Regionen tar grep: Rogaland ønsker egen CO2-hub
Da regionens aktører møttes til et visjonært fremtidsverksted i februar, etterlyste de nasjonale støtteordninger for karbonfangst og lagring (CCS). Nå har staten svart med milliardsatsinger i revidert statsbudsjett, og ordningen er i disse dager ute på høring: Karbonfangst høring.
For Rogaland er timingen kritisk. Høringsfristen er 6. august, og aktører over hele regionen utformer nå et felles høringssvar.
Målet er krystallklart: Regionen må stå samlet for å sikre at rammevilkårene treffer de lokale behovene.
Sammen om et felles veikart
Forrige uke var rundt 40 sentrale aktører fra hele verdikjeden samlet for å gi innspill til et omfattende CCS-prosjekt ledet av Stavanger kommune og Haugaland Vekst, med støtte fra Rogaland fylkeskommune. Mens februarsamlingen på Innoasis handlet om å tørre å tenke stort, ble visjonene dratt ned på jorda for å stikke ut en konkret kurs.
Målet med samarbeidet er å utarbeide et felles veikart for CO2-håndtering i regionen. Arbeidet utføres av PwC og Fremje, og skal gi en helhetlig oversikt over potensialet for CCS i Rogaland.
For å nå de ambisiøse klimamålene i EU-satsingen Mission Cities – der Stavanger som én av 112 europeiske byer skal kutte utslippene med minst 80 prosent innen 2030 – er det ingen vei utenom: For å realisere fangst fra sentrale punktutslipp, må hele regionen etablere en fungerende, felles verdikjede.
Gjennom EU-prosjektet ECT (Enabling City Transformation) har Stavanger og Trondheim mottatt én million euro til innovasjonsprosjektet Empowered Governance, der en egen arbeidsgruppe parallelt jobber tett med næringslivet for å få på plass dette veikartet.
Store utslipp og nye krav fra EU
Rogaland har i dag flere av landets største punktutslipp av CO2, fordelt mellom gassprosesseringen på Kårstø, Hydro Karmøy, Eramet i Sauda og Forus Energigjenvinning.
Strengere CO2-krav og økte avgifter fra EU gjør at industrien er sterkt innstilt på omstilling for å beholde sin internasjonale konkurransekraft, men utviklingen har tatt tid.
– CO2-fangst vil komme, men utviklingen går saktere enn vi håpet. Nå er teknologien for fangst på plass og den fungerer. Vi har et stort hull i midten som er å transportere fanget CO2 fra utslipper til endelig lagringsaktør. Og selv om det er tildelt en rekke lagerlisenser, så mangler kundene som skal fylle CO2-lagrene, sier Birger Haraldseid, energirådgiver i næringsavdelingen i Stavanger kommune. Han utdyper:
– Målet med prosjektet er å koble verdikjeden sammen og finne en felles regional løsning for å samle opp CO2-volumene.
Foreløpige planer for Forus og Gismarvik
Flere konkrete prosjekter i Rogaland er allerede under utredning, selv om den endelige transportruten og verdikjeden ennå ikke er spikret.
Det interkommunale selskapet Forus Energigjenvinning (eid av IVAR og Lyse) har utredet hva som skal til for å etablere et eget fangstanlegg. Målet er å fange inntil 150 000 tonn CO2 årlig, noe som vil kutte Stavanger-regionens utslipp med fem til syv prosent. Dersom anlegget realiseres, må dagens gjenvinningsstasjon flyttes for å frigjøre tomt, og den flytende gassen må fraktes ut med rundt 14 tankbiler daglig.
Ett av alternativene som undersøkes, er å transportere denne CO2-en direkte til Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær. Her samarbeider industrien og fem eierkommuner gjennom initiativet CCS Haugalandet om planer for en stor, landbasert mottaks- og mellomlagringsterminal.
Andre alternativer vil være daglig tankbiltransport til nærmeste oppsamlingsterminal – som for tiden er Northern Lights i Øygarden – eller kanskje å legge et rør fra Forus til Risavika eller Dusavik, der skip kan hente CO2 fra en lokal terminal, og så får tilgangen på lagring bestemme hvor CO2-en får sitt siste hvilested.
Milliarder rulles ut fra staten
Seniorrådgiver Anita Fossdal i Enova presenterte en rykende fersk satsing hvor regjeringen har øremerket 700 millioner kroner til biogene (karbon som frigjøres når organisk materiale brennes, brytes ned eller råtner) og blandede utslipp.
Enova ruller nå ut en omvendt auksjonsmodell med en totalramme på 20 milliarder kroner framover. Her kan prosjekter søke om opptil 100 prosent finansiering, fordelt på investerings- og driftsstøtte over 10–15 år. Det vil bli årlige auksjoner, hvor den aktøren som kan bidra til at størst mulig CO2-volum blir lagret til lavest mulig pris, får støtte.
Geografiske flaskehalser og gatekeeper-frykt
Selv om de økonomiske virkemidlene begynner å komme på plass, er markedet umodent og den logistiske samordningen gjenstår.
Nina Amdal fra Northern Lights kunne fortelle at Enovas milliarder har skapt et rush av mulige kunder, og at de nå rigger for en utvidelse av sin mottaksterminal i 2028.
Likevel uttrykte flere av deltakerne på møtet bekymring for logistikken og kostnadene. Hovedmålet er tross alt å få bort størst mulig andel av utslippene så snart som mulig. En sentral del av diskusjonen i regionen er derfor om man skal satse på en samleterminal (hub) på Forus/Risavika og/eller i Gismarvik, eller om direkte lastebiltransport til Øygarden kan være på plass innen forutsigbar framtid – selv om sistnevnte kan bli for dyrt på sikt.
Flere aktører la heller ikke skjul på en bekymring for at Northern Lights i praksis kan bli en «gatekeeper» med for stor markedsmakt over priser og vilkår. Rådet fra Northern Lights var imidlertid klart:
– Mange tenker for stort og komplekst. Tenk stein på stein. Finn én eller to startkunder, og bygg alliansen derfra, sa Amdal.
Politisk drahjelp og veien videre
Det er ikke bare landanleggene som må samordnes. Øystein Huglen, CTO i Maritime CleanTech, understreket under møtet at nye EU-krav til offshoreflåten gjør shippingbransjen til en enorm driver for ombordfangst og CO2-frakt på sjøen.
Birger Haraldseid fastholder at målet med regionens felleskraft er å stake ut en retning som alle er omforente om:
– Vi må ha politikerne med på laget, fra kommunene til Stortinget. De nye rammevilkårene betyr at vi må være klare. Dette krever et reelt offentlig-privat samarbeid som er politisk forankret. Vi må nok også akseptere at veien til en stor, regional CCS-hub må skje trinnvis. Målet er en logistikkjede som fungerer, og et marked som gjør det mulig for industrien å etablere fangstanlegg.
Erfaringene fra fremtidsverkstedet i februar, de siste diskusjonene og dybdeintervjuer med nøkkelaktører skal nå smeltes sammen til det endelige veikartforslaget. Dette skal forankres tungt både i næringslivet og politikken.
Regionen tar også debatten videre til den nasjonale arenaen: CCS-utfordringene og den umodne verdikjeden blir et sentralt tema under Arendalsuka i august.
Her kan du lese mer om debatten under Arendalsuka, programmet blir oppdatert over helgen.
Kontaktinformasjon
