Smartbyen Stavanger - høsten 2018

Innledning

To ganger i året lager smartbyavdelingen en rapport som forteller hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Denne rapporten sier noe om hva som har skjedd særlig de siste seks månedene. 

Smartbyen handler om mennesker. Det handler om å legge til rette for kommunens videre utvikling slik at Stavanger alltid er et godt sted å bo, leve og arbeide. Sammen med innbyggere, næringsliv og akademia har vi i kommunen et ansvar for Stavangers fortid, nåtid og fremtid. Smartbyavdelingen jobber særlig med Stavangers fremtid.   

I fremtiden vil vi som bor og jobber i Stavanger møte andre utfordringer, og vi skal oppnå nye mål. Klima- og miljøplanen sier vi skal kutte klimagassutslippene i Stavanger med 80 prosent innen 2030. Demografiske endringer og økt press på velferdstjenestene vil kreve nye arbeidsprosesser og ny teknologi. I 2019 vil 18.000 elever, lærere og skoleledere ha hver sin Chromebook. Samtidig skaper digitale verktøy og tjenester forventninger hos innbyggerne, og store muligheter for kommunen. Hvilken betydning har dette for byen vår og vi som bor her?   

Smartbyavdelingen ble opprettet i 2017 for å møte disse utfordringene og mulighetene med mer samarbeid internt og eksternt, mer innbyggerinvolvering og ny teknologi.

Smartbyens rolle i kommunen

Smartbyen er en ny metode og tankesett i kommunen. På sikt ønsker vi at metodene og verktøyene smartbyavdelingen bruker blir en naturlig del av kommunens arbeidsprosesser.   

Smartbyavdelingen legger til rette for pilotering og eksperimentering i kommunen, mer samarbeid, og sette brukeren i sentrum. Avdelingen skal ikke drifte prosjekter, men er en aktiv rådgiver og partner i pilotfasen. Prosjekter som går over i drift håndteres av tjenesteområdet som eier løsningen.   

Vi blir smartere sammen. Smartbyavdelingen jobber med å finne nye løsninger på utfordringer som er komplekse og inneholder flere usikre elementer. I slike situasjoner er det viktig å danne seg et større virkelighetsbilde enn det en sitter på alene. Derfor er to av de viktigste driverne i smartbyen samarbeid og involvering av innbyggerne. På den måten ser vi problemstillingene fra flere vinkler.  

Nøkkeltall

Smartbyen jobber i skrivende stund med 38 store og små prosjekter fordelt på de fem satsningsområdene som er definert i veikartet. Prosjektene gjennomføres i tett samarbeid med fageksperter i kommunen, og ledes av de avdelingene som eier fagområdet. Smartbyavdelingen er aktive rådgivere i pilotfasen. Flertallet av prosjektene er innenfor satsningsområdene Styring og demokrati, og Klima, energi og miljø. Her finner vi flere av sensorprosjektene, utnyttelse og visualisering av åpne data, mobilitetsløsninger og innbyggerinvolvering. Gjennomgang av prosjektene som er startet opp finner du i neste kapittel. 

Illustrasjon over prosjekter og ansatte i smartbyavdelingen. Illustrasjonen viser 3,5 årsverk og 38 prosjekter fordelt på de fem satsningsområdene i Smartbyen Stavanger.

Smartby-prosjekter

Fem satsingsområder, trettiåtte prosjekter

Smartbyavdelingen har i dag 38 prosjekter innen de fem satsningsområdene. Alle prosjektene gjøres i tett samarbeid med kommunens fageksperter, og eies av avdelingen som har ansvar for fagområdet. Her kommer en introduksjon til de prosjektene som er aktive. 

Utdanning og kunnskap

Illustrasjon for satsningsområde utdanning og kunnskap i kommunens smartbyavdeling.
Illustrasjon for satsningsområde utdanning og kunnskap i kommunens smartbyavdeling.
Stavanger kommune

Teknologiforståelse og IKT-kompetanse blir en svært viktig konkurransefaktor de kommende årene. Vi ønsker å fremme kunnskap om teknologi i hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitet.

