Utstilling: Michael Rakowitz – På vegne av poeter og palasser
Velkommen til utstillingsåpning, lørdag 27. september: Utstillingsåpning - Stavanger Kunstmuseum
Michael Rakowitz (f. 1973) er en amerikansk-irakisk kunstner som i sin praksis undersøker ubalansen i maktforholdet mellom den vestlige verden og Midtøsten. Rakowitz er født og oppvokst i USA i en jødisk familie som emigrerte fra Bagdad i Irak på 1940-tallet. Verkene hans fremhever kulturarvens betydning i krig og undersøker hvordan samfunn forholder seg til verdien av menneskeliv kontra kulturminner.
Sentralt i utstillingen er åtte relieffer laget spesielt til Stavanger kunstmuseum og montert som et rom i rommet. Relieffene er gjenskapninger av skulpturer som en gang prydet veggene i ett av rommene i det assyriske palasset i Kalkhu (dagens Mosul). De inngår i Rakowitz’ pågående serie The invisible enemy should not exist. Serien startet som en respons på plyndringen av Iraks nasjonalmuseum i 2003, etter den amerikanskledede invasjonen av Bagdad. I stedet for å kopiere de tapte gjenstandene, gjenskaper kunstneren dem i kasserte materialer. På den måten fremstår verkene som «spøkelser» av originalene — ment å hjemsøke betrakteren som påminnelser om tap, snarere enn erstatninger.
Temaene i Rakowitz’ kunstverk spenner fra assyrisk oldtidskultur til samtidige geopolitiske konflikter. I verk som ofte består av kombinasjoner av film, skulpturer og minnegjenstander undersøker han historiske hendelser med stor sensibilitet for kompleksitet og motsetninger. Dette er den første større presentasjonen av Michael Rakowitz kunstnerskap i Norge.
The Invisible Enemy Should Not Exist (Lamassu fra Ninive)
I sommer prydet skulpturen Lamassu av Ninive domkirkeplassen, laget av Michael Rakowitz. Nå har skulpturen tatt turen videre til Athen.
Skulpturen er en rekonstruksjon av en tre tusen år gammel assyrisk vokterfigur fra oldtitstempel i Ninive. Figuren er en lamassu – en beskyttende guddom med menneskehode, oksekropp og fuglevinger.
Skulpturen er laget av resirkulerte hermetikkbokser fra irakisk daddelsirup og kommenterer krig, imperialisme og tap av kulturarv, parallelt med ødeleggelsen av irakisk daddelindustri.
