PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Landbruk og havbruk i Stavanger kommune
  4. Handlingsplan for landbruk i Stavanger kommune

Handlingsplan for landbruk i Stavanger kommune

Oppdatert: 20.03.2024 12:44:00

Handlingsplanen er en fagplan som skal konkretisere mål for landbruket i Stavanger. Planen skal være et styringsverktøy for Stavanger kommune og landbruksnæringen, der hovedmålet er å legge til rette for utvikling av landbruket i Stavanger i nært samarbeid mellom kommunen og landbruksnæringen.

Handlingsplanen ble behandlet og vedtatt i følgende politiske utvalg:

Rennesøy kommundelsutvalg: 7. november 2023

Finnøy kommundelsutvalg: 28. november 2023

Kommunalutvalget: 12. desmber 2023

1. Forberedende fase

2. Oppstartsak

3. Medvirkning og planarbeid

4. Førstegangsbehandling

5. Høring

6. Planbearbeiding

7. Endelig behandling

8. Vedtatt

Handlingsplanen ble behandlet og vedtatt i følgende politiske utvalg:

Rennesøy kommundelsutvalg: 7. november 2023

Finnøy kommundelsutvalg: 28. november 2023

Kommunalutvalget: 12. desmber 2023

Overordna mål for landbruks- og matpolitikken i Norge

De fire overordna målene for landbruks- og matpolitikken for Landbruks- og matdepartementet, er:

  • Matsikkerhet og beredskap
  • Landbruk over hele landet
  • Økt verdiskaping
  • Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Stavanger kommune sin handlingsplan for landbruk må være innenfor rammene av nasjonal politikk, slik de er fastsatt i Jordbruksavtalen og av Stortinget. I denne handlingsplanen brukes landbruk som fellesbetegnelse for de næringsgrener som har jorda som produksjonsgrunnlag. Landbruket omfatter jordbruk inkl. husdyrhold, skogbruk, hagebruk og gartneri.  

Landbruks- og havbrukskontoret i Stavanger kommune er administrativt organisert under kommunen sin næringsavdeling og skal bidra til å utvikle, følge opp og gjennomføre overordnede strategier og planer for utviklingen av landbrukssektoren i kommunen.

Rogaland er matfylket i Norge, med ca. 30% av matproduksjonen i landet. Jordsmonn og klima gir regionen noen av Norges mest produktive landbruksområder. Lysforhold, klima og tilgang på naturgass gir Ryfylkeøyene konkurransefortrinn for gartnerdrift i veksthus. Selv om regionen allerede er tung på teknologi og forskning, er det stort potensiale for økt verdiskaping, styrking av verdikjeder, øke ressursutnyttelsen og utvikle og foredle produkter basert på gode og kortreiste råvarer.

Tilgang til gode råvarer og unik kompetanse har gitt Stavanger en posisjon som matby, med flere av Norges beste restauranter.

Hvordan skal kommunen bidra?

I Stavanger kommune sin Næringsstrategi 2021 – 2030 beskrives hvordan kommunen skal skape gode vilkår for næringslivet og støtte aktivt opp om satsingsområdene i strategien.

Strategien legger særlig vekt på at Stavanger tar en større regional rolle i næringsutviklingen som er i tråd med målet om Stavanger som Regionmotoren. Her pekes det på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. Et mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv skal videreutvikles i hele regionen, og styrke Stavanger sentrum.

Kommuneplanen sier at kommunen skal være en Grønn spydspiss og arbeide for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet. Det betyr bl.a. at vi skal være pådriver for bærekraftig drift av landbruksareala våre og ha et sterkt jordvern. 

Her er det verd å trekke frem at store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv vil vi kunne bidra direkte til å oppfylle målet om Stavanger som grønn spydspiss både nasjonalt og internasjonalt.

For å lykkes med dette arbeidet, skal kommunen være initiativtaker, tilrettelegger og forvalter.