Smartbytalenter

22 elever fra sju ulike ungdomsskoler i Stavanger jobber med å løse smartbyutfordringer som er viktige for dem. Elevene er valgt ut på bakgrunn av engasjement, kreativitet og stort læringspotensial. Prosjektet er et av flere initiativ som rettes mot denne elevgruppen i satsningen på elever med stort læringspotensial.

I dette prosjektet skal elevene samles fem ganger frem mot april. På samlingene blir de bedre kjent med Stavanger som smart by, de lærer om tjenestedesign og innbyggerinvolvering, utvikler prototyper og lager en presentasjon av prosjektet de jobber med.   

Bilde av Smartbytalenter som lytter til talentveileder Anne Maren Meland.
Bilde av Smartbytalenter som lytter til talentveileder Anne Maren Meland.
Smartbyen Stavanger

AV1 – Øyne, øre og stemme til langtidssyke barn 

AV1-roboten fungerer som øyne, ører og stemme i klasserommet, når en elev av ulike grunner ikke har mulighet til å være til stede. Med denne teknologien gir vi elever som er langtidssyke mulighet til å være sosiale med vennene sine, samtidig som de deltar i undervisningen og kan oppnå læringsmålene. 

Av1 robot deltar i undervisningen for en elev som ikke kan være til stede i klasserommet. Her jobber roboten sammen med en annen elev.
Av1 robot deltar i undervisningen for en elev som ikke kan være til stede i klasserommet. Her jobber roboten sammen med en annen elev.
No isolation

Prosjekter i planleggingsfasen

  • Edtech utstyrslager 
  • Entreprenørskap i grunnskolen

Helse og velferd

Illustrasjon for satsningsområde helse og velferd i kommunens smartbyavdeling.
Illustrasjon for satsningsområde helse og velferd i kommunens smartbyavdeling.
Stavanger kommune

Andelen eldre øker, og det blir behov for løsninger som ivaretar innbyggernes behov på en ressurseffektiv måte. Vi skal utvikle teknologi og tjenester som fremmer sosial utjevning og som bidrar til at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv på best mulig måte.

Sosiale medier på sykehjem

Prosjektet ser på hvordan kommunens sykehjem benytter, og kan benytte, sosiale medier for å øke livskvaliteten til sine beboere. Lervig sykehjem er valgt ut som testarena og smartbyavdelingen har utført feltarbeid på sykehjemmet for å bedre forstå behovene til beboere, ansatte og pårørende.

Smartbyavdelingen gjennomfører innsiktsfase på Lervig sykehjem. Bilde av samtale mellom rådgiver og beboer.
Smartbyavdelingen gjennomfører innsiktsfase på Lervig sykehjem. Bilde av samtale mellom rådgiver og beboer.
Stavanger kommune

Rådgiverne har også utført an analyse av hvordan andre sykehjem i og utenfor Stavanger jobber med sosiale medier. Det viser seg at bruk av sosiale medier kan øke engasjementet– og aktivitetsnivået ved sykehjemmene ved å bruke sosiale medier til å fortelle om hva som skjer i hverdagen.  

Mitt Stavanger

Mitt Stavanger er en ny innbyggerportal der du kan bidra med innhold og data etter eget ønske, – der du eier og har full kontroll på egen informasjon – når den kan brukes, – og av hvem. Det er to tjenester som skal inn i Mitt Stavanger i løpet av prosjektet: Min hverdagstur og Min møteplass. Løsningen skal oppfordre brukerne til mer fysisk aktivitet, utforske nabolaget og sosialisering.   

Illustrasjonsbilde for Mitt Stavanger prosjektet.
Illustrasjonsbilde for Mitt Stavanger prosjektet.
Mitt Stavanger

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Bolder AS, og har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.   

Prosjekter i planleggingsfasen

  • Ourhub - tilrettelegger for møteplasser og sosiale aktiviteter i byrommet.

