Politikk og sånn: Ordliste

Ordlista kan være grei å ha hvis du for eksempel vil følge med på strømmingen av politiske møter i kommune-TV.

Støter du på flere vanskelige ord enn de vi har listet opp her? Gi oss et vink, så oppdaterer vi ordlista!

AU: Forkortelse for arbeidsutvalg. En gruppe som består av noen av politikerne i et politisk organ. Arbeidsutvalget forbereder saker som skal opp i organet.

Avstemning: Politikerne stemmer over vedtakene i saker. I noen tilfeller stemmer de også over hvordan saken skal behandles. De stemmer ved å rekke opp hånda.  

Bystyre/kommunestyre:Det øverste politiske organet i en kommune. I Stavanger kommune er det bystyre, og består av 67 medlemmer. Bystyret delegerer i sin tur myndighet til de andre politiske organene og til kommunedirektøren.

Dagsorden: Liste over saker som skal behandles i et møte, i dagligtale gjerne kalt "agenda".  

Delegere: Overføre myndighet, for eksempel fra kommunestyret til kommunedirektøren eller ulike politiske organ. 

Delegeringsreglement: Oversikt over hvilken myndighet som er overført til de ulike instansene i Stavanger kommune.  

Digdem: En digital løsning for gjennomføring av politiske møter. Medlemmer av et organ bruker Digdem til å for eksempel styre ordet, legge inn forslag, votere, sende spørsmål, med mer.

Flertall: Samlebetegnelse på de samarbeidende partiene som er i flertall i kommunestyret.

Forretningsorden: Regler for saksbehandling i et møte og gjennomføringen av møtet. For eksempel begrensninger på hvor lenge hver politiker har lov å snakke.  

Forfall: Når en politiker ikke kan stille i et møte.  

Formannskap (politisk styringsform): Den politiske styringsformen vi har i Stavanger, der kommunen styres av kommunestyret, og ulike politiske organ. Kommunedirektøren leder administrasjonen og har ansvar for at sakene er godt nok utredet. I delegeringsreglementet står det hvem som vedtar hva.   

Formannskap (politisk organ): Det nest øverste politiske organet i Stavanger. Medlemmene i kommunestyret velger hvem som skal sitte i formannskapet. Sammensetningen er proporsjonal med sammensetningen i kommunestyret. Formannskapet forbereder saker til kommunestyret, men kan i mange tilfeller også fatte vedtak.  

Forslag: Det finnes mange typer forslag som politikerne kan fremme i møtene, og som de så stemmer over: 

• Alternativt forslag: Et alternativ til kommunedirektørens innstilling til vedtak. 
• Endringsforslag: En endring i kommunedirektørens forslag til vedtak 
• Oversendelsesforslag: Alternativt forslag som ikke skal behandles der og da, men sendes til kommunedirektøren for en vurdering. Basert på vurderingen bestemmer politikerne i et senere møte om oversendelsesforslaget skal tas videre.    
• Tilbakesendelsesforslag: Et forslag om å sende en sak tilbake til kommunedirektøren for videre utredning.  
• Tilleggsforslag: Et tillegg til kommunedirektørens forslag til vedtak. 
• Utsettelsesforslag: Et forslag om å utsette behandlingen av en sak til et senere møte.  
  

Gruppe: Representantene som tilhører samme parti i kommunestyret. 

Gruppeleder: Lederen for partigruppa, og den som har ansvar for å koordinere partiets arbeid i kommunestyret. Det er én gruppeleder pr. parti.  

Habil: At en politiker har lov til å behandle en sak. Det motsatte av inhabil.  

Hovedutvalg: Fellesbetegnelse på de politiske organene som behandler saker som tilhører de ulike tjenesteområdene i kommunen. Disse er: Utvalg for by- og samfunnsutvikling, utvalg for utbygging, utvalg for klima og natur, utvalg for helse og velferd, utvalg for oppvekst og utdanning og utvalg for kultur idrett og samfunnsdialog. Hovedutvalgene har en leder og en nestleder. 

HØP: Handlings- og økonomiplan. Vedtas hvert år nært slutten av året, for en fireårsperiode. Planen gir en oversikt over kommunens inntekter og utgifter og skisserer hva administrasjonen skal jobbe med de neste fire årene. Kommunedirektøren lager sitt forslag til plan. Politikerne vedtar den endelige planen, med eventuelle endringer de vil ha inn. Her er et eksempel på en HØP.

Inhabil: Når en politiker ikke kan behandle en sak på grunn interessekonflikt eller særlig tilknytning til personer som kan bli berørt av saken. 

Innbyggerforslag: Forslag som innbyggere i kommunen kan stille til kommunestyret. Kommunestyret skal ta stilling til innbyggerforsalget dersom minst 300 innbyggere i kommunen står bak det. 

Innlegg: Når politikerne tar ordet i et møte for å gjøre rede for sitt syn på en sak. Tegnet for å be om innlegg er å holde opp en finger.  

Innstilling: Et annet ord for forslaget til vedtak. Innstillingen står i saksframlegget. Det er enten kommunedirektøren, eller de politiske organene som innstiller. Kommunedirektøren han ansvar for at sakene er utredet godt nok. I delegeringsreglementet står det hvem som innstiller til hvem i de ulike typene saker.  