  • Kommunen som initiativtaker skal være en pådriver for utviklingsprosjekter i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Kommunen skal ta en proaktiv rolle i å tiltrekke nye virksomheter, kunnskap og kapital til regionen.
  • Kommunen som tilrettelegger skal yte tjenester overfor næringslivet og gjøre det attraktivt for virksomheter, gründere og arbeidskraft å være lokalisert i Stavanger-regionen.
  • Kommunen som forvalter skal ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og reglement. Disse rollene er viktige for kommunens evne til å styrke eksisterende og utvikle nye næringer, og må ivaretas på en god måte for å lykkes med næringsstrategien

Dette satser vi på, og slik skal vi gjøre det

Næringsstrategien er bygget rundt områder vi skal satse på, og måter vi skal gjøre det på: 

  • Fire satsingsområder - som tar utgangspunkt i regionens konkurransefortrinn og behov for omstilling. 
  • Fire strategiske grep – som utgjør kommunens verktøykasse, og som skal bidra til at vi når målene.

Det ligger potensielt store muligheter for næringsutvikling i samhandling mellom landbruk og havbruk. Først og fremst innen teknologiutvikling, men også innen forskning og utvikling (FoU) innen fôrproduksjon, avfallshåndtering og biogassproduksjon. For å utvikle dette videre er det av stor betydning at vi får til bedre samhandling mellom FoU-miljøer og matprodusenter. 

Både landbruks- og havbruksnæringen er lokalisert utenfor bysenteret og bidrar til å sikre et aktivt næringsliv og bosetting i distriktene.

Stavanger som landbrukskommune

Stavanger er en av landets fremste landbrukskommuner, og er ledende i sauehold, egg, kyllingproduksjon og tomatproduksjon.

I landbruket i kommunen er det nær 700 årsverk fordelt på mer enn 900 landbrukseiendommer.

Arealressurser (kilde: NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi)

I Norge er kun 3 prosent av landarealet jordbruksareal, og bare en tredjedel av dette er egnet til produksjon av matkorn. Tre prosent er lavere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. For OECD-landene (OECD - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er andelen nær 40 prosent.

Stortinget har vedtatt at matproduksjon i Norge skal økes med 20 prosent fram til 2030.

Verdens befolkning passerte 7 milliarder mennesker i 2011, og er i 2050 beregnet til å være 9 milliarder. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) har beregnet at den globale matproduksjonen må økes med 70 prosent innen 2050 for å sikre verdens befolkning tilstrekkelig med mat.

En slik utvikling vil sette produksjonsarealene under press. Det gjelder både tilgjengelig areal, og kvaliteten på jordressursene.

I Stavanger er det 93 558 dekar jordbruksareal, noe som utgjør omlag 35,7 prosent av kommunens landareal.

Hvorfor er det viktig å ta vare på matjorda?

  • Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs
  • Klimautfordringene vil endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden
  • Befolkningsveksten gir behov for større arealer til jordbruk
  • Nok mat, trygg mat, kortreist mat og god mat blir en viktigere del av vår livskvalitet

Landbrukskontoret sine oppgaver

Landbrukskontoret har følgende hovedoppgaver (listen under er ikke uttømmende og angir ikke prioritering):

  • Ansvar for forvaltning av tilskuddsordninger for landbruket
  • Veterinærtjeneste
  • Oppgaver relatert til særlovsområdet for landbruket
  • Utvikling og innovasjon innen landbrukssektoren
  • Samarbeid med næringsutviklingsaktører og bransjeorganisasjoner
  • Samarbeid med utdannings- og forskningsmiljøer

Organisering av kontoret

Landbrukskontoret er administrativt plassert under Næringsavdelingen. Kontoret ledes av en landbrukssjef, og har fem årsverk i rådgiverstillinger.

Behandling av lovsaker og søknader fra brukere i henhold til virkemidlene i landbrukspolitikken er prioriterte oppgaver. Landbrukskontoret sikrer at rammebetingelser i, og forvaltning av, tilskuddsordningene (som produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd (RMP), SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket) er i h.t. retningslinjene.

