige, men samtidig komplementære. Sokn Camping testet nye smartskilt, og har både utviklet software og hardware. Gladmat utforsket muligheten for en ny gladmattur til øyriket, både for å besøke produsenter og smake lokal mat. Utviklerne utviklet og testet en app som lar besøkende oppdage nye sider av øyriket, som skapes av lokale innbyggere. Rødne testet ni ulike dagsturer til 28 øyer i øyriket og Stiftelsen Utstein Pilgrimsgaard utviklet og testet fysiske og digitale skilt ved Fjøløy fort og Utstein kloster.   

I prosjektet har kommunen stilt med finansiering, testarena og et oppfølgingsteam som bisto bedriftene gjennom hele testperioden. Prosjektet ble ledet og finansiert av smartbyavdelingen, i tett samarbeid med næringsavdelingen, innovasjon og digitalisering og Nordic Edge. Opplevelser og reiseliv er en strategisk satsing for Stavanger kommune, og vi ønsker å bidra i arbeidet med å stimulere til bærekraftig turisme med høy lokal verdiskaping.

Kvikktest er et viktig verktøy for næringsutvikling. Metodikken er tilrettelagt for gründere og mellomstore bedrifter som ønsker å teste nye konsepter uten å ta for høy risiko selv. Denne nye anskaffelsesmetoden åpner for helt andre samarbeidsformer med næringslivet enn en tradisjonell anskaffelsesprosess. Tilbakemeldingen fra næringslivet er til nå svært positive, siden det fungerer som et springbrett til nye partnerskap og nye markeder. Les mer om Kvikktest øyriket her

En av postene på pilgrimsstien fra Fjøløy fort til Utstein kloster.
En av postene på pilgrimsstien fra Fjøløy fort til Utstein kloster.
Foto: Stiftelsen Utstein Pilgrimsgard

Kvikktest Bærekraftige nabolag

Som en del av det nordiske prosjektet «Nordic Livable Neighbourhoods» gjennomførte vi i sommer en kvikktest med mål om å kartlegge hvordan vi kan gjøre lokal mat mer tilgjengelig i våre nabolag.

To lokale oppstartsselskaper, Co-Creators og Reveelflow, ble valgt til å løse denne utfordringen gjennom piloten «Pick me up – local food opportunities». Piloten ble gjennomført på Storhaug i sommermånedene og gjennom prosjektet har vi fått innsikt i at tilgjengelighet er den største utfordringen mot å velge lokalprodusert mat. Pris og bevissthet viste seg å være mindre barrierer.

Det ble også utført test av ulike leveringssteder sammen med lokale produsenter som Lokal Safari, Brimse Gård og Ryfylkehagen. Undersøkelsene gjort i prosjektet viste også at innbyggerne ønsket torget i Stavanger sentrum tilbake, men i ny drakt tilpasset året vi er i, og gjerne i en kombinasjon av digitale løsninger og fysiske plasser.

Dette er Stavanger kommune sitt bidrag, og en av tre piloter, i det nordiske samarbeidsprosjektet «Nordic Livable Neighbourhoods» som er en del av det nordiske samarbeidet «Nordic Healthy Cities». 
Du kan lese mer om piloten og det nordiske samarbeidet her.

Gjengen i Co-Creators og Reveel skal teste hvordan vi kan gjøre lokal mat mer tilgjengelig i våre nabolag gjennom piloten "Pick me up - local food opportunities".
Gjengen i Co-Creators og Reveel skal teste hvordan vi kan gjøre lokal mat mer tilgjengelig i våre nabolag gjennom piloten "Pick me up - local food opportunities".

Morgendagens kompetanse

Sammen med Universitet i Stavanger og tjue andre aktører fra ulike bransjer i regionen har Stavanger kommune deltatt aktivt i utformingen av en DIKU-søknad for å utvikle en fullverdig etter- og videreutdanningsmaster innen strategisk design og ledelse. I desember gikk søknaden gjennom og prosjektet fikk bevilget 4,8 millioner kroner til utvikling av mastergraden.

Kompetanseheving innen innbyggerinvolvering, design- og innovasjonsmetodikk, samskaping og bruk av digitale verktøy står sentralt for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne. Også i Stavanger kommunes organisasjonsstrategi for 2021-2034 er framtidens kompetanse tydelig fremhevet. Det står at «kompetanse er den viktigste ressursen Stavanger kommune har for å klare å levere gode tjenester til innbyggerne, også i framtiden».

I denne nye masteren i strategisk design og ledelse vil alle kurs ha designtenkning og casebasert undervisning som utgangspunkt, og den skal ha en tverrfaglig inngang slik at kandidater fra ulike fagfelt kan søke.

De siste årene har smartbyen bidratt aktivt i igangsettelsen av to etter- og videreutdanningskurs (EVU) ved Universitetet i Stavanger; Tjenesteinnovasjon og servicedesign og Samskapingsskolen. Samtidig har det vært et ønske fra næringslivet og designmiljøet i regionen å utvikle enda flere kurs og få skapt en fullverdig EVU-master, som vil gi økt kompetanse til å løse de store samfunnsutfordringene i regionen slik som grønn omstilling, eldrebølge, svakere kommuneøkonomi. Det er i dag svært lite utdanningstilbud på feltet i regionen.

 

UngSpark

I vår ble smartbyen invitert av Transprtøkonomisk institutt til å være med på et spennende forskningsprosjekt, UngSpark. Prosjektet skal finne ut av hva som kjennetegner ungdommers reisevaner i 2021.

Gjennom kartlegging av ungdommers mobilitetsvaner skal vi sammen med ni andre kommuner få mer kunnskap om hvordan elsparkesykkelen posisjonerer seg i ungdommers hverdag. Prosjektet skal ferdigstilles høsten 2022.

Smartbyavdelingen takket ja til å bli med i prosjektet siden det er lite formell kunnskap om hvordan elsparkesykler har påvirket ungdommers mobilitetshverdag, og da også usikkerhet knyttet til om bruken av elsparkesykler går utover gange og sykling eller bilbruk. Dette er interessant å få mer kunnskap om. I tillegg skal prosjektet forsøke å avdekke hvordan ungdom forholder seg til elsparkesykler og ønsket adferd. Bruker de hjelm, hvordan setter de fra seg sparkesyklene og kjører de sparkesyklene på en forsvarlig måte? 

Portrettbilde av ung jente med el-sparkesykkel i høstlige omgivelser.

Elsparkesykkeldata

Stavanger kommune har frem til høst i år hatt et pilotprogram for elsparkesykler. Da piloten startet i 2020 kunne vi ha inntil 10 elsparkesykkelaktører som kunne ha inntil 100 elsparkesykler hver. Så langt har tre aktører etablert seg i byen vår, og de kan nå ha inntil 750 elsparkesykler hver.

Smartbyavdelingen har bistått avdeling for Idrett og utemiljø med dashbord og analyse av dataene fra elsparkesyklene. Bruken av data skal kunne hjelpe kommunen med å få mer kontroll på hvor mange elsparkesykler som finnes i byen, hvor og når de brukes mest, og generelt bruksmønster. Vi jobber også med å finne en måte å koble denne dataen sammen med data fra andre mobilitetsformer, for å se sammenhenger i hvordan folk beveger seg i byen vår. Takket være et godt samarbeid med innovasjon og digitalisering har vi klart å samle, strukturere og fremstille innsamlet data. Deres datasjø er vårt sterkeste redskap i dette arbeidet.

