Takk for samspillet, Stavanger!

I løpet av jubileumsåret har publikum trosset vær og vind for å delta på jubileets 800 ulike arrangement og forestillinger. 

– At jubileumsåret har hatt minst 350 000 besøkende på over 800 arrangementer er helt enormt. Jeg blir så imponert over hvordan byens befolkning har omfavnet jubileet. Det har vært et fantastisk samspill hvor folk har møtt opp i store tall og gjort feiringen til sin  egen. Jeg er utrolig stolt over hvordan folk har stilt opp og fylt jubileet med liv, sier Lena Antonius, straks avtroppende prosjektleder i Stavanger 2025.

Jubileumsåret i tall

• 100 jubileumsprosjekter og 400 delprosjekter
• 800 arrangement
• 350 000 publikummere på arrangementer (museumsbesøk, installasjoner i offentlige rom og skoleformidling m.fl. ikke medregnet)
• 35 000 elever i skoleformidling
• 28 000 lyttere til podkastserien Stavanger i 900 år
• 16 offisielle jubileumsprodukter
• 500 presseoppslag
• 5,15 millioner visninger på sosiale medier

Stavanger kunstmuseum estimerer at en million mennesker har sett Michael Rakowitz sin skulptur som sto foran domkirken fra mai til september i jubileumsåret, The Invisible Enemy Should Not Exist. I tillegg har Stavanger Aftenblads reportasjeserie Folkene i byen vår, av journalist Arild I. Olsson og fotograf Hayat al-sharif, hatt omtrent 300 000 klikk.

Gjenoppdaget byen

Mye tyder også på at jubileet har endret hvordan folk bruker byen sin. Stavanger sentrum har opplevd et betydelig besøksløft, spesielt gjennom vintermånedene. Satsinger som lysfestivalen Glød og oppevelsesløypen i Pedersgata trakk folk ut i gatene i de kaldeste vintermånedene. 

For januarmåneden økte besøket i Pedersgata med utrolige 90 prosent, og det ble meldt om rekordomsetning i gata.

Lysfestivalen Glød trakk hele 75 000 besøkende til sentrum på en tid av året som vanligvis er lavsesong.

– Åpningen i januar, med lysfestivalen Glød, gjorde at folk trakk til sentrum i mye større grad enn tidligere år. Det som var ekstra gledelig var at besøksoppgangen fortsatte ut 
over året. Vi tror at jubileet har gjort at mange har gjenoppdaget byen sin, sier Kristin Gustavsen, daglig leder i Stavanger sentrum AS.

Hun tror at økningen i besøkstall i sentrum skyldes at mange ikke har benyttet sentrum på noen år og ikke kjente til den gode utviklingen som har skjedd med den brede miksen av butikker, serveringssteder og opplevelsestilbud.

– Og når folk i byen først deltar på et arrangement, så vil de ha flere, sier Gustavsen.

Gjenoppdaget regionen

Et av målene for Stavanger 2025 var at jubileet skulle merkes utover sentrumskjernen. Feiringen strakte seg ut i kommunen og regionen. Gjennom konseptet Øyhopp ble øyriket i kommunen løftet fram som en sentral del av jubileet. Stavanger Turistforening markerte året med en imponerende innsats gjennom sine 52 søndagsturer – en for hver uke gjennom hele året.

– Vårt mål for jubileet var å koble DNT tettere på kommunen og andre samarbeidspartnere, samt å gjøre friluftsmulighetene i vår region bedre kjent. Det har vi virkelig oppnådd gjennom dette jubileumsåret. Det hjalp også at det samtidig var Friluftslivets år, der vi så de to markeringene i sammenheng, sier Preben Falck, daglig leder i Stavanger turistforening.

Det var også turistforeningen som sto bak den stemningsfulle solnedgangskonserten på historiske Fjøløy, et arrangement som bokstavelig talt tok jubileet ut i havgapet.

– Gjennom 52 søndagsturer har vi skapt et stort engasjement blant våre turleder, andre frivillige og deltakere. Arrangementet på Fjøløy var et kjempeløft for hele organisasjonen. Når det ble en slik stor suksess så bygger det stolthet og er med på å styrke oss som organisasjon, sier Falck.

Tre av fire vet nå hvor gammel Stavanger er

I de siste fem årene har Stavanger 2025 gjennomført innbyggerundersøkelser for å måle kjennskapen til Stavangers jubileum. Undersøkelsen for 2025 viser en tydelig utvikling i befolkningens kunnskap om byens opphav.

Den nyeste målingen viser at tre av fire innbyggere nå kjenner til at byen har feiret 900 år. Økningen fra 50 prosent i 2024 til dagens 73 prosent tyder på at 2025 har fungert som et år for læring og opplevelser, der byens historie er blitt knyttet til kjente steder som Stavanger domkirke, Pedersgata og Ullandhaug.

– Ved å bruke steder vi alle kjenner, har vi gjort historien levende. Jeg er stolt over at vi har skapt en feiring av, for og med hele byen som har knyttet folk tettere sammen, avslutter Antonius.

Lærdommene og erfaringene fra Stavanger 2025 vil oppsummeres i en omfattende rapport som blir lagt fram i løpet av våren.

Det er også satt i gang et forskningsprosjekt i samarbeid med universitetene i Stavanger og Göteborg, som presenteres høsten 2026. To doktorgradsstipendiater skal også gi et uavhengig blikk på feiringen.