Energi, klima og miljø

Illustrasjon for satsningsområde energi, klima og miljø i kommunens smartbyavdeling.
Illustrasjon for satsningsområde energi, klima og miljø i kommunens smartbyavdeling.
Stavanger kommune

Vi vil styrke vår posisjon som energihovedstad og ta en aktiv rolle for å løse klodens energi-, klima- og miljøutfordringer. Gjennom smarte, brukervennlige løsninger vil vi redusere de lokale klimagassutslippene, gjøre det enkelt for innbyggerne å ta klimavennlige valg og ta i bruk nye og miljøvennlige teknologier for transport, som bidrar til en enklere hverdag for byens innbyggere.

Smarte gatesluker

I dag jobbes det med å plassere sensorer i gateslukene for å kunne varsle, og på kort tid forutsi, når sand- og slamnivået i gateslukene går over en gitt grense. Med den informasjonen kan vi rense gatesluken før det blir oversvømmelse. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Atea AS 

Inforgrafikk som illustrerer prosjektet Smarte gatesluker. Bildet viser at det er 14000 gatesluker i Stavanger kommune, og tre personer som jobber med vedlikehold. Nå installeres sensorer i 20 utvalgte sluker for å gjøre vedlikeholdsarbeidet mer forutsigbart.
Inforgrafikk som illustrerer prosjektet Smarte gatesluker. Bildet viser at det er 14000 gatesluker i Stavanger kommune, og tre personer som jobber med vedlikehold. Nå installeres sensorer i 20 utvalgte sluker for å gjøre vedlikeholdsarbeidet mer forutsigbart.
Smartbyen Stavanger

Luftkvalitet i sentrum 

I et prøveprosjekt har vi satt opp mikrosensorer som måler luftkvaliteten i Vågen. De nye målerne viser luftkvaliteten i sanntid, og målingene blir lagt ut som åpne data på www.opencom.no. I prosjektet tester vi om mikrosensorene måler nøyaktig nok til å bli brukt til rapportering, eller om målingene kun kan brukes til å gi en indikator på endring. 

Bevegelsesoversikt

Sammen med Stavanger Sentrum har kommunen startet et prosjekt for å avdekke hvordan folk beveger seg inn og ut av sentrum: Når kommer folk, hvor lenge blir de og hvordan reiser de?  Metoden som utvikles følger personvernloven og kan også brukes til å forstå hvordan bevegelsesmønstrene er ellers i kommunen, hvordan de endres over tid og hvordan veiprising påvirker folks reisevaner.  

Elbil-lading i lyktestolper

Elbil-eiere uten mulighet til parkering og lading på egen grunn (boligsoneparkering), vil snart kunne lade elbilene sine fra gatelysnettet. Gjennom pilotprosjektet vil Stavanger kommune teste løsningen i fem lyktestolper med doble ladere. Det antas at cirka 30 elbiler kan lades fra denne infrastrukturen gjennom døgnet.

Bilde av elbil-lader i lyktestolpe ved Stavanger havn.
Elbil-lader i lyktestolpe ved Stavanger havn.
Stavanger kommune

I prosjektet skal vi utrede en rekke tekniske, praktiske og regulatoriske utfordringer, og ha dialog med innbyggerne om tema som betalingsløsninger og hva som er foretrukne tider for parkering, slik at attraktive ladepunkter ikke blir opptatt av en bil fra et tidspunkt til et annet. Dersom lyktestolpeprosjektet er vellykket, kan det rulles ut i større skala i Stavanger og enkelt overføres til andre byer. 

Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og smartbysjef Gunnar Crawford. Elvestuen besøkte Stavanger i forbindelse med tildeling av Klimasatsmidler til prosjektet.
Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus, klima- og miljøminister Ola Elvestuen og smartbysjef Gunnar Crawford. Elvestuen besøkte Stavanger i forbindelse med tildeling av Klimasatsmidler til prosjektet.
Stavanger kommune

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Lyse AS, og har mottatt støtte fra Klimasats. 

Innovative busstopp og mobilitetspunkt

Et mobilitetspunkt kombinerer gjerne busstopp, sykkelparkering, el-sykkel utleie og bildelings-parkering innenfor et lite geografisk område. I dette prosjektet samarbeider vi med andre kommuner, Fylkeskommunen, Kolumbus og Statens vegvesen for å utrede hvordan mobilitetspunktene i regionen skal være. I prosjektet skal innbyggerne involveres for å definere innhold og funksjoner som hadde vært nyttige å inkludere.  

