Kulturmiljøregister

Se så mange kulturminner og kulturmiljø vi har i Stavanger! Trykk deg inn på et farget punkt, og les og se bilder av kulturminnene vi hos Byantikvaren allerede har besøkt og registrert i forbindelse med arbeidet med ny kulturmiljøplan! Nå står alle de svarte stjernepunktene for tur! Disse viser hvor vi kjenner til kulturminner fra tidligere registreringer, og som vi skal registrere på nytt de kommende månedene.

Oppdatert : 09.11.2023

Her er kartet

Du kan åpne kulturminneregisteret i eget vindu ved å klikke her

...og her er et skjema der du kan melde inn kulturminner som mangler.

Hva inneholder registeret?

Alle kulturminner som er nevnt i Rennesøys kulturminneplan fra 2015 og Stavangers kulturminneplan fra 2011
Alle SEFRAK-registrerte objekter.
Regulert vern. Alle hensynssoner for bevaring av kulturminner og kulturmiljø fra vedtatte reguleringsplaner.
Freda kulturminner og kulturmiljø, hentet fra Askeladden.

Huset mitt er i kulturminnekartet! Hva betyr dette?

Registeret skal først og fremst være en kilde til informasjon om kulturminnene. I saksbehandlingen skal registeret brukes som en påminning om at verneverdien skal vurderes nærmere i plan- eller byggesaker der kulturminnene berøres. Når en bygning er eldre enn 1900, er det som regel grunn til å tro at den har en større eller mindre verneverdi. Alle objektene fra etter 1900 blir tatt inn i temaplanen etter en nærmere vurdering av verdi, og dermed gjelder det samme for dem. Rutinene for plan- og byggesaksbehandling bør tilpasses dette.

I Stavanger kommunes kulturminneplan fra 2010/2011, var det sterke føringer for at alle opplistede objekter og miljø skulle prioriteres for vern, eller behandles som om de har et formelt, regulert vern. Slik kan det ikke forventes at registeret i den nye kulturminneplanen skal brukes, på grunn av det langt større omfanget.

Hvordan har vi laget kartløsningen?

Kartløsningen er utviklet i samarbeid med Sandnes kommune, som har utarbeidet sin versjon til Sandnes kommunes kulturminneplan. I en innkjøringsfase vil vi skille mellom små stjernepunkt, som er «gamle» registreringer (fra SEFRAK eller gjeldende kulturminneplaner) og farga punkt, som er de punktene vi hittil har ny-registrert i forbindelse med denne planen.

Sommeren 2022 begynte vi, ved hjelp av en arkitektstudent på sommerjobb hos oss, å gå igjennom kulturminner i byen og på to av øyene i tidligere Finnøy kommune. Vi la til informasjon og bilder slik det er tenkt at alle punktene på sikt skal fylles ut. Ved høring av planen i februar-mars 2023 vil ikke kulturminneregisteret være ferdig gjennomgått og oppdatert, men det legges opp til at dette kan fylles ut etter hvert, også etter at planen blir vedtatt.

Under arbeidet med videre registrering, vil kulturminner fra før 1900 som av ulike grunner er uteglemt fra SEFRAK-registeret, føyes til i registeret med bakgrunn i alderen. Nyere kulturminner (fra etter 1900) som ikke finnes i gjeldende kulturminneplaner, vil legges fram for politisk behandling i regelmessige samlesaker, før de eventuelt legges inn i registeret.

