Giftfri hverdag

Mange ting som er en selvfølgelig del av hverdagen, kan inneholde stoffer som er skumle for kroppen vår, eller for miljøet.

Det gjelder alt fra hudpleieprodukter, leketøy, klær, møbler, mat, til elektronikk og andre ting. Foreløpig vet vi også lite om hvordan ulike miljøgifter virker sammen, i kroppen vår eller ute i naturen.

Finn ut mer om hva du kan gjøre for å få en mest mulig giftfri hverdag.

HUS OG HJEM

 

Rengjøring

I mange rengjøringsmidler er det kjemikalier som kan være skadelige for helse, natur og miljø. Men du kan også velge andre alternativ.

Til vanlig rengjøring gjør grønnsåpe eller et annet tradisjonelt middel som regel nytten. Bruker du mikrofiberkluter, trenger du vanligvis ikke noe middel i vannet i det hele tatt.

Som regel er det færre farlige stoffer i de generelle, tradisjonelle rengjøringsmidlene enn i spesialmidler. I midler for å rense stekeovnen, teppene, møbler og annet kan det være stoffer som hoper seg opp i naturen, og kan gjøre skade over lang tid. Noen stoffer, for eksempel parfymer og luktstoffer, kan også være allergifremkallende.

Vaskemidler som er antibakterielle, er unødvendige å bruke med mindre man er på et sted med stor smittefare. I verste fall kan de føre til at bakterier blir motstandsdyktige - resistente - mot antibiotika, som da ikke vil virke når de virkelig trengs.

Når du tømmer ut vaskevannet, kan kjemiske stoffer havne i sjøen, eller i kloakkslammet på renseanlegget. Rengjøringsmidler på sprayboks gir risiko for at du puster inn skadelige kjemikalier. Så det er ikke likegyldig, verken for deg selv eller for miljøet, hva du bruker til å gjøre rent.

Miljødirektoratet og flere miljøorganisasjoner tilrår at man bruker minst mulig kjemikalier, og bruker miljømerkede midler i riktig dosering. Svanemerket og EU-blomsten er gode rettesnorer - det er de offisielle miljømerkene i henholdsvis Norden og EU.

Møbler og utstyr

Møbler og husholdningsartikler kan inneholde stoffer som kan skade helse eller miljø.

I møbler brukes det en del stoffer som kan føre til allergier. Eksempler er formaldehyd i ulike plater og tekstiler, og polyuretan i madrasser.

Møbler som er merket med Svanemerket eller EU-blomsten tar hensyn både til helse og miljø ved at de inneholder minst mulig helse- og miljøskadelig stoffer. Det blir også mindre farlig avfall, og mindre utslipp av farlige stoffer og klimagasser under produksjonen. 

Elektroniske dippedutter

Mange av oss har én eller flere datamaskiner, fjernsyn, mobiltelefon og andre elektroniske ting i hjemmet eller på jobben. Noen av stoffene i disse kan være helse- eller miljøskadelige.

I produksjonen av såkalte EE-produkter - elektriske og elektroniske ting - blir det brukt mange ulike kjemikalier. Når produktet blir til avfall, er det viktig å levere det til eget mottak - ellers vil farlige kjemiske stoffer kunne lekke ut i naturen, og skade levende organismer der.

• Skal du kjøpe nytt fjernsyn, PC, mobiltelefon eller annet EE-utstyr, kan du se etter miljømerkede produkter. Spør i butikken.
• Lysstoffrør og sparepærer inneholder ørsmå mengder kvikksølv, og også andre lyspærer kan inneholde miljøgifter. Når de er oppbrukt, skal de derfor leveres inn til godkjent mottak, enten via butikk eller på en gjenvinningsstasjon.
• Alt EE-avfall kan leveres tilbake til butikker som selger slike varer - de har plikt til å ta imot, og å levere det til forsvarlig behandling.
• I Stavanger kan små EE-produkter bli lagt i den røde beholderen, og både den og større ting kan bli hentet hjemme hos deg. Henting kan bestilles via hentavfall.no

Oppussing

Mange bygningsmaterialer, lim, fugemasse og annet man trenger til oppussing, kan inneholde farlige kjemikalier.

Mye av det man trenger for å pusse opp kan inneholde noen ulike kjemiske stoffer som kan gi helseplager eller skade i naturen.

Både i bygningsplater, tapeter, gulvbelegg, maling, fugemasse, lim, isolasjonsmateriale og annet kan det være slike stoffer. Noen kan lekke ut fra materialene og gi allergiske reaksjoner, mens andre kan virke negativt på naturen når de blir til avfall, hvis de ikke blir avhendet på riktig måte.

Ved å velge miljømerkede produkter, unngår man å utsette seg selv, andre eller miljøet for farlige kjemikalier. 

Under og etter oppussingen anbefales det å sørge for god lufting, slik at for eksempel formaldehyd fra bygningsplater kan dampe ut. Spesielt små barn er sårbare, og både nyoppussede rom, madrasser og møbler bør få god utlufting før de tas i bruk.  

Gammel maling kan inneholde miljøgifter, og når du skraper den av, bør du samle den opp på en presenning og levere restene til mottak for farlig avfall. Ellers kan stoffer fra malingen trekke ned i jord eller vann og gjøre skade på levevesener der. Også malingsrester i spann må leveres som farlig avfall.

HUD OG HYGIENE 

Hud og hår

De fleste av oss bruker ulike hudpleieprodukter, som shampo, såpe, deodorant og ulike kremer. Og mange bruker også sminke.

En del produkter inneholder stoffer som kan føre til allergier, testikkel- eller brystkreft, hormonskader, dårligere sædkvalitet, eller de kan føre til at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.

Myndighetene jobber sammen med EU for å få de farligste stoffene, «verstingstoffene», ut av bruk.

Vil du unngå farlige kjemikalier, bør du velge produkter som er miljømerket. Svanemerket og EU-blomsten er de offisielle merkene i Norge – de garanterer at innholdet av skadelige stoffer er minst mulig.

Solkrem

Solkrem er viktig for å beskytte mot skadelig stråling. Men velg en krem uten farlige kjemikalier.

Selv om kremene beskytter mot de farlige strålene, kan de inneholde stoffer som har negative virkninger. Noen solkremer inneholder muskxylen og siloksaner, som regnes blant verstingstoffene av Miljødirektoratet, i tillegg til parabener som kan forstyrre hormonbalansen.

Vil du beskytte huden samtidig som du tar vare på helse og miljø, anbefales det å velge en miljømerket solkrem.

KLÆR OG UTSTYR

 

Klær til begjær – eller besvær

Klær må vi ha. Finn ut hvordan du kan gjøre gode valg både for deg og for miljøet.

Som forbrukere ønsker vi at klærne våre skal ha gode egenskaper i bruk. Det kan være praktisk at de for eksempel er vanntette, eller at de ikke lukter svette etter en hard treningsøkt. Men for å få det til, må det ofte kraftige kjemikalier til. Også i produksjonen og under transporten av klær kan det bli brukt kjemiske stoffer som kan være skadelige for helsen, og som kan bli værende i miljøet og gjøre skade på andre levende organismer i lang tid framover.

Vil du gjøre gode valg, både for helsa og for miljøet, kan du følge disse rådene:

Velg miljømerkede klær
Svanemerket og EU-blomsten sikrer at klærne inneholder minst mulig helse- og miljøskadelig stoffer. Det er også strenge krav til utslipp av farlige stoffer og av klimagasser under produksjonen. 

Velg økologiske klær
Økologiske klær blir laget av fibre som er framstilt uten bruk av skadelige sprøytemidler, og det er også strenge krav til hvilke kjemikalier som kan bli brukt når klærne blir produsert.  GOTS (Global Organic Textile Standard) er et internasjonalt merke for økologiske tekstiler. Økotex er et annet merke - det forteller at det ikke er skadelige kjemikalierester i klærne.

Kjøp brukt og la klær gå i arv
Skadelige stoffer i klærne kan bli tatt direkte opp gjennom huden, og gå inn i blodet vårt. Spesielt små barn bør beskyttes. Brukte klær inneholder som regel mindre rester av kjemikalier, og er derfor tryggere å bruke. Ved å gjenbruke klær sparer vi også miljøet for betydelige avfallsmengder.

Vask nye klær før bruk
Både klær og sengetøy bør vaskes, helst to ganger, før du bruker dem. Da vil en del av stoffene som er blitt brukt i produksjonen eller som er tilsatt for å gjøre dem holdbare under transport, bli vasket ut. Men selv om de da ikke lenger kommer direkte inn på huden din, vil de likevel havne i miljøet, hvor de kan gjøre skade på andre levevesener. Så det beste er å kjøpe miljømerkede klær og sengetøy i utgangspunktet.

BARN I HEIMEN

Baby i huset

En god start i livet bør være fri for farlige kjemikalier.

Ikke minst med tanke på at barnets kropp ennå er i utvikling, er det viktig å prøve å unngå stoffer som kan gjøre skade på lang sikt. Gjennom huden kan uønskede stoffer trenge inn i blod og organer, og når barnet putter ting i munnen, kan det også få i seg ugunstige stoffer.

Her er noen enkle råd for å ta vare på både miljø og helse – de fleste passer like godt for voksne.

Hygieneprodukter
Bruk minst mulig - det beste er varmt vann og en ren klut, eventuelt litt olje i badevannet.

Kjøp miljømerkede produkter – unngå skadelige kjemikalier. Svanemerket, EU-blomsten og Økologi-merket er sikre merker.

Unngå å kjøpe hygieneprodukter eller andre ting som lukter sterkt av parfyme eller kjemikalier. Også ting som er tilsatt antibakterielle midler bør du være forsiktig med – bakteriene kan bli motstandsdyktige mot antibiotika, slik at vanlig behandling mot betennelse i verste fall ikke virker.

Leker
Kjøp kvalitetsleker som varer lenge. Unngå myke plastleker - de kan inneholder kjemiske mykgjørere. Biteringer, tutter (smokker) og andre tyggeleker bør kokes før de tas i bruk. Elektroniske leker med kort levetid inneholder stoffer som må behandles som farlig avfall når de blir kastet.

Klær og annet utstyr
Kjøp kvalitet, og miljømerket hvis mulig. Vask nye klær før bruk – de kan inneholde rester av kjemikalier fra produksjonen. Ubehandlet ull «vasker seg selv» og trenger derfor ikke maskinvaskes så ofte. Tynne ullklær istedenfor bomullsklær reduserer behovsmengden betraktelig. Unngå klær med plasttrykk - de kan inneholde mykgjørere som kan skade helsen.

Kjøp gjerne brukt, og la klær, vogner, stellebord og annet utstyr gå i arv. Da er det sannsynlig at det er færre kjemiske stoffer igjen, og du bidrar samtidig til at det oppstår mindre avfall.

Bleier
Hvert spedbarn bruker ca. 5000 bleier i sin bleieperiode – det blir 1 tonn med restavfall som må forbrennes. De kan også inneholde parfyme og lotion. Tøybleier gir mindre miljøbelastning enn engangsbleier. Stavanger kommune gir støtte på 1000 kroner til en startpakke med tøybleier.

Velger du papirbleier, finnes det mange som er miljømerket. 

Leketøy

Leketøy skal være trygt for barna å bruke. Likevel kan det finnes stoffer som barn ikke bør få i seg, verken gjennom huden eller hvis de putter leken i munnen.

Barn er mer sårbare enn voksne, fordi kroppen ennå er i utvikling.  

På tross av strenge regler og kontroller kan det være stoffer i leketøy som kan skade helse eller miljø. Og leker kjøpt på markeder eller av gateselgere, spesielt i utlandet, vet vi ofte mindre om.

Her er noen råd:

• Kjøp svane- eller blomstmerkede leker dersom det er mulig.
• Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme.
• Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE-merket.
• Ta hensyn til anbefaling om alder, spesielt for barn under tre år. 
• Les og forhold deg til instruksjoner og sikkerhetsadvarsler på lekene.
• Sjekk om leketøyet kan vaskes, og vask eller tørk av nye leker før du tar dem i bruk – spesielt tøyleker og/eller leker som småbarn putter i munnen.
• Unngå å kjøpe leker av gateselgere. Her har myndighetene liten oversikt. Det er større mulighet for at de inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet.
• Vær også forsiktig når du kjøper leker på Internett. Unngå netthandel dersom du ikke er helt trygg på kvaliteten på varen og på nettstedet der du handler.
• Unngå å kjøpe leker av dårlig kvalitet eller kopiprodukter. Disse går ofte fort i stykker og skaper store avfallsmengder.
• Leker med batterier skal leveres som EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Alle leketøybutikker som selger denne type leker, har plikt til å motta slikt avfall gratis. 

HAGE, MAT OG KJØKKENUTSTYR

Hagebruk

En hage med mangfold og variasjon kan være en oase for kropp og sjel. Og for de ville naboene. Men da må den være giftfri.

På et vanlig norsk hagesenter finner man som regel, i tillegg til planter, også et eget skap med ulike kjemiske sprøytemidler – mot bladlus, mot sopp, mot insekter, mus, snegler eller andre ting.

De såkalte «plantevernmidlene» er giftige. Som regel skal de drepe ubudne gjester i hagen. Men ofte ødelegger de nyttige og ønskede organismer også. Og de giftige kjemikaliene kan bli værende i jord og vann over land tid, og ødelegge for livet der.

Her er noen råd for en hage i balanse, som spiller på lag med naturen.

Bli kjent med hagen din
Hva slags jord er det – mye leire, mye sand, sur jord? Hvordan er sol- og vindforholdene? Hvor er det varmest, og kaldest? Inneholder jorda nok organisk materiale og næringsstoffer? Det er mulig å få undersøkt jord fra hagen din, bl.a. hos Felleskjøpet

Velg de rette plantene
Velg planter som passer til forholdene i hagen din, eller bearbeid jorda slik at den egner seg for plantene du ønsker. Planter som trives dårlig, vil kunne få problemer med stoffskiftet og produsere stoffer som bladlusene elsker. Da kan det være lett å ty til giftsprøyta.

Behold næringsstoffene i kretsløpet - lag kompost
Matrestene og hageavfallet ditt er fulle av næringsstoffer som hagen kan ha nytte av. Du kan enkelt lage kompost i din egen hage, og slutte kretsløpet. Med en isolert beholder kan du la middagsrester og potetskrell bli til fin matjord sammen med blader, smågreiner og annet fra hagen. Stavanger kommune tilbyr kurs i hjemmekompostering flere ganger i året – følg med på www.hentavfall.no. Du finner også informasjon og veiledningshefte på nettsiden til Naturvernforbundet.

Kompost og husdyrgjødsel gir jorda langt flere næringsstoffer enn kunstgjødsel - noe som gir sterkere planter og et større mangfold av levevesener i og over jorda.

Tenk mangfold!
Naturen ønsker variasjon og mangfold. Dyrker du grønnsaker, er det lurt å veksle mellom ulike planter på samme jordstykke år for år. Jorda blir ikke utarmet, og faren for opphopning av sykdomsfremkallende organismer blir mindre. Mange planter har også gunstige egenskaper som kan beskytte andre – eksempelvis kan lukten fra løk holde unna fluer som angriper gulrotplanter. De kan derfor med fordel plantes ved siden av hverandre.

Jorddekking gir mindre ugras - bruk plengress, aviser, halm, bark eller annet organisk materiale på åpne flater.

Invitér de ville naboene dine!
Lag en «insektrestaurant», med blomster som tiltrekker sommerfugler og bier. La et hjørne i hagen være litt rufsete, så pinnsvin kan overvintre der. Marihøner spiser bladlus – men da må de ikke bli sprøytet i hjel. Legg til rette for de gode hjelperne i en hage i økologisk balanse. Antakelig vil det fremdeles finnes både bladlus og snegler i hagen, men kanskje bare en liten familie i stedet for et helt slektsstevne.

Vær tålmodig!
Det tar tid – kanskje år – før en hage er i fullstendig balanse. Med tiden vil en giftfri hage i økologisk/biologisk balanse bli riktig flott – samtidig som natur og miljø har blitt spart for belastningen fra sprøytegifter.

Mat uten hemmeligheter

Ved siden av de ønskede næringsstoffene kan det også finnes uønskede stoffer i mat.

Det kan være biologiske gifter, medisinrester, miljøgifter, plantevernmidler, det kan oppstå skadelige stoffer ved tillaging av mat, og det kan være uheldige stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper.

Alt dette kan du lese mer om på Matportalen.

Ta ikke alt for god fisk

Fisk og sjømat er sunn og god mat. Men noen ganger kan den inneholde stoffer som ikke er bra for oss.

Spesielt i områder hvor det er eller har vært mye industrivirksomhet, kan det være forurensende stoffer som ligger i sjøbunnen, og disse kan gå over i dyr som lever i området og hope seg opp. Noen av dem kan være giftige. 

Norske helsemyndigheter anbefaler fisk til middag 2-3 ganger i uken, og da gjerne fet fisk som laks, ørret, sild og makrell. Fisken inneholder mange gunstige næringsstoffer, som omega 3-fettsyrer. Men ettersom miljøgifter kan hope seg opp spesielt i leveren, fraråder Mattilsynet å spise lever av selvfisket fisk fra skjærgården. Gravide, ammende mødre og barn bør ifølge Mattilsynet ikke spise lever eller leverprodukter (for eksempel rognleverpostei) av fisk i det hele tatt. Det er spesielt PCB og dioksiner som finnes i leveren. 

I en del ferskvannsfisk er det også funnet helseskadelige mengder kvikksølv, samt andre miljøgifter som dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere. Rådet er å unngå å spise gjedde, abbor over 25 cm, ørret og røye over 1 kg mer enn én gang i måneden. Gravide og ammende mødre bør unngå slik fisk helt.

Situasjonen i Stavanger
Undersøkelser har også vist at fisk og sjømat fra Galeivågen, Indre Bangarvågen og Jadarholm inneholder miljøgifter over myndighetenes anbefalte grenseverdier.

Kommunen har satt opp skilt på steder hvor det frarådes å fiske. De er plassert ved Veritas, i Sandvigå, på Skansekaien, på Kjerringholmen (Geoparken), ved Lervig Brygge, på Siriskjær, ved friområdet nordøst på Sølyst, ved stranden øst på Engøy, ved småbåthavnen og i friområdet i Grønvika og på Jadarholm.

I samarbeid med Miljødirektoratet jobber kommunen med å fjerne eller dekke til de forurensede massene i ulike områder ved kysten vår.

Økologisk mat

Økologisk mat blir dyrket uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og uten kunstgjødsel.

Langt færre plantevernmidler er tillatt i økologisk produksjon enn i konvensjonell. Samplanting, vekstskifte og manuell eller mekanisk luking er noen av metodene økologiske produsenter bruker i stedet for kjemikalier.

