Handlingsplan for selvmordsforebygging

Bakgrunn

Stavanger har flere arenaer som er viktige for å forebygge og fange opp utvikling av psykiske vansker og lidelser, dette er del av tilbudet i barnehager og skoler. I tillegg er samarbeidstjenester som Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Barne- og familiesenteret/Innsatsteamet, Barneverntjenesten, Ungdom og fritid og Lenden skole og ressurssenter tjenester som styrker forebyggingsarbeidet i barnehager og skoler, og gir hjelp til barn og unge med psykiske vansker og lidelser. Flere kommunale lavterskeltilbud tilbyr samtaler/gruppetilbud ved psykiske vansker; Barne- og familiesenteret, Ungdom og

fritid/Uteseksjonen, helsesykepleiere i skolen, Helsestasjonen for ungdom, Helsehusets Rask psykisk helsehjelp og psykisk helsearbeider på Stavanger legevakt. I tillegg kan innbyggere søke om psykisk helsetjenester ved å ta kontakt med helse- og velferdskontorene.

Innbyggere eller deres pårørende kan ta kontakt med fastlegen når de er bekymret for egen eller andres psykiske helse. Fastleger er ansvarlige for å vurdere alvorlighet ved selvmordsfare og dermed vurdere videre behov for hjelp. De kan selv gi hjelp til pasienten, eller henvise videre til kommunale tjenester eller til spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt. 

Det finnes døgnåpne hjelpetelefoner og «chater» i regi av private stiftelser. Hjelpetelefoner opplever at innbyggere først tar kontakt med dem før de våger å ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Slike tilbud er et viktig supplement til det offentlige, og etterspørselen etter tilbudene er til tider større enn kapasitet.  

Utfordringer  

Det kan være en utfordring for barn og unge å vite hvem de kan snakke med dersom de har selvmordstanker og trenger hjelp, samtidig som det kan være utfordrende for ansatte å vite hvem som er i selvmordsrisiko og trenger hjelp. Ansatte som er i kontakt med innbyggere med selvmordstanker, kan oppleve å være utrygge om de klarer å ivareta den som trenger hjelp på en god måte og usikre på når det er behov for å henvise til andre instanser. 

Mål: Vi vil at tjenestene for å forebygge og oppdage innbyggere i selvmordsrisiko skal være tilgjengelige og kunnskapsbaserte. 

 Derfor skal vi:  

1.Sikre tilgjengelig hjelp til barn og unge fra ansatte som har relasjonell kompetanse 

For å forebygge selvmord, skal alle barn og unge ha mulighet til å ha en trygg voksen å snakke med, jf. Strategi for samarbeid med barn. Det skal være tilgjengelige ansatte på skolene, enten helsesykepleiere, rådgivere, miljøveiledere eller lærere, som kan oppdage og ha samtaler med barn og unge som har psykiske vansker eller selvmordstanker. 

Ansatte har mye kompetanse til å tørre å spørre når de er bekymret, og følge opp med samtaler. Denne kompetansen kan også styrkes gjennom kompetansehevende tiltak som del av denne handlingsplanen.  

For å sikre at ansatte er trygge til å ha vanskelige samtaler, er informasjon om tilgjengelig støtte eller veiledning på skolen eller i aktuelle virksomheter viktig. Ansatte bør ha kunnskap om når det er aktuelt med henvisning til andre instanser. Den enkelte skole bør ha rutiner for dette. 

Dette punktet må ses i sammenheng med kommende Handlingsplan for barn og unges psykiske helse.

2. Lære for å forebygge

Kvalitetsutvalget til direktør for helse- og velferd har rutiner for å sikre oppfølging og læring etter alvorlige hendelser. Selvmord blant innbyggere som mottar helse- og velferdstjenester gjennomgås i

kvalitetsutvalget med sikte på å identifisere mulig svikt i tjenestetilbudet og eventuelle forbedringsområder. Dette for å kunne forebygge nye dødsfall. Arbeidet videreføres og læringspunkter deles med aktuelle virksomheter. 