Freda bygninger og anlegg i Stavanger

Holmeegenes	Eiganesveien 64	Forpakterbolig, låve, senere gartneri, bygget i 1868 av Axel Chr. Kielland. Bygningen, tuntreet, veien/stien, noen drivhusruiner og et område rundt er fredet.
Hansen-huset	Skagen 18	Barokk/rokokko, eldste deler fra ca. 1720, påbygd 1852/1856.
Jelsagata 49	Jelsagata 49	Bolig/villa fra 1910, jugendstil, arkitekt Knut Øgreid. Vedtaksfredet.
Bækkelund	Stokkaveien 73	Lystgård/-byjordbruk fra ca. 1860. Hovedbygningen er vedtaksfredet, resten av tunet, med drengestue og løe er vernet i regulering.
Engelsminde	Engelsminnegata 22	Lystgård/-byjordbruk fra 1855 i stavangerempire.
Haugvaldstadminde	Haugvaldstadminde 8	Våningshus fra 1700-tallet som ble flyttet hit i 1830. Vedtaksfredet.
Sølyst	Sølyst 3	Sommerbolig for E. H. Schiøtz fra 1822
	Sølyst 3A	Murtehuset fra 1765
	Sølyst 3B	Hytten fra 1725
Ledaal	Eiganesveien 45	Sommerbolig for G. Schanche Kielland fra ca. 1800, tegnet av arkitekt A. W. Scheel.
Gamle Tollbod	Nedre Strandgate 51	Murbygg i empirestil fra 1840, tegnet av arkitekt C. H. Grosch.
Rogaland	I Vågen	Passasjerskip fra Stavanger Støberi og Dok fra 1929
Valbergtårnet	Valberget 4	Vakt- og utkikkstårn fra 1852, tegnet av Chr. H. Grosch
Hindal	Hindal gård 2	Herregård/lystgård. Hele anlegget med hovedhus fra siste halvdel av 1800-tallet, stabbur, bryggerhus, torv-/vedhus, nedre stall, potetkjeller, lysthus, naust, parkskog, Hindalsskogen, lund, prydhage, tun, nyttehage, beitemark er fredet.

Villa rød	Rogalandsgata 18	«Hjem for de unge» - Enebolig i nybarokk stil fra 1923, tilbygget og tatt i bruk til barnehjem i 1961.
Utstein kloster	Mosterøyvegen 801 med området omkring	Kulturmiljøfredning
Norges Banks tidligere avdelingskontor	Domkirkeplassen 3	Bygget 1962-64, tegnet av arkitekt Louis Kloster.
Nye Tollbod	Skansegata 2	Bygget 1907, tegnet av arkitekt Schak Bull i historiserende stil, preget av jugendstil og nybarokk

Stavanger domkirke	Haakon VIIs gate 2	Romansk skip fra ca. 1125, gotisk kor fra 1277 og noe interiør i barokk stil, fra 1600-tallet.
Bispekapellet	Haakon VIIs gate 4	Biskopens private kapell, fra før 1317, i gotisk stil.
Kongsgård, Stavanger katedralskole	Haakon VIIs gate 4	Grunnmur fra ca. 1260. Opprinnelig bispegård. Stavanger lærde- og borgerskole siden 1826.
Sørbø kirke	Sørbøveien 463	Høyreist, romansk kirke fra første halvdel av 1100-tallet
Talgje kirke	Talgje	Romansk steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet, med hvelvet kor og apsis.
Hesby kirke	Hesbyvegen 57	Gotisk steinkirke fra tidlig 1200-tall, mulig ombygd kor tidlig 1300-tall.
Utstein kloster	Mosterøyveien 801	Klosterkirken på Utstein fra siste halvdel av 1200-tallet, i gotisk stil.

Kulturminner som ikke kartfestes

Det finnes også kulturminner som ikke kan festes til noe punkt i kartet, fordi de er mobile, som fartøy, tog og biler. Oppmerksomheten om slike flytende og rullende kulturminner har vokst fram de siste tiårene. Fartøyvernet var først ute, og kom under Riksantikvarens ansvar midt på 1980-tallet, imens det var først i 2021 at et rullende kulturminne for første gang mottok økonomisk støtte fra Kulturminnefondet.

"MS Rogaland" er ett av 14 fartøy som er fredet i Norge, og har hjemmehavn i Stavanger. Oversikten over verna fartøy i Stavanger er naturlig nok ikke statisk, i og med at båtene reiser mellom flere havner, men her er en oversikt over fartøy med tilknytning til havner i Stavanger kommune:

Verna og freda fartøy i Stavanger

"Andholmen" er et spesialfartøy fra 1938, som ble vernet i 1999, til slik den framsto under okkupasjonsårene. Den har et kravellbygget treskrog og er 70 fot lang. Hjemmehavnen til "Andholmen" er ved Hundvåg i Stavanger.

Kilde: veteranbathavn.no

"Anna av Sand" er et lastefartøy fra 1854, som ble vernet i 2000, til slik den framsto ved byggeår. Den har kravellbygget treskrog på 52 fot, og har hjemmehavn i Stavanger. Stavanger Maritime Museum eier den.

Kilde: veteranbathavn.no

"Barodd II" er et fiske- og fangstfartøy fra 1932, som ble vernet i 2016, til slik det framsto i siste periode i aktiv tjeneste som fiskefartøy, som var fram til 1970-tallet. En årrekke etter dette var "Barodd II" i bruk som selskapsfartøy på Oslofjorden. Den hadde opprinnelig et krevellbygget treskrog på 70 fot, som ble forlenget til 81 fot ved en ombygging i 1952. Den har hjemmehavn ved Hundvåg i Stavanger.

Kilde: veteranbathavn.no

"Ekspressen" er et passasjerfartøy fra 1961, som i 2021 ble vernet i den tilstand den hadde ved byggeår. Den har et klinkbygget aluminiumsskrog på 68 fot, og hører hjemme i Stavanger.

Kilde: veteranbathavn.no

«Habil» er en såkalt «aslakbåt», bygget av Erik Notvik, som hadde sitt båtbyggeri i Dusavik. Båten ble bygget som fritidsbåt for en eier på Finnøy rundt 1933. Den var utstyrt med en 6 HK Reilstad motor, som i 1953 ble erstattet med en Marna 8-11 HK. På 80-tallet fikk båten påmontert en vindskjerm i aluminium, som er fjernet i dag. Båten lå urørt i et naust fra 1984 til 2012, da nåværende eier, også på Finnøy, overtok båten. Perioden 1953 til 1984 legges til grunn for vernearbeidet.

"Hundvaag I" er et passasjerfartøy bygget i 1939 for å gå i rute mellom Hundvåg og byen. Det ble vernet av Riksantikvaren i 1994, i den form den hadde sist den gikk i rute. "Hundvaag I" har kravellbygget treskrog på 53 fot, og hører hjemme ved Engøyholmen i Stavanger.

Kilde: engøyholmen.no

"Kongesjaluppen" var i en årrekke i bruk for å frakte kongefamilien til og fra Kongeskipet, og ble vernet i 2020, til den form det hadde da den sist var i bruk til dette. Den har et kravellbygget treskrog med dobbel, diagonalplanket utføring, og er 32 fot. Hjemmehavnen til "Kongesjaluppen" er i Stavanger.

Kilde: veteranbathavn.no

"Løfjell" ble bygget som fiskefartøy i 1949, men har gått flere år som lastefartøy på fjordene i Rogaland. Det ble vernet i 2006, i den formen det hadde da. Det er et kravellbygget trefartøy på 50,8 fot med hjemmehavn på Kalvøy i Stavanger.

Kilde: veteranbathavn.no

"M/S Hulda" er et fiske- senere fraktfartøy bygget i Väjern i Sverige i 1908. Siden 1930 har det hatt hjemmehavn på Rennesøy. I årene mellom 1955-1959 ble "M/S Hulda" vesentlig ombygget: Klinkhud ble erstattet av kravell, både skroget og styrhuset endret form, motoren ble skiftet ut og tremast ble jernmast. Etter 1986 har "Hulda" blitt mest brukt til fritidsturer. Den er vernet.

"Nøkk" er en sjøbrannsprøyte, bygget ved Rosenberg Mekaniske Verksted i 1939. Det ble vernet av Riksantikvaren i 2005, til den form den hadde i 1939. Skroget til "Nøkk" er i klinkbygget stål, og er på 95 fot. Den hører hjemme ved Engøyholmen i Stavanger.

Kilde: norsk-fartoyvern.no

"Poseidon II" er bygget i Nederland i 1958, opprinnelig som et isbrytende redningsfartøy for redningstjenesten i nordlige del av Østersjøen. Navnet fikk den da den i 2007 ble kjøpt av Baatskolen Poseidon, og året etter fikk den vernestatus, i den formen den hadde da. "Poseidon II" har sveiset stålskrog på 72,8 fot, og hjemmehavn i Stavanger.

Kilde: norsk-fartoyvern.no

"Gamle Rogaland" er et kombinert passasjer- og lastfartøy av klinkbygd stål fra Stavanger Støberi og Dok. Den ble bygget i 1929 og fredet i 2014. "Rogaland" skal ivaretas slik den var i sin siste periode i aktiv tjeneste i Kystpostruten fram til 1964. Den har hjemmehavn i Stavanger, og er 187 fot lang.

Kilde: veteranbathavn.no

"Sandnes" er et passasjerfartøy fra 1950, bygget for Sandnes Dampskibs Aktieselskab (SDA), da de etter krigen trengte nytt fartøy i ruten mellom Sandnes/Stavanger og Bergen, og ville hevde seg med et flottere fartøy enn Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), som de lå i hard konkurranse med om nettopp denne ruten. "Sandnes" gikk ut av rutedrift i 1974, og ble i 2007 vernet i den formen det hadde i siste periode i aktiv tjeneste. Det har et sveiset stålskrog, og med sine 237,5 fot er det det største vernede fartøyet i Norge. Det hører hjemme i Sandnes, men ligger t i havn i Stavanger.

Kilder: Wikipedia og veteranbathavn.no

"Wyvern" ble bygget som lystfartøy for en engelsk trelasthandler i 1897, og har under ulike navn krysset flere store hav. Skroget på 60 fot er i tre, og kravellbygget. Stavanger Sjøfartsmuseum (i dag Stavanger Maritime Museum) fikk i 1984 "Wyvern" i gave fra en gruppe oljerelaterte bedrifter som hadde kjøpt og restaurert den, etter at den ble funnet sterkt forfallen ved Ibiza i 1978. Den ble vernet i 2000, i den form den hadde da.

Kilde: Wikipedia

Båtbyggertradisjon

Båtbyggertradisjonen klinkbygging ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2021. Byggeteknikken (mer utførlig beskrevet i Store norske leksikon), der ganske tynne treplanker nærmest sys sammen til et skall omkring innveden, kan gi relativt lette og smidige trebåter. Tradisjonen strekker seg tilbake til jernalderen; vikingskipene var bygget med denne teknikken, og helt til langt inn på 1900-tallet utgjorde klinkbygde båter en vesentlig andel av særlig småbåtene i Norden. Det finnes mange lokale varianter omkring i Norden.

gammel robåt på speilblank sjø — Færingen, en liten, tradisjonell klinkbygd robåt for fire årer, var svært vanlig langs hele vestkysten, helt opp til 1960-tallet. Den ble brukt til transport og fiske, og kan være utstyrt med mast. Foto: Byantikvaren

Ordforklaringer

SEFRAK står for «Sekretariatet For Registrering av faste Kulturminne i Noreg» som er et nasjonalt register over bygninger og andre kulturminner fra før 1900, gjennomført i årene 1975-1995. Registeret skulle inneholde alle stående bygninger fra før 1900, men er noe mangelfullt.

Etter registreringstidspunktet er også en del SEFRAK-registrerte bygninger revet, så alt materialet må gjennomgås på nytt. Under arbeidet med gjennomgangen vil objekter som skulle vært registrert i SEFRAK på grunn av alderen, føyes til.

Askeladden er Riksantikvarens offisielle database over kulturminner og -miljø som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige i Norge.

Askeladden er et verktøy for kulturminneforvaltningen, og man må registrere seg i databasen for å få tilgang til den. Se brukerveiledning her.

Vi har som mål at vår kartløsning skal ligge til rette for at data blir overført til Askeladden mer strømlinjeformet enn det kan gjøres i dag. Sandnes kommune har hatt dialog med Riksantikvaren om dette tidlig i sin prosess med valg av kartløsninger, og vi regner med å kunne lene oss på samme løsning, når den kommer.

Kulturminnesøk er en nettside hvor du finner informasjon om kulturmiljøer, kulturminner og landskap. I Kulturminnesøk finner du over 220.000 objekter. Fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Her finner du alt fra kokegroper og gravhauger, til kiosker og bensinstasjoner! Kulturminnesøk driftes av Riksantikvaren og baserer seg på data fra kulturminnedatabasen Askeladden, samt bidrag fra brukere over hele landet.