Landbrukskontoret ønsker også å være pådrivere for næringsutvikling i landbruket. Et aktivt landbruk er avhengig av at det blir lagt til rette for utnyttelse av gårdenes ressurser til matproduksjon. I tillegg bistår kontoret bøndene til å skape nye arbeidsplasser gjennom å utnytte gårdens samla ressurser på en bærekraftig måte, enten det er innen reiseliv og gårds- og måltidsturisme, energiproduksjon, «Inn på tunet» aktiviteter, spesialisert matproduksjon, utmarksutnyttelse eller annen type næringsvirksomhet som snøbrøyting, vedsalg og salg av tjenester til hytteeiere.

I dette arbeidet har vi fokus på de tre hovedmålene til bærekraftig reiseliv:

  • bevaring av natur, kultur og miljø,
  • styrking av sosiale verdier og
  • økonomisk levedyktighet

For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig med samhandling mellom flere aktører. Derfor har vi samarbeid med ulike ressurser og kompetansemiljø, som bl.a.:

  • Næringshagen TEAL AS, med disse konkrete initiativene:
    • Bedriftsnettverk for veksthusnæringen
    • Melkeforedlingsprosjekt
    • GardsGründer
    • Veksthuskonferanse
  • Gladmat – Gladmatfestivalen
  • Det Norske Måltid – står bak den årlige kåringen av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge
  • Delice Network - et nettverk av byer over hele verden som vurderer mat og gastronomi som et løft for urban økonomisk utvikling og byattraktivitet
  • AgriTech - samarbeid vedr. etablering av klynge for innovasjon og teknologiutvikling i landbruket

Slik gjør vi det – våre fire strategiske grep

Beste vertskapskommune

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskapskommune for næringslivet. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Kommunen skal legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og ha et høyt servicenivå for eksisterende virksomheter og etablerere. Kommunen som innkjøper skal stimulere til nyskaping og grønn vekst i lokalt næringsliv.

Attraktiv storbyregion

Stavanger-regionen skal være en magnet for næringsliv, kapital og kompetanse, der det skal være attraktivt å starte og drive næring. Vi skal tiltrekke oss fremtidens arbeidstakere og barnefamilier - da er både bolig, utdanning, kunst- og kulturopplevelser, og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. 

Næringer forankres og utvikles i regionale arbeidsmarkeder, verdikjeder og kunnskapsnettverk på tvers av kommunegrenser.

Innovasjonssamarbeid med lokale og regionale aktører er viktig for bedrifter. Velfungerende regionale økosystemer er viktige for innovasjons- og vekstevne. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, kunst- og kulturaktører, organisasjoner og næringsliv viktig.

Framtidsrettet næringsliv

Stavanger-regionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

Internasjonalt samarbeid

Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering.  Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med satsingsområdene i strategien. Kunnskaps- og erfaringsdeling i nettverk og prosjekter er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Klima og miljø i landbruket

Det er utarbeidet en egen temaplan for klima og miljø i landbruket som beskriver tiltak som landbruket og kommunen skal gjøre for å redusere landbruket sitt klima- og miljøavtrykk, redusere matsvinn og knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen.

Planen ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 31. mai 2021.

Første del av planen beskriver landbruket i kommunen, og mulighetene hos aktørene i landbruket til å bidra til å løse klima- og naturkrisa vi står i.

Andre del av planen er handlingsdelen, der det konkretiseres hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltaka, og peker på hvordan de ulike tiltaka kan finansieres.

Temaplan for klima og miljø i landbruket 2021-2030:

Les planen her

Målsetting:

- Stavanger skal være den beste kommunen å drive landbruk i gjennom nasjonal landbrukspolitikk og lokal styring

Handlingsplanen er et verktøy for å prioritere oppgaver på kort sikt. Dette vil bidra til å nå de langsiktige strategiske målene om å «være en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon og utvikler av matbyen Stavanger».

Handlingsplanen vedtas innen utgangen av 2023 og rulleres annet hvert år i samarbeid mellom næringsaktører og Landbruks- og havbrukskontoret/Næringsavdelingen i Stavanger kommune.