Bakgrunn

Det er mye oppmerksomhet i mediene om at det er vanskelig å få hjelp for psykiske helseproblemer, det gjelder både for barn og voksne. Å vite at det er mulig å få hjelp når man trenger det, er viktig.  Like viktig er det å nå ut med informasjon om at det nytter å søke hjelp. 

Utfordringer 

Årsakene til at innbyggere som har selvmordstanker ikke søker hjelp, er individuelle og ofte komplekse, og dermed utfordrende å oppdage for andre. At det kan være vanskelig å finne frem i helsevesenet, gjør at det er viktig å ha lett tilgjengelig hjelp når man er motivert til å søke hjelp. 

Å sikre samordnet hjelp tidlig nok etter en utskrivelse/poliklinisk oppfølging er viktig og kan være vanskelig å få etablert raskt nok. Det vises til kartlegging av selvmord blant innbyggere som har vært i

kontakt med spesialisthelsetjenesten og at det kan være et viktig selvmordsforebyggende tiltak å gi hjelp kort tid etter utskrivelse/avslutning av poliklinisk oppfølging. 

Det er knyttet store utfordringer til å gi sammenhengende tjenester for brukere med gjentatt selvmordsforsøk eller selvskading. Hjelpen gis fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, og hvor Stavanger legevakt og ofte politiet er involvert for å vurdere behov for akuttinnleggelser. Ulike journalsystemer hos fastlege, helse- og velferdstjenestene, legevakt og spesialisthelsetjenesten vanskeliggjør samhandlingen. 

Det er utfordrende for ansatte å stå i situasjoner der de skal hjelpe innbyggere med selvmordstanker. Å legge til rette for at aktuelle ansatte i kommunen har oppdatert kunnskap om faglige anbefalinger og forskning innen fagfeltet selvmordsforebygging, er viktig og kan trygge i at de gir rett hjelp. 

Tjenestetilbudene er ikke kjønnsspesifikke, og mange av tjenestene blir mest brukt av jenter/kvinner. Når nesten 3 av 4 som tar livet sitt (2022) er menn, er det spesielt viktig å utforske hvordan man skal nå frem til gutter/menn med informasjon og hjelp. Det samme gjelder hvordan man kan oppdage eldre i selvmordsfare og komme i posisjon til å gi hjelp. 

Mål: Vi vil gi innbyggere i selvmordsrisiko tjenester tilpasset den enkeltes behov. 

Derfor skal vi: 

3. Vurdere behov for å utvide tjenestetilbudet med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud

Stavanger kommune har ulike type lavterskeltilbud. Legevakten har et korttids samtaletilbud på dagtid alle hverdager. En psykiatrisk sykepleier tilbyr 1-3 samtaler i forbindelse med kriser, og formidler kontakt til andre tjenester om det er behov for ytterligere hjelp. Tilgangen til tilbudet er gjennom legevakten, som vurderer om dette tilbudet er aktuelt for innbyggere i kriser, og/eller om det er behov for tilsyn av en lege. Dersom det er behov for suicidvurderinger, skal dette gjøres av lege ved legevakten. Det er også et lavterskeltilbud til barn og unge ved det nyopprettede Barne- og familiesenteret og et lavterskeltilbud til voksne over 18 år i form av Rask psykisk helsehjelp. Begge tilbudene er til innbyggere med lette til moderate psykiske vansker eller lidelser, og er ikke akuttilbud,  

Det skal i planperioden vurderes om det er behov for å utvide med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som innbyggere kan ta direkte kontakt med. 

4. Sikre forsvarlige tjenester for brukere med selvmordsatferd etter utskrivelser fra spesialisthelsetjenesten og motivere til bruk av sikkerhetsplan for å forebygge selvmord 

Ved avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten av innbyggere i selvmordsrisiko, bør kommunen sikre oppfølging av barn, unge og voksne raskest mulig. Dette gjøres i tråd med nasjonale faglige råd gitt i «Selvskading for selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging og nasjonal faglig retningslinje» og «Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling (TSB)». 

Brukere innen psykisk helse- og rustjenestene i kommunen som vurderes å være aktuelle, bør kartlegges for selvmordsatferd og sikres et forsvarlig tilbud i tråd med behovene. Det er utarbeidet kartleggingsverktøy som kan anvendes. 

For brukere som har en kjent selvmordsfare bør det utarbeides en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan er en videreutviklet kriseplan som er bedre tilpasset behovet for å forebygge selvmord når en bruker har selvmordstanker og / eller har forsøkt å ta livet sitt. Det er en trinnvis plan med

mestringsstrategier som brukeren kan bruke ved økende selvmordstanker. Pårørende bør inviteres til å delta i utarbeidelsen av sikkerhetsplanen. Dersom brukeren ikke har en sikkerhetsplan utarbeidet sammen med spesialisthelsetjenesten, bør tjenesteyter i kommunen motivere bruker til at det utarbeides en slik plan. 

5. Styrke tjenestetilbudet til innbyggere som har gjentatt selvmordsatferd eller gjentatt alvorlig selvskading

Det er behov for å styrke samarbeidet og informasjonsdelingen mellom tjenesteyterne til brukere som har gjentatt selvmordsatferd og gjentatt alvorlig selvskading, og som får tjenester fra kommunen. Dette gjelder innbyggere som også er i hyppig kontakt med legevakt, AMK, har flere innleggelser i spesialisthelsetjenesten og er i kontakt med politiet. 

Helse- og velferdskontoret er ansvarlig for at tjenestetilbudet koordineres. Ved bekymring for innbyggere med gjentatt selvmordsatferd eller selvskading kan helse- og velferdskontoret kontaktes slik at brukers tjenesteoppfølging vurderes. Det skal vurderes å opprette en egen ressursgruppe i tilfeller hvor eksisterende systemer ikke fungerer. Formålet er å utforme avtaler på tvers av tjenestenivå.  

6. Sikre at innbyggere som søker hjelp blir møtt av ansatte med god kompetanse

Innbyggere som søker hjelp, s

kal møte ansatte med oppdatert kunnskap om selvmordsforebygging, som kan gi best mulig hjelp til innbyggere som er i selvmordsrisiko og har god kompetanse til å følge opp etterlatte etter selvmord. Styrking av kompetanse er en sentral del av handlingsplanen. Oversikt nedenfor viser planlagte kompetansehevende tiltak, den enkelte virksomhet vurderer hvilke ansatte som er aktuelle for kursene.

Tiltakene skal finansieres av midler som kommunedirektøren har avsatt til kompetansetiltak innen psykisk helse.

Forskning på selvmordsatferd er styrket de siste 10-15 årene i Norge. Som en del av

implementeringen av denne planen, planlegges det fagdager for å presentere oppdatert kunnskap og forskningsresultater. En del av dette gjelder også for kunnskap om ulikheter mellom kjønn, alder, risikogrupper og sammenheng mellom selvskading og selvmord etc. Hvordan komme i posisjon til å gi hjelp til gutter, er et viktig tema i en slik sammenheng.  

7. Sikre veiledning og støtte til ansatte som møter innbyggere med selvmordsatferd 

Å følge opp innbyggere som har selvmordsatferd, kan skape usikkerhet hos ansatte om hjelpen de gir er riktig. Den enkelte virksomhet må sikre at de har rutiner for veiledning av ansatte som møter slike utfordringer. Veiledningen kan skje internt i egen virksomhet, av andre virksomheter i kommunen, av RVTS-Vest eller fra Helse Stavanger HF. 

8. Gå gjennom og sikre system for debriefing av ansatte etter selvmord

I forslag til ny faglig retningslinje for Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vises det til forskning at helsepersonell står bedre rustet til å ivareta pasienter, etterlatte, kollegaer og til å håndtere egne reaksjoner dersom de på forhånd er forberedt på at selvmord kan skje. Skyld, sjokk, tristhet og sinne er vanlige reaksjoner for ansatte som opplever at innbyggere de har vært i kontakt med, tar livet sitt. De kan stille spørsmål ved egen vurderingsevne og bidra til at de blir usikre i videre arbeid.  

Den enkelte leder har ansvar for debriefing av ansatte etter selvmord og hver virksomhet er ansvarlig for å ha systemer for dette. For å ivareta ansatte på en best mulig måte i forbindelse med selvmord, bør informasjon om at selvmord kan skje være en del av opplæringen. Dette bør være tema i kurs i selvmordsforebygging og i oppfølgingen av ansatte. Bedriftshelsetjenesten tilbyr veiledning.  

Bakgrunn 

Hvert år blir 5000-6000 etterlatte og andre nærstående berørt av selvmord i Norge. De berørte står igjen med sorg, fortvilelse og ubesvarte spørsmål. Barn er spesielt sårbare når en foresatt tar livet sitt. De som opplever dette, reagerer ulikt. Barn som etterlatte etter selvmord er selv i risiko for å ta livet sitt. 

Kriseteamet i Stavanger gir umiddelbar psykososial oppfølging til alle etterlatte, både barn, unge og voksne, etter selvmord som de får henvist. Etter den akutte fasen hjelper de med å henvise videre til aktuelle tjenester fra kommunen eller via fastlegen, eller de henvises til Helse Stavanger HF dersom de etterlatte har behov for dette.

Det er mange frivillige og ideelle organisasjoner som gir støtte til innbyggere som er etterlatte og som er et supplement til det offentlige tilbudet. En av disse, organisasjonen LEVE, gir hjelp og støtte både i akuttfasen og i ettertid. 

Utfordringer  

En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord. Etterlatte etter selvmord rapporterer om høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd enn andre etterlatte etter nære personer som er døde. Mange etterlatte opplever behov for hjelp en stund etter selvmordet, og møter ikke alltid god nok forståelse for at det er ulike faser og ulike sorgreaksjoner i møte med hjelpeapparatet. 

Helsevesenet har hatt en tradisjonell oppfatning av hvem etterlatte er. De nærmeste etterlatte blir fulgt opp, men det er flere som er berørt av et selvmord.   

Mange innbyggere er engasjert i frivillige og ideelle organisasjoner, og mange etterlatte får god hjelp fra disse, men samarbeidet mellom det frivillige og det offentlige tilbudet er ikke godt nok.  

Mål: Vi vil at etterlatte etter selvmord skal sikres individuelt tilpasset oppfølging

Derfor skal vi: 

9.Utarbeide veiledende materiell for skoler etter selvmord

Selvmord på skole skjer heldigvis sjelden. I tilfeller hvor dette skjer, viser det seg at det er viktig med veiledning i hvordan man skal håndtere dette. Det bør utarbeides skriftlig materiell for skoler i slike situasjoner som inneholder veiledning for hvordan ivareta elever, ansatte og kontakten med pårørende. 

10. Sikre at etterlatte barn og voksne ved behov får langvarig oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk

Etterlatte får oppfølging av kriseteamet i akutte fasen etter selvmordet, og får hjelp til kontakt med øvrig hjelpeapparat om det er behov for hjelp etter den første akutte fasen. Det kan ofte gå tid fra den akutte fasen til det er behov for ytterligere hjelp. Kommunens tjenester og fastleger må få kunnskap om forlengede sorgreaksjoner og at behovet for hjelp kan oppstå i ulike faser. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har grupper for barn som pårørende som også gir langvarig oppfølging etter selvmord.  

11. Utvide forståelsen av hvem som er etterlatte etter et selvmord

Antallet etterlatte etter et selvmord regnes å være rundt 6-8 personer. Dette gjelder antallet som regnes å være direkte berørt. Mengden personer som blir berørt at et selvmord, er langt større enn de nærmeste. Det kan være besteforeldre, venner, kjærester, arbeidskolleger og andre, det vil si andre som opplever å ha nære bånd til den som er død. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om oppfølgingen etter selvmordet fra kommunen skal utvides til flere enn de nærmest etterlatte. Dette gjelder spesielt når unge tar livet sitt, men kan også være aktuelt for voksne. I tillegg til barnehagen og skolen, er det spesielt tjenester som Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, Ungdom og fritid, Barneverntjenesten og MO-Ung som er aktuelle for å gi utvidet hjelp. Det kan også være aktuelt ved selvmord i bofellesskap eller tilsvarende.  

12. Sikre felles kompetanseheving med frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser 

Det finnes flere frivillige og ideelle organisasjoner som er aktuelle samarbeidspartnere, og som kan komplementere de kommunale tilbudene. Innbyggere tar kontakt med hjelpetelefoner, chater, sorggrupper og andre tilbud for å få hjelp i ulike livsfaser.  

Organisasjonen LEVE er en organisasjon for etterlatte etter selvmord. De har tilbud om samtaler i grupper eller individuelt til etterlatte etter selvmord fra personer som selv er etterlatte. LEVE og Stavanger kommune bør samarbeide om kompetansetiltak for etterlatte som gir veiledning og oppfølging til andre etterlatte i regi av LEVE. 

Andre aktuelle organisasjoner er for eksempel Pårørendesenteret, Blå kors Kompasset, A-larm og Kirkens SOS.

Bakgrunn

Det er behov for å øke kunnskapen om selvmordsproblematikk i befolkningen, redusere stigmatisering og få flere til å søke hjelp. Å dele at man har selvmordstanker, kan redde liv. Å tørre å spørre når man er bekymret og å være et medmenneske i situasjonen, kan være livreddende. Det samme gjelder å være et medmenneske for etterlatte etter selvmord og vise at man bryr seg.

Som en del av implementeringen av regjeringens handlingsplan, gjennomføres det regionale informasjonskampanjer. Hovedmålet med kampanjene er å bidra til å øke befolkningens kunnskap om selvmord, redusere stigma og myter og få flere til å søke hjelp. For flere av kampanjene er det spesielt oppmerksomhet på å nå ut informasjon til menn. I tillegg er det et mål at flere skal tørre å fortelle at de har selvmordstanker og at mennesker rundt skal tørre å spørre og bidra til støtte. 

Utfordringer

Det er mange tilbud i regi av kommunen, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Å nå befolkningen med riktig informasjon er utfordrende. I en befolkningsundersøkelse fra 2019 oppga 54 prosent at de kjente til steder der personer som tenker på å ta livet sitt kan få hjelp, mens 26 prosent oppga at de ikke gjør det. 

Mål: Vi vil at innbyggere som trenger det, skal få informasjon om kommunens hjelpetilbud 

Derfor skal vi: 

13. Sikre god informasjon om hjelpetilbud

Det skal utarbeides informasjonskort med oversikt over hjelpetilbud hvor innbyggere kan ta kontakt for å få hjelp. Det samme vil gjelde for pårørende, venner eller andre som er bekymret for noen. Det må fremgå hva som er lavterskeltilbud, hvor man søker hjelp når man er alvorlig bekymret og når det er behov for vurdering av selvmordsrisiko. Dette skal også fremgå av nettsidene til Stavanger kommune. Informasjonskortene skal også inneholde informasjon tilbud i regi av spesialisthelsetjenesten og frivillige stiftelser og organisasjoner  

14. Delta i informasjonskampanjer

Som en del av implementeringen av regjeringens handlingsplan, gjennomføres det regionale informasjonskampanjer. Det foreslås at Stavanger kommune deltar på fremtidige informasjonskampanjer i regi av Helse Vest gjennom å dele informasjonen på kommunens nettsider.