I økologisk landbruk får dyrene leve mest mulig i pakt med naturlige behov og instinkter. Det blir også brukt langt færre tilsetningsstoffer i bearbeidet økologisk mat enn i konvensjonell. Ingen kunstige smaks-, farge- eller konserveringsstoffer er lov å bruke, heller ikke genmodifiserte organismer (GMO).

I Norge fører Debio kontroll med produksjon og omsetning av økologiske produkter, på oppdrag fra Mattilsynet. Det grønne Ø-merket og/eller EUs "grønne blad" viser at en vare er godkjent økologisk. Også det svenske "KRAV"-merket og det røde danske økologimerket kan finnes på varer som blir solgt i Norge.

Her kan du lese mer om hva som kjennetegner økologisk produksjon: Forskjeller mellom økologisk og konvensjonell produksjon - Debio

Antibiotikaresistente bakterier

Bruk av antibiotika til behandling og forebygging av sykdommer hos mennesker og dyr er årsaken til at en del bakterier er blitt motstandsdyktige, eller resistente.

Også bruk av antibakterielle midler i hverdagen, for eksempel i rengjøringsmidler, sportsklær eller sko, kan føre til resistens.

Når bakterier blir resistente mot antibiotika, betyr det at det kan bli vanskeligere å behandle alvorlige infeksjoner hos mennesker eller dyr som er forårsaket av disse. Bakterier forekommer på rått kjøtt fra alle dyreslag.

Hva kan vi gjøre?
Generell god hygiene med spesielt fokus på håndhygiene er viktig. Har du tatt bussen til byen for å gå på kafé? Husk å vaske hendene før du spiser, et enkelt og godt råd!

Mathygiene
God hygiene ved oppbevaring og tilberedning av mat er viktig for å unngå smitte fra antibiotikaresistente bakterier. Ved håndtering av rått kjøtt uansett dyreart, er god kjøkkenhygiene og håndhygiene ekstra viktig.

Mattilsynet gir disse rådene:

Det er mulig å beskytte seg mot resistente bakterier hvis man følger Mattilsynets hygieneråd for behandling av rått fjørfekjøtt- (kalkun-og kyllingkjøtt):

• Varmebehandle kjøttet godt, slik at bakteriene drepes.
• Kjøttet skal være gjennomstekt/gjennomkokt
• Husk god hygiene når du håndterer rått fjørfekjøtt
• Vask hendene før og etter du håndterer kjøtt
• Bruk rene redskaper og kluter
• Bruk egne redskap/skjærefjøl/fat til rått kjøtt, husk grundig vask etter bruk
• Hold rå og tillaget mat atskilt
• Ikke bruk samme redskap til salat og annen mat, som du bruker på kjøtt

Minst mulig antibakterielle midler
Bruk av antibakterielle produkter i det daglige kan ødelegge kroppens normale bakterieflora og gjøre bakterier resistente mot desinfeksjonsmidler og antibiotika. Til vanlig husrengjøring bør du unngå å bruke midler som er antibakterielle – kun på steder med stor smittefare er dette nødvendig.

Klær og sko som har påskriften «antibakterielle», «lukthemmende», «antiodør» eller lignende, vil også inneholde stoffer som kan bidra til resistens, og som virker som miljøgifter for vannlevende organismer. Det samme gjelder for triklosan, som blant annet brukes i tannkremer og kosmetikk, og sølv eller nanosølv, som blir brukt for å fjerne lukt fra kjøleskap, kluter, votter og annet. 

Kjøkkenredskaper og matemballasje

Både kjøkkenredskaper og matemballasje skal være trygge å bruke. Likevel finnes det noen ganger uønskede stoffer i dem.

Kjøkkenredskaper
Enkelte kjøkkenredskaper av melamin- og polyamidplast, som visper og stekespader, har vist seg å avgi for høye nivåer av formaldehyd, som kan være kreftfremkallende og gi allergiske reaksjoner, og av PAA (primære aromatisk aminer), som kan påvirke arveanleggene våre og være kreftfremkallende.

