1. Kommuneplanens nye arealdel
  2. Nyhetsutlisting
  3. Kommunen tar bærekraftig byutvikling på alvor
Våland flyfoto

Kommunen tar bærekraftig byutvikling på alvor

Stavanger kommune i mange år har hatt en målrettet politikk med et utbyggingsmønster som legger til rette for et kortreist hverdagsliv og en bærekraftig byutvikling.
Publisert : 23.02.2021
Av : Seksjonsleder Ellen Figved Thoresen og arkitekt Kaj Lea på overordnet plan, avdeling byutvikling i Stavanger kommune

I en kronikk i Aftenbladet 13.2. spør Anders Ohm om Stavanger kommune tar byutvikling på alvor, og reiser tvil om hvorvidt utviklingsstrategien i kommuneplanen bygger opp om målene for sentrumsutviklingen, og om den er i tråd med overordnede mål.

Vi kan heldigvis forsikre om at Stavanger kommune i mange år har hatt en målrettet politikk med et utbyggingsmønster som legger til rette for et kortreist hverdagsliv og en bærekraftig byutvikling.

Vi registrerer med glede interessen og engasjementet fra Ohm og andre i arbeidet for en bærekraftig byutvikling for Stavanger og vår region. Sammen kan vi utvikle vår by og region til å bli et godt sted for en grønnere hverdag.

Stavanger vil styrke byen og bybåndet som drivkraft for hele regionen. Korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere og mer miljøvennlig. Strategien om en bærekraftig byutvikling hvor arealutvikling og store investeringer i infrastruktur spiller på lag, har vært førende for kommunens byutviklingsstrategi i flere år. Byutviklingsstrategien slår fast en klar prioritering av bysone A (den sentrale byen) og bysone B (bybåndet).

Kart/grafikk som viser bysone A (den sentrale byen) og bysone B (bÄndbyen)

Står i særklasse
Prioritering innenfor den bygde byen: Kommuneplan angir at minst 80 prosent av ny utvikling skal skje innenfor den bygde byen, nærmere bestemt i den sentrale byen (bysone A) og bybåndet (bysone B). Gjennom hele 2000-tallet er dette målet overoppfylt, og kommunen står sånn sett i en særklasse for sentralisert utbygging i vår byregion.

Bysonene representer byområder med ulik karakter, og gir et rammeverk for en mer differensiert by. For bysone C og D er det målsetting om at 20 prosent av den forventede utbyggingen skal skje i løpet av hele planperioden fram til 2034. I Bysone C (vestaksen) er områderegulering for Madla/Revheim en viktig del av denne boligkapasiteten.

Her er flere eksempler:

  • Gjennomføringsområder: Kommuneplanen angir 12 gjennomføringsområder for byutvikling. Innenfor bysone A og B er gjennomføringsområdene satt til prioritet 1. Madla Revheim er satt til prioritet 2. Øvrige områder er gitt prioritet 3.
  • Områdereguleringer i bybåndet: Alle pågående områdereguleringer i kommunen skjer nå innenfor bybåndet, gjennom planer for Paradis, Hillevåg, Mariero og Forus øst. I tillegg vil det bli gjennomført en stor områderegulering for sykehusområdet på Våland.
  • Samferdselstiltak i bybåndet: Regionens største investeringer i kollektive transporttiltak de senere årene skjer og har skjedd innenfor bybåndet. Dobbeltsporet for Jærbanen og bussveien som nå bygges ut, gir til sammen et kollektivt transporttilbud av høy kvalitet, med høy frekvens og pålitelighet. I tillegg styrkes koblingen mellom bybåndet og Ullandhaug med UIS og nye SUS, med pågående regulering av kollektivtrase fra Jåttåvågen.
  • Krav om mobilitetsplan: I plan- og byggesaker (tiltak større enn 1000m2 eller 50 ansatte) skal det utarbeides mobilitetsplan. Mobilitetsplanen skal inneholde mål for ønsket reisemiddelfordeling i tråd med kommunens overordnete mål om nullvekst i personbiltransport. Den skal beskrive tilbudet for gående, sykkel, kollektivtransport og bil, inkludert løsninger for parkering.

Inviterer innbyggerne
Stavanger kommune er nå i gang med ny arealdel av kommuneplanen. Her skal vi videreutvikle gjeldende byutviklingsstrategi til en arealstrategi for hele vår nye kommune, og inviterer nå innbyggere og interesserte i alle kommunedeler til å komme med innspill

Dette debattinnlegget sto i Aftenbladet 22. februar 2021.