Interpellasjon: Et spørsmål som en folkevalgt kan stille til leder av et folkevalgt organ, og som skal debatteres i organet. Interpellasjonene behandles til slutt i møtene. En interpellasjon skal ikke inneholde forslag til vedtak, verken fra den som fremmer interpellasjonen, eller leder av organet.

Kommunalutvalg: Politisk organ med medlemmer fra de største partiene. Medlemmene i kommunalutvalget er også arbeidsutvalg for formannskapet. 

Kommunedelsutvalg: Politiske organ som representerer kommunedelene i Stavanger. Vi har ni kommunedelsutvalg: Eiganes og Våland, Finnøy, Hillevåg og Tjensvoll, Hinna, Hundvåg, Madla og Kvernevik, Rennesøy, Storhaug, og Tasta.  

Kommunedirektør: Leder for kommuneadministrasjonen. Kommunaldirektøren har ansvar for at alle saker som legges fram for politikerne er godt nok utredet av administrasjonen. I møtene henvender politikerne seg alltid til kommunedirektøren dersom de skal si noe til administrasjonen.     

Kryss: Politikerne markerer at de vil ha ordet når en sak skal behandles ved å si «kryss» når møteleder leser opp sakslisten i begynnelsen av møtet.  

Mindretall: Samlebetegnelse på de samarbeidende partiene som er i mindretall i kommunestyret. I perioden 2019 – 2023 består mindretallet av Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP), Venstre (V), Kristelig folkeparti (KrF) og Pensjonistpartiet (PP). 

Ombudsrolle: En av politikernes roller, der de beskytter enkeltpersoners eller gruppers rettigheter. Noen politikere refererer gjerne til seg selv som ombudsmenn. 

Opposisjon: Stavanger har en politisk styringsform som heter formannskapsmodellen. Der er det hverken posisjon eller opposisjon, men flertall og mindretall i kommunestyret. Av og til brukes opposisjon likevel feilaktig om de samarbeidende partiene som er i mindretall i kommunestyret.  

Organ / politisk organ: Samling av politikere med ansvar for å behandle en bestemt type saker. Delegeringsreglementet bestemmer hvilket ansvar de ulike organene har.    

Parlamentarisme: Politisk styringsform der kommunen styres av en by/kommuneregjering som er ansvarlig overfor kommunestyret, og kan kastes av kommunestyret. Det er ingen kommunedirektør. Politisk valgte byråder styrer tjenesteområdene i kommunen. Oslo og Bergen er de eneste parlamentariske kommunene i Norge.  

Posisjon: Stavanger har en politisk styringsform som heter formannskapsmodellen. Der er det hverken posisjon eller opposisjon, men flertall og mindretall i kommunestyret. Av og til brukes posisjon likevel feilaktig om de samarbeidende partiene som er i flertall i kommunestyret.  

Protokoll: Samme som saksprotokoll. Dokument som viser hvilke saker som ble behandlet i et møte, hva som ble vedtatt og hvem som stemte på hva. Publiseres kort tid etter møtet.   

Punktvis avstemning / punktvis votering: Når politikerne ønsker å stemme over ulike deler av et forslag til vedtak hver for seg. Dette er gjerne hvis de er enige i deler av vedtaket, men ikke alt.  

Replikk: Når politikerne tar ordet etter at det er holdt et innlegg for å komme med en kort kommentar eller et spørsmål til innlegget. Tegnet for å be om replikk er å holde opp to fingre.   

Referatsak: Politisk sak uten forslag til vedtak. En måte kommunedirektøren kan komme med informasjon til politikerne på.  

Rådmann: Brukes ikke i Stavanger lenger. Gammelt navn på kommunedirektør.

Saksbehandlingsreglement: Reglene kommunestyret har vedtatt for hvordan saker skal behandles.  

Saksframlegg: Dokument fra kommunedirektøren til politikerne som presenterer administrasjonen sin utredning av en sak og forsalget til vedtak. Det er ett saksframlegg pr sak.  

Sakskart: Annet ord for dagorden eller agenda. Liste over saker som skal behandles i møtet. 

Saksprotokoll: Samme som protokoll. Dokument som viser hvilke saker som ble behandlet i et møte, hva som ble vedtatt og hvem som stemte på hva. Publiseres kort tid etter møtet.   

Spørsmål: Politikerne kan stille formelle spørsmål som skal besvares i møter i et organ. Et spørsmål skal leveres skriftlig før møtet. Lederen for organet avgjør om det er lederen eller kommunedirektøren svarer. Spørsmålene behandles til slutt i møtene.   

Vararepresentant: Person som møter for en politiker når politikeren har lovlig fravær fra et møte.  

Vedtak: Det politikerne bestemmer, og måten de styrer kommunen. Til slutt i saksbehandlingen fatter politikerne vedtak i saken. Det er på denne måten de styrer kommunen. Politikerne stemmer over vedtakene, og det står i protokollen hva som ble vedtatt.  

Votering: Annet ord for avstemning. Politikerne stemmer over vedtaket i en sak. I noen tilfeller stemmer de også over hvordan saken skal behandles. De stemmer ved å rekke opp hånda.