Overordna og juridiske føringer

To lover

Kulturmiljøvernet forvaltes med to lovverk; kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Svært enkelt sagt er ansvaret for kulturminner etter kulturminneloven hos Riksantikvaren og fylkeskommunene, imens kommunene forvalter kulturminner etter plan- og bygningsloven. Les nærmere om ansvarsfordelingen i kulturmiljøforvaltningen her.

Plan- og bygningsloven legger de juridiske føringene gjennom arealplaner; både kommuneplanen og reguleringsplaner kan ha bestemmelser og retningslinjer som sikrer at kulturmiljø blir hensyntatt og bevart.

Kommuneplanens bestemmelser

Denne kulturmiljøplanen er en temaplan og kan ikke ha juridisk bindende bestemmelser, siden den ikke gjennomgår den demokratiske saksbehandlingsprosessen med høring som en arealplan etter Plan- og bygningsloven skal. I stedet er de juridiske virkemidlene lagt til kommuneplanens arealdel. Stavanger kommunes kommuneplanens arealdel (KPA) - plankart med bestemmelser og retningslinjer - skal styre hvordan arealene i kommunen skal brukes i årene som kommer. KPA ble vedtatt i kommunestyret 19. juni 2023.

I utkastet til kommuneplanens arealdel 2023–2040, er følgende fire generelle bestemmelser om kulturminner og kulturmiljø § 1.23 foreslått:

1. Forskriftsfreda, automatisk freda, vedtaksfreda, listeførte og marine kulturminner krever vurdering etter kulturminneloven. Det er meldeplikt ved automatisk freda kulturminner i grunnen i hele kommunen. Forholdet til forskriftsfreda og automatisk freda kulturminner blir avklart på reguleringsplannivå. Kulturminnemyndigheten har ikke tatt stilling til arealbruken på kommuneplannivå (jf. KML § 8.4) i uregulerte områder. Arealdelen har derfor ikke direkte rettsvirkning for freda kulturminner.
2. I alle plan- og byggesaker, også i sjø, skal konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø redegjøres for og vurderes. Gjeldende kulturminneplan skal legges til grunn for plan- og byggesaker.
3. Viktige kulturminner og kystkulturminner, og miljøer der disse inngår skal ivaretas. Dette gjelder:
   • Nottørker
   • Naust, båthus og sjøbu fra før 1950
   • Båtstøer fra før 1950
   • Rutebåtkaier fra før 1950
   • Sjøhus fra før 1950
   • Bakgårdsindustribygg fra før 1950
   • Landhandel, krambu fra før 1950
   • Bygninger med steinvegger og/eller helletak
   • Gårdsbebyggelse fra før 1900
   • Bakkemurer/jord-/potetkjellere
   • Kirker og bedehus
   • Skolebygg
   • Krigsminner
   • Hermetikkindustribygg (jf. Hermetikkplanen)
   • Øvrige bygninger og anlegg fra før 1850, jf. kulturminnelovens §25.
4. Ved vedlikehold og restaurering på og ved nybygg nær de samme viktige kulturmiljøene og kulturminnene skal disse beholde sine særpreg og estetiske kvaliteter i både detaljer og hovedform.

Bestemmelser for freda kulturminner:

Kommuneplanens arealdel har også bestemmelser for kulturminner som er freda etter kulturminneloven. Disse forteller hvilke regler som gjelder for de freda kulturminnene i kraft av kulturminneloven.

Automatisk freda kulturminner

1. Områdene er vist på arealplankartet med hensynssone H730.  
2. Områdene i hensynssonene er fredet i henhold til lov om kulturminner av 1978, jf. § 4, og omfatter kulturminner fra før 1537. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene, jf. kulturminnelovens § 3 og § 8. 
3. Området vist i arealplankartet med hensynssone H730 - Middelalderbyen er et automatisk freda kulturminne, jf. lov om kulturminner § 4. For alle tiltak som nevnt i Kulturminnelovens § 3 skal det søkes om dispensasjon fra lovens bestemmelser. Søknad om dispensasjon må sendes rette kulturminnemyndighet i god tid før arbeidet skal settes i gang. 
4. Ved tiltak i eller ved Middelalderbyen hvor det er fare for påvirkning av grunnvannsstanden, kreves avbøtende tiltak og/eller oppfølging ved miljøovervåking og/eller arkeologisk utgravning. Riksantikvaren avgjør når og hvordan dette gjennomføres. 
5. Middelalderkirkesteder er automatisk fredet. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan virke inn på den automatisk freda kirken med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven. Alle tiltak innenfor kirkestedet skal vurderes av kulturminneforvaltningen opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Ved all planlegging av tiltak i kirkens omgivelser skal det tas hensyn til kirkens plassering og virkning i landskapet.

Bestemmelser for vedtaks- og forskriftsfreda kulturminner: 

1. Områdene er vist på arealplankartet med hensynssone H730.
2. Bygninger og anlegg i hensynssonene er fredet ved enkeltvedtak, jf. lov om kulturminner §§ 15, 19 og 22a. Egne fredningsvedtak eller fredningsforskrifter gjelder. Alle inngrep i bygningene/anleggene som går ut over vanlig vedlikehold, krever søknad om dispensasjon fra fredningen til rette myndighet, jf. kulturminnelovens §§ 15a, 19 og 22a. Dette gjelder også mindre tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.
3. Søknader innenfor Utstein kulturmiljø, skal behandles etter Forskrift om freding av Utstein kulturmiljø, FOR-1999-12-17-1452.

