Kristin har valgt å gå ned i åtti prosent stilling i ett år, for å få hodet over vann og få litt mer hviletid mellom vaktene. For å komme tilbake til hundre prosent stilling, sier hun at vi må tenke nytt, for å skape en arbeidshverdag som er god å være i.
Det finnes alternativer
Flere kommuner har de senere årene gjort nettopp det Kristin foreslår, nemlig å prøve ut alternative måter å organisere arbeidsdagen på. Erfaringen er at ved å gjøre endringer i måten arbeidet fordeles og organiseres på, opplever flere at turnusarbeid i hundre prosent stilling går bra.
I Stavanger kommune jobber nå åtte piloter med å teste ut nye måter å organisere arbeidet på.
Dette er noe av det de tester:
Årsplan
En vanlig turnusplan går som regel over 6 eller 12 uker. Med årsplan planlegger man turnusen et helt år frem i tid.
Mange opplever at det å ha årsplan kan gjøre det enklere å jobbe hundre prosent i turnus, fordi det gjør det lettere å planlegge når du skal arbeide og når du skal ha fri. Det betyr at årsplan er et virkemiddel for å oppnå mer heltid, i tillegg til at det gir større forutsigbarhet både for brukerne og de ansatte.
Når årsplanen planlegges kan ansatte komme med ferieønsker og tilbakemeldinger om hvordan de vil jobbe i forbindelse med høytidsdager, om de ønsker fri på faste kvelder i uken, spesielle helger i løpet av året og lignende.
Dersom man vet at det kommer dager som krever ekstra bemanning, kan man også planlegge for dette i en årsplan.
Foto: Elisabeth Tønnesen
Langvakter
Langvakter er svært vanlig i andre land og er blitt mer utbredt i Norge de siste årene. Det er ulike måter å organisere langvakter på, men felles er at man komprimerer arbeidstiden, slik at man får lengre, men færre arbeidsdager. Utfordringen mange virksomheter har med å få helgene til å gå opp, kan for eksempel løses ved å innføre langvakter. Da jobber de ansatte litt lengre vakter når de først er på jobb, men til gjengjeld færre helger.
En langvakt ligger normalt på mellom 12 og 14 timer. En langvaktturnus kan variere i både vaktlengde, antall dager man jobber i strekk og helgefrekvens. Noen har langvakter kun i helgene, mens andre har langvakter hele uka. Det finnes også eksempler på virksomheter hvor noen ansatte jobber langvakter mens andre jobber vanlige vakter.
En langvakt er ikke en dobbel vakt
En langvakt er ikke en dobbel vakt. Det vil si at du ikke skal gjøre dobbelt så mye som du gjør på en vanlig vakt. Tvert imot kan langvakter bidra til en mindre stressende arbeidssituasjon for ansatte. Man ser pasientene over en lengre periode, og man kan følge pasientenes rytme. Samtidig reduseres antall vaktskifter med langvakter, noe som kan gi mer pleietid per pasient og øke fleksibiliteten i oppgaveløsningen. Arbeidsoppgaver man tradisjonelt har gjort på morgenen, kan utsettes til kvelden eller til neste dag. Man trenger heller ikke være ferdig med frokost, lunsj og middag til klokka tre, når vaktskiftet er klokka ni.
Tydeligere skille mellom arbeid og fritid
Færre oppmøtedager, lengre friperioder og kontinuitet i arbeidet er noen av argumentene for at ansatte ønsker å arbeide lange vakter. Å arbeide langvakter innebærer flere dager helt arbeidsfri, og et tydeligere skille mellom arbeid og fritid. Slik kan ansatte få bedre kontroll på både arbeidstid og fritid.
Foto: Minna Suojoki
3-3-turnus
Å arbeide 3-3 turnus innebærer at du jobber tre dager i strekk og har tre dager fri, over alle ukas dager.
Valget med å ha tre dager i arbeid og tre dager fri, er gjort fordi en tenker at tre fridager mellom hver arbeidsøkt gir god hvile og restitusjon mellom arbeidsdagene. Denne turnusen gjør også at en ikke trenger små helgestillinger.
3-3-turnusen kan bidra til å øke heltidsandelen, og gir mulighet for at team som kjenner hverandre og brukerne godt, jobber sammen. Det ivaretar også at det er lik kompetanse og bemanning i hverdagen og i helgene.
Flere kommuner har prøvd 3-3-turnus, og det er både gode og mindre gode erfaringer med dette. Turnusen er helsefremmende, da erfaring viser at sykefraværet ofte blir lavere. Det gir også kvalitativt gode tjenester. Samtidig er det ansatte som synes det er for mye å arbeide annenhver helg.
Foto: Elisabeth Tønnesen
Medleverturnus
Medleverturnus, eller heldøgnsturnus, som det også kalles, er en type turnus der den ansatte er på jobb hele døgnet og bor sammen med tjenestebrukerne. I løpet av tiden man er på jobb, er man både aktivt i arbeid og hvilende vakt (det vil si at man sover på arbeidsstedet).
Tradisjonelt har denne typen turnus vært mest brukt i arbeid med ungdom, rus og psykiatri, men arbeidet med å øke heltidsandelen innenfor helse og omsorgsyrket, gjør at det kan bli mer aktuelt i flere typer tjenester.
Medleverturnus gir både tjenestebrukerne og de ansatte muligheten til å bli bedre kjent med hverandre. Det gir også kontinuitet og stabilitet. Samtidig vil den positive effekten av at ansatte og beboere bor sammen bli redusert, dersom ansattes friperioder blir for lang.
Medleverturnus er et virkemiddel for å øke heltidsandelen. Denne turnusuordningen trenger færre ansatte enn andre type turnuser. Det er også en av de turnusene som gir flest fridager.
Kilder:
Kari Ingstad (red), Turnus som fremmer heltidskultur, Gyldendal Norsk Forlag AS 2016, 1. utgave, 2 opplag 2017,
Når du skal planlegge for turnuser med lengre vakter, er det flere faktorer som må være på plass for at det skal fungere:
Alle arbeidstidsordninger må være satt opp slik at de er i overensstemmelse med lov- og avtaleverk
Arbeidet må gjøres i samarbeid med tillitsvalgte etter gjeldende veileder, ros-analyse og turnusprotokoll.
Turnusene skal være helsefremmende.
Hviletid og pauseavvikling må være avklart på forhånd.
Klarer man dette, kan slike turnuser gi:
større stillingsstørrelse
bedre kontinuitet i arbeidet
færre oppmøtedager
lengre friperioder
Tørn-prosjektet
Tørn er et prosjekt som jobber med å se på nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Prosjektet har eksistert i flere år, og erfaringene er så gode at det nå er utvidet til et nasjonalt program for hele helse- og omsorgstjenesten.
