Hinna

NB! Utkast. Innspill mottas med takk!

I Hinna bydel inngår de gamle gårdene Jåtten, Gausel, Godeset og Hinna. (Deler av gårdene Forus, Auglend, Kristianslyst og Mariero har også havnet innenfor bydelen, men deres tun lå i andre av dagens bydeler, så vi lar være å gå i dybden om disse her.) Fram til kommunesammenslåingen i 1965 lå Hinna i Hetland kommune. Bydelen var tidligere kalt Jåtten, som var områdets største gård, og dessuten også navnet til skipreidet (forvaltningsenhet som var i bruk helt fra middelalderen eller før, og til begynnelsen av 1800-tallet) som dekket landet mellom Klepp og Goa. Stedsnavnet Hinna er gammelt og handler antakelig om terrengformen som var den smale landtungen mellom Gandsfjorden og Stokkavatnet. Navneformene Hinndenn (1563) og Hinde (1610, 1616, 1886) har også vært brukt.

Rikt jordbruk

Arkeologiske funn forteller at det har det vært folk her helt siden steinalderen, og gravminner fra både bronse- og jernalderen har vitnet om at folk med høytstående roller i samfunnet har bodd her. Både på Jåttånuten og på Ulsberget er det funnet rester etter bygdeborger fra folkevandringstiden. Det mest kjente fornminnet som er funnet i bydelen er «Gauseldronningens» grav som er datert til vikingtiden. Rikdommen som ble avslørt i denne graven forteller om svært gode jordbruksvilkår i området, men noen av skattene var laget i Irland, England og Frankrike, og vitner derfor også om lange havseilaser og handel eller plyndring.

På gårdene Jåttå, Gausel, Hinna og Godeset ga nærhet til fjord og ferskvann, og dessuten til markedet i Stavanger, gårdbrukerne i området relativt gode kår. Fra omkring midten av 1800-tallet ble jorda på gårdene fordelt på nytt gjennom jordskifter. Da Stokkavatnet ble tappet ut omkring 1910, fikk de tilliggende gårdene større jordbruksarealer. Mot slutten av 1800-tallet ble det også delt av stadig flere bruk til eiere som ikke først og fremst hadde jordbruk som næringsvei, men valgte å bosette seg et stykke sør for byen, enten deler av eller hele året.

Postveien og Jærbanen

Omkring Hinna stasjon vokste det fram et nesten bymessig strøk av villabebyggelse, som strakte seg vest til krysset mellom Grannesveien og Postveien/den sørlandske hovedveien, der det allerede var blitt et lite tettsted i løpet av de siste tiårene av 1800-tallet, med butikk, poståpneri og bevertning.

Den eldste stasjonsbygningen på Hinna var en typetegnet sveitserstilstasjon fra da Jærbanen ble åpnet i 1878. Den ble flyttet over på ny grunnmur og gjort om til bolig i 1950, og ny stasjonsbygning ble lagt lenger mot øst da jernbanetraseen ble endret i 1950-årene.

Hindal gård

Hindal gård er et godt ivaretatt villa-anlegg fra første halvdel av 1800-tallet, som ble fredet i 2018. Den var en bryllupsgave til Karen Laurentse og ektemannen Ole Helliesen fra Karen Laurentses far, da de giftet seg i 1825. Helliesen var en rik skipsreder, som ble Stavangers første ordfører. Han hadde råd til å videreutvikle eiendommen, og hovedhuset ble bygget i 1845. Hindalsskogen ble plantet av sønnen Ole Helmich Helliesen, som også startet den første planteskolen i Rogaland, på Hindal i 1855.

Vaulen

Vaulen friområde og badeplass ligger i Hinna kommunedel. Området ble åpnet for allmenheten i 1938, men hadde vært et yndet bade- og rekreasjonssted for områdets unge i flere år før dette. NSB (Norges Statsbaner) flyttet sitt verksted fra Stavanger ut hit i 1915. Området nedenfor verkstedet skulle egentlig bebygges med arbeiderboliger, men arbeiderne og NSB ble ikke enige om hvem som skulle bygge boligene. Da startet arbeiderne i stedet boligutbyggingen på oppsiden av jernbanen, og det som er friområde i dag ble liggende inngjerdet og ubrukt, -med unntak av de frimodige ungdommene som snek seg inn likevel. (Kilde: «Det e’ løye koss det har forandra seg : fotovandring …» Alsvik 1992) I flere år var Vaulen også brukt som campingplass

Sørmarka

Med utspring i Stavanger kommunes oppkjøp av stadig større arealer omkring Ullandhaug fra slutten av 1800-tallet av, ble Sørmarka etablert som et stort offentlig friområde. Det siste og største tilskuddet til friområdet ble lagt til i 1936, da Akskjeselskapet Skog (som var Stavanger og Hetland kommuners samarbeidspartner i skogplantingen i friområdet) kjøpte Karl Hinnas gård på 108 mål.

Jåttåvågen

Fra 1970 til 1990-årene var Jåttåvågen et stort industriområde, hovedsakelig for offshore-industrien. I løpet av en tyveårsperode ble det bygget 17 betongplattformer i vågen. Arbeidet startet i 1971 med byggingen av lagertanken til Ekofiskfeltet, et arbeid som varte i to år. Norwegian Contractors utviklet i Jåttåvågen Condeep-plattformen, og den første av en lang rekke plattformer ble ferdigstilt i 1973. På det meste var nesten 3000 arbeidere sysselsatt med glidestøping i Jåttåvågen. «Det skjeve tårnet» er fremdeles et godt synlig merke etter den aktive anleggsperioden, som ble avsluttet i 1995. Les mer om oljehistorien her. Fra 2000 har industrivirksomheten vært trappet ned, og området bygges ut med boliger, fotballstadion, kontorbygg og annen næring.

Skolene i Hinna

Jåtten skole er bydelens eldste skole, og ble bygget i 1898. Før den tid hadde skoleungene i området brukt bedehuset Betlehem til skolestue i 20 år. (Bedehuset ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1979.) Den første skolebygningen ble utvidet både i 1914 og 1920, og er ivaretatt i den formen. Senere utvidelser kom som egne bygninger; først et gymsalbygg i ganske utpreget funksjonalistisk stil i 1939, og senere et formingsfagbygg i 1954.

Vaulen skole ble tatt i bruk 1960. Da hadde behovet for avlastning av Hinna og Kvaleberg skoler vært stort i flere tiår allerede, på grunn av byspredningen langs veien mellom Stavanger og Sandnes. Andre byggetrinn var derfor klart for bruk allerede 5 år senere. Arkitektene Hansteen, Sørensen og Spence tegnet de første byggetrinnene av Vaulen skole. Skolen har senere blitt utvidet både i 1998 og i 2012.

Hinna skole er bygget som ungdomsskole da niårig grunnskole ble innført i 1960-årene. Den sto ferdig i 1967, og var tegnet av Brandsberg Dahls arkitektkontor AS. Den ble planlagt av Hetland kommune, før kommunesammenslåingen i 1965.

Jåttå videregående skole ble tatt i bruk 2007. Den var tegnet av Henning Larsen Archtects i København. Den tidligere Hinna vgs., bygget i 1972 og tegnet av byarkitekten ved Per Faltinsen, inngår som en avdeling av Jåttå vgs. Hinna vgs. var en videreføring av Stavanger kommunale husmorskole, som startet opp i Våland skoles underetasje, med oppstartshjelp av blant andre dr. Martha M. Person.