I Stavanger skal vi tilpasse oss et villere, våtere og varmere klima ved å lære av naturens egen måte å takle problemer på. Det kalles naturbaserte løsninger, og de har mange fordeler. Så sant vi kan løse utfordringer med naturbaserte løsninger, skal vi velge dem.
UNaLab: EU-prosjekt om naturbaserte løsninger
Stavanger kommune er med i EU-prosjektet UNaLab. Prosjektet forsker på hvordan vi kan bruke naturbaserte løsninger i møtemed et villere, varmere og våtere klima.
Vi skal se på hvordan kommuner, innbyggere og næringslivet kan samarbeide om slike løsinger, og på hvilke kvaliteter de kan tilføre området vi bruker dem i.
I prosjektet skal de tre byene Eindhoven, Tamper og Genova bygge demonstrasjonsanlegg for naturbaserte løsninger. De fem følgebyene Cannes, Praha, Stavanger, Basaksheir og Castellon følger arbeidet i ledebyene. Vi skal utarbeide hver vår visjon for klimatilpasning ved bruk av naturbaserte løsninger, og arbeide fram aktuelle prosjekter lokalt.
Sammen med forskningsmiljøer og næringsliv skal byene i UNaLab-prosjektet utvikle løsninger og metoder for bruk av Naturbaserte løsninger for byer over hele Europa. Prosjektet har mottatt 12,8 millioner EUR fra EUs forskningsprogram, Horisont 2020.
Stavangers rolle i UNaLab er å lære av tre byer som utvikler og bygger demonstrasjonsanlegg for naturbaserte løsninger på lokale klimautfordringer. En del av læringen ligger i å jobbe tverrfaglig på nye måter i kommunen, og sammen med andre deler av samfunnet, for å finne gode løsninger for framtida.
Så langt har Stavanger kommune utarbeidet en visjon for klimatilpasning ved bruk av naturbaserte løsninger. Neste steg er å teste ut nye metoder for å lage gode prosjekter med naturbaserte løsninger. I den forbindelse ønsker vi å se nærmere på
økt biologisk mangfold i sentrum
løsninger for å håndtere avrenning fra friområdene våre ned mot bebyggelse
løsninger som reduserer belastning på deler av avløpssystemet som allerede er overbelastet.
Hva er naturbaserte løsninger (NBL)
Naturen har i all tid løst utfordringer uten menneskers hjelp, mens vi ofte har valgt tekniske løsninger når naturen har utfordret oss. For eksempel har vi trodd til nå at vi temmer regnvannet hvis vi leder det inn i rørene. Nå ser vi at dette ikke holder. Vi må jobbe på lag med naturen, ikke mot den, skal vi lage løsninger for framtida.
Naturbaserte løsninger handler om å lære av naturens egne prosesser og så ta i bruk de samme prosessene for å løse urbane utfordringer. Det gjør vi ved å bevare, restaurere eller etablere ny natur, også i byen.
Fordelen med naturbaserte løsninger er at de ikke bare løser ett isolert problem, men samtidig tilfører omgivelsene noe mer, som er bra for mennesker og natur. For eksempel:
Leder vi regnvannet inn i avløpsnettet, kan vi redusere vannproblemer i ett konkret område. Leder vi det vekk i en åpen bekk, kan vi
lede vannet vekk fra et område der det skaper problemer
skape trivsel og naturopplevelser for små og store
styrke det biologiske mangfoldet i området
tilføre mindre regnvann til avløpssystem og renseanlegg, noe som gir mindre kostander og bedre rensing.
Naturbaserte løsninger skal være hovedregelen i arbeidet med klimatilpasning i Norge. I reguleringsplaner må vi oppgi gode grunner dersom vi ikke velger NBL. Der det er krevende å få til rene naturbaserte løsninger, er gjerne løsninger som kombinerer det naturlige og det tekniske aktuelle.
I Stavanger kommune er visjonen at vi, med naturens løsninger, skal være i stand til å takle de utfordringene som måtte komme med klimaendringene. Det skal vi få til innen 2050.
Eksempler på naturbaserte løsninger i Stavanger
Noen eksempler på hvordan vi tar i bruk naturbaserte løsninger i Stavanger. Det er slike løsninger vi ønsker mer av:
Våte marker ble dam i Emmaus
Dammen i Emmaus tar seg av overvannet og samler insekter, fugler og barn i alle aldre.
I Emmaus var deler av et friområde preget av våte og fuktige jorder, som ikke kunne brukes til noe.
I stedet for å drenere ut vannet og lede det til avløpsrørene, etablerte kommunen i 2016 en dam. Den tar imot regnvann fra nærområdet er et attraktivt element i friområdet og legger til rette for lek og opplevelser. Og på markene rundt er det nå eng, trær og bærbusker.
Tusen trær på Storhaug
Som del av områdeløftet på Storhaug skal det plantes hele ett tusen gatetrær i bydelen. I en tett befolket bydel med mange vanntette flater (for eksempel asfalt og betongstein) og lite grønt, vil trærne skape bedre bomiljø og bidra til bedre levekår. Men trærne drikker også mye vann og samler fugler og andre arter! De er en naturbasert løsning som både bidrar til et bedre bomiljø, økt biologisk mangfold i byen, tar imot overvann og kjøler og renser lufta.
I august 2019 spurte kommunen innbyggerne på Storhaug om de ville ha nye trær i hagene sine, og det ville de:
Bekk for overvann ved Mosvatnet
Ved Mosvannsparken etablerer kommunen ny bekk for å lede overvann fra boligområdet ovenfor ned til Mosvatnet. Overvannet skal ikke lenger fylle opp avløpsrørene, men renses i nye kummer og en bekk, før det renner ut vatnet.
Illustrasjon: Egil Bjørøen, Stavanger kommune
Som naturbasert løsning gir bekken ikke bare avlasting av avløpssystemet, men den legger grunnlag for økt biologisk mangfold og blir et attraktivt element i Mosvannsparken. Ved Litle Stokkavatnet kommer også en slik løsning.
Velg naturbaserte løsninger på din eiendom
Naturbaserte løsninger kan brukes i både stor og liten skala. På din eiendom kan du velge løsninger som reduserer avrenning når det regner, samtidig som det bidrar til å sikre grunnvannsstand, og styrker det biologiske mangfoldet og beriker det gode bomiljøet.
Det viktigste er å erstatte tette flater som asfalt og tettlagt betongstein med åpnere løsninger, som gjør at regnet lettere forsvinner naturlig i grunnen der det faller.
Grønne tak på hus eller garasje bidrar både til redusert avrenning til avløpsrørene og til økt biologisk mangfold.
Variert vegetasjon i hagen bidrar også til biologisk mangfold og redusert avrenning.
