Tekststorleik

PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Næring og arbeidsliv
  3. Næringsstrategi 2020-2030

Næringsstrategi 2021-2030

Oppdatert: 18.02.2022 13:59:09
Illustrasjon energihovedstaden

Kort om Næringsstrategien

Fra hermetikkby til oljehovedstad. Fra oljehovedstad til energihovedstad. Stavanger har alltid levd under omstilling og nå står vi overfor en ny utfordring. Vi som region må sikre oss et mer bærekraftig næringsgrunnlag for å ha "flere ben å stå på i fremtiden".

Næringsstrategien og planen for denne omstillingen er bygget på kompetansen og teknologien vi har tilegnet oss med nesten 50 år med olje og gass. Vi mener dette har gitt oss både en unik kompetanse og et konkurransefortrinn mot et mer bærekraftig næringsliv. Målet vårt er at Stavanger-regionen skal være storbyområdet med størst konkurransekraft og verdiskaping i landet, og være ledende på grønn omstilling.

Størst konkurransekraft og evne til verdiskapning

For å nå målet vårt i strategien har vi valgt ut fire viktige satsningsområder:

⚡️  Energihovedstaden 
💧  Landbruk og havbruk
💡  Industri, teknologi og kompetanse 
🎉  Opplevelser og reiseliv 

Disse satsningsområdene tar utgangspunkt i å forsterke det vi allerede er gode på, og satse på nye næringer som er viktige for den omstillingen vi står overfor. I tillegg har vi valgt ut noen strategiske grep som skal hjelpe oss å nå målene våre, vår egen lille verktøykasse om du vil.

Våre fire strategiske grep er: 

👋🏽  Beste vertskapskommune
🌟  Attraktiv storbyregion
♻️  Framtidsrettet næringsliv
🌎  Internasjonalt samarbeid

Basert på næringsstrategien har vi utviklet en handlingsplan for de neste to årene hvor du kan lese om våre innsatsområder og hvilke tiltak vi har planlagt under hvert av dem. Handlingsplanen for næring finner du her.

Fire satsingsområder

De fire satsingsområdene som skal gi oss en bærekraftig utvikling på veien til å bli best på konkurransekraft og verdiskapingsevne. 

Næringsstrategi modell_Satsningsområder_Industri, teknologi og kompetanse_Opplevelser og reiseliv_Energihovedstaden_Landbruk og havbruk_Strategiske grep_Internasjonalt samarbeid_Framtidsrettet næringsliv_Beste vertskapskommune_Attraktiv storbyregion

Energihovedstaden

Stavanger kommune_Arbeidskarer på verftet

Stavanger har i løpet av de siste 50 åra utviklet seg til energihovedstaden i Norge. Energi er regionens hovednæring og har et stort potensial for videreutvikling innen fornybar energi som havvind og hydrogen, både på operatør- og leverandørsiden.

Det er flere aktive og internasjonalt ledende kompetansemiljøer i regionen. Mange av de samme bedriftene utvikler løsninger rettet mot karbonfangst, bruk og lagring. Her er mye av kompetansen fra petroleumssektoren direkte overførbar, og næringene ventes å ha høy eksportandel, sysselsetting og verdiskapings- og lønnsevne. Erfaringer og kompetanse fra olje- og gassnæringen er et fortrinn og en forutsetning for å lykkes med omstilling til det grønne skiftet. Dette vil også være i tråd med EUs strategi for grønn vekst.

Landbruk og havbruk

Mer i havet
Foto: Ole Rasmus Hidle

Rogaland er matfylket med ca. 30% av matproduksjonen i Norge. Jordsmonn og klima gir regionen noen av Norges mest produktive landbruksområder. Lysforhold, klima og tilgang på naturgass gir Ryfylkeøyene konkurransefortrinn for gartnerdrift i veksthus. Det er potensial til å øke verdiskapingen, styrke verdikjeder, øke ressursutnyttelsen og utvikle og foredle produkter basert på gode og kortreiste råvarer.

Stavanger er landets fjerde største oppdrettskommune og regionen er allerede tung på teknologi og forskning. Havbruksnæringen sysselsetter mange, og det er rom for store lokale ringvirkninger når næringen vokser ut av fjordene ut i åpent hav. Næringen har mål om økt volum og å ta i bruk nye produksjonsteknologier.

Tilgang til gode råvarer og unik kompetanse har gitt Stavanger en posisjon som matby, med flere av Norges beste restauranter.

Industri og teknologi

Stavanger kommune_næring_industri-tek-kompetanse

Store globale utfordringer som klima, demografi, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Stavanger-regionen har opparbeidet seg en unik kompetanse gjennom 50 år med olje og gass. Denne kompetansen vil bidra til å løse globale utfordringer, og åpne nye markeder for lokalt næringsliv.