Sensor-prosjekter

Vi opplever flere og flere bruksområder der sensorer kan tilgjengeliggjøre nye og bedre tjenester til innbyggerne, gjøre hverdagen til de ansatte enklere og effektivisere driften til kommunene. Her er et utvalg av prosjektene vi har jobbet med det siste halve året:

 

Utbredelse av smartteknologi – breddeprosjekt med Digi Rogaland

Sammen med fem andre kommuner (Gjesdal, Tysvær, Karmøy, Sola og Sandnes) skal Stavanger kommune utforske hvordan vi kan ta det neste steget innenfor sensorteknologi ved å sammen nytte og skape verdi ved bruk av nye sensorer. Det gjør vi gjennom et prosjekt kalt «Utbredelse av smartteknologi». Prosjektet er finansiert av innovasjonsmidler fra Statsforvalteren i Rogaland.

I prosjektet vil kommunene ta i bruk veisensorer til å måle saltinnhold, bakke og lufttemperatur og telle antall kjøretøy på veien. Målet er å se om man kan unngå å bruke for mye salt på veiene våre samtidig som man sikrer en trygg ferdsel på for eksempel skolevei. Dette vil gi oss nye målinger og data som vi ikke har hatt tidligere. I tillegg vil vi letter kunne sette inn tiltak der det er nødvendig for å spare miljøet og fremme bærekraftige byer og samfunn. I tillegg er det satt av midler til en vannsensor, som kan måle vannkvaliteten der det er fare for at saltet renner ut i sjø, bekk eller elv.

Den 2. desember ble det arrangert en samling på ForusLab i regi av Digi Rogaland, hvor alle seks medlems-kommunene møttes for en felles gjennomgang av prosjektet. "Nå er vi klare for å ta det neste steget innenfor sensorteknologi", sier Terje Rygh i Digi Rogaland / Smartbyen. Les mer om prosjektet her.

Representanter fra flere kommuner er samlet for å lære om hvordan sensorer kan forandre måten vi jobber på.
Representanter fra flere kommuner er samlet for å lære mer om hvordan sensorer kan forandre måten kommuner jobber på.
Foto: Digi Rogaland

Sensorer i Pedersgata

I samarbeid med oppstartsselskapet Tectal AS og Lyse tester Stavanger, Sola og Sandnes kommune en ny type trafikkteller. Prosjektet bidrar til å utvikle og trene algoritmer som skal kjenne igjen ulike typer kjøretøy. Prosjektet har fått 2,4 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.

Dagens telleapparater har i stor grad single sensorsystemer hvor det trengs en type sensor for hver parameter eller måle-enhet. Målet er å få en teller som tar høyde for enda flere parameter, for eksempel telling av gående og syklende, i et og samme apparat. Det kan gi bedre innsikt i trafikkbilde for å kunne ta bedre beslutninger når vi fastsetter hastighet, teller- og klassifiserer kjøretøy og bestemmer kjøreretning.

I september ble den første prototypen installert i Pedersgata i Stavanger sentrum. Fra da av har sensorene automatisk registrert alle kjøretøy på veistrekket.

Sandkasse-sensor

I Stavanger kommune har vi mange sandkasser med strøsand som brukes flittig av innbyggere når det fryser på bakken. Noen er fulle, mens andre er nesten tomme. Frem til nå har vi vært avhengig av at innbyggerne våre gir beskjed hvis en sandkasse er tom, fordi vi mangler ressurser til å sjekke alle sandkassene regelmessig. Det er både tungvint for den som rapporterer inn, og for oss i kommunen.

I høst fikk smartbyen høre om en sensor som egentlig er laget for søppelcontainere, men som også fungerer til dette formålet. Gjesdal kommune var først ute med å installere sensoren i sandkasser flere steder i kommunen sin. Ved hjelp av et enkelt program gir sensorene beskjed når det er ca. 30% strøsand igjen. På den måten kan idrett og utemiljø i Stavanger kommune planlegge når de skal fylle  opp sand, slik at ingen opplever å komme til tom sandkasse.