Mengdene som er funnet, regnes ikke som akutt helsefarlige. Myndighetene både i Norge og i EU kontrollerer likevel slike produkter grundig - det gjelder spesielt dem som er importert fra Hong Kong og Kina, hvor det har vært flest funn.

Det finnes foreløpig ikke svanemerkede kjøkkenredskaper, men ved å velge tre eller metall framfor plast, unngår du de stoffene som er nevnt.

Matemballasje
Noen typer matemballasje, både av plast, metall og papir, kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer.

Plastbokser og drikkeflasker, men også innsiden av hermetikkboksr kan inneholde Bisfenol-A. Dette stoffet kan blant annet irritere øynene og luftveiene, og skade evnen til å få barn. Det kan være hormonforstyrrende og skade livet i havet.

Matpapir, poser til micro-popcorn og fett- og vannavstøtende papir til hurtigmat kan inneholde farlige fluorstoffer.

Her er noen råd for å unngå miljøgifter fra matemballasje:

Du kan ta forholdsregler for å unngå helse- og miljøskadelige stoffer i matemballasje:

• Bruk emballasjen til det den er beregnet for (som oppvarming, frysing og så videre).
• Bruk emballasje som er egnet for å komme i kontakt med mat. Se etter glass- og gaffelsymbolet (t.h.) eller tekst som sier at det er egnet for mat.
• Velg svanemerkede produkter der det er mulig (som mat- og bakepapir).
• Det kan være lurt å velge glass framfor plast når det er mulig. Plast avgir generelt mer helse- og miljøskadelige stoffer enn glass.
• Begrens bruken av hermetikk og fast food.
• Det sikreste er å bruke ferske råvarer og lage maten fra bunnen når det er mulig.

FRITID

På sjøen og på stranden

Sommer og sol, bading og båtliv. Ta vare på miljøet mens du koser deg!

Miljøvennlig båtstell 
I Norge finnes det omtrent 750 000 fritidsbåter. Hvis alle båteierne tar miljøansvar, monner det godt.

Når båten skal gjøres klar før og etter sommersesongen, krever det ikke mye å ta hensyn til miljøet mens man gleder seg til fine dager på sjøen - eller drømmer tilbake til dem.

Bunnstoff
Undersøkelser av forurensning i småbåthavner tyder på at det meste av de kjemiske stoffene kommer fra spyling og vedlikehold av båtskrogene. Bunnstoff som båten settes inn med for å unngå tilgroing, vil også være farlig for små organismer som lever i vannet, og miljøgifter som kobber og sink kan gå videre til f.eks. fisk og krabbe, som da også kan bli farlig å spise for mennesker. Når du skraper eller sliper båtskroget, bør du legge en presenning under og samle opp flakene/støvet. Dette leveres som farlig avfall.

Bruk gjerne også støvsuger med HEPA-filter til å samle opp slipestøv. Støvsugerposen bør da også leveres som farlig avfall.

Andre kjemikalier
Også spillolje, motorolje, smøreolje, olje- og diesel-/bensinfiltere, batterier, fugemasse, løsemidler, spraybokser, malingsrester og kluter og koster som har disse stoffene på seg, må behandles riktig for å unngå at de kommer ut i miljøet. Det samme gjelder for elektrisk og elektronisk avfall.

Båthavnene har plikt til å lage systemer for forsvarlig håndtering av slikt avfall. Finner du det ikke der, ta det med til mottak for farlig avfall. I Stavanger kan du bestille henting av farlig avfall som har plass i den røde beholdern på www.hentavfall.no. Større mengder må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Gode miljøvalg

• Spør deg selv om du trenger alle produktene. Kan f.eks. båtvask eller algeduk redusere behovet for bunnstoff?
• Velg miljømerkede produkter hvis de finnes (Svanemerket, EU-blomsten, Bra miljöval).
• Velg alkylatbensin om mulig - den inneholder lite av de mest forurensende stoffene, som bensen, aromater og olefiner.
• Når båten spyles etter sesongen, bruk godkjent spyleplass med oppsamling av slam og partikler fra avløpsvannet. 