Regionen har et næringsliv og akademia som utvikler teknologi som understøtter og utvikler alle næringer. Eksempler her er digitalisering, automatisering, robotisering, kunstig intelligens (AI) basert på bruk av store mengder data, maskinlæring m.m. Teknologiene vil kunne bidra til å løse utfordringer knyttet til omstilling, helse og energi, og samtidig bygge nye næringer og skape nye arbeidsplasser.

Dette strategiske satsningsområdet harmonerer godt med utviklingen i næringslivet, hvor teknologi bidrar til å utvikle nye typer industri, knoppskyting fra nåværende industri og styrke markedsposisjonen.

Regionen har et unikt kompetansegrunnlag hvor teknologi bidrar til å utvikle ny industri som er sammensatt og vanskelig for andre å kopiere. Flere av bedriftene i denne kategorien har høy verdiskaping med et stort vekstpotensial.

Opplevelser, reiseliv og kultur

Stavanger sentrum_næring_opplevelser og reiseliv
FOTO: STAS v/ Siv Sivertsen / Spiselige byfest

Stavangerregionen er Norges mest internasjonale og utadrettede storbyområde. Kort vei fra storbyen til veldrevne kulturlandskap og storslagen natur på øyer og i fjorder, gjør det enkelt å kombinere byliv og kulturopplevelser med naturopplevelser og aktiv ferie.

Matbyen Stavanger byr på kulinariske opplevelser i verdensklasse, basert på kortreiste råvarer, fra jord og fjord til bord.

Festival- og konferansebyen Stavanger er vertskap for mer enn 30 arrangementer årlig, Nordens største matfestival – Gladmat – inkludert. Høy kompetanse på store arrangementer, god overnattingskapasitet og gode forbindelser internasjonalt gir rom for vekst.

Gode rammebetingelser og tilrettelagt infrastruktur skal stimulere til bærekraftig turisme med høy lokal verdiskaping, basert på naturlige og historiske fortrinn.

I tillegg til disse satsningene har regionen naturgitte fordeler som legger til rette for ulike former for naturressursbasert industriutvikling, som for eksempel gruvedrift, kraftkrevende industri og datasenter. Mange av disse vil ligge fysisk utenfor Stavanger kommunes grenser, men næringene vil skape ringvirkninger til hele bo- og arbeidsmarkedsregionen. Som regionmotor er det naturlig at kommunen tilbyr å bistå andre kommuner der det er ønsket for å realisere slike muligheter. Her ligger det store muligheter i den nye modellen for prosjektbasert, regionalt næringssamarbeid.

Dersom regionen lykkes med å utvikle nye næringer, vil dette gi store ringvirkninger til andre «støttenæringer» som bank/finans, konsulentbransje, juridisk virksomhet, hotell, restaurant, bygg og anlegg, og IT-sektoren. Flere av disse næringene har til felles at de trenger et solid lokalt marked, og flere er «overrepresentert» i regionen i dag fordi hovedkontorene innen petroleumsnæringen ligger i regionen.

Slik gjør vi det

Det er definert fire strategiske grep som en viktig del av kommunens verktøykasse, og som skal bidra til at målene i strategien nås. 

Beste vertskommune

En mann på sofaen
Stavanger kommune

Stavanger ble i 2019 kåret til Norges beste vertskommune. Det forplikter og inspirerer. Kommuner som lykkes med næringsutvikling er gjerne tett på næringslivet, tilpasser seg raskt og sørger for kort vei mellom idé og handling.

Kommunen må legge godt til rette for næring i det kommunale planverket, og at kommunen har et høyt servicenivå for eksisterende virksomhet og for de som vil etablere seg i kommunen. Kommunens rolle som innkjøper er en viktig driver for det lokale næringslivet.

Derfor skal vi:

  • Være tett på næringslivet.
  • Ha kapasitet og kompetanse til å gripe muligheter.
  • Ha best mulige rammebetingelser for næringslivet.
  • Utvikle Fasit Stavanger: et hurtigspor for næringslivet i møtet med kommunen.
  • Legge til rette for attraktive næringsarealer i regionen.
  • Være en døråpner til nye markeder.
  • Utvikle et godt regionalt samarbeid.