Som en del av mobilitetspunktene skal kommunen teste en ny type busstopp hvor reisende kan lade mobilen, finne ut hva som skjer i Stavanger og se hvor bussen er. Busstoppene testes i samarbeid med JC Decaux. 

Bylogistikk

Fylkeskommunen, Kolumbus, Stavanger sentrum, den lokale smartbyklyngen Arena Smart City og Bane-Nor jobber sammen for å etablere et omlastingspunkt for varelevering i sentrum, og få varene levert av mindre fossilfrie kjøretøy som små el-biler og lastesykler. Dette er anslått til å redusere antall varebiler i sentrum med to tredjedeler. 

Urban kunst

Illustrasjon for satsningsområde urban kunst i kommunens smartbyavdeling.
Illustrasjon for satsningsområde urban kunst i kommunens smartbyavdeling.
Stavanger kommune

Som eneste smartby har Stavanger urban kunst som ett av satsningsområdene. Målet er å skape nye løsninger som gjør det enklere å vise og spre kunst i det offentlige rommet. Vi skal bidra til nyskaping i skjæringsfeltet mellom kunst, design, arkitektur, teknologi og sosialt liv, og formidle kunst og kultur på nye måter.

Prosjekter - kort fortalt

Smartbyavdelingen har blitt engasjert i en rekke kunstprosjekter i det siste halve året. Fellesnevneren for de alle er jakten på hvordan en kan gjøre kunst mer tilgjengelig for byens innbyggere, både fysisk og hvordan den formidles.  

Art in the smart city

Daniela Arriado har startet utforskningsprosjektet ‘Art in the smart city’ hvor hun blant annet sammenligner hvordan det satses på kunst i det offentlige rom i Tyskland og Sverige med hva vi gjør i Stavanger. Sammen med kulturavdelingen har smartbyavdelingen støttet dette prosjektet. 

Jugendmuren på Nytorget

Et mer konkret prosjekt er rehabilitering av Jugendmuren på Nytorget. Stavanger Utvikling KF har invitert inn smartbyavdelingen og kulturavdelingen for å se hvordan vi kan bygge om de gamle offentlige toalettene til et nytt visningssted for kunst, herunder muligheter for dans, teater, litteraturopplesninger, film og musikk. Det jobbes nå med å utvikle et driftskonsept for lokalene samtidig som en ser på hvordan anlegget skal rehabiliteres sammen med arkitekter. 

Offentlig kunst til innbyggerne 

Vi jobber også sammen med kulturavdelingen og Stavanger kunstmuseum for å se hvordan vi kan bringe offentlig eid kunst ut til innbyggerne ut gjennom ulike kanaler, med alt fra busstopp til skjermbakgrunner som aktuelle flater. Hvordan kan kunsten være med å utvide horisonten, stille spørsmål om det bestående, hjelpe oss å stoppe opp – eller bli en enda mer sosiale? 

I denne konteksten er smartbyavdelingen også koblet på en kommende utsmykning av Tou Scene.

Styring og demokrati

Illustrasjon for satsningsområde styring og demokrati i kommunens smartbyavdeling.
Illustrasjon for satsningsområde styring og demokrati i kommunens smartbyavdeling.
Stavanger kommune

Stavanger skal utvikle løsninger og utnytte mulighetene som ligger i digitalisering for å forbedre og forenkle offentlige tjenester, tilrettelegge for samhandling på tvers av sektorer og for økt deltakelse i samfunnet. Slik skal smartbyen styrke demokratiet og bidra til en enklere hverdag for innbyggerne. Det kan dreie seg om ny bruk av åpne data, mer selvbetjening og bedre innbyggerdialog.

Innbyggerplattform

En portal som utvikles for deg som bruker byen vår. Du kan nå portalen via en skjerm som skal henge i Stavanger Sentrum sine lokaler i Søregata, eller via PC, nettbrett og mobil. Vi håper du kan bruke portalen til å finne ut hva som skjer i byen, finne nærmeste toalett når behovet melder seg, sjekke luftkvaliteten eller sjekke badetemperaturene. 