Hovedutfordringer/dilemmaer

  • Rekruttering;- det at det er gode muligheter for arbeid i andre bransjer, sammen med lav lønnsomhet i landbruksnæringa, kan bidra til å hindre rekruttering og investeringslyst
  • Dyrevelferd;- dyr skal behandles godt og vernes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger
  • Strengere krav til bærekraftig drift (miljøkrav) gir økt fokus på ny kompetanse
  • Krav om løsdrift i melkeproduksjonen fra 2034 vil kreve store investeringer
  • Ny teknologi øker kravene til investeringer/kapital
  • Gjengroing av små/tungdrevne areal p.g.a. færre beitedyr på mindre gårdsbruk
  • Kulturlandskap som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark er blant Norges mest trua naturtyper
  • Ta vare på kulturminner i landbrukslandskap som steingjerder, jordkjellere o.l.
  • Sikre bærekraftig drift av skogsarealene
  • Sikre at kravene til jordvern følges opp og at matjord blir nyttet til matproduksjon
  • Støtte opp om tiltak for å ivareta de mellommenneskelige relasjonene blant bøndene

 

Strategiske grep

Beste verstskapskommune

Aktivitet Tiltak Tidsplan
Utvikle matbyen Stavanger gjennom å utarbeide gode rammebetingelser mellom aktive aktører

Tilrettelegge for attraktivt samarbeid og dialog som bidrar til inspirasjon og motivasjon både i fagmiljøet og blant innbyggere

Støtte opp rundt etablerte tiltak og arrangement. Bidra med god og nyttig informasjon om betydningen av og utviklingen i landbruket

 

Ansette næringsutvikler for landbruket

Løpende

 

 

 

Løpende

 

 

Januar 2023

Legge til rette for rekruttering innen landbruket (se også punktet «Rekruttering til landbruk og skogbruk» i avsnittet «Framtidsrettet næringsliv» nedenfor

Sikre at landbruksnæringen framstår som attraktiv for nye og unge som vil etablere seg i næringa

 

Gi tilstrekkelig informasjon og veiledning vedr. igangsetting/etablering, tilskuddsordninger, lover og regler for nye aktører/produsenter

 

Mål om å tilgjengeliggjøre mest mulig relevant informasjon på landbrukskontorets nettsider

 

Bidra med kunnskap i f.t. generasjonsskifte og nyetableringer

Løpende
Legge til rette for innovasjon innen landbruket Bidra til etablering av AgriTech klynge/klyngeaktivitet i Rogaland

Desember 2023

Etablere gode møteplasser for landbruksaktørene

Ta initiativ til jevnlige, uformelle «Åpent hus» arrangementer (Bondekafé), og legge til rette for at det skal være enkelt å stikke innom i Innbyggertorgene. Disse bør legges til kveldstid av hensyn til bøndenes arbeidsrutiner, avhengig av tema

Etablere og markedsføre arrangementskalender/Løpende

Tilby tilgjengelig, rask og god service til næringsaktørene

Være proaktive/i forkant og bidra til jevnlig og god dialog med aktørene

Bidra til utvikling av hurtigspor for landbruksnæringa i møtet med kommunen der det er mulig m.h.t. lover, forskrifter og planer

Løpende

 

I løpet av 1. halvår 2024
Legge til rette for best mulige rammebetingelser

Det må sikres gode møteplasser og kollektivløsninger som vil være vesentlig for å sikre og utvikle bosetting

 

Gjøre politikere og kommuneadministrasjonen mer bevisste rundt viktigheten av tilrettelegging for bosetting og landbruk i distrikts- delene av kommunen
Løpende
Stavanger skal være den beste kommunen på dyrevelferd

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for menneske. Dyr skal behandles godt og vernes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger

 

Landbrukskontoret må sikre god og løpende dialog med Mattilsynet vedr. dette temaet
Løpende

Psykisk helse blant bøndene

Etablere og gjennomføre fast møteplass – «Bondekafé»

Etablering av «Bondens nettverk» i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR)

Iverksette preventive tiltak, som f.eks. gratistimer hos psykolog

Se også punktet: Etablere gode møteplasser for landbruksaktørene

Første halvår 2024

Generelle helsetiltak

Gjennomføre førstehjelpskurs i samarbeid med faglagene Årlig

Sirkulærøkonomi (biogass etc.)