Attraktiv storbyregion

Gladmat i fargegaten
Region Stavanger

Stavanger skal være en magnet for næringsliv og kompetanse. Det skal være attraktivt å starte og drive næring i stavangerregionen. Vi skal tiltrekke oss framtidens arbeidstakere og barnefamilier – da er både bolig, utdanning, kulturaktiviteter og friluftsområder viktig. På samme måte er dette viktig for at næringslivet skal velge regionen. Derfor er et godt regionalt samarbeid mellom kommuner, fylket, organisasjoner og eksisterende næringsliv viktig for å lykkes i konkurransen, nasjonalt og internasjonalt.

Derfor skal vi:

  • Styrke merkevaren stavangerregionen.
  • Se næringsutvikling og stedsutvikling i sammenheng.
  • Utvikle Kunnskapsbyen Stavanger.
  • Utvikle matbyen Stavanger – fra jord og fjord til bord.​
  • Utvikle Stavanger som testregion for nye idéer.
  • Gjøre storbyen og øyriket til foretrukne reisemål​.
  • Gjøre Stavanger til en foretrukket arena for internasjonale arrangementer.

Framtidsrettet næringsliv

Jente spiller esport med flere
Haven-Stavanger-kommune

Stavangerregionen har med sin unike kompetanse et konkurransefortrinn i omstilling mot det grønne skiftet. Dette gir oss et godt grunnlag for å utvikle nye, konkurransedyktige næringer som bygger på eksisterende kunnskap.

Det framtidsrettede næringslivet er komplekst, og gir større robusthet og omstillingsevne. Det gir varige konkurransefortrinn og grunnlag for høy verdiskaping over tid. 

Derfor skal vi:

  • Være Norges pådriver for det grønne skiftet: Fra oljehovedstad til energihovedstad.
  • Bygge på den unike kompetansen vi har for å skape nye næringer med høy verdiskaping.
  • ​Være en pådriver for Norges mest moderne og bærekraftige matproduksjon.
  • Målrette innsatsen og bruke ressursene der de gir best effekt.

Internasjonalt samarbeid

Kvinne på Skretting
Stavanger kommune

Stavanger har innbyggere fra mer enn 180 land og et næringsliv som er internasjonalt rettet og lever av eksport. 

Internasjonalt samarbeid er samskaping, mangfold, kunnskapsutbytte og inkludering. Det kan deles inn i hovedbolkene inngående, utgående og vertskap. Disse beskriver kommunens rolle i forskjellige sammenhenger med samarbeid over landegrenser, men også vertskapsrollen på hjemmebane. 

Globale megatrender som påvirker hverdagen er felles med byer i andre land: klimaendringer, demografiske endringer og digitalisering. EUs grønne vekststrategi svarer på flere av disse og er i tråd med kommunens satsing på omstilling. Kompetanse og nettverk er viktig for å kunne utvikle lokale løsninger på globale utfordringer, og for å ivareta innbyggernes og næringslivets behov.

Derfor skal vi:

  • Være en åpen og inkluderende by.
  • Utvikle samarbeidet med stavangerregionens Europakontor. 
  • Satse på europeisk samarbeid på relevante områder.
  • Dele kunnskap og hente erfaring gjennom nettverk, prosjektsamarbeid og delegasjoner.
  • Samarbeide med næringslivet for å tiltrekke kompetanse og bedrifter som bidrar til å videreutvikle næringslivet og Stavangers internasjonale posisjon.
  • Gjøre det enkelt for internasjonalt næringsliv å etablere seg.

Bakgrunn for planarbeidet

Sammenslåingen av Stavanger, Finnøy og Rennesøy har gitt en kommune med bredere næringsgrunnlag og endret næringsprofil. Det ble derfor bestemt at det i løpet av 2020 lages en næringsstrategi som innbefatter hele næringslivet i den nye storkommunen. Kommuneplanens samfunnsdel, FNs bærekraftsmål og Strategisk næringsplan 2018-2025 er retningsførende for arbeidet.

Kommunestyrene i Stavanger, Sandnes og Sola (eierkommunene) sa i desember 2019 opp partnerskapsavtalen med Greater Stavanger AS, med sikte på avvikling innen utgangen av 2021. Flere andre partnerkommuner meddelte tilsvarende sin oppsigelse. Stavanger, Sandnes og Sola vedtok et våren 2020 et felles mandat for utforming av ny organisering av regionalt næringssamarbeid. Utkast til ny modell for organisering av regionalt samarbeid er behandlet i kommunestyret 16.11.2020.

Kunnskapsgrunnlag og medvirkning i strategiprosessen
Strategien er utarbeidet gjennom en smart spesialiseringsprosess med involvering og medvirkning av andre avdelinger i kommunen, næringsliv, organisasjonsliv, klynger, akademia, offentlig sektor og folkevalgte. Involveringen og medvirkningen dekker et bredt spekter av aktører i hele fylket. Prosessen har gitt et godt grunnlag for å forstå utfordringer og muligheter for næringslivet i hele regionen, og hvordan kommunen kan bidra til å løse utfordringer og realisere mulighetene som finnes.