All informasjonen du finner i portalen er i sanntid for å gi deg et bilde av hva som skjer akkurat nå. Informasjonen kommer fra åpne datasett og sensorer plassert rundt i byen. Det håper vi er nyttig for deg.  

Prosjektet gjøres i samarbeid mellom Stavanger kommune, Stavanger Sentrum og Lyse. 

Digitale retningsskilt 

Tre digitale retningsskilt er operative i Stavanger sentrum. Skiltet skal kobles mot åpne datakilder som kulturdata, kollektivdata og kommunens egne. Det betyr at skiltet kan vise når bussen går fra nærmeste holdeplass, hvilken artist som står på scenen under en festival, eller vise turister vei til fargegata på tysk eller italiensk. Disse er det første av sitt slag i Norge og skal prøves i inntil 2 år.  

Det digitale retningsskiltet iGirouette ved Stavanger Havn. Skiltet er programmert til å vise retningen til ulike arrangement og serverdigheter i Stavanger sentrum. Det er totalt tre slike skilt i sentrum.
Det digitale retningsskiltet iGirouette ved Stavanger Havn. Skiltet er programmert til å vise retningen til ulike arrangement og serverdigheter i Stavanger sentrum. Det er totalt tre slike skilt i sentrum.
Stavanger kommune

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger Sentrum. 

Utnyttelse av åpne data

I kommunen samles mye ulik informasjon for å kunne utføre oppgavene våre. Noe av informasjonen som ikke er personsensitiv blir nå gjort åpen og tilgjengelig for andre å bruke. Den deles fordi vi vet at informasjonen kan være verdifull for andre, selv om det er umulig for kommunen å forutsi nøyaktig hvor vi finner denne verdien i fremtiden. Det ligger nemlig i innovasjonens natur at utviklingen ofte kommer fra usannsynlige steder.  

Gjennom å dele ønsker kommunen å oppnå flere ting:  

  • Kommunen ønsker å skape åpenhet om arbeid og beslutninger som blir gjort  
  • Legge til rette for mer sosial og kommersiell verdi  
  • Skape økt engasjement hos innbyggere og næringsliv.   

Stavanger kommunes IT avdeling startet prosjektet med åpne data i 2016. I dag har kommunen publisert 162 åpne datasett i portalen www.opencom.no.

Gratis WiFi i sentrum

Det siste året har Stavanger kommune, Lyse, Atea og Stavanger Sentrum samarbeidet om et digitalt prosjekt som legger til rette for nye tjenester i kommunen. I løpet av prosjektet har det blitt etablert et sensornettverk som legger til rette for nye tjenester for innbyggere, næringsliv og kommune. Mikrosensorer er allerede koblet til sensornettverket for å effektivisere måle- og vedlikeholdsarbeidet i kommunen.

Den siste tiden har Lyse arbeidet på med å levere gratis, trådløst nett langs Vågen. Dette er først og fremst en tjeneste for innbyggere og besøkende, men vil i tillegg kunne brukes av kommunen og samarbeidspartnere til smarte digitale tjenester som avfallshåndtering, sikkerhet og belysning.

Datasjø

Stavanger kommune er i etableringsfasen av en datasjø (data lake) for å kunne gjøre tilgangen til informasjon enklere og for å kunne gjøre grundige analyser i fremtiden. Planen er at alle data fra fagsystemene skal legges i datasjøen slik at de kan analyseres på tvers av systemer og avdelinger. Da vil det også bli enklere å bygge nye tjenester på toppen av all dataen kommunen forvalter, og kommunen vil være mindre låst til enkeltsystemer og leverandører.    

Kommunens IT-avdeling tok initiativ til å etablere en egen datasjø i kommunen. Dette gjør det mulig for å utvikle og levere bedre tjenester i fremtiden.  Smartbyen har gjennom rundbordskonferanser og åpne idekonkurranser i inn- og utland opparbeidet kompetanse som vil hjelpe oss å utvikle og levere bedre tjenester i fremtiden ved hjelp av data. 