Bestemmelser for kulturminner i fredningsprosess:

Området vist i arealplankartet med hensynssone H730 - Bedehuset Bethel Judaberg er omfattet av en pågående fredningssak. Anlegget skal, inntil fredningssaken er avgjort, behandles som fredet. Alle inngrep må avklares med rette myndighet; dette gjelder også inngrep som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven.

Kommuneplanens retningslinjer

De viktigste, større sammenhengende kulturmiljøene er angitt som hensynssoner for bevaring av kulturmiljø H570 i kommuneplanens arealdel. De skal håndteres etter disse retningslinjene, § 3.11.

Bevaring av kulturmiljø: 

1. Ved tiltak innenfor hensynssone kulturmiljø H570 skal en ta særlig hensyn til eksisterende kulturmiljø. Bygg og anlegg innenfor sonen skal bevares på en antikvarisk akseptabel måte. 
2. Trehusbyen: Trehusbyen» er et geografisk avgrenset område med sammenhengende trehusbebyggelse fra ulike tider av Stavangers historie, fra de eldste delene av sentrum til etterkrigsårenes rekkehus-områder. Innenfor området finnes murhus, uthus, verksteder, butikklokaler og annet som inngår i den sammenhengende kvartalsbebyggelsen. Retningslinjene gjelder for all småhusbebyggelse innenfor avgrensingen.  
   • Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles.  
   • Kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal, verdifulle trær og trær over 90cm stammeomkrets skal bevares.  
   • Det må søkes om tillatelse for byggearbeider som endrer bygningers utseende, også for endringer på taket. Med bakgrunn i vernehensynet vil flere tiltak regnes som vesentlige fasadeendringer enn ellers i kommunen, jf. pbl. §20-5 bokstav f. 
   • Som grunnlag for behandling skal det redegjøres for nødvendigheten av tiltakene. Det skal beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss.  
   • Originale bygningselementer som vinduer, dører, listverk, fasadekledning og taktekking, skal bare fornyes når disse ikke lenger tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller er så skadet at reparasjon er uaktuelt.  
   • Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder særlig vindustyper, ytterdører, listverk og annet fasadeutstyr, fasadekledning og takmateriale. 
   • Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. 
   • Ny balkong, altan eller veranda kan tillates på hus hvor slike bygningselementer inngår som et naturlig stilhistorisk element, eller på plasseringer som ikke er synlige fra offentlig sted. Større uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan. 
   • Avkjørsler, murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området.
3. Kulturhistorisk havnelandskap omkring Engøyholmen-Natvigs minne og Knudaskjeret: Innenfor hensynssonen bør minnene etter sjørelaterte næringer framstå som et sammenhengende lesbart historisk kulturmiljø. Nye planer og tiltak innenfor området bør utformes slik at de viderefører tradisjonelle byggemetoder i bygg og anlegg tilknyttet det maritime miljøet, og sikrer sammenhengen mellom de ulike elementene i det kulturhistoriske havnelandskapet.

Nye områder skal vurderes lagt inn som hensynssone for bevaring av kulturmiljø i neste kommuneplans arealdel. Dette gjelder:

• Tettstedene Vikevåg, Østhusvik og Judaberg
• 19 kulturmiljø med regional verdi, jf. regionalplan for kulturmiljø
• Lindøy og Store Marøy
• Brygge- og naustmiljø

Regulert vern (verneområder)

Mange kulturminner og -miljø har et regulert vern. Da er det reguleringsbestemmelsene som gjelder. Disse finner du for eksempel gjennom kartsiden Planer i Stavanger. Her må du slå på kartlaget «Reguleringsplan på grunnen», og klikke deg inn på det aktuelle området i kartet. For å finne de tilhørende bestemmelsene, trykker du på «Reguleringsplan» (til høyre i vinduet hvis du bruker nettleser på PC, og nederst, i svart linje med adresse, dersom du bruker mobil), og går videre til Planarkiv, hvor du finner pdf av gjeldende bestemmelser.

Føringer for Stavangers kulturmiljøpolitikk

I tillegg til å forvalte lovverk, har de offentlige forvaltningsinstansene ansvaret for å peke ut retningen for arbeidet med kulturmiljøvern ved å definere mål og strategier. Disse formidles i flere ulike utgivelser, som vi har samlet de mest aktuelle av her:

• Stortingsmelding 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold
• Riksantikvarens bystrategi - et verktøy for by- og stedsutvikling og et faglig policydokument for kulturmiljøforvaltningen i fylkeskommuner og kommuner.
• Rogaland fylkeskommunes regionalplan for kulturmiljø – med oversikt over viktig kulturarv i fylket, og med mål og føringer for den regionale kulturmiljøpolitikken. (Utkast til denne har også nettopp vært på høring, og forventes vedtatt i Fylkestinget juni 2023.)

Til toppen