Prosess og medvirkning i arbeidet med ny næringsstrategi har videre hatt positive vekselvirkninger med utvikling av nytt regionalt næringssamarbeid, kunnskapsbyen, og arbeid med strategiske næringsplaner i henholdsvis Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune. Forslag til ny næringsstrategi er i tillegg basert på vurdering av ulike modeller og erfaringer fra andre byer og regioner, nyere forskning og rapporter.

Det er gjennomført en rekke møter og dialog med relevante aktører i lokalt nærings- og organisasjonsliv. Mer enn 40 dybdeintervjuer er gjennomført med utvalgte aktører. Allerede innsamlet materiale og analyser knyttet til arbeid med nytt regionalt samarbeid og arbeid med ny strategi for kunnskapsbyen har også blitt lagt til grunn for analysene.

Et utvalg av rapportene som er lagt til grunn for anbefalingen av strategi er lagt ved saken. Her er Menon-rapporten «Vestlandet: Vinneren i en klimatilpasset framtid» hvor det identifiseres fire næringer med et betydelig potensial: sjømat, maritim, prosessindustrien og fornybar energi. Det samme gjelder Menon-rapporten «Klimaomstilling i Norsk Næringsliv – status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst» og Sintef-rapporten «Energi og Industri - Mulighetsrom verdikjeder - Veikart for fremtidens næringsliv». Rapporten «Regional økonomisk framskrivning basert på likevektsmodellen NOREG» fra SSB, Vista Analyse, TØI og Menon tegner et bilde av vekstutsiktene for Rogaland. I tillegg til dette legges en rekke nyere og eldre rapporter om regionalt næringsliv fra Norce til grunn for arbeidet.

Kommuneplanens samfunnsdel og arbeidet som ble lagt til grunn for denne har også vært førende. Bredere samfunnsutfordringer som næringsstrategien også vil bidra til å løse finnes beskrevet i utfordringsdokumentet som fulgte samfunnsdelen. FNs bærekraftsmål gir en beskrivelse av globale utfordringer.

Vi håper at den nye næringsstrategien vil bidra både til å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning, og til å skape nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun
Næringssjef Anne Woie og ordfører Kari Nessa Nordtun på den første workshopen for ny strategisk næringsplan.

Visjon og mål

For å skape en helhetlig og ønsket utvikling i egen region trengs felles visjoner, mål og prioriteringer. Toneangivende aktører i regionen må stille seg bak de valgene som blir gjort. Innspillene som har kommet i medvirkningsprosessen tegner et blide av et næringsliv i kommunen og regionen som er opptatt og stolte av at de tilbyr løsninger på store samfunnsproblemer, som kanskje bare diskuteres eller «snakkes om» andre steder.

Næringsstrategien er skal støtte opp om og er underordnet visjon og mål i kommuneplanens samfunnsdel – dette gjelder særlig «regionmotoren». Det er derfor naturlig at kommuneplanens visjon – Vi bygger fellesskap – tjener som strategisk overbygning også for næringsstrategien.

«Strategisk Næringsplan for 2018-2025» har definert følgende mål og delmål:

Stavangerregionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet.

For å realisere dette hovedmålet er det med utgangspunkt avgjørende at det skapes flere arbeidsplasser og at det utvikles større mangfold i regionens næringsstruktur.

Disse utfordringene er konkretisert i planens to delmål:

  • Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser.
  • Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur.

Disse målene står seg godt, vil være svært aktuelle i åra framover, og videreføres derfor i kommunens næringsstrategi.

Avslutning

Kommunenes rolle som næringsutvikler har blitt stadig mer kompleks de siste årene. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave, men er likevel strategisk viktig for å kommunenes verdiskaping og arbeidsplassutvikling. Skillet mellom næringsutvikling og annen samfunnsutvikling har blitt mindre.

Arbeidet med næringsutvikling for femti år siden hadde som utgangspunkt at om arbeidsplassene kom, så kom folk. Å få folk til å komme, eller å ta seg av folk som kom, var ikke næringsutviklerens oppgave. I dag er arbeidskraft og kompetanse i langt større grad en knapphetsfaktor, og det å lykkes med næringsutvikling handler derfor om noe mer enn å bidra til å skape arbeidsplasser. Det skal være attraktivt både å jobbe og bo i en kommune og region. Derfor bør stedsutvikling og næringsutvikling gå hånd i hånd.

