Byggeskikkprisen til Finansparken

Vinneren

FINANSPARKEN I BJERGSTED
Arkitekt: Helen&Hard og SAAHA arkitekter
Landskapsarkitekt: Landskapsfabrikken AS, Asplan Viak
Byggherre: Finansparken Bjergsted AS
Leietaker: Sparebank1 SR-Bank
Fullført: 2019

«Med Finansparken i Bjergsted har en lykkes med å legge en stor arbeidsplass til byen flott plassert i bylandskapet, og med en god gangforbindelse gjennom den attraktive lommeparken. Ved å satse på høy arkitektonisk kvalitet i kontorbygg og uteområder har en lagt til rette for et berikende hverdagsliv», heter det i juryens begrunnelse. Og videre:

«Arbeidsplassen er en stor og viktig del av hverdagslivet. Sparebank1 SR-bank valgte å satse på et kortreist arbeidsliv i Bjergsted og har fått et vakkert kontorbygg av internasjonal klasse.«

«Juryen har valgt å vektlegge den høye graden av innovasjon og en forbilledlig videreutvikling av trearkitekturen. Prosjektet har en ærlig materialbruk og presis utførelse, og er arkitektonisk uovertruffent. Arkitekturen legger til rette for at gode møter mellom kollegaer skal oppstå, og representerer fremtidens arbeidsplass», ifølge juryen.

Vant også «folkestemmen»
Også i år har byggeskikkprisen vekket stort engasjement på Facebook og Instagram, der folk ble invitert til å stemme på sin favoritt. Totalt kom det inn 742 stemmer. Finansparken var mest populær, og fikk dermed en ekstra stemme da juryen skulle ta sin beslutning.  

Juryen har for øvrig vært ledet av Frode Myrhol, og har bestått av Cille Ihle, arkitekt Tonje Broch Moe, arkitekt Håvard Austvoll, landskapsarkitekt Terje Børsheim og Jo Christian Fougli fra kommunens avdeling for byutvikling.

Årets tema: Hverdagsliv
I årets pris har kommunen valgt å hedre bygde prosjekter som på en forbilledlig måte gir rom for det gode hverdagslivet. 

– Våren 2020 måtte vi alle ta ned tempoet. Noe ble borte, og noe har vi gjenoppdaget dette året. Når samfunnet åpner opp igjen, kan det hende at vi tenker annerledes om hvordan de fysiske omgivelsene er tilrettelagt for det gode hverdagslivet, sa ordfører Kari Nessa Nordtun under utdelingen, som vanligvis pleier å skje på Ledaal, men som i år var flyttet til Atlantic Hotell av smittevernhensyn.

De to andre nominerte

VINDMØLLEBAKKEN BOFELLESSKAP
Arkitekt: Arkitektfirma Helen&Hard 
Landskapsarkitekt: Multiconsult
Byggherre: Solon Eiendom AS og Indigo Vekst
Fullført: 2020

Juryens begrunnelse
Mens koronapandemien sendte mange av oss andre ut i ensomheten, kjente beboerne i Vindmøllebakken på å være del av et fellesskap, en utvidet familie. Med boligprosjektet Vindmøllebakken har en lyktes med sosial bærekraft. Her bor eldre, barnefamilier, par og enslige i hver sine leiligheter, men med tilgang til gode fellesareal hvor alle beboerne er velkomne.

I utformingen av prosjektet har det vært stor grad av beboermedvirkning, og alle de 40 leilighetene er unike. De beste arealene er avsatt til fellesareal, felleskjøkkenet er hjertet i bygget. Andre gode fellesarealer er atrium for husmøter og konserter, verksted, loftstue, bibliotek, takterrasse og hagestue for egen og felles dyrking. Det er satt av gode areal for uformelle møter med god takhøyde, visuell forbindelse, innslipp av dagslys og proporsjoner som rommer den gode samtalen mellom naboer.

Boligprosjektet er bygget opp av massivtre-elementer, og materialbruken er ærlig, med tre i de fleste overflater. Det grønne taket fungerer visuelt som grønn hageflekk. Betongdragere fra den gamle hermetikkfabrikken Union Canning er gjenbrukt i utendørs amfi, etablert i en gatestubb stengt for biler og tatt i bruk som lekeplass og park. Mursteiner fra fabrikken er gjenbrukt for å ramme inn sokkelen på tresøylene i bygget.

