Et gammelt bilde at hermetikkfabrikken Hermes Canning AS

Hermetikkepoken

Stavanger var en av Norges mest industrialiserte byer på starten av 1900-tallet, og hermetikkindustrien satte sitt preg på byen i nesten 100 år.

Oppdatert : 26.01.2023

Hermetikkbydelen 1880–2002

Hermetikkindustrien fikk i begynnelsen av 1900-tallet sitt tyngdepunkt i det sjønære byområdet fra Banavigå til Lervig. I dette området ble det innredet over 50 fabrikker i eldre sjøhus, eller i nye to-tre etasjers murbygninger. Dette satte sitt arkitektoniske preg på dette området av bydelen. Industripreget ble ytterligere forsterket med de mange bedriftene som produserte varer og maskiner til hermetikkindustrien. Dette omfatter blant annet blikkemballasje, sardinnøkler, gummipakninger, etiketter og trekasser.

Fram til 1910 ble de fleste ledige arealer og sjøhus ved Strømsteinen tatt i bruk til hermetikkformål. I bydelen var det til sammen 18 fabrikker i drift på dette tidspunkt. Dette var imidlertid bare begynnelsen på hermetikkeventyret. De neste ti årene økte antall fabrikker til 49, og flertallet av disse kom i området mellom Banavigå og Lervig. I motsetning til den frittvokste bygningsmassen fra 1800-tallet, ble industrien nå plassert inn i en systematisk kvartalsstruktur. Utbyggingen av områdene lenger unna sjøen hadde sammenheng med at bilen ble tatt i bruk som transportmiddel. Dermed var en mindre avhengig av direkte adkomst til sjøen.

Området ved Verven, Badedammen og Nordkronen mølle fotografert fra fly i 1930-årene. Mange høye fabrikkpiper stikker opp mellom sjøhus, fabrikkbygninger og bolighus.
Østre bydel var tydelig preget av hermetikkfabrikkenes virksomhet i 1930-årene. Foto: Widerøes flyfotosamling, Stavanger byarkiv

Den andre utbyggingsfasen startet med oppstykkingen av Cederbergs reperbane i mindre eiendommer som nesten alle ble solgt til hermetikkprodusenter. Et par år etter, i 1912–13 ble byggevirksomheten forflyttet til kvartalene langs Ryfylkegata. Disse utgjorde en eneste stor arbeidsplass med bygging av både fabrikker og bolighus. I slutten av tiåret ble byggevirksomheten flyttet et lite stykke opp, til kvartalene langs Haugesundsgata/Johannesgata. I 1916 ble Hermes Canning etablert i Haugesundsgata 39.

Hermetikkindustriens støttenæringer

Hermetikkindustrien trakk også med seg flere støttenæringer, spesielt arealkrevende var blikkemballasjefabrikkene. Disse var det tre av i området, og den største av dem, Stavanger Bliktrykkeri og Maskin-verksted, opptok etter hvert et helt kvartal mellom Haugesundsgata og Ryfylkegata. Hermetikkindu-strien trengte også gummipakninger, hermetikknøkler, trekasser, maskiner osv. Slike innsatsvarer ble i stor grad produsert lokalt i store og små bedrifter som fikk sitt tilhold både i eldre sjøhus, og nye mur-bygninger av middels størrelse og med inntil fire etasjer. Stavanger Gummiindustri på Kjelvene og Vestlandske Gummivarefabrikk i Haugesundsgata produserte gummiprodukter.

En av de mest iøynefallende fabrikkene var Stavanger Tinfabrik med sitt karakteristiske tårn, som lå i skråningen ned mot Lervig. Fabrikken ble etablert i 1908, og det 60 meter høye Hagltårnet som de fleste forbinder den med, sto ferdig i 1911. Virksomheten til Stavanger Tinfabrik var variert, men den var også direkte knyttet til hermetikkindustrien, ved gjenbruk av tinn og jern som spesialområde.

Temaplan for hermetikkfabrikker og tilknyttede virksomheter i Stavanger

Byantikvaren utarbeidet i 2017 en egen temaplan om hermetikkindustrien i Stavanger, med mål om å sikre gjenværende bygninger knyttet til denne fasen av byens næringshistorie. 

Klikk på bildet, så får du opp hele hermetikkplanen:

Hermetikkplan