PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Kultur og fritid
  3. Kultur
  4. Kultur er best der folk møtes
Kulturansvarlige i Rogaland ser at kulturlivet sliter etter pandemien, men skriver at de ser lyspunkter. Fra venstre: Anders Jaarvik (prosjektleder i fylkeskommunen), Tonje Kvammen Doolan (kommunalsjef kultur og samfunn i Randaberg), Kristina Ehrenberg-Rasmussen (kultursjef i Stavanger), Rune Thele (kultur- og næringssjef i fylkeskommunen), Tone Strømø (kultursjef i Sandnes), Morten E. Hansen (kultursjef i Sola). Foto: Gudrun Karina Arntsen, Rogaland fylkeskommune

Kultur er best der folk møtes

Det tar tid å bygge opp gode vaner. Kulturvaner er intet unntak.

For kulturlivet handler det nå mer om en gjenreisning enn en gjenåpning etter to år med pandemi, nedstengning og restriksjoner. Det meldes om tregt billettsalg og kulturarrangement som fortsatt blir avlyst. Viktig kompetanse og dyktige folk forsvinner fra alle ledd i næringskjeden for kultur fordi mange kulturarbeidere går til tryggere sektorer.

Krevende gjenåpning

Landet er i gjenåpningsmodus, selv om dette akkurat nå kommer helt i skyggen av det ufattelige som skjer i Ukraina. Det er imidlertid noen forhold som gir mer grunnlag for optimisme enn det vi kan tolke ut fra dagens oppmøte på kulturarenaene i regionen:

Rett før årsskiftet gjennomførte Kantar/Norsk Gallup en undersøkelse av innbyggerne på Nord-Jæren sine kulturvaner som Aftenbladet hadde et oppslag om 21. februar. Her ble hovedfunnet om at folk vil tilbake til de fysiske kulturarenaene godt fanget opp.

Undersøkelsen viser også at tilfredsheten med de fleste av kulturtilbudene øker, på tross av pandemi. Og fortsatt er det et klart flertall som mener at kultur er et viktig politikkområde. Dette er gledelig for alle som skaper kunst og kultur, og for de som driver kulturarenaer eller forvalter kulturkroner.

Frivilligheten

Gjennom seks kulturundersøkelser siden 2006 har vi et godt bilde av befolkningens kulturinteresser og kulturaktiviteter over tid. Det store bildet over tid er ganske entydig: Innbyggernes kulturvaner har vært utrolig stabile, med en vedvarende høy kulturbruk. Selv om pandemien representerer et brudd med dette, har den synliggjort hvilken stor ressurs som ligger i det frivillige kulturlivet.

Nå som vi er i gang med Frivillighetens år, er det gledelig å se at andelen frivillige ligger på samme nivå som før pandemien. Det er bekymringsfullt med frafall blant barn og unge som det rapporteres om, blant annet fra idretten. At frivilligheten har holdt seg stabil blant de voksne, blir en viktig forutsetning for å få opp deltakelsen blant de yngste igjen.

Digitalisering

Mange kulturaktører i regionen – fra folkebibliotek til kulturarrangører – skal ha mye ros for å ha kommet særdeles raskt i gang med alternative formidlingsformer etter nedstengingen. Vi var mange som lot oss inspirere av digitale kunst og kulturopplevelser. Dette bidro til å holde mot og moral oppe, og ga noe av den samme opplevelse av fellesskap som vi vanligvis får på fysiske arenaer.

Likevel opplevde mange at magien ved de digitale kulturopplevelsene falmet ganske snart. Publikum ville tilbake til «normalen» og oppleve kunst og kultur på sine vante arenaer. Kulturundersøkelsen viser at en fjerdedel deltok på digitale kulturarrangement i regi av regionens kulturinstitusjoner under pandemien. Et stort flertall – to tredjedeler – av alle de spurte er enige i at digital kulturformidling ikke kan erstatte det fysiske oppmøtet. Dette gjelder både blant de mest aktive digitale kulturbrukere og de som ikke er så digitalt orienterte.

Det blir åpenbart mer digital kulturformidling i framtiden. De unge går foran og bruker digitale uttrykk på en måte som betyr at vi for eksempel må anerkjenne gamingkulturen som et likeverdig kulturuttrykk på linje med de mer tradisjonelle uttrykkene.

Det er imidlertid ikke bare de unge som går foran. Strømming av lydbøker har vokst kraftig i pandemien, og vår undersøkelse viser at dette skjer omtrent i like stor grad innenfor alle aldersgrupper.

De godt voksne kommer etter når det gjelder bruken av sosiale medier. Andelen blant de over 60 år som bruker sosiale medier til å orientere seg i mylderet av kulturarrangement, har tidoblet seg siden 2009, fra 4 til 40 prosent. Tilsvarende andel blant de unge under 30 år har «bare» økt fra 47 til 65 prosent. Generasjonsgapet krymper altså på dette feltet.

Folk vil tilbake

Hva får vi ut av dette? På tross av åpenhet for det som for de fleste framstår som spennende og positiv utvikling når det gjelder digital kulturformidling, formidler den regionale kulturundersøkelsen et rungende ønske fra innbyggerne om å komme tilbake til de fysiske kulturarenaene. De vil til tilbake til teateret, kulturhuset, museet, biblioteket, galleriet, folkehallen, kirka og alle de andre arenaene for kunst og kultur.

Den digitale opplevelsen kan ikke erstattes av møtet mellom mennesket og kunsten, mellom publikum og utøver og mellom mennesker som deltar i felles kulturaktivitet. Akkurat som film er best på kino er kultur best der folk møtes.

Det tar tid å bygge opp gode vaner. Kulturvaner er intet unntak. Vi oppfordrer alle i kultur-regionen til å bidra til å fylle opp alle saler, haller, scener, øvingsrom og festivaler. Vi tror på en ny kulturvår!

 

Kontaktinformasjon

Kristina Ehrenberg-Rasmussen

Kristina Ehrenberg-Rasmussen

kultursjef

Mobil:
926 32 538
E-post:
kristina.ehrenberg-rasmussen@stavanger.kommune.no