Hackathon som arbeidsmetode

Et hackathon er en konkurranse som inviterer til kreativ idémyldring for å finne nye løsninger. Skal man lage nye løsninger er det viktig å erkjenne at ingen kan se utfordringene fra alle vinkler og da er det ofte en fordel å jobbe i grupper med tverrfaglig bakgrunn. Det eksperimenteres og mange gode ideer må skrinlegges før man kommer frem til en god løsning som er verdifull for brukerne.

Bilde av deltakere fra hackathon.
Bilde av deltakere fra hackathon.
Stavanger kommune

Smartbyen er medarrangør i flere hackathons med både innbyggere og næringsliv som deltakere. I høst var vi med UiS på et hackathon i Nederland hvor en av Stavanger-gruppene stakk av med førstepremien etter å ha laget en nettportal for foreldre som skal søke om barnehageplass. 

Prosjekt beboerlyst

I prosjekt beboerlyst ønsker vi å sette i gang prosesser som rigger organisasjonen til å jobbe enda bedre med innbyggerinvolvering og samskaping. Samshuset (samskapingshuset) åpnet 1. september 2018. Huset ligger i Erichstrups gate 21 på Storhaug og er en test på et samlingssted og en møteplass for ansatte som vil samskape med andre aktører.   

Bilde av Samshuset - kommunens arena for samskaping i Prosjekt beboerlyst.
Bilde av Samshuset - kommunens arena for samskaping i Prosjekt beboerlyst.
Stavanger kommune

Arbeid i nettverk og klynge

Om å jobbe i nettverk

Å jobbe i nettverk handler om å lære av hverandre. Det handler om å kopiere gode løsninger og hjelpe hverandre å unngå og gjøre de samme feilene. Erfaringene fra det siste året har vist at å jobbe i nettverk med andre byer i Norge og i Europa har stor verdi.  

Både næringslivet og det offentlige i Stavanger-regionen har vist en god evne til å samarbeide med andre over lengre tid. Smartbyen Stavanger jobber i nettverk på norsk, nordisk og europeisk nivå. I nettverkene samarbeider vi om å utvikle felles løsninger som alle byer vil ha behov for i fremtiden, og vi sender inn felles søknader til forskningsmidler som tillater oss til å dele suksess, og risiko. 

Smartbyene

Et nettverk bestående av norske byer og samfunn. Innovasjon Norge er sekretariat for nettverket og skaper arenaer for samarbeid og kunnskapsdeling. Det er satt opp arbeidsgrupper innenfor ulike smartby-utfordringer som mobilitet, åpne data, innbyggerinvolvering og kommunikasjon. Her deler og kopierer norske byer seg imellom.  

Besøk nettverkets hjemmeside her: https://smartbyene.no 

Nordic Smart City Network

Høsten 2017 ble det etablert et nordisk nettverk for smarte byer der Stavanger kommune er en av 15 nordiske byer som deltar. Et av målene med nettverket er å dokumentere pågående «living-lab» aktiviteter og etablere beste praksis for gjenbruk i de nordiske byene. Det har blitt innvilget midler fra Nordisk Ministerråd for å utforme «Nordic Urban Living Labs». Dette arbeidet vil gi et godt grunnlag for videreutvikling av ulike framtidige samarbeidsformer. Så langt har nettverket ført til læring på tvers av Norden. Sammen har byene blant annet delt og gjenbrukt teknologiske løsninger, avtaleverk og kompetanse.   

Besøk nettverkets hjemmeside her: https://nscn.eu/

Smartbyklynge - Arena Smart City

Arena Smart City er et samarbeid mellom næringslivet, FoU-miljøer og offentlige aktører, for å utvikle smartby-løsninger for og med byene. Å samarbeide i klyngen gjør veien til markedet kortere for kommunen, og kommunen mer tilgjengelig for markedet.  

Stavanger Smart Region 

Regional arena og møteplass for å utveksle kompetanse, innovere på tvers av kommunegrensene, og skape best mulig rammebetingelser for næringslivet. Drives av Greater Stavanger i samarbeid med Stavangerregionens europakontor. 

Uformelle nettverk

Smartbyen er også med i en rekke mer uformelle nettverk. f.eks møtes medlemmer fra offentlige og private virksomheter til mobilitetsfrokost hver tredje torsdag i måneden, som har vist seg å ha en god koordinerende effekt. 