Rett før jul installerte Stavanger kommune sine første sensorer på Eiganes gravlund og Lassa fotballbane. I 2022 er planen å installere enda flere, slik at vi har full kontroll på sandkassene i byen vår.

sensor på strøkasse
Sensor plassert i en sandkasse med strøsand
Foto: Rune Gåre / smartbyen Stavanger

Dashboard til strøsensor.
Dashboard til strøsensor viser hvor mange prosent sand som er igjen i sandkassen.


Formidling og visualisering av klimadata

Kan visualisering av klimadata gjøre kommunene bedre rustet til å møte klimaendringene? Med støtte fra Miljødirektoratet og i samarbeid med kommunens beredskapsavdeling og kommunikasjonsavdeling, jobber vi med å lage en plattform for analyse og presentasjon av klimadata. 

Dette prosjektet er en videreføring av et arbeid som ble startet av Digi Rogland. Prosjektet skal avdekke hvilke data og datainnsamlingsplattformer som er egnet til formidling av klimadata til innbyggere, kommuneansatte og andre.

I år har vi jobbet med forberedelser til en pilot som skal gjennomføres vinteren 2021 og våren 2022. Piloten samler, behandler og visualiserer sanntidsdata fra ulike typer sensorer (f.eks. vann-/flomnivå) og datakilder (f.eks. nedbør og værdata). Målet med denne testen er å få kunnskap om hvor, når og hvordan klimaendringer eksakt påvirker vannmengden. Piloten kan skape grunnlag for fremtidig arbeid med klimautfordringer og vil redusere fare for tap av liv, helse eller verdier. Vi ønsker også å undersøke om deling av denne type informasjon med innbyggere og ansatte bidrar til å heve kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker kommunens og Statsforvalterens ansvarsområder.

Prosjektet ferdigstilles våren 2022 og det skal lages en sluttrapport som leveres til miljødirektoratet 1. mai 2022.

 

Folkets fotavtrykk

Stavanger kommune jobber med å videreutvikle Folkets fotavtrykk; et forbruksbasert klimaregnskap for innbyggerne i kommunen.

Klimaregnskapet skal gi kommunen klimadata på forbruksbaserte utslipp, og samtidig engasjere innbyggerne i å redusere sitt eget fotavtrykk. Verktøyet (kartet) ble lansert i juni 2021, og vårt engasjement som foregangskommune varer frem til juni 2022.

Stavanger har gått i bresjen for å etablere et lokalt konsortuim bestående av Lyse, SpareBank 1 SR-Bank og Nordic Edge for å se på fotavtrykk i en regional kontekst. Smartbyen samarbeider med Klima og miljø-avdelingen i dette arbeidet. Les mer om prosjektet her.

 

AiRMOUR

Kan det tenkes at droner kan løse logistikktjenester, som for eksempel akuttmedisinske tjenester eller andre servicetjenester i bynære områder? Dette er en av problemstillingene vi jobber med i det 3-årige EU-prosjektet AiRMOUR, hvor Stavanger kommune, Helsinki, Nord-Hessen og Luxenbourg er deltakerbyer.

Smartbyavdelingen leder prosjektet i Stavanger kommune sammen med helse og velferd, legevakten, avdelingene byutvikling, beredskap og samfunnsutvikling og kart og digitale tjenester. Prosjektet er et forsknings- og innovasjonsprosjekt hvor målet er å være først i verden på å fly både lege, pasient og medisinsk utstyr i en bemannet drone. For å nå målet skal prosjektet validere nye konsepter og løsninger for å gjøre urban luftmobilitet trygg, stille, grønn og samtidig mer tilgjengelig og offentlig akseptert.

Prosjektet skal teste mindre droner i luften som kan transportere medisinske varer, prøver og større droner som kan ta med seg personer om bord, som lege eller pasient. Stavanger er valgt ut som testarena og sammen med droneoperatøren Ehang Scandinavia AS skal dronene testflys lokalt. Planen er å gjennomføre de første dronetestflygingene høsten 2022.

