Bad cup – good cup
For ordens skyld: En bad cup er altså en kopp som ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres. En god kopp kan gjenbrukes og pantes.
Skodd for søppeldunk-plyndring, rigger de seg til utenfor det gamle postkontoret i Stavanger sentrum. Gabriele Brennhaugen, klima- og miljø-rådgiver, og Kristin Kverneland, bykoordinator i NEB-STAR, er på tokt. Innholdet fra to svære søppelspann tømmes på ut på en medbrakt presenning.
17,4 millioner kaffekopper per dag
Det drikkes utrolige 17,4 millioner kopper kaffe per dag i Norge, daglig drikker nordmannen i snitt 5,5 kopper. Take away-kaffe utgjør en vesentlig del av forbruket.
– Det brukes store ressurser på å produsere kopper som bare kan brukes en gang. Koppene er laget av både plast og papp og er vanskelig å resirkulere. Måker og andre dyr spiser av søppelet og får i seg mikroplast og andre uheldige stoffer. Det er også en stor utgiftspost for kommunen å holde byen fri for forsøpling, sier Brennhaugen.
Undersøkelser fra Oslo viser at syv prosent av byrommets avfall består av engangskopper. Brennhaugen og Kverneland forventer lignende funn i det de endevender Stavanger-søpla. De blir overrasket over hva de finner.
Norge er en sinke
– Se på dette! 90 prosent av søppelet er take away- og matemballasje! Og en god del av dette er engangskopper av ett eller annet slag, sier Kverneland.
Selv om Norge troner på verdenstoppen i kaffedrikking, er landet en sinke i å ta i bruk flerbruksemballasje.
– I Norge har vi en lang tradisjon for pant på drikkeflasker, og verdien av flaskene gjør det attraktivt å samle opp dem som havner i naturen. Vi tror at det er gode muligheter for å få redusert bruken av engangskopper også, og dermed minske produksjon, utslipp og forsøpling, sier Brennhaugen.
Jo flere kommuner sammen
Å finne nye løsninger for engangskoppen kan gi betydelige fordeler for miljøet. Tromsø, Trondheim, Lillestrøm, Oslo, Bærum, Kristiansand og Stavanger deltar alle i prosjektet «Re-take». Dette er et kommunedrevet innovasjonsprosjekt som ønsker å redusere forsøpling i byrommet og bidra til omstilling som skaper verdi for lokalsamfunn, næringsliv og natur.
Prosjektet starter altså med engangskoppen. Stavanger og de øvrige kommunene ser nå på erfaringer og løsninger rundt om i Europa. I januar innførte Århus, som den første byen i verden, et felles pantesystem på kopper, med fem kroner i pant per kopp.
– Vi er dialog med Stavanger sentrum, Gladmat og flere utsalgssteder, som er positive til å finne fellesløsninger. Vi ser på panteordninger og muligens en samproduksjon av flerbrukskopper. Syv kommuner kan produsere i stor nok skala, det må til for at en slik ordning kan fungere, sier Kverneland.
Endrer raskt vaner
– Tiden er overmoden for at vi får på plass flergangsløsninger også i Norge. Å endre vaner er som regel lettere enn vi tror, bare se hvor kjapt vi byttet til bærenett da plastikkposen ble dyrere. Kaffen smaker dessuten mye bedre i en skikkelig kopp, sier Kverneland.
I Frankrike og Luxembourg er det innført delvis forbud mot engangsemballasje, og i Tyskland må utsalgssteder for mat og drikke tilby flergangsemballasje for ta-med-mat.
– EU jobber aktivt for å redusere emballasjeavfall betydelig innen 2040. Et av forslagene er å forby restauranter og kafeer å servere gjester mat i engangsemballasje, hvis de spiser i restauranten. Det er et godt forslag, sier Brennhaugen.
Kontaktinformasjon
Gabriele Brennhaugen
Rådgiver, klima og miljø
- Telefon:
- 51 50 74 37
- E-post:
- gabr@stavanger.kommune.no