Entreprenørrollen har delvis vært satt ut til Greater Stavanger, og det er denne rollen som kommunene har ønsket å ta inn i kommunen igjen. Ved at alle rollene ivaretas internt i kommunen kommer politikere og administrasjon tettere på næringsutviklingsarbeidet og beslutninger følger i større grad de demokratiske prosessene. Kommunedirektøren mener at dette gir kommunen mer kontroll over arbeidet med å utarbeide og sette strategien ut i livet, og peke ut retning og satsingsområder, både for storbyen Stavanger og for øyriket rundt.

Medvirkningen fra andre avdelinger i kommunen, næringsliv, organisasjonsliv, klynger, akademia, offentlig sektor og folkevalgte, samt næringsavdelingens kunnskapsinnhenting bidrar til en felles forståelse av regionens muligheter og utfordringer. Kommunedirektøren legger opp til et fortsatt tett samarbeid med de ulike aktørene i oppfølging av strategien, med mål om at aktører i regionen drar i samme retning, og sammen legger til rette for at det blir skapt flere arbeidsplasser og et mer mangfoldig næringsgrunnlag med høy verdiskaping og sysselsetting.

Basert på en samlet vurdering, med vekt på å utvikle varige konkurransefortrinn og opprettholde høy verdiskaping i regionen, foreslår kommunedirektøren energihovedstaden, landbruk og havbruk, industri og teknologi samt opplevelser og reiseliv som satsings-områder.

For enkelte av satsningsområdene legges det opp til handlingsplaner med mer konkrete tiltak og grep som rulleres ved behov som avdekkes i samarbeid med aktører i de relevante næringene. Dette gjelder energihovedstaden, og havbruk og landbruk.

I tillegg støtter innspillene videreutvikling av kommunens rolle som en aktiv bidragsyter og tilrettelegger for næringsutvikling i tett samarbeid med næringslivet og regionen som helhet. Et ønske om at kommunen tar en rolle som en langsiktig strategisk aktør har også blitt fremhevet av flere i medvirkningsprosessen.

Målet er at strategien får en form som kan stå seg frem til 2030. Derfor legger strategien vekt på hvordan kommunen vil arbeide med næringsutvikling og skisserer overordnede grep og ressurser kommunen kan bidra med for å støtte næringslivet i omstillingsfasen vi går inn i. Dette gjenspeiles i de strategiske grepene det legges opp til i planen, som er: «beste vertskommune», «attraktiv storbyregion», «framtidsrettet næringliv» og «internasjonalt samarbeid.

Kommunedirektøren at den nye næringsstrategien samlet sett vil bidra både til å legge til rette for å videreutvikle eksisterende næringer i en mer bærekraftig retning og til gode vilkår for nye næringer med høy verdiskaping og sysselsettingsevne i regionen.

Strategien vil også styrke de overordnede målene i kommuneplanens samfunnsdel. Hvor Gode hverdagsliv handler om hvordan man kan gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Kommunen vil utvikle driftige lokalmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. For å nå dette målet er arbeid til innbyggerne svært viktig. En jobb å gå til er viktig for folkehelsen, både for voksne og de positive ringvirkningene det har til deres barn.

Strategien legger særlig vekt på at Stavanger tar en større regional rolle i næringsutviklingen som er i tråd med målet om Stavanger som Regionmotoren. Her pekes det på Stavangers rolle og ansvar som regionhovedstad. Et mangfoldig og konkurranse-dyktig næringsliv skal videreutvikles i hele regionen, og styrke Stavanger sentrum.

Grønn spydspiss innebærer at Stavanger skal være ledende i arbeidet for et klima- og miljøvennlig samfunn, ta vare på naturen og sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet. Her er det verd å trekke frem at store globale utfordringer som klima, energi og bærekraft sammenfaller direkte med våre egne utfordringer. Lykkes vi med å videreutvikle og omstille vårt næringsliv vil vi kunne bidra direkte til å oppfylle målet om Stavanger som grønn spydspiss både nasjonalt og internasjonalt.

Vi bygger fellesskap: Utfordringene regionen står overfor gjør at det stadig må tenkes nytt om hvordan man skal utvikle velferdssamfunnet, og hva som skal være kommunens rolle i samfunnsutviklingen. Kommunen må drives på en måte som gjør at personer og organisasjoner, både innenfor og utenfor kommuneorganisasjonen og med ulik kompetanse, kan bidra til å identifisere de reelle behovene, foreslå løsninger og utvikle og gjennomføre tiltak. Strategien er et tydelig bidrag til dette arbeidet.

Strategien som PDF

I tillegg til å lese strategien her på nettsiden kan du også se den i PDF versjon

Innhald Lukk