Prosjektet er i innsiktsfasen, og har i høst definert noen nødmedisinske bruksområder og brukstilfeller sammen med Legevakten i Stavanger kommune. Disse brukstilfellene skal gjennomgås sammen med Ehang Scandinavia AS. Frem mot neste høst er målet å kunne finne de brukstilfellene som skal testflys i prosjektet og i tillegg skaffe nødvendige tillatelser.

I vintermånedene skal det gjennomføres intervjuer, med eksperter innen dronenæring og nødmedisinske tjenester. Dette arbeidet utføres i samarbeid med LuxMobility og Technical Research Centre of Finland Ltd. (VTT) som er partnere i prosjektet. I løpet av 2022 vil prosjektet involvere innbyggerne i Stavanger-regionen for å lære mer om holdninger og tanker knyttet til bruk av droner. Dette skal gjøres gjennom Stavanger kommune sine innbyggernettverk og plattformer. Les mer om prosjekter her.

AirMOUR drone på torget i Stavanger sentrum under Nordic Edge Expo
Ehang Falcon B og Ehang 216 på Nordic Edge Expo 2021, på torget i Stavanger sentrum.
Foto: Ehang Scandinavia

 

Ai4Cities

Stavanger kommune deltar i EU-prosjektet AI4Cities, sammen med Helsinki, Amsterdam, København, Paris-regionen og Tallin. Prosjektet har som mål å teste løsninger som kan hjelpe oss å innfri våre klimamål ved hjelp av kunstig intelligens (AI).

Innovasjon og digitalisering leder kommunens innsats i dette treårige prosjektet. Smartbyen er med som ressurs i prosjektet.

Om lag 100 leverandører søkte om å få delta i Ai4Cities. Av disse utvikler nå 20 leverandører prototyper på nye løsninger. Områdene som er valgt ut er energi og mobilitet, som i dag står for henholdsvis 58 % og 24 % av utslippene i europeiske byer. Leverandørene har utviklet løsninger som bl.a gjør det lettere å ta bærekraftige valg knyttet til persontransport, optimalisere lokal varetransport, redusere energiforbruk i kommunens bygg eller skape nye markeder for fornybar energi. Felles for alle løsningene er at de søker ulike måter å redusere CO2 utslipp.

Når prototypene er utviklet, vil de seks leverandørene som vurderes mest lovende bli testet, hver av dem i to av de ulike byene. Stavanger kommune skal sammen med de andre byene etter planen teste løsninger vår/sommer 2022. Les mer om AI4Cities og løsningene her.

 

Lokale, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid

Å jobbe i nettverk handler om å lære av hverandre. Det handler om å kopiere gode løsninger og hjelpe hverandre å unngå og gjøre de samme feilene. Erfaringene våre med å jobbe i nettverk har stor verdi. Disse aktørene, klyngene og nettverkene jobber vi tett med nå:

Nordic Edge

Samarbeidet med organisasjonen Nordic Edge står veldig sentralt for smartbyavdelingen, og i denne perioden har vi blant annet jobbet sammen om å søke DIKU-midler til utvikling av ny mastergrad på Universitetet i Stavanger, prosjektet Hverdagsinnovatørene, og vi har samarbeidet om flere søknader som vil realiseres i 2022. Nordic Edge har også vært en viktig ressurs i Kvikktest øyriket, som ble avsluttet i desember i år.

I september gikk også årets Nordic Edge Expo av stabelen. I år var konferansen en kombinasjon av digitalt og fysisk innhold og møteplasser i Stavanger sentrum. Programmet ble spilt inn på den elektriske båten Ryger Elektra i vågen, hvor det både var fysiske gjester og mulighet for å være publikum.

Smartbyen Stavanger var synlig både på konferansen og i bybildet, med deltakelse i flere deler av programmet og stor utstilling på torget. Vi flyttet inn i seks torgboder, sammen med andre avdelinger i kommunen, nabokommuner og samarbeidspartnere. Vi fikk blant annet vist frem prosjekter innen helse, grønn omstilling, innbyggerinvolvering, sensorteknologi og smart kunst. I tillegg brukte vi anledningen til å samle innsikt fra innbyggerne våre i ulike prosjekt og til utvikling av nye strategier.