Erfaringer og veien videre

Erfaringer fra 2018

Året har vist oss betydningen av samarbeid og de store mulighetene dette gir oss. Veikartet til smartbyen Stavanger peker i retning av en regional satsning. Dette har vi jobbet målrettet mot, gjennom arenaer som Stavanger Smart Region (Greater Stavangers regionale møteplass) og praktiske tilnærminger som smartby-hospitering, hvor vi sitter en uke om gangen sammen med våre smartbykollegaer rundt omkring i regionen. Dette samarbeidet har vi tatt med inn i det nasjonale nettverket, smartbyene, som vi var med på å endre fra et storbynettverk til å bli åpent for alle byer og kommuner som ønsker å bidra. Sandnes kommune ble umiddelbart med og vi begynner nå å høste effekten av dette. Den største verdien er at det har blitt mye enklere å dele og samarbeide med andre byer.  

Mye av det samme opplever vi nå på Nordisk nivå der vi har etablert prosjekter på tvers av vårt nordiske smartbynettverk. Sammen har vi har søkt EU-prosjekter, vi har kopiert prosjektmodeller og anbudskonkurranser, vi har arbeidet med deling og standardisering av åpne data, og vi deler løpende nyttig og tidsbesparende informasjon med våre nordiske kollegaer.  

Selv om samarbeid på tvers av regioner og land er viktig for fremtiden, har 2018 virkelig vist betydningen av det nære interne samarbeidet. Smartbyen representerer en ny måte å arbeide på, med en klar og godt forankret utfordrerrolle i kommunen. Arbeidet med å bli en smart og bedre by er noe hele kommunen er en del av. Derfor har vi jobbet bevisst for å etablere tverrfaglige prosjekter slik at vi sammen kan bryte barrierer og de berømte siloene. Dette har gått bra så langt, men jobben er langt fra over og vi har ikke rukket å samarbeide med alle fagmiljø. Det skal vi jobbe videre mot. 

Smartby som begrep begynner å feste seg internt i kommunen, og i Stavangers næringsliv. Gjennom arbeidet med smartbyens kommunikasjon og uttrykk har vi kommet stadig nærmere innbyggerne, men vi har fortsatt en god vei å gå til vi når folk flest. Vi skal fortsette å dele gjennom foredrag og konferanser, sosiale medier og i møter med kolleger, næringsliv og innbyggere. 

Smartbyåret 2019

2019 blir et spennende år. Avdelingen har flere viktige leveranser, og spennende prosjekter i oppstartsfasen. I året som kommer skal barn og unge i større grad oppleve at de bort i en smart by gjennom tettere arbeid med stavangerskolen. Frem mot 2021 skal vi særlig jobbe med utslippsreduserende løsninger og bli bedre å bruke data som beslutningsgrunnlag. Vi har flere prosjekter som er i gang eller i oppstartsfasen innen disse områdene. 

I 2019 ønsker vi å bli enda bedre på å involvere deg som bor eller jobber i regionen vår. Prosjekt beboerlyst og Samshuset har gitt oss gode verktøy, metoder og forutsetninger for å bruke innbyggerne som aktive sparringspartnere i året som kommer. Når vi samarbeider med deg som innbygger senker vi risikoen for å utvikle dårlige tjenester, og øke sannsynligheten for å lage nyttige og brukervennlige tjenester som kommer deg til gode.  

Vi går også inn i det siste året som Stavanger kommune. I året som kommer skal vi kartlegge smartby-prosjekter som pågår på Finnøy og Rennesøy, og vi skal finne ut hvordan smartbyen kan skape verdi for alle innbyggerne i Nye Stavanger. Når vi blir ny kommune i 2020 åpner det seg opp nye muligheter innen grønn og blå næring. Disse mulighetene skal kartlegges og vurderes opp mot smartbyens handlingsplan. Det gleder vi oss til.  

Har du innspill eller kommentarer til denne rapporten, eller smartbyen generelt? Du når oss på smartbyen@stavanger.kommune.no 

God jul!