Støtte opp om initiativ fra ulike aktører (som Bioenergi Finnøy AS) Løpende

Produksjon av blomster, pyntegrønt o.l.

Landbrukskontoret er positiv til slik produksjon Løpende

Utvikle et godt regionalt samarbeid

Både mellom næringsaktører, bransjeorganisasjoner og offentlige etater

Delta på relevante samarbeidsarenaer
Løpende

Kompetanseheving i landbruksnæringa

Legge til rette for økt kompetanse gjennom både å informere, initiere, arrangere og støtte kurs for næringsaktører, som f.eks. gjennom Skogkurs (Skogbrukets Kursinstitutt) og Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Løpende

Nydyrking

Vi må se til at nydyrking skjer i h.t. at naturmangfoldet blir ivaretatt Løpende

Drenering

Et viktig miljø- og klimatiltak på mineraljord  

Miljø og klima

Informere om og støtte opp om utvikling av lokale og sentrale biogassanlegg, både når det gjelder teknologi og økonomi

Gjennom kommunalt klima- og miljøfond bidra til å etablere ENØK-tiltak i landbruket

Se: Temaplan for landbruk, klima og miljø (revidert 31.mai 2021)

Løpende

 

 

Løpende

Forvaltning av kulturlandskap (som bl.a. kystlynghei)

Kulturlandskap som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark er blant Norges mest trua naturtyper og må forvaltes i tråd med dette

Kulturlandskapet gir samtidig en ramme for satsing på kultur, lokal mat, friluftsliv, bosetting og turisme, og er leveområde for mange plante- og dyrearter

På Rennesøy har vi nasjonalt viktige utvalgte kulturlandskap (UKL)

 

Turstier i landbrukets kulturlandskap

Medansvar i samhandling mellom grunneiere og kommunen for å etablere og beholde turstier på landbrukseiendommer

Løpende

Skogeierveiledning

Tilby faglig og god veiledning til skogeiere i samarbeid med Skogkurs bl.a. når det gjelder pliktige kurs vedr. bærekraftig skogbruk

Løpende

Aktivitet i skogen

Bidra til at hogstmoden skog høstes og at arealene forynges etter hogst i h.t. anbefalinger

 

Se til at skogen ikke hogges for tidlig

 

Jobbe for at lokalt skogbruk får gode tilskuddsrammer som stimulerer til fornuftig skogforvaltning

 

Utarbeide NMSK-strategi (Nærings- og miljøstrategi i skogbruket)

Løpende

Samfunnet og skogsdrift

Styrke det utadrettede informasjonsarbeidet om betydningen av skog og skogbruk

Synliggjøring av skogens betydning i klimasammenheng og naturmangfold

 

 

Løpende

 

 

Attraktiv landsbrukskommune

Aktivitetsplan Tiltak Tidsplan
Se næringsutvikling og stedsutvikling i sammenheng

Opprettholde gode lokale produsentmiljøer

For å få dette til er det viktig med god kommunikasjon, varierte tilleggsnæringer og nødvendige basistjenester
 
Utvikle et godt regionalt samarbeid Samordning av tjenestetilbud med nabokommuner Løpende
Utvikle matbyen Stavanger – fra jord til bord

Dra nytte av stor kjøpekraft i nærområde

Arrangere kampanjer (f.eks. ukeskampanje  «Alle spiser lokalmat») med fokus på lokale råvarer, gjerne i samarbeid med Gladmat
Løpende
Gjøre storbyen og øyriket til foretrukne reisemål

Overnatting i byen og opplevelser i øyriket – «bli en dag lenger»