Forsøpling i havet

Avfall som kastes i sjøen, fra land eller fra skip, gjør stor skade på natur og miljø.

Myndighetene antar at mer enn én million sjøfugler og hundre tusen sjøpattedyr dør eller blir skadet på grunn av søppel fra mennesker. I tillegg kommer fisken - her er antallet ukjent.

Fugler og sjøpattedyr kan bli kvalt fordi de har spist søppel som tetter luftveiene. Dyr kan sulte i hjel fordi plastbiter eller andre gjenstander har satt seg fast i fordøyelsessystemet, så de ikke kan ta opp næring. Mange dyr drukner fordi de har satt seg fast i forlatte eller tapte fiskegarn og annet fiskeredskap. Og atter andre får påført smertefulle sår som til sist dreper dem av stropper eller tau som de har fått rundt seg, og som skjærer seg inn hud og kjøtt etter hvert som dyret vokser.

Mikroplast
Mellom 60 og 80 % av avfallet i sjøen er plast. Det utgjør så mye fordi det ikke brytes ned på flere hundre år. Plasten fra en engangsbleie som har gjort tjeneste i noen timer på land, kan forbli i sjøen i 450 år før den er brutt ned!

Både i det nordlige Stillehavet og i det nordlige Atlanterhavet er store områder fylt med plastsøppel - drevet inn i sentrum av havstrømsvirvelområder.

Når plast etter hvert deles opp i mindre og mindre enheter, til såkalt mikroplast, kan den bli lagret i bunnavleiringene eller sveve i vannmassene, hvor den kan bli spist av dyreplankton, fisk og andre sjødyr - og til sist kanskje havne på vårt middagsbord.

Mikroplast kommer også ut i havet fra andre kilder. En rapport som ble laget for Miljødirektoratet i 2015, viser at slitasje fra bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge, etterfulgt av maling og vedlikeholdsstoffer brukt på skip og fritidsbåter. Andre kilder er blant annet vask av fleeceklær, og kosmetikk og andre pleieprodukter.

Miljøgifter som er knyttet til plastmolekylene, kan bli frigjort, og dermed føre til sykdom og skade i tillegg til den skaden selve plasten allerede gjør.

Hva kan du gjøre?

• Kast aldri søppel på stranden eller i sjøen - ta det med hjem eller levér det på godkjent sted.
• Tøm aldri kjemikalier av noe slag i vasken, toalettet eller i avløpssystemet - levér det til godkjent mottak.
• Samle opp avskrapt maling fra hus eller fra båt, og levér til mottak for farlig avfall.
• Hjelp til å holde strendene rene, og bli med på strandryddedager.
• Unngå produkter med mikroplast - f.eks. svanemerkede hygiene- og hudpleieprodukter.
• Last ned appen "Beat the microbead" og bruk den for å sjekke om hudpleieprodukter inneholder mikroplast.
• Spør forhandleren, importøren eller produsenten etter innholdsstoffer.

FINN VEI I MERKEJUNGELEN

Det finnes mange ulike merker som skal si noe om produktenes miljøkvaliteter. Noen merker forteller om en vare er produsert på en miljøvennlig måte. Noen forteller om innholdsstoffer, og noen om forsvarlig høsting eller bruk av naturen.

De generelle miljømerkene, Svanen, Bra Miljöval, EU-blomsten og Der blaue Engel, vurderer miljøpåvirkningen både i produksjon, bruk og når varen blir avfall.

Les mer om ulike miljømerker og andre informasjonsmerker på Forbrukerrådets nettside.