Hvem bør få byggeskikkprisen i år?

Stavanger kommunes byggeskikkpris skal hedre byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggeskikken, og gjør Stavanger til en god by å bo i. Årets tema er arkitektur i samspill med omgivelsene og fram til 10. juni var det åpent for å tipse om kandidater. Prisen deles ut til høsten.

Årets tema

«Bygninger er vakre når de passer til stedet» skrev Christian Nordberg-Schulz. Kandidater til årets byggeskikkpris kan være gode bygg og uterom som styrker hverandre gjennom sømløse overganger og godt samspill mellom inne og ute.

Kandidatene kan være byrom og bygg som byr på gode mellomrom og sammenhenger, og skaper positive ringvirkninger i sitt nærområde. Arkitektur i samspill med omgivelsene kan gjelde både områder, bygninger og uterom.

God arkitektur og forming av omgivelsene påvirker livene våre. Det gir oss opplevelser, inspirerer og påvirker hvordan vi tar i bruk nærmiljøet vårt, og kan gi positive ringvirkninger i omgivelsene. Stavanger kommune ønsker å hedre arkitektur i forbilledlig samspill med omgivelsene.

Arkitektur i samspill med omgivelsene kan gjelde både områder, bygninger og uterom. Det kan for eksempel være aktive uterom, bygninger med god kontakt mellom ute og inne, mellomrom, god formidling mellom ute og inne, bygninger i alle skalaer og kompleksitet, hus med hage, eller andre eksempler på gode sammenhenger. 

Kandidatene må være maks ti år gamle, og ligge i Stavanger kommune.

Etter sommeren drar juryen på befaring og velger deretter ut tre kandidater som presenteres på kommunens nettsider og sosiale medier. Selve prisutdelingen skjer i oktober.

Juryen

Juryen består av:
Hilde Karlsen politiker (vara: Trygve Pedersen)  
Hege Blom Stene, politiker (vara: Kristoffer Sivertsen) 
Ann Sesilie Tekfeldt, politiker (vara: Mushrifa Ali Mubarak)
Ekuko Naka, Norske Landskapsarkitekters forening (vara: Astrid Norland)
Christine Biesel, Norske arkitekters landsforbund (vara: Lars Smedvig)
Jonas Thor, Stavanger arkitektforening (vara: Lars Smedvig)
Henrik Lundberg, byarkitekt
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, seksjon for plan og arkitektur i Stavanger kommune

Sekretær for byggeskikkprisen er Ingrid Gaukstad, arkitekt i Stavanger kommune

Tidligere prismottakere

2024: Hetland vgs – åpen klasse
2023: IDDIS – åpen klasse
2022: Vålandstun – Boliger som skaper steder
2021: Tou – Forvandling for framtiden
2020: Finansparken Bjergsted – Hverdagsliv
2019: Industri Energi i Kongsgata – Byliv
2018: Holmegenes – Endring
2017: Jåttå barnehage – Gode bygninger og steder for barn og unge
2016: 5° øst – Gode møteplasser
2015: Biblå – Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet – Innovasjon
2013: Hinna brygge – Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet – Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 – Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A – Gode boliger
2009: Egenes Park – Åpen klasse

Om byggeskikkprisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Kandidatene til prisen må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til Stavanger kommune.

• Statuttene under forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.

• Temaet for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
• Ordføreren deler ut prisen på Ledaal i oktober.

Statutter for byggeskikkprisen

Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges.