Illustrasjon av teater- og museumsbygget sett fra Kannik-krysset.

Nye Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden

Stavanger kommunestyre og Rogaland fylkesting vedtok i 2023 å gå videre med utviklingen av en samlet utbygging for teater og museum på Kannikhøyden. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST). Stavanger kommune er prosjektansvarlig.

Oppdatert : 02.02.2024

Rogaland Teater og Stavanger museum har i mer enn 100 år gitt innbyggerne store kunst- og kulturopplevelser på Kannikhøyden i Stavanger sentrum. Ulike ombygginger har resultert i et bygningsmessig lappeteppe med stort behov for fornyelse. De to institusjonene trenger større og mer tidsriktige lokaler for å utvikle det kunstneriske og kulturelle tilbudet, og ønsker sammen å skape en kulturell møteplass i et attraktivt parkområde på Kannikhøyden.

I 2022 vedtok Stavanger kommune å utrede mulighetene for en felles utbygging av institusjonene. Totalt er over 40 alternativ vurdert: utbygging av institusjonene hver for seg, utflytting av enkelte funksjoner, utnyttelse av tilliggende tomter, nytt teater på ny tomt og delte løsninger med andre institusjoner. 

Byen og regionen stiller seg samlet bak satsingen som vil løse de store utfordringene teater og museum står i. Våren 2023 vedtok Stavanger kommune og Rogaland fylkesting et konseptvalg for en felles utbygging av Rogaland Teater og Stavanger museum på dagens tomter. De eldste delene av teaterbygningen og det historiske museumsbygget tas vare på, og det etableres et nybygg inntil de historiske anleggene. Det er i tillegg planlagt å bruke tre bygg på naboeiendommen til administrasjon/kontor, som er en del av det historiske bygningsensemblet i området og fylkeshus for Rogaland fylkeskommune.

Konseptvalget er vedtatt av Stavanger kommunestyre, Rogaland fylkeskommune og styrene i Rogaland Teater og MUST – Museum Stavanger.

Bevaring gjennom bruk

Den samlede utbyggingen av Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden tar utgangspunkt i at de kulturhistoriske verdiene i området ivaretas gjennom rehabilitering og bruk av de historiske bygningene, og at de historiske teater- og museumsbygningene skal rehabiliteres og fortsatt brukes til teater og museum.

Det nye teater- og museumsbygget er lagt mot nordøst, slik at områder med bedre solforhold kan benyttes til uteareal. I tillegg til felles arealer innendørs, vil publikum også få et nytt, universelt utformet byrom, tilgjengelig fra morgen til kveld, når parken foran Stavanger museum åpnes opp og skaper et nytt aktivt og attraktivt uterom, tett koblet mot den store parken foran Fylkeshuset.

Kannikhøyden sett fra Muségata og Peder Klows gate. Illustrasjon: Bark Arkitekter og studio hoh
Kannikhøyden sett fra krysset Muségata og Peder Klows gate. Illustrasjon: Bark Arkitekter og studio hoh

I det nye teater- og museumsbygget blir sambruk og samhandling rundt felles funksjoner vektlagt, med et mål om å utvide publikumstilbudet og en særlig satsing på barn og unge. llustrasjonen under viser hvordan nybygget kan kobles til det historiske museumsbygget. Det nye rommet mellom byggene blir et felles sambruksareal for teateret og museet. 

Les mer om sambruk her.

Konseptskisse. Illustrasjon: Bark Arkitekter og studio hoh
Konseptskisse. Illustrasjon: Bark Arkitekter og studio hoh

Les mer om hva museet får her.

Les mer om hva teateret får her.

Gjenbruk og sambruk

En forutsetning i arkitektkonkurransen vil være at prosjektet skal bidra til vern gjennom bruk. Nøkterne løsninger og sambruk gir sparte arealer. Vern gjennom bruk er et av målene i Stavanger kommunes kulturmiljøplan. Stavangers kulturmiljø skal være levende steder der kulturminnene brukes, og de mest miljøvennlige byggene er de som allerede er bygd.

Teaterbygningen, Turnhallen, den historiske museumsbygningen og tre bygninger som i dag brukes av Rogaland Fylkeskommune er de eldste historiske bygningene på Kannikhøyden og skal bevares og gjenbrukes. Arkitektkonkurransen vil forutsette transformasjon og gjenbruk av de utvalgte historiske bygningene, mens øvrig eksisterende bygningsmasse kan vurderes gjenbrukt.

Gjennom modning av vedtatt konsept har institusjonene redusert sine ønskede romprogram og i fellesskap kommet frem til løsninger for sambruksarealer. Planlagt utbygging har derfor reduserte arealer i forhold til tidligere mulighetsstudier, samtidig som den oppfyller institusjonenes behov for større og mer funksjonelle arealer og viderefører lokalisering på Kannikhøyden.

Tidligere utredninger viser at delt lokalisering av publikumsarealer eller teaterproduksjon gir reduserte samhandlingsgevinster, dublering av støttefunksjoner og økte investerings- og driftskostnader. Det er ikke identifisert alternativ anvendelse av de historiske byggene dersom virksomhetene flytter fra Kannikhøyden.

Illustrasjon: Bark arkitekter og studio HOH
Illustrasjon: Bark arkitekter og studio HOH

Hvilke tomter og areal er vurdert?

I kartleggingsfasen inngikk ulike oppgaver, blant annet kartlegging av tilstanden til de eksisterende bygningene, finansieringsmuligheter, arealbehov og romprogram, stedsanalyse, muligheter for byutvikling og utarbeiding av konseptuelle løsninger.

Muligheter både over og under bakken er vurdert, hvor mye som kan løses på dagens tomter, og om det må vurderes en alternativ plassering for noen funksjoner. 

Det er gjennomført en grovsiling av en rekke ulike alternativer der disse nabotomtene er vurdert:

  • Bane NOR sin tomt - parkeringsplassen mot øst v/teateret
  • Tomten til Kannik Prestegård (i dag Stavanger Turistforening)
  • Deler av fylkeshuset og fylkeseiendommen (hjørnetomt ned mot Kannikbekken)

Stedsanalyser samt samfunnsøkonomiske og arkitektfaglige vurderinger har vist at det ikke er anbefalt å legge hovedfunksjoner for kulturinstitusjonene på disse tomtene. Dette skyldes eierforhold, planhensyn og fordi det vil medføre at det må etableres tilknytningsveier over eller under bakken i et allerede utfordrende område.

Les mer om grovsiling, stedsanalyse og arkitektstudier i denne saken: Grovsiling av alternativer i konseptvalgutredning (KVU)

Les mer om framdriften til prosjektet her.