Vindmøllebakken representerer en nytenking om bruk av fellesarealer i boligprosjekter. Dette er byfortetting for det urbane hverdagslivet, og et levende eksempel på sosial bærekraft.

OLAV KYRRES GATE 19 STAVANGER SVØMMEHALL
Arkitekt: Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten
Ferdigstilt: 1971
Rehabilitering: Stavanger eiendom v/Inger Lise Faltinsen, Kathrine Kastellet og Laila Løhre. Medarbeidere: Solomon Hailemariam og Manuel Péres Fernández
Landskapsarkitekt: Rambøll Norge v/ Else Dybkjær og Nathaniel J. Behrends
Byggherre: Stavanger kommune
Fullført: 2019

Juryens begrunnelse
Stavanger Svømmehall (1971) er oppført i brutalistisk stil, og fasaden og bassengrommet ligger inne i kulturminneplanen for Stavanger kommune. Bassengrommet er av nasjonal interesse. Rehabiliteringen av bygget er av høy kvalitet, hvor arkitektonisk grep og valg av materialbruk spiller på lag med den opprinnelige arkitekturen, samtidig som dagens krav til konkurranseanlegg, komfort og universell utforming ivaretas på en godt integrert måte.

Stilretningen betongbrutalisme ville framheve teknikken i arkitekturen, og bruker enkle geometriske former og rå betong. I rehabiliteringen av bygget har arkitekten kombinert verneinteressene med framtidens arbeidsplass på en forbilledlig måte. Den rå betongen er supplert med furu og tidstypisk fargebruk, og bevegelseslinjene i bygget er rendyrket for å få en god flyt i bygget, og gode visuelle forbindelser. Atriet i midten har fått tilbakeført glasstaket, som sender godt med dagslys inn i kjernen av bygget med møterom. Sosiale soner er lagt inn mot trappen og atriet, og innbyr til fellesskap og uformelle møter.

Rolige soner med kontorlandskap er lagt mot fasaden. Glimt ut i fasaden bidrar til god orientering i bygget. Møterommene har ulike møbleringer med allergivennlige alternativer og muligheten for å ta et møte i en sofa. Store møterom er lagt til underetasjen for sambruk med svømmehallen.

Forplassen over svømmehallen har blitt et frodig uteområde med gode kvaliteter i materialbruk og møblering.

Rehabiliteringen av Olav Kyrres gate 19 og Stavanger svømmehall er blitt en vellykket fusjon av gammelt og nytt. Bygget rommer kontorarbeidsplasser og rekreasjon, og representerer både gamle minner og nye opplevelser i hverdagslivet.

---

Tidligere vinnere

2019: Industri Energi i Kongsgata
2018: Holmegenes
2017: Jåttå barnehage
2016: 5° øst - Gode møteplasser
2015: Biblå - Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet - Innovasjon
2013: Hinna brygge - Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet - Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 - Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A - Gode boliger
2009: Egenes Park - Åpen klasse

Informasjon om prisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Stavanger kommunes byggeskikkpris ble vedtatt opprettet av kommunalstyret for byutvikling 11. september 2008.

• Statuttene forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.
• Tema for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
• Det er ordføreren som deler ut prisen. Utdelingen foregår på Ledaal.

Foreslå kandidat til byggeskikkprisen

Ditt navn

Forslag

Begrunnelse

Send

Hvem sitter i juryen?

Årets jurymedlemmer er:

Frode Myrhol, leder  (vara: Anders Fjelland Bentsen)
Cille Ihle, nestleder  (vara: Sara N. Mauland)
Terje Børsheim (NLA)  (vara stiller, ettersom Imke Wojanowski var inhabil)
Tonje Broch Moe (NAL)
Håvard Austvoll (NAL)     felles vara: Olav Hodneland (NAL)
Jo Christian Fougli, byutvikling

Sekretær: Ingrid Gaukstad, avdeling for byutvikling i Stavanger kommune

Statutter for byggeskikkprisen

"Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpasning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges."