PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Kultur og fritid
  3. Tur og natur
  4. Bekjemp Landøyda!

Informasjon om landøyda

Kort fortalt

  • Nå er det tida for å bekjempe den giftige planten landøyda før den sprer seg ytterligere.
  • Riv opp plantene med røttene og legg plantene i søppelposer og lever de som restavfall. 
Det giftige ugresset landøya har spredd seg veldig i de siste årene.

Det giftige ugresset landøya har spredd seg veldig i de siste årene.

Hva er Landøyda?

Landøyda er en naturlig vill plante i norsk natur som har spredd seg veldig de siste årene. Det er et flerårig ugress som vokser i beiter og langs veier og grøfter, og som er lett å kjenne igjen på sine gule blomster på ettersommeren.

Landøyda er først og fremst et problem i landbruket  ettersom det er giftig for storfe og hest. Forgiftningen er kronisk og oftest dødelig ("Sirasjuka"). Storfe og hest vraker normalt planten på beite, men forgiftning kan forekomme. Landøyda er ikke giftig for småfe, men for storfe og hest er plantene giftige også etter tørking og ensilering. Landøyda bør derfor fjernes fra åker og eng slik at den ikke havner i tørrforet til dyr. 

Landøyda har frø med fnokk som sprer seg lett med vinden, og etablerer seg i eng i nærheten av beiter med mye landøyda. En plante har i gjennomsnitt 2100 frø, men kan ha opp til 30 000 frø per plante. Ved større mengder landøyda i silo eller høy kan problemet med forgiftning bli større enn på beite!

Bli med på dugnad!

Kommunens landbruksavdeling oppfordrer alle til å bekjempe landøya i nærheten av landbruksområder.

Gå ut med søppelposer og hansker og riv opp plantene med røttene. Bruk gjerne hansker. Legg plantene i søppelposer, knytt igjen og lever de som restavfall. Ikke legg dem i hageavfall eller kompost. 

Eller bestill henting: 

Kommunen kan hente 

Kommunen kan også hente inn det som samles inn. Send epost til else.vignes@stavanger.kommune.no  med navn og adresse innen 29 august hvis du ønsker henting. Plantene må være i søppelsekker som er lukket igjen. Kommunen vil ha innsamling etter 29 august. Du vil få beskjed om tid og sted for henting. 

Bekjempingsmåter i landbruket

Sauebeiting kan være et effektivt tiltak. Det er vanligvis lite landøyda i sauebeitene. Dersom en slår landøyda før frøsetting og fjerner disse plantene, vil en redusere spredning, men neste år vil det være like mye landøyda og en må da gjøre de samme tiltakene. Det er derfor nødvendig med tiltak som tar knekken på plantene for å redusere bestanden.
 
Optimalt tidspunkt for kjemisk bekjemping er når plantene er i strekningsvekst, ofte er dette i juni. Når plantene er i blomstring er det liten eller ingen effekt av sprøyting. Planten sprer seg med frø, derfor er det viktigste tiltaket utover kjemisk bekjemping å hogge av eller helst rive opp alle planter med blomsterstengel slik at de ikke får frødd seg. Plantene bør samles i plastsekker og brennes, evt. kastes i restavfall, både med hensyn til giftighet og frøspredning. Ved luking anbefales det å bruke hansker.

Kontaktinformasjon