Slik lager du en miljøvennlig hage

Slik begynner du å dyrke 👨‍🌾

1. Så innendørs i små potter. Tomat, chili og paprika er fine planter å starte med.
2. Finn en solrik plass ute. Når faren for nattefrost er over, kan plantene settes ut. 
3. Gi plantene nok plass til å vokse. Frøpakkene forklarer som regel hva du trenger å vite. 
4. Husk stell og næring. Vann jevnlig og bruk gjødsel som passer til matplanter. 

Med liten innsats kan du få spise dine helt egne urter og grønnsaker til langt ut på høsten. Dette er enklere enn du tror, og kan være gøy for store og små!

Dette er enkelt å starte med: 

• Salat, spinat, ruccola, tomat og vårløk
• Potet
• Basilikum, timian, rosmarin, oregano, salvie, koriander, bladpersille og mynte

 🥬 Salat, spinat og ruccola kan du så når som helst på året, og sår du midt på sommeren bruker frøene bare noen dager på å spire. 

🥔 Poteter vokser så og si hvor som helst. Skal du dyrke poteter bør du kjøpe sertifiserte settepoteter. Det kan være en fordel å lysgro potetene før du planter dem. Det gjør du ved å legge potetene i en vinduskarm i et par uker. Da spirer de raskere og du sparer inn noen ukers veksttid. Dusj potetene hvis de blir tørre i vinduskarmen. Gi potetene vann med en gang du planter dem og vann regelmessig. Det tar i gjennomsnitt 100 dager til potetene blir høsteklare.

🪴 Urter kan dyrkes innendørs og utendørs og er utrolig enkelt. De trives godt i potter, rett i bakken, i bedet og i pallekarm. Her er det helt opp til deg! De aller fleste krydderurter foretrekker en solrik, lun og varm vokseplass.  

🍅 Tomater kan du så innendørs i februar/mars og sette ut i solveggen på sommeren. Plant først i små potter og sett dem på baderomsgulvet eller i vinduskarmen. Plant i litt større potter når de begynner å vokse. På sommeren kan du sette dem ut i solveggen og nyte dine helt egne tomater!

Start en nabolagshage 🤝

En kjøkken- eller nabolagshage er en fin måte å lære om matproduksjon og skape respekt for maten vi spiser. Det kan bidra til mindre matsvinn, og samtidig gjøre nabolaget grønnere og hyggeligere for både mennesker, dyr og insekter. 

Stavanger kommune ønsker å tilrettelegge for nabolagshager i friområdene. Her kan innbyggere møtes for å dyrke urter, grønnsaker, bær, frukt eller blomster. 

Visste du at du kan søke om tilskudd? Du kan få støtte til enkle innkjøp som redskaper, jord, plantekasser og plantemateriale. Ta kontakt med anine.bang.larsen@​stavanger.kommune.no for mer informasjon.

Les mer om hvordan du starter nabolagshage her

Lag din egen plantejord 🪴

Både hageavfall og matavfall kan bli til næringsrik jord, perfekt for bed, krukker og plantekasser. Det er miljøvennlig, enkelt og bra for dyrelivet i hagen. 

Kompostering bryter ned avfallet ditt naturlig ved hjelp av sopp, bakterier og meitemark. Du kan: 

• bruke kaldkompost til hageavfall
• bruke varmkompost til både mat- og hageavfall

Fordeler med kompost:

• 🥕 Du utnytter næringsstoffene i avfallet ditt.
• 🌷 Avfallet blir til næringsrik jord som plantene dine vil trives ekstra godt i. 
• 🌏 Det bidrar til å lagre karbon.
• 🚘 Det fører til mindre avfallstransport og dermed mindre klimagassutslipp.

Du sparer penger, reduserer klimagassutslipp og gjør naturen en tjeneste. Meld deg på gratis kompostkurs!

La kvist og løv ligge i hagen 🍂

Pinnsvin og fugler bruker løv og kvister til reir og hi. Det gir også viktige leveområder for insekter og smådyr.

Løv og kvister beskytter også naturen: 

• Løv fungerer som naturlig gjødsel når det brytes ned. 
• Samlet under busker og hekker beskytter det røttene mot frost og tørke.
• Det blir mindre avfall av å la løvet ligge. Mye råtner eller løser seg opp i den fuktige jorda, og noe forsvinner i jorda med meitemarken. 

Kommunen kommer hjem til deg og lager perfekt jorddekke av kvist og greiner. Bestill gratis kvistkverning! 

Ta vare på dyrelivet i hagen 🦔

• Bruk robotgressklipper kun på dagtid: Det skåner pinnsvin og små dyr som er aktive når det er mørkt.
• Unngå sprøytemidler: Kjemikalier skader både nyttige insekter og jordliv. La naturen regulere seg selv, og bruk økologiske metoder om det trengs.
• Klipp gresset mindre og la gresset gro: Når du klipper plenen mindre, kan det komme opp blomster som løvetann, engkarse, tusenfryd og kløver. Det er viktige matplanter for pollinerende insekter. Du kan også la små "blomsterøyer" stå igjen og klippe rundt dem.
• Plant mer blomster: Pollen og nektar er livsgrunnlaget for de fleste insektene våre.
• Bruk torvfri plantejord: Torvmyrer lagrer masse karbon når de får ligge i fred. Når vi graver ut torv, slipper myrene ut karbon til lufta, og det bidrar til klimaendringer. Myrene er også viktige levesteder for mange arter. Og de fungerer som svamper som holder på vann, noe som hjelper oss med å redusere flomfare.

Unngå hagerømlinger 🌾

En hagerømling er en plante som sprer seg ut av hagen og etablerer seg i naturen. Når det skjer, blir planten fort en trussel mot naturen vår. Mange av dem kan fortrenge sjeldne arter, spre skadelige sykdommer, endre jordsmonn og ta over store naturområder. 

I Stavanger er disse blant de mest problematiske: 

• Parkslirekne 
• Prydbringebær 
• Kjempebjørnekjeks
• Kjempespringfrø 
• Fagerfredløs 

Slik kan du bidra: 

• Hold plantene innenfor hagegrensen.
• Ikke kast hageavfall i naturen.
• Forbudte arter og syke planter skal i restavfallet, ikke kompost. Det pakkes godt inn i en tett plastpose for å hindre at plantedeler kommer på avveie.
• Har du store mengder? Lever det gratis på IVARs gjenvinningsstasjoner. 

Les mer om de fremmede artene på nettsidene til Artsdatabanken.