Skisse av steinkirke i solnedgang

Mål og strategi

Gjennom arbeidet med ny kulturmiljøplan, har overordnet mål for arbeidet med kulturmiljøvern i Stavanger blitt identifisert, og seks strategier for å nå dette målet er definert.

Oppdatert : 26.05.2023

MÅL FOR STAVANGER KOMMUNES ARBEID MED KULTURMINNEVERN

I Stavanger kommune skal vi ta vare på og videreutvikle kulturmiljø og kulturminner som bygger opp omkring Stavangers særpreg og stedsidentitet.

Byens bebyggelse, øyenes kulturlandskap og vår felles kystkultur skal bære Stavangers historie og identitet videre til kommende generasjoner.

STRATEGI

1. Særtrekk og mangfold

Vi skal løfte fram og bevare særtrekkene som gjør Stavanger til Stavanger, og samtidig vil vi dyrke stoltheten over det lokale mangfoldet i kommunen.

Stavanger er byen der varene som ble dyrket og alet fram i Ryfylke ble solgt, byen med stor B for alle på øyene som gjennom flere kommunegrensejusteringer nå ligger i Stavanger kommune. Slik hørte øyene og byen sammen allerede lenge før siste grensejustering.

I lange tider var det sjøveien som egnet seg best for frakt av varer; alle hadde tilgang på en båt de kunne ro eller seile varene inn til byen med. Da var havet veien, eller gulvet som limte samfunnet sammen omkring Stavanger by. I dag er de mange kaiene, bryggene, naustene, sjøhusene og båtstøene viktige spor etter denne tida.

Bystrøk, tettsteder og bygder har egne historier å fortelle, der ofte skoler, kirker og bedehus har stått sentralt. Gamle gårdstun og industribygninger står også igjen som rammer etter livene som er levd på de mange forskjellige stedene i dagens Stavanger.

Stavanger kommune skal i all sin planlegging og forvaltning søke å ivareta bygninger, anlegg og landskap som forteller om stedenes historie.

Svart-hvittbilde av Tou bryggeri sett fra sjøen. Andre bygninger i bildet er sjøhus og fabrikker med høye piper, og noen små bolighus.
Tou bryggeri sett fra øst, ca. 1910-1920. Foto: Hakon Johannesens arkiv, Stavanger byarkiv

2. På lag med kulturmiljøene

Stavangers utvikling skal spille på lag med våre mange ulike kulturmiljø, hver med sin særegne karakter.

Historien skrives i omgivelsene våre, i møtet mellom nytt og gammelt. Historien som allerede er skrevet skal forbli en aktiv del av dagliglivet i Stavanger. Gjennom kommuneplanen legges det opp til at stedsanalyser skal danne det faglige grunnlaget i reguleringsprosesser. Kulturminner og kulturmiljø sammen med karakteristiske landskapstrekk vil være vesentlige faktorer som må kartlegges i slike stedsanalyser, og kvalitetene innarbeides i de nye prosjektene. Også nye tilskudd i omgivelsene våre skal vise tydelig tilhørighet til stedet og bære stedsidentiteten videre til kommende generasjoner.

Norsk Oljemuseum sett fra  Blå Promenade ved Børevika, fotografert i skumringslys en kveld med klarvær. Fjorden ligger blikkstille, og speiler oljemuseet, som igjen speiler byens lys i den  nærmeste sylinderplattformen som står i sjøen.
Norsk Oljemuseum på Kjeringholmen i Stavanger sentrum. Foto: Vetle Woxholt

3. Vern gjennom bruk

Stavangers kulturmiljø skal være levende steder der kulturminnene brukes.

Kulturminner sikres best for ettertida gjennom fortsatt bruk. Derfor er det noen ganger godt kulturmiljøvern å justere og tilpasse gamle bygninger og anlegg til forlenget bruk eller nye funksjoner. Samtidig kan dette være gode grep for å minimere klimabelastningen. De mest miljøvennlige byggene er de som allerede er bygd. Stavanger kommune skal vektlegge mulighetene for ny eller fortsatt bruk av kulturminnene i forvaltningen av disse.

stavanger rådhus
Stavanger rådhus ble bygget i 1962. Renoveringsarbeidet vil foregå frem til høsten 2024.

4. Kunnskapsbasert kulturmiljøforvaltning

God kunnskap skal legges til grunn for behandlingen av våre kulturmiljø.

Stavanger kommune skal søke ny kunnskap, være faglig oppdatert og gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for alle. Vi skal ha god og oppdatert oversikt over kulturminnene og kulturmiljøene i Stavanger kommune.

5. Gode virkemidler

Vi skal skape gode virkemidler for bærekraftig kulturmiljøforvaltning.

De viktigste virkemidlene vi har for kulturmiljøvernet i Stavanger kommune, er kunnskapsformidling og veiledning til huseiere og grunneiere, juridiske vernevedtak i form av regulering, og godt samarbeid på tvers av avdelinger. Men i det daglige arbeidet med kulturmiljøvernet kommer det klart fram at handlingsrommet skulle vært bredere. Det er godt kjent hvilke tiltak på kulturminnefeltet som fungerer spesielt godt, og disse to skal vurderes i Stavanger kommune:

Økonomiske tilskudd

For mange er det dessverre fordyrende å måtte forholde seg til vernehensyn. Både vedlikehold av originale bygningselementer, som f.eks. vinduer eller taktekking, og innkjøp av nye slike er i mange tilfeller dyrere enn å skifte til «standardvarer». Selv om gevinsten ved å bo i et regulert vernet kulturmiljø er økt markedsverdi på boligene, vil denne verdiøkningen ikke nødvendigvis treffe når det gjelder. Tilskuddsordninger gjør restriktive reguleringsplaner og retningslinjer mer akseptable for dem som skal følge dem, og fungerer dermed ofte som en svært nyttig og effektiv døråpner for informasjon og samarbeid. I dag har ikke Stavanger kommune egne midler til å dele ut til slike arbeider, selv om etterspørselen er stor. Kommunen bør arbeide for å etablere en ordning med økonomiske insentiver som kan distribueres både rettferdig og målretta.

Bygningsvernsenter

Stavangerregionen mangler et lavterskeltilbud for gode råd om istandsetting og restaurering av gamle hus, som ikke er direkte knyttet til forvaltningen i kommunene. I flere andre regioner imøtekommes dette behovet gjennom bygningsvernsentere der folk kan få konkrete, praktiske råd og mulighet til å se og ta og føle på gode løsninger og produkter. I tillegg er det vanlig at de holder kurs for lokale håndverkere.  Et bygningsvernsenter kan også være en formidlingssentral for brukte bygningsdeler, noe som i dag mangler i vår region. Å få opprettet en slik sentral er et ønske ut fra både et bygningsvern- og et bærekraftperspektiv. Stavanger kommune bør, i samarbeid med andre aktuelle kommuner og interesseorganisasjoner, arbeide for å etablere et bygningsvernsenter.

Stavanger kommune skal kontinuerlig vurdere muligheten til å forbedre kulturminnevernet med nye/endrede virkemidler. Her kan du lese mer om dette.

6. Målkonflikter skal være tydelige

Stavanger kommune skal være bevisst på målkonflikter der hensynene til kulturmiljø som ikke-fornybare ressurser står i fare for å tilsidesettes.

I arbeidet med enkeltsaker oppstår det ofte åpenbare målkonflikter mellom nasjonale forventninger og krav. De samme interessekonfliktene gjenspeiles også ofte hos brukere og eiere av kulturminner og kulturmiljø.

  • Kulturlandskap versus rasjonell drift
  • Vern gjennom bruk i små hus versus tilgjengelighetskrav, arbeidsmiljølov, mm.
  • Fortetting versus bevaring i sentrumsnære områder
  • Havnivåstigning og flomvern vs. havet som del av kulturmiljøet.

Et flatt jorde med en traktor med gjødselhenger. Både maskinene og gjødselen er i tydelig silhuett mot den lyse himmelen og marka.
Gjødselspredning med traktor i 1978. Foto: Rogalands Avis, Stavanger Byarkiv

Du kan lese mer om målkonfliktene her.

Vi skal identifisere og anerkjenne målkonfliktene når vi møter dem, så forvaltningen blir saklig og avgjørelser blir tuftet på opplyst grunnlag.

Til toppen