PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Temaplaner
  5. Plan for omsorgsbygg

Plan for omsorgsbygg 2021-2034

Oppdatert: 29.01.2024 13:37:02
Ulike hustyper. Ill.: Berit Sømme

Plan for omsorgsbygg er en temaplan for bygg med tilknyttede tjenester.

Planen gjelder mellom 2021 og 2034.

Plan for omsorgsbygg

Temaplanen for omsorgsbygg ble vedtatt 25. oktober 2021. 

1. Vedtatt

25.10.2021 - 31.12.2034

Temaplanen for omsorgsbygg ble vedtatt 25. oktober 2021. 

Sammendrag

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Gjennom Leve HELE LIVET-satsingen skal det skje en vridning i måten Stavanger kommune leverer tjenester på. Kjernen i Leve HELE LIVET er å understøtte viljen og evnen til aktivitet og egenmestring, slik at innbyggerne opplever trygghet når helsen svikter og kan bo i eget hjem lengst mulig.

Satsingen på Leve HELE LIVET vil få betydning for boligene som skal være en del av tjenestetilbudet i årene som kommer. Hvordan vi bor påvirker i stor grad måten vi lever på. Boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen når helsen svikter.

Kommunen står overfor noen samfunnsmessige utfordringer som i stor grad vil påvirke behovet for omsorgsbygg og ulike boligløsninger i årene som kommer. Den demografiske utfordringen har vært kjent noen år. Veksten i antall eldre i Stavanger starter for alvor etter 2021. Presset på velferdstjenestene vil øke, og det vil ikke være mulig å løse oppgavene på samme måte som i dag. Hovedutfordringen er at vi blir færre yrkesaktive og mangel på helsepersonell. Samtidig er ensomhet i økende grad en samfunnsutfordring, og personer med svekket helse er ekstra utsatt.

Plan for omsorgsbygg 2021-2034 er en temaplan for bygg som det er knyttet tjenester til. Planen har ikke konkrete forslag til utbygginger utover det som allerede er vedtatt. Konkretiseringen av planen vil skje i kommende handlings- og økonomiplaner.

De neste årene må Stavanger kommune satse på nye boligløsninger som kan møte innbyggernes individuelle behov og støtte brukerne til å klare seg i egen bolig. Sammen med teknologi skal det gi innbyggerne økt mulighet til å mestre eget liv og egen helse. Det skal bidra til at flere kan bo lenger hjemme med nedsatt funksjonsevne, og utsette behovet for institusjonsplass. For å nå målet i Leve HELE LIVET- satsingen, må kommunen avklare forventningene med innbyggerne.

Sykehjemmene er forbeholdt de mest hjelpetrengende med størst behov for medisinsk behandling og omsorg. Botiden i sykehjem går ned, og sykehjemmene er på vei fra først og fremst å være bolig til i større grad å bli en behandlingsinstitusjon. I Stavanger har den gjennomsnittlige botiden for de som har langtidsopphold i sykehjem sunket fra 2,6 år i 2010 til 2,0 år i 2020. Kortere oppholdstid øker kapasiteten i sykehjemmene.

I 2027 når de vedtatte byggeprosjektene er ferdigstilt og i drift, vil dekningsgraden for heldøgnsomsorg for eldre over 80 år være 20,6 prosent. Antallet eldre stiger så raskt, at tilskuddet av nye sykehjemsplasser ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dagens dekningsgrad. Dersom dekningsgraden på 20,6 prosent skal opprettholdes resten av planperioden, må kommunen bygge 550 nye omsorgsplasser for eldre fra 2027 til 2034. Disse plassene skal bemannes døgnet rundt samtidig som andelen yrkesaktive går ned og vi vi får en mangel på kvalifisert helsepersonell. Eldrebefolkningen vil fortsette å stige etter 2027, og kommunen vil ha behov for flere nye sykehjem og bofellesskap. Men antallet eldre stiger så raskt, at tilskuddet av nye sykehjemsplasser ikke vil være tilstrekkelig til å opprettholde dagens dekningsgrad. Flere av de store kommunene går for en gradvis lavere dekningsgrad de neste 10-15 årene.

Stavanger har satt av tomter til nye sykehjem i utbyggingsområdene på Atlanteren på Hundvåg og Madla-Revheim. I tillegg kan det være aktuelt å sikre areal til omsorgsbygg innenfor bybåndet som skal transformeres og fortettes. Samtidig må kommunen utvikle og ta i bruk nye boligløsninger som kan redusere behovet for heldøgns tjenester. Skal vi få dette til, må vi samarbeide med private aktører, både kommersielle og ideelle, og vi må samarbeide tett internt i kommunen. De private aktørene kan være et supplement til kommunens egne prosjekter og bidra til større bredde i botilbudet. Samtidig gir lov om offentlige anskaffelser begrensninger på hva som er mulig å få til.

Husbanken har kriterier som må være oppfylt, for å få tilskudd til bygging av omsorgsplasser. De bygger på prinsippene om normalisering og integrering. I tillegg er det krav til boenhetene. Byggene skal ikke ha institusjonsliknende preg, og de bør plasseres i ordinære og gode bomiljøer. Omsorgsplassene som får innvilget investeringstilskudd må være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Omsorgsbyggene og de nye boligløsningene må stimulere til sosial og fysisk aktivitet, og alle nye omsorgsplasser skal ha et tilpasset uteareal.

Stavanger kommune har fram til nå i stor grad tilbudt heldøgnsomsorg når brukere ikke lenger mestrer hverdagen med tjenester i eget hjem. Nå ønsker kommunen i større grad å tilby mer varierte botilbud. Samtidig vil det være behov for å bygge noen nye bofellesskap. Kommunen vil sørge for å veksle mellom selveide boliger bofellesskap og ordinære bofellesskap, for å kunne imøtekomme alle som skal ha et tilbud uavhengig av om de vil eie selv.

Hovedstrategien i årene som kommer bør være at bofellesskapene blir en integrert del i en ordinær blokkbebyggelse, med unntak for enkelte brukergrupper som ikke kan bo så tett. Integrerte løsninger vil imøtekomme kravet til effektiv arealutnyttelse, og samtidig ivareta grunnleggende prinsipper om normalisering og integrering.

Teknologiutviklingen går fort, og alle nye bygg må utstyres med det siste nye av smarthus- og velferdsteknologi som kan gi en tryggere og enklere hverdag både for brukere, pårørende og omsorgspersonale. Velferdsteknologien vil i stor grad kreve trådløst nettverk. Alle kommunale omsorgsbygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og ny velferdsteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.

I likhet med andre store kommuner velger Stavanger å planlegge store sykehjem med hundre plasser eller mer. Sykehjemmene må være store, for å kunne ha en rasjonell drift og ha faglig robusthet til å møte brukernes behov for medisinsk behandling og pleie i årene som kommer. For å ivareta Husbankens krav om at omsorgsplassene skal være gode for personer med demens, blir de store byggene inndelt i små enheter med 6-10 beboere i hver enhet.

Innsatsområder

Kort oppsummert bør innsatsområdene de neste årene være:

  • Informasjon og veiledning til innbyggere som vil tilrettelegge egen bolig når helsen svikter.
  • Tilrettelegging for etterinstallering av heis i gamle blokker
  • Trådløst nettverk i alle kommunale omsorgsbygg
  • Omsorg pluss som botilbud for ulike brukergrupper
  • Ordning der studenter bor sammen med eldre
  • Etablereboligordning til nye brukergrupper
  • Både selveide bofellesskap med personalbase og ordinære bofellesskap
  • Samarbeid med private aktører om nye boligløsninger
  • Bofellesskap som en integrert del i boligblokker og nær lokalsentra
  • Uteområder som stimulerer til møter på tvers av generasjonene
  • Aldershjemmene erstattes med omsorg pluss
  • Store sykehjem med 120-150 plasser

1. Innledning

Plan for omsorgsbygg 2019-2034 ble vedtatt i Stavanger bystyre i møtet 17. juni 2019, sak 69/19. Se vedlegg 5. Vedtaket i saken hadde et punkt om oppdatering av planen etter at nye Stavanger kommune var etablert. Plan for omsorgsbygg er en temaplan for bygg som det er knyttet tjenester til.

I sak 60/20 Planbehov og arbeidsprogram vedtok kommunestyret i september 2020 et arbeidsprogram som viser hvilke planer som skal ha prioritet i perioden 2020-2024. Oppdateringen av Plan for omsorgsbygg 2019-2034 er en del av dette arbeidsprogrammet. 

Ny oppdatert plan gjelder for perioden 2021-2034.

For å møte utfordringene innen helse- og omsorgstjenestene satser Stavanger kommune på Leve HELE LIVET. Tilbudet i hjemmet skal økes og behovet for sykehjemsplasser/heldøgnsomsorg skal ned. Bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler gir innbyggerne større muligheter til å kunne tilrettelegge egen bolig og klare seg selv bedre og lenger hjemme.

Selv om flere skal bo hjemme lenger, vil det fortsatt være behov for å bygge et variert tilbud av boliger og institusjonsplasser i årene som kommer.

Plan for omsorgsbygg 2021-2034 omfatter utbygging av heldøgnsomsorg i sykehjem, bofellesskap og alternative boformer for eldre med hjelpebehov. I tillegg omtaler planen boformer som det er knyttet tjenester til, for mennesker med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet.

Tittelen på Plan for omsorgsbygg 2021-2034 er Vi lever som vi bor.

Lett adgang til uteområder og hvor boligen er lokalisert vil også ha betydning for deltakelsen i samfunnet. Målet er at alle skal bo trygt og godt i en egnet bolig. Å ha et sted og bo er et grunnleggende velferdsgode, og hvordan du bor er avgjørende for graden av selvstendighet, mestring og deltakelsen i samfunnet.

2. Formål

Planen har et langt tidsperspektiv fra 2021 til 2034. Formålet med planen er å gi overordnede føringer for investeringer til nybygg og ombygging av:

  • sykehjem
  • bofellesskap
  • boliger med tilknyttet personale eller tjenester fra et bofellesskap
  • omsorgsboliger med personalbase
  • samlokaliserte boliger for personer med hjelpebehov

Plan for omsorgsbygg 2021-2034 har innsatsområder, men den har ikke konkrete forslag til utbygginger utover det som allerede er vedtatt. Konkretiseringen av planen vil skje i kommende handlings- og økonomiplaner.

3. Utfordringer

3.1. Demografisk utvikling

Stavanger kommune står på lang sikt foran store demografiske endringer. Andelen eldre vil gradvis øke hvert år i planperioden, med en topp på seks prosent økning fra 2026 til 2027. Etter 2027 fortsetter økningen i antall eldre, men den prosentvise økningen går noe tilbake. Oppdaterte tall viser at antallet personer over 80 år nesten vil dobles i planperioden.

Demografisk utvikling i Stavanger

En av faktorene som har betydning for økningen i antall eldre er forventet levealder, samtidig som det er knyttet usikkerhet til beregningen av framtidig levealder. SSB antar at levealderen vil fortsette å øke, men med litt lavere hastighet enn i den senere tid. De siste tiårene har levealderen økt med to-tre leveår hvert eneste tiår. Ifølge Perspektivmeldingen 2021 skyldes dette for det meste bedre levekår og godt folkehelsearbeid, men også moderne medisinsk behandling har gitt viktige bidrag.

Samtidig endrer sykdomsbildet i befolkningen seg. I dag står muskel- og skjelettlidelser for det største helsetapet i Norge. Færre dør av hjertesykdom, mens det er grunn til å tro at forekomsten av kreft og demens vil øke. Flere nyere studier indikerer at andelen med demens i ulike aldersgrupper er i ferd med å synke noe. Men siden vi lever lenger og det blir flere eldre de neste tiårene, vil antallet personer med demens likevel øke betydelig.

Både endringene i sykdomsbildet og hvor mange det gjelder, stiller kommunen overfor nye utfordringer knyttet til behov for kompetanse og tilpasning av tjenestene. I tillegg forventes det en ytterligere forskyvning fra spesialisthelsetjenesten og over til de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Helse- og omsorgstjenestene dekker hele livsløpet. Det betyr at helse- og omsorgstjenestene har brukere i alle aldersgrupper som har behov for ulike botilbud. Som følge av at innbyggertallet øker, vil tallet på personer med funksjonsnedsettelser som har behov for tjenester og tilrettelagt bolig, øke jevnt. Levealderen for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser øker også, og kommunen må levere tjenester over en lengre periode enn tidligere. I tillegg synes det å være en økning i antall barn og unge med utviklingsforstyrrelser og til dels store atferdsproblemer, som vil ha behov for en bolig som det er knyttet tjenester til.

Dersom botilbudet skal være tilpasset brukernes behov, må kommunen sørge for en jevn utbygging av et variert tilbud med ulike boformer.

3.2. Ensomhet

Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 2018-2019 Gode liv i eit trygt samfunn, slår fast at ensomhet er en samfunnsutfordring. Forskning viser at ensomhet gjør oss mer utsatt for fysiske og psykiske sykdommer og tidlig død. Derfor har arbeidet med å forebygge og bekjempe ensomhet blitt en stadig større og viktigere del av folkehelsearbeidet. Ensomhet og mangel på sosial støtte er en utfordring både for barn og unge, og for voksne. I 2019 laget regjeringen en egen strategi, for å få fart på arbeidet med å forebygge ensomhet.

Undersøkelser viser at ensomhet er mindre utbredt i Norge enn i de fleste andre europeiske land, samtidig øker ensomheten blant ungdommen hos oss. Fra 2012 til 2020 har økningen vært særlig stor blant aleneboende under 35 år.

Sosiale nettverk har stor betydning for helsen, først og fremst fordi det bidrar til sosial støtte. Ensomhet og helse henger nøye sammen. Ekstra utsatt er personer som både har svekket helse og dårlige levekår. De har mindre sosial kontakt enn resten av befolkningen. Sviktende helse, dårlig økonomi og det å leve uten en samlivspartner gir de sterkeste utslagene på risikoen for ensomhet.

Mange blir også aleneboende når de blir eldre. Samtidig opplever de at slekt og venner faller fra, og i tillegg svikter helsen. Mens ensomheten synker nokså jevnt med alderen blant menn, øker andelen kvinner som er plaget av ensomhet etter at de har fylt 75 år. Disse kjønnsforskjellene har sannsynligvis sammenheng med forskjeller i samlivsstatus. Mens nær to av tre menn over 80 år lever i parforhold, gjelder det bare en av fire kvinner i samme alder.

Økende digitalisering gir flere muligheter, men også flere utfordringer for personer som er ensomme. Via internett kommer hele verden nærmere. Vi finner nye arenaer der vi kan møte venner og familie, eller dyrke egne interesser sammen med andre likesinnede. Samtidig kan digitaliseringen føre til at flere av de hverdagslige aktivitetene nå kan ordnes på en pc hjemme i stua. Vi tvinges ikke lenger til å oppsøke sosiale arenaer som banken, postkontoret og butikken, og det er lettere å bli isolert i eget hjem.

Ensomhet kan også ramme pårørende, som blir isolert fordi de bruker det meste av sin tid på å gi omsorg til sine nærmeste. Ifølge studier oppgir mer enn tre av ti av de som er over 80 år at de er ensomme.

Redusert helse og framkommelighet øker faren for isolasjon. Omsorgsbyggene og uteområdene må planlegges slik at vi skaper gode og trygge bomiljø, med lett atkomst og møteplasser som legger til rette for kontakt mellom mennesker gjennom fysisk og sosial aktivitet. Det vil motvirke ensomhet og isolasjon.

3.3. Framtidens underskudd på arbeidskraft

De demografiske endringene vil øke presset på velferdstjenestene, og det vil ikke være mulig å løse oppgavene på samme måte som i dag. Hovedutfordringen er at vi blir flere eldre, mens andelen yrkesaktive går ned. Dette skjer samtidig med medisinske framskritt og økte krav til kvalitet og kompetanse i tjenestene våre. Figuren viser befolkningsutviklingen og antall yrkesaktive per innbygger over 67 år.

Illustrasjon som viser mangel på arbeidskraft i framtiden.

I 2011 utarbeidet IRIS en rapport 2011/100 Helse- og omsorgspersonell – får vi nok i framtida?  I denne rapporten ser de på utviklingen i Stavanger-regionen og behovet for sykepleiere og helsefagarbeidere fram mot 2030. De slår fast at aktivitetsveksten i helse- og omsorgssektoren har vært sterkere i Stavanger-regionen enn på landsbasis på 2000-tallet. Det gjelder særlig for pleie og omsorg og i noen grad spesialisthelsetjenesten. De peker på befolkningsveksten og en relativt velstående befolkning som viktige faktorer. Rapporten slår fast at det vil bli en betydelig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i årene som kommer. Ifølge beregningene som ble gjort for regionen fram mot 2030 vil det bli en mangel på:

  • 700 årsverk sykepleiere, som utgjør cirka 20 prosent av årsverk-innsatsen i 2011
  • 1300 årsverk helsefagarbeidere, cirka 45 prosent av årsverk-innsatsen i 2011
  • 150 årsverk geriatriske sykepleiere, cirka 140 prosent av årsverk-innsatsen i 2011

En kartlegging for Stavanger i februar 2019 viste at 47 prosent av de ansatte på de kommunale sykehjemmene ikke var etnisk norske. Disse ansatte kom i hovedsak fra Serbia, Filippinene og noen afrikanske land. Videre viste kartleggingen at 20 prosent av sykepleierstillingene ved sykehjemmene var ubesatte. Denne prosentandelen har vært stabil de siste årene, og det er krevende å rekruttere kvalifisert personale til alle stillingene.

For å opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder, må kommunen løse oppgavene på nye måter. Dette kan skje gjennom nye måter å organisere arbeidet på, nye eller endrede tjenestetilbud, bruk av teknologi og digitale løsninger i eget hjem og større bredde i de kommunale botilbudene og tjenestene.

3.4. Forventninger

Stavanger vil få en økning i antallet eldre over 67 år i planperioden, fra 18 400 personer i 2021 til 27 700 i 2034. Denne økningen gjør at andelen eldre i befolkningen øker. Samtidig reduseres andelen yrkesaktive innbygger over 67 år betydelig, se kapittel 3.3. Det gir utfordringer for tjenestetilbudet.

67 +3.4.1 Leve HELE LIVET

Kommunen har valgt Leve HELE LIVET-satsingen, for å møte utfordringene som vil komme med den økende eldrebefolkningen. Målet med satsingen er at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Leve HELE LIVET innebærer en vridning fra institusjonsomsorg til hverdagsmestring og hjelp i hjemmet. Som følge av at innbyggerne skal bo lenger hjemme med sviktende helse, vil flere få behov for en tilrettelagt bolig.

For å nå målet må kommunen avklare forventningene med innbyggerne. Innbyggerne må i større grad ta ansvar selv for å skaffe seg en egnet bolig når helsen svikter, og de må regne med å bo lenger hjemme med hjelp fra hjemmebaserte tjenester og velferdsteknologi. I sin strategi for et aldersvennlig samfunn sier regjeringen:

Mange eldre har ressurser til å ta ansvar for egen bosituasjon og klare ønsker for hvordan de vil bo. Det kan være en fordel å planlegge for framtidig bosituasjon tidlig og ikke vente til helsen eventuelt blir dårligere. Eldre har også selv en rolle i å planlegge for endrede boligbehov i god tid.

Samtidig må kommunen samarbeide med innbyggerne og utbyggerne, for å utvikle nye modeller for gode boliger/boformer som oppleves attraktive. Det kan stimulere innbyggerne til å ta ansvaret for at de har en egnet bolig når de blir eldre og helsen svikter.

3.4.2 Aldersvennlig samfunn

Stavanger kommune deltar i Helsedirektoratets nettverk for et aldersvennlig samfunn. Deltakelsen er en del av kommunens oppfølging av regjeringens Leve hele livet–reform som er en kvalitetsreform for eldre.

Arbeidet har en bred forankring i kommunen med en arbeidsgruppe som består av representanter fra tjenesteområdene innbygger og samfunnskontakt, by- og samfunnsplanlegging, bymiljø og utbygging og helse og velferd. Den brede representasjonen gjenspeiler mangfoldet av løsninger som er nødvendig for å skape en god alderdom for innbyggerne.

Bolig er et viktig innsatsområde både lokalt og nasjonalt, for å bidra til et mer aldersvennlig samfunn. Informasjon og kunnskap om virkemidler og tiltak som støtter innbyggere i valg av løsninger i egen bolig er en viktig del av arbeidet. Kommunen må ta en aktiv rolle, for å gjøre det lett for eldre innbyggere å bo og leve på en måte som fremmer helse, og som bidrar til at de kan bo i egen bolig lengst mulig.

4. Fakta

Ved inngangen til 2021 hadde Stavanger 64 plasser i aldershjem og 1024 plasser i sykehjem og 95 plasser i bofellesskap for eldre. De 16 plassene i bofellesskapet på Finnøy helse- og omsorgssenter som drives og finansieres som sykehjemsplasser, er lagt inn i tallet for sykehjemsplasser.

I tillegg har Stavanger kommune 466 plasser fordelt på 63 boliger som barne- og ungdomsboliger, avlastningsboliger og bofellesskap for ulike brukergrupper, ref. vedlegg 3.

4.1. Alders- og sykehjem

Aldershjemmene i Stavanger, Alders Hvile og Frue gamlehjem, drives av private stiftelser som eier sine egne bygg. Stavanger kommune har driftsavtale med de to stiftelsene. Avtalen med Frue gamlehjem er sagt opp, og driften vil bli avviklet i løpet av 2022.

Aldershjem er i hovedsak et tilbud til eldre som ikke mestrer dagliglivet av ulike årsaker, eksempelvis etter funksjonsfall, eller på grunn av utrygghet og ensomhet. Aldershjemmene legger vekt på sosialt samvær med andre og aktiviteter som kan styrke den fysiske og psykiske helsen. De har i mindre grad enn sykehjemmene tilbud om medisinsk behandling.

Ifølge lovverket er både aldershjem- og sykehjem institusjon, og beboerne betaler vederlag for oppholdet når de har langtidsopphold. Vederlaget er forskriftsfestet og utgjør inntil 85 prosent av beboerens inntekt. Vederlaget skal dekke alle utgifter til mat, forbruksvarer, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, utgifter til lege og fysioterapibehandling og aktiviteter og velferdstiltak i regi av alders- og sykehjemmet.

Sykehjemmene er forbeholdt de brukerne som har størst behov for medisinsk behandling samt pleie og omsorg.

I dag kan kommunen tilby enerom med eget bad til alle som får plass på sykehjem. Rommet er enkelt møblert, men beboerne har anledning til å ta med seg egne møbler. De private rommene i sykehjemmene er mindre enn i bofellesskapene for eldre. Flere av sykehjemmene har sansehage som er spesielt tilrettelagt for personer som har en demenssykdom. Nye sykehjem skal ha eget kjøkken.

 Ektepar som ønsker å bo sammen, får tildelt to rom som de disponerer etter eget ønske i samme avdeling.

Stavanger kommune eier 13 sykehjemsbygg. I tillegg har kommunen husleieavtale med fire ideelle stiftelser og foreninger som driver sykehjem på oppdrag for Stavanger kommune. Husleieavtalen beskriver blant annet ansvaret for vedlikehold og rehabilitering av byggene.

Stavanger kommune har brukt de siste årene til å bygge nytt som erstatning for gamle alders- og sykehjem som har vært i bygningsmessig dårlig forfatning. Samtidig har kommunen rehabilitert sykehjemmene fra 1980-tallet, og blant annet oppgradert med nye bad. Disse sykehjemmene er nå pusset opp og godt egnet til dagens drift.

2021

Antall plasser

Antall institusjoner

Aldershjem, private bygg

64

2

Sykehjem i kommunale bygg

793

13

Sykehjem i private bygg

231

4

Se tabell i vedlegg 2 for oversikt over alders- og sykehjemmene og bygningsmessig status.

4.2. Bofellesskap

Stavanger kommune har omsorgsboliger i bofellesskap for mange brukergrupper. Bofellesskap er en boform som er organisert med tanke på større eller mindre fellesskap litt avhengig av hvem som bor der. De har fellesarealer med kjøkken og stue, og muligheter for felles matlaging og måltider.

Privatarealet til beboerne er mellom 35 og 55 kvadratmeter, i tråd med Husbankens retningslinjer. Den private delen har oppholdsrom og bad. I noen tilfeller har også beboeren eget soverom og en kjøkkenkrok. Beboeren tar med seg egne møbler og setter sitt personlige preg på boligen. I tillegg er det gjerne en uteplass i direkte tilknytning til fellesstuen. Bofellesskapene har i tillegg en personalbase, garderober for personale og boder til beboerne. Beboerne bor i prinsippet i egen bolig og betaler husleie i henhold til husleieloven. I tillegg betaler de for mat, medisiner og forbruksvarer som om de bor hjemme, og de bruker egen fastlege.

Kommunen vil sørge for å veksle mellom selveide boliger i bofellesskap og ordinære bofellesskap der brukeren betaler husleie, for å kunne imøtekomme alle som skal ha et tilbud uavhengig av om de vil leie eller eie selv.

Nye bofellesskap kan framskaffes ved å bygge nytt, ombygging av eksisterende boliger eller ved at kommunen kjøper seg inn i nye boligprosjekter i samarbeid med private utbyggere.

2021

Antall plasser

Antall bofellesskap

Personer med utviklingshemning

220

30

Psykisk helse

144

14

Rus og psykisk helse (ROP)

26

5

Eldre/personer med demens

95

6

Personer med fysisk funksjonshemning

26

2

 

4.3. Barne-, ungdoms- og avlastningsboliger

Barne- og ungdomsboligene er et institusjonstilbud for barn og ungdommer med store hjelpebehov som bor der permanent. Boligene har små enheter.

I tillegg har kommunen en treningsbolig for ungdommer.

Avlastningsboligene er et tilbud til foreldre eller andre pårørende som har omsorgen for personer med ulike utfordringer, i hovedsak barn og unge i tillegg til noen få voksne.

2021

Antall plasser

Antall boliger

Barne- og ungdomsbolig

19

5

Treningsbolig

6

1

Avlastningsbolig

25

6



5. Retning og veivalg

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Gjennom Leve HELE LIVET-satsingen skal det skje en vridning i måten Stavanger kommune leverer helse-, sosial- og omsorgstjenester på. Kjernen i Leve HELE LIVET er å understøtte viljen og evnen til aktivitet og egenmestring, slik at innbyggerne opplever trygghet når helsen svikter og kan bo i eget hjem lengst mulig.

Gjennom forebygging, rehabilitering, velferdsteknologi og sosialt nettverk skal den enkelte brukeren uavhengig av alder og diagnose, støttes i å ha et aktivt og meningsfullt liv framfor å bli passiv mottaker av hjelp og pleie.

Satsingen på Leve HELE LIVET vil måtte få betydning for boligene som skal være en del av tjenestetilbudet i årene som kommer, for hvordan vi bor påvirker i stor grad måten vi lever på. Boligen og omgivelsene kan være avgjørende for hvordan vi mestrer hverdagen når helsen svikter. Vi lever som vi bor.

Hva vi definerer som heldøgnsomsorg og hvordan boligen er tilrettelagt, vil ha stor betydning for hvordan vi skal levere tjenester til innbyggerne i framtiden.  Det vil være et viktig samspill mellom gode, egnede boliger og mulighetene for å kunne gi omsorgstjenester på en hensiktsmessig måte.

5.1. Heldøgns omsorg

Regjeringen og KS har utarbeidet en ny definisjon av heldøgnsomsorg, som i større grad enn tidligere reflekterer brukernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, uavhengig av hvor de bor:

En person som får et heldøgns tjenestetilbud, mottar helse- og omsorgstjenester på kveld og natt gjennom hele uka i tillegg til helse- og omsorgstjenester og/eller arbeids-, utdannings- eller aktivitetstilbud på dagtid.

Som helse- og omsorgstjenester regnes også aktivt tilsyn ved bruk av kommunikasjonsteknologi eller besøk fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og andre de har gjort avtale med, der det er mulig å sette inn nødvendige hjelpetiltak på kort varsel.

Kartleggingen av heldøgnsomsorg skal skje i to trinn. Kommunene skal først telle hvor mange som mottar et heldøgns helse- og omsorgstjenester, og deretter telle hvor mange av dem som bor i henholdsvis institusjon, omsorgsbolig eller eget hjem/annen bolig.

En person som får heldøgns tjenester kan motta dette både i eget hjem, omsorgsbolig eller institusjon. Etter den nye definisjonen krever ikke et heldøgns tilbud at personalet er til stede 24/7. Det er nok at brukeren får aktivt tilsyn ved hjelp av kommunikasjonsteknologi, eller at ansatte kommer innom regelmessig i løpet av døgnet. Dette vil få betydning for hvordan vi skal beregne dekningsgraden i årene som kommer.

Med en stadig økende levealder må kommunen gi flere heldøgns helse- og omsorgstjenester i eget hjem, og det må skje en vridning fra institusjonstjenester til tjenester i hjemