UNDERVEIS: Kristin Auestad Danielsen om teaterstykket Knoppar

Et teaterstykke blir til

Teaterstykket har fått det mangetydige navnet Knoppar, og er skrevet spesielt for ungdommer. Hva handler stykket om?

– Stykket handler om fem blomster som skal undersøke hva menneskene har gjort i kirken opp igjennom tidene, og prøve å lage et teaterstykke ut av dette. Det er med andre ord et teater i teateret. De fem blomstene er en marikåpe, en engsoleie, en tiriltunge, en hundekjeks og en geitrams.

Kristin Auestad Danielsen forteller at hun under pandemien ble kontaktet av Øyvind Holtedal, sokneprest i Domkirken og St. Petri menighet, og kapellan Sølvi Irene Vinnes. Eller var det like før? Årene går litt i baddel for den travle og produktive forfatteren, opprinnelig fra Gjesdal, nå bosatt på Tjensvoll i Stavanger.

– Øyvind og Sølvi hadde lest romanen Vår vesle, og de var veldig begeistret, forteller Auestad Danielsen.

Rammene ble lagt

Om hun som del av programmet til 900-årsjubileet Stavanger 2025 kunne tenke seg å skrive et teaterstykke for ungdom? Det ville hun, og fra jubileumsårets medarrangør Den norske kirke var rammene klare: 45 minutt, 5 skuespillere, stykkets innhold spesielt rettet mot ungdom, og det skulle gjerne ha en eksistensiell brodd.

Ja, og så skulle det hele oppføres i Domkirken. Selveste Stavanger domkirke. Inni det svære rommet der. Som jo ikke akkurat er en klassisk teaterscene.

Dette var på ingen måte det første bestillingsverket Auestad Danielsen hadde gjort, selv om rammene skilte seg en god del fra tidligere prosjekter.

Litt "tullete", men ordentlig

Hvordan går man løs på en slik oppgave?

– Jeg var tydelig på at jeg måtte ha full kunstnerisk frihet, forteller dramatikeren, og sier at det måtte være en gjennomgående profesjonell produksjon, ambisjonen måtte være å skape scenekunst på høyt nivå.

Ingen innvendinger fra oppdragsgiveren kirken. Tvert imot har Kristin fått full frihet til å gjøre sin greie, på sin egen måte.

 – Dette var en spennende utfordring for meg. Kirkerommet er jo et veldig ladet rom. Det i seg selv er en interessant utfordring for meg som dramatiker. At rommet stykket spilles ut i, er så fullt av historie. At det har en spesiell måte å bli brukt på, som teaterstykket kan spilles opp mot.

Kristin ville lage noe som var lekent, og som hun selv sier: "litt tullete." Og påpeker at hun bruker begrepet «tull» i seriøs betydning, som en kilde til tenkning.

 – Jeg vil jo med dette stykket gi fra meg noe som er ordentlig, sier forfatteren.

Hvor ligger det hellige i dag?

Hun ville gjerne jobbe mot konteksten, mot de fysiske rammene, og hele forestillingen om kirken som et tradisjonelt høytidelig sted, et sted hvor det har vært mye makt, hvor mennesket på sett og vis har innordnet seg.

 – Jeg ville stille spørsmål ved hva det hellige er, og vise fram en annen form for hellighet.

For hva er det hellige? spør Auestad Danielsen. Er det en Gud som forteller deg hva du har lov til og ikke lov til? Ja, hvor ligger det hellige i dag?

– Det er mye hellig i tull og fnis og fanteri også, insisterer Auestad Danielsen.

Følg Knoppar på Instagram!

Som det heter på Instagram-siden til Knoppar2025:

I opptakten til byen og kirka sin 900 års-feiring, inviterer fem ville markblomster publikum inn i en nyrestaurert Stavanger Domkirke.

Skrevet spesielt for ungdommer

Stykket er skrevet for målgruppen ungdommer, som jo befinner seg i den spesielle livsfasen i overgangen fra barn til voksen. Ungdom blir pådyttet så mye alvor nå til dags. De må passe seg for narkotika, de må passe seg for ditt, de må passe seg for datt:

 – Ungdom blir konfrontert med så mye alvor. På én måte ville jeg også lage en motsats til slike ting, til alt dette alvoret, sier Auestad Danielsen.

Dramatikeren ville med dette stykket også gå litt imot den høytidelige stemningen som finnes i kirkerommet.

 – Jeg tror det ligger mye forløsning i latter og lek, og jeg tror kirkerommet tåler dette fint, sier Auestad Danielsen, og forteller at hun har jobbet med ungdomstekster før, men aldri med en tekst hun vet at skal settes opp i et kirkerom.

 – Dette påvirket meg underveis i skrivingen. Jeg vet at det er et ladet rom, at det ikke er et teaterrom, at det finnes så mye historie der. Hvem er på alteret der, hvem er på prekestolen, hvem er Gud der, undrer hun.

 – Alt dette klinger med i tilblivelsen av stykket, forteller dramatikeren.

Så på én måte skrev du også stykket for det geografiske stedet?

 – Ja, jeg tok i bruk en prekestol, og forskjellige deler av interiøret, for eksempel alteret og døpefonten. Jeg skrev meg på en måte inn i dette rommet, og tok i bruk forskjellige elementer på nye måter.

Ritualer og overgangsriter

Underveis i arbeidet fattet hun også interesse for bruken av ritualer i kirken, hvordan man brukte kirken før i tiden.

– Dermed ble det også interessant for meg å lage et stykke som undersøker de forskjellige ritualene som finnes rundt begravelser, konfirmasjon, dåp og bryllup. Jeg ble mer og mer interessert i disse overgangsritene underveis i skrivingen, og leste veldig mye om dette, uten at stykket dermed er blitt research-tungt, sier Auestad Danielsen.

Den kulturrelle skolesekken

Og det hele skal skje innenfor en ramme på 45 minutt?

 – Ja, det er en form jeg som dramatiker har i kroppen. Det tilsvarer en skoletime.

Og nettopp det finnes det en god grunn til. Knoppar settes nemlig opp både i form av åpne forestillinger som folk kan kjøpe billetter til, og som forestillinger i regi av den kulturelle skolesekken. Slik skal ungdommer fra regionen også få ta del i den spesielle og helt unike opplevelsen av å være på teaterforestilling i en nyoppusset Domkirke i 2024.

Nå er dramatikerens jobb gjort. Teksten ble levert før jul i 2022, nå er det regissør Maria Drangeid og produsent Mari Rossavik som driver prosessen framover mot premieren i Domkirken i 2024.

Følg med for flere nyheter i tiden framover!