PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Nyheter
  3. Victoriia hjelper fordrevne ukrainere

Victoriia hjelper fordrevne ukrainere

Ukrainske Victoriia har bodd i Stavanger i 2 ½ år. Nå er hun en viktig støttespiller i kommunens arbeid med ukrainere som er fordrevet fra landet sitt.

Denne nyhetssaken er mer enn en måned gammel. Innholdet kan derfor være foreldet eller ikke oppdatert.

Gå til stavanger.kommune.no/nyheter for siste nytt.

Portrettbilde av Victoriia. Hun har rosa jakke og langt lyst hår.

Den ukrainske legen Victoriia hjelper sine medborgere som har blitt fordrevet fra hjemlandet på grunn av krigen.

Da Victoriia Kopieichyk så Stavanger kommunes annonse for helseteamet for ukrainske flyktninger på Finn.no, meldte hun seg straks til tjeneste. 25-åringen er utdannet lege, men kan ikke praktisere her i landet enda. ​​​​​​​

- Jeg tenkte jeg kunne være til nytte. Jeg er med i teamet som medisinstudent, hjelper til med resepter og andre ting, og ikke minst med kommunikasjon. Ukrainerne er veldig takknemlige for å kunne snakke med noen på sitt eget språk, forteller hun.

Uvant med språk og system

Mange av de som flykter fra krigen i Ukraina har forferdelige opplevelser med seg i bagasjen. De er redde og traumatiserte. Samtidig skal de etablere seg i et nytt land, med et språk de ikke forstår og et system de ikke finner ut av. Da er Victoriia god å ha. Hun er med og henter ut resepter, forklarer og oversetter og er bindeledd opp mot det norske hjelpeapparatet.

- Mange er ikke vant til å vente på legetime. I Ukraina får du time til spesialist på dagen. Her kan det være lang ventetid. I Ukraina kan du også kjøpe mange medisiner og legemidler uten resept. Her må du ha resept for veldig mye, blant annet for antibiotika og sterke smertestillende. For ukrainerne kan slike ting være frustrerende, sier hun.

Lærte seg norsk selv

Victoriia havnet i Norge fordi mannen hennes Denys skulle ta mastergrad her som datautvikler. Så fikk han jobb i Stavanger, og Victoria kom etter. Hun landet i Norge like før pandemien stengte landet ned, og fikk en vanskelig start. Det var ikke mulig å gå på norskkurs, men hun lærte seg norsk via nettundervisning og på egenhånd.

Bistår ukrainere

Hun har fortsatt med kurs og studier til prøver hun må ta for å kunne praktisere som lege i Norge. Hun er godt i gang med prosessen. Nå jobber hun full tid med å bistå ukrainere som har kommet til Norge som et resultat av Russlands krig mot Ukraina. Hun deler tiden sin mellom akuttinnkvarteringen i Thon-hotellet i Klubbgata og det kommunale legekontoret i Lervig, der to leger gir tilbud til ukrainerne før de får fastlege.

Flyttes til nytt hotell

Akkurat nå er ukrainerne på akuttinnkvarteringen nokså spente.  Thon-hotellet i Klubbgata 6 som har fungert som akuttinnkvartering skal 6. juni ble vanlig hotell igjen. UDI har inngått ny avtale om akuttinnkvartering med Thon leilighetshotell på andre siden av gaten. 160 beboere skal reduseres til 107. Noen skal bosettes, andre flyttes til andre mottak. Det har skapt litt uro.

- Det er klart de er spente. Men mange setter pris å kunne lage sin egen mat på det nye stedet. Det kan de ikke på et hotellrom, sier hun.

Bekymret for foreldrene

For Victoriia er krigen i Ukraina vanskelig, selv om hun er på trygg avstand fra bomber og artilleri. Hennes fem år eldre bror bor og jobber i USA. Men foreldrene hennes bor fortsatt i Ukraina, i en by 15 kilometer fra den russiske grensen. Det har vært stille der en periode, men nå har angrepene startet opp igjen. Victoriia er bekymret, men orker ikke lenger følge krigen minutt for minutt slik hun gjorde i starten. Det blir for tungt.

- Jeg er glad foreldrene mine er sammen. Min far er 57 år så han fikk ikke forlate Ukraina, og min mor ville ikke reise fra ham. Nå prøver jeg å få min mor til å komme på ferie hit til oss i Stavanger, forteller hun.