Les mer om årets Nordic Edge Expo her.

Smart Rogaland

Nettverket ble etablert i år og har som ambisjon å gjøre Rogaland til den mest offensive smartregionen i Norden. Nettverket drives av Nordic Edge på oppdrag for Rogalands Fylkeskommune, og er en arena der offentlig sektor skal kunne by fram sine utfordringer og skape en unik markedsplass for innovasjon og utvikling for næringsliv og akademia. Alle kommunene i regionen kan bli med i Smart Rogaland. Smartbyavdelingen har bidratt inn i etableringen av nettverket, som viderefører arbeidet på ForusLab i regional kontekst.

Smartbyene

Smartbyene er et nasjonalt nettverk av kommuner som ønsker å bli smartere sammen. I nettverket møtes norske byer for å lære av hverandre og kopiere gode løsninger, slik at vi sammen kan øke innovasjonstakten. Vi jobber for å bryte ned siloer og forbedre samspillet mellom offentlige og private aktører, innbyggere og akademia. Vårt felles mål er å oppfylle FNs bærekraftsmål. Nettverket har arbeidsgrupper innenfor ulike smartby-utfordringer som mobilitet, åpne data, innovative anskaffelser og innbyggerinvolvering. Smartbyene eies av kommunene, med KS som sekretariat, og samarbeider tett med andre offentlige aktører, bedrifter, klynger, kunnskapsmiljøer og interesseorganisasjoner. Les mer om smartbynettverket her

Bærekraftsnettverket

Bærekraftsnettverket er en lærings- og samarbeidsarena for norske kommuner og fylkeskommuner, med mål om å samarbeide nasjonalt, og handle regionalt og lokalt. Målet for nettverket er å få fart på bærekraftig samfunnsomstilling og bidra til å oppnå FN sine bærekraftsmål innen 2030. Bærekraftsnettverket samarbeider med FNs program for smart og bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn, United for Smart and Sustainable Cities (U4SSC).  Stavanger kommune ved smartbyavdelingen er deltakere i nettverket. Les mer om nettverket her.

Nordic Smart City Roadmap

De norske byene har hatt god nytte av lokale veikart, bl.a. veikart for smartbyen Stavanger. Sammen dannet veikartene et underlag i arbeidet med det nasjonale veikartet for smarte og bærekraftige byer.

Det nasjonale veikartet ble lansert i 2019 sammen med Design og arkitektur Norge (DOGA) og de andre smartby-kommunene. Ideen om at vi trengte et tilsvarende veikart på nordisk nivå oppsto raskt. DOGA tok ansvar og samlet aktørene, som sammen sikret finansiering av et nytt prosjekt gjennom Nordic Innovation. I høst, under Nordic Edge Expo, ble det nordiske smartby-veikartet lansert sammen med Nordic Smart City Network og flere andre samarbeidspartnere. Stavanger har vært aktive bidragsytere i alle steg fra lokalt, via nasjonalt og til det nordiske veikartet.

Målet med veikartet er å styrke Nordens posisjon som en ledende smartbyregion globalt ved å sette innbyggerne i sentrum. Veikartet skal fungere som et rammeverk og beskriver hvordan nordiske byer og kommuner kan fungere som pådrivere og tilrettelegge for samarbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi samtidig som de beskytter og fremmer innbyggernes interesser. Ler mer om veikartet her

Nordic Smart City network

Nordic Smart City Network er et samarbeidsinitiativ mellom de nordiske landene, og for tiden 20 nordiske byer, med et felles mål: å utforske den nordiske måten å skape levelige og bærekraftige byer på. Samarbeid er nøkkelen til å holde seg konkurransedyktig i det globale markedet. Nordiske smarte byer har mange felles verdier og visjoner, som åpne data og innbyggernes aktive rolle. Tanken er at byene kan dra nytte av tettere samarbeid ved å dele erfaringer, og på samme tid kan nettverket gi innovative løsningsleverandører et bredere marked.

Med støtte fra Nordic Innovation har Nordic Smart City Network initiert det nordiske samarbeidsprosjektet Nordic Healthy Cities, med mål om å forebygge utfordringer knyttet til folkehelse og gjøre offentlig sektor til en pådriver for innovasjon i samarbeid med næringslivet. Smartbyen Stavanger deltar for tiden i to av prosjektene: Nordic Livable Neighbourhoods og Crowdsensed Data. 

  • Nordic Livable Neighbourhoods: I dette prosjektet skal vi kartlegge hvordan matlandskapet vi omgir oss med og den grønne infrastrukturen vi har tilgjengelig påvirker nabolagene. Prosjektet tar for seg matsikkerhet, kunnskap om kosthold, dyrking av egen mat og næringsutvikling. Målet med prosjektet er å lære hva som skaper gode og sunne nabolag som fremmer folkehelse og livskvalitet. I sommer gjennomførte vi en kvikktest som heter «Kvikktest - bærekraftige nabolag» med konseptet «Pick me up – local food opportunites» som case i prosjektet. Les mer her.
  • Crowdsensed Data: Dette prosjektet har som mål å gjøre byene våre mer levelige, robuste og inkluderende basert på data samlet inn med hjelp av innbyggere. Crowdsensing betyr at en stor gruppe mennesker deler digital informasjon som har verdi hver for seg, og som danner verdifull kunnskap når den samles. Den samlede kunnskapen er grunnlaget for forretningen til mange av de store teknologiselskapene i verden. Nå utforsker kommunen hvordan vi kan gjøre delingen rettferdig og sørge for at du som innbygger kan se effekt i ditt lokalsamfunn når du deler data. De andre nordiske byene i prosjektet får hjelp av innbyggerne sine til å samle inn luftkvalitetsmålinger og kartlegge grønne områder, mens vi i Stavanger nå tester deling av aktivitetsdata fra pulsklokker. Vår lokale pilot har vi valgt å kalle «Vigå i mitt ♥». Prosjektet er spesielt opptatt av data som kan påvirke helsen til innbyggerne våre. Les mer her.

Les mer om det nordiske prosjektet her

Avslutning

Denne høsten har vi ladet opp til et aktivt 2022. Prosjektene vi er involvert i har stor faglig bredde, men samtidig ser vi tydeligere synergier mellom dem enn før. Samarbeidet skaper rom for å involvere flere eksisterende prosjekt, legge til nye prosjekt og sy dem sammen på en måte som gjør at de vil gi større effekt enn enkeltvis.

Neste år vil vi jobbe videre for å finne nye måter å samle inn data, gjøre de lettere tilgjengelige og inspirere til videreutvikling. En viktig del av dette arbeidet er å øke kompetansen rundt GDPR-rammeverket og forståelsen av mulighetene som ligger der. Studentene som var ansatt hos oss i sommer gjorde oss oppmerksomme på behovet for ny struktur for åpen data. De bekreftet at vi har forbedringspotensialet på området, noe vi vil jobbe videre med å utvikle neste år.

Innsiktsarbeid og innbyggernes behov vil fortsette å stå sentralt i avdelingen neste år. I 2022 vil praksisstudenten vår fortsette å lede et innsiktsarbeid til en ny løsning hvor målet er å gjøre kulturtilbudet i byen vår lettere tilgjengelig for innbyggerne våre. Vi ser potensialet som ligger i en slik løsning, og ser frem til å jobbe videre med dette i 2022. 

Det blir også tydeligere for oss at smartby-tilnærmingen er et verktøy for å sikre bærekraftig utvikling på tvers av ulike fag i kommunen vår. De metodene vi har tilegnet oss, og den kompetansen vi har, vil vi fortsette å dele i prosjekter sammen med andre avdelinger og samarbeidspartnere også neste år.