Tasta
NB! Uferdig utkast. Bilder ønskes!
Gården Tasta har gitt kommunedelen navn. Navnet er svært gammelt og har usikker betydning.
Funn av flintredskaper viser at området har vært befolket siden steinalderen. De eldste bosetningssporene vi kjenner til er fra bronsealderen, for ca. 3000 år siden. Det er funnet fornminner fra mange epoker av menneskenes historie i Rogaland, og vi kan anta at mennesker har bodd her i alle fall siden bronsealderen. Der er bergkunst fra både steinalderen og bronsealderen, gravminner bra bronse- og jernalder, og spor etter bosetninger og annen menneskelig aktivitet fra alle ulike tider.
Tasta har i lange tider vært delt i to; Øvre Tasta som ligger ut til Byfjorden, og Nedre Tasta som grenser til Stokka og Randaberg. I tida fram mot Svartedauden (omkring 1350) var det fire gårdsbruk på Tasta; Øvre og Nedre Tasta, og Høye og Finnestad, som begge har vært skilt ut fra Tasta. En stund etter Svartedauden var Høie og Finnestad ødegårder, men de var begge bebodd igjen før 1640. Øvre Tasta var i kongens eie fram til reformasjonen 1536, Nedre Tasta helt fram til 1660. Høye og Finnestad lå under Utstein kloster før reformasjonen. På Byhaugen ligger flyttblokken «Knutmannsteinen» som har definert grensepunktet mellom de gamle gårdene Stokka, Tasta og Eiganes.
Fra slutten av 1700-tallet ble landet solgt ut til selveiere. De store, sammenhengende jordviddene adskilt med steingarder skriver seg fra siste halvdel av 1800-tallet. Den voksende byens behov for kjøtt- og melkeprodukter førte etter hvert til en overgang fra gårdsdrift for selvforsyning til salgsjordbruk, og mer land ble ryddet.
På slutten av 1800-tallet begynte noe av byens industri i form av fòr- og hermetikkfabrikker å spre seg nordover fra Kalhammeren til Dusavika, langs Byfjorden. Fra mellomkrigsårene fram til tidlig 1960-tall kom noe mer boligbebyggelse til Tasta, først på nordvestsiden av Byhaugen. Etter kommunesammenslåingen i 1965 skjøt boligbyggingen fart, og de store jordene ble etter hvert i høy grad dekket av gater og småhusbebyggelse. Området mellom Store Stokkavatnet og Dusavika har likevel fortsatt store deler intakt kulturlandskap, med gårdsbruk, jorder og steingarder.
Byhaugkafeen på toppen av Byhaugen ble etablert i de første tiårene av 1900-tallet, da kommunen hadde sikret seg grunnen her oppe. Stedet har vært yndet utfartsmål for byens beboere fra langt tilbake, både som turmål og som utkikkspunkt over ut- og innseilingen til Stavanger.
Skoler
Tasta lå i Hetland kommune, eller herad, fram til kommunegrensejusteringene i 1965. Loven om «almueskoler på landet» fra 1827 slo fast at hver kommune skulle ha minst en fast skole, altså en skolestue, i tillegg til alle omgangsskolene. I Hetland kommune lå denne på Blåsenborg, som ble innlemmet i byen ved grensejusteringene i 1849. Det ble da vedtatt at ny heradsskole skulle legges på Tasta, på gårdsparten Lunden som derfor ble kjøpt til dette formålet. Denne skolestua, som sto ferdig i 1853, lå omtrent 75 m lenger nordøst enn dagens «gamlebygg» på Tasta skole, og ble fort for liten. Før århundret var omme, hadde ungene og lærerne på Tasta fått ny, større skolestue, som dessuten var flyttet til der det var bedre forhold for barnas lek, fordi det var både romsligere og tørrere grunn her. Dette skolehuset, fra 1891, er fortsatt i bruk. Gamlebygget fra 1853 fikk føyd til en fløy omkring 1910, men ennå var skolen for liten allerede i 1917. Da solgte Hetland herad den gamle skolebygningen til Randaberg, som flyttet den og tok den i bruk til framhaldsskole (fortstettelseskole), imens Tasta skole fikk nytt, stort skolehus. Flere tilføyelser har vært nødvendige gjennom 1900-tallet, sist i 1993.
Tastaveden skole ble bygget i det kommunene i Norge forberedte seg på 9-årig grunnskole i begynnelsen av 1960-tallet. Først var den i bruk til framhalds- og realskole, men fra 1965 begynte også ungdomsskoleelevene på Tastaveden. Like ved ble barneskolen Veden bygget i 1966, men navnet ble i 1968 endret til Byfjord skole, for å trekke litt klarere linjer imellom barne- og ungdsomsskolen, som til da hadde lånt klasserom fra hverandre etter behov. Teinå skole ble bygget i 1996.
Tasta kirke er en arbeidskirke fra 1977.