Løpende

Fremtidsrettet næringsliv

Aktivitetsplan Tiltak Tidsplan
Være ledende på grønn omstilling

Fokus på overgangen fra fossilt til fornybar energi

Redusere energiforbruk

Jobbe med støtteordninger for energiomstilling og miljøtiltak

Løpende
Drive landets mest moderne og bærekraftige matproduksjon Sikre et vel fungerende matsystem og etablere alternative veier til kundene basert på tilbud og etterspørsel Løpende
Rekruttering til landbruk og skogbruk

Samarbeide med aktuelle aktører/interessenter om rådgivings- og tilskuddsordninger

Intensivere informasjonsarbeidet om muligheter i næringa overfor ungdom allerede i ungdomsskolen og videregående
Løpende
Informasjonsarbeid om næringa sin betydning Aktivere informasjonsarbeidet om betydningen av mangfoldig og bærekraftig lokal matproduksjon og aktiv forvaltning av kulturlandskap og skogsområder Løpende
Lokal ressursutnytting og videreforedling Utnytte lokale fortrinn, ressurser og kompetanse til å utvikle en bærekraftig landbruksnæring Løpende
Næringskombinasjoner (tilleggsnæring, agro- og måltidsturisme etc.) Bidra til etablering av nye, attraktive næringskombinasjoner tilknyttet dagens landbruksnæring Løpende

Økologisk produksjon

Bidra til å øke den økologiske produksjonen gjennom informasjon om regelverk og muligheter gjennom god rådgivning Løpende
Styrke innovasjonsmiljøene (klynger, nettverk) som katalysatorer for næringsutvikling og nye arbeidsplasser

Sammen med Nordic Edge og næringsaktører bidra til etablering av innovasjonsklyngen «AgriTech» med målsetting om økt innovasjon, etableringa av flere kunnskapsbaserte bedrifter og arbeidsplasser med eksportpotensiale innen landbruksnæringa

Delta og støtte opp om relevante forskningsprosjekter (som f.eks. EU sitt Horizon prosjekt)

Desember 2023

 

 

 

 

 

Løpende

Utvikling og foredling av lokalmat og opplevelser

Bistå med rådgiving til eksisterende og nye lokalmatprodusenter og matopplevelsesleverandører

Koordinere aktiviteter (festivaler, møteplasser etc.) med aktører innen mat og reiseliv
 Løpende
Inn på tunet

Evaluere eksisterende og vurdere nye avtaler om «Inn-på-tunet» tjenester/aktiviteter

Avklare med andre deler av kommunen om behov og muligheter

Løpende
Natur-/opplevelsesbasert reiseliv

Stimulere til utvikling av reiselivsprodukter knyttet til landbruks- og skogbruksnæringene

Løpende
Gjennomføring av en restriktiv jordvernpolitikk

Matjorda skal som hovedregel tas vare på og brukes til jordbruksformål

Kommunen skal ha god dialog med gårdbrukere som må avgi areal til (store) offentlige utbyggingsprosjekter

Vurdere om regulert jordbruksjord kan tilbakeføres til LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsliv)

Løpende
God drift av all dyrka mark

Informere om driveplikten og følge opp grunneiere av areal som ikke drives, slik at de inngår leieavtale

Gi jevnlig informasjon om tilskuddsordninger, og bistå søkere

Løpende

Internasjonalt samarbeid

Aktivitet Tiltak Tidsplan
Identifisere og søke næringsmuligheter innen EU/EØS samarbeidet

Sette av ressurser og aktivt benytte muligheter for å søke og legge til rette for tilskudd fra EU/EØS

Som f.eks. regionalt samarbeid vedr. forskning på klimatiltak i jordbruket

Legge til rette for økt kunnskap (f.eks. gjennom inspirasjonsreiser) for å lære av hva andre gjør og som er overførbart til vår region
Etter behov/ved forespørsel
Dele kunnskap og hente erfaring gjennom nettverk, prosjektsamarbeid og delegasjoner   Løpende
Aktivt søke utviklingsmuligheter innenfor EU/EØS-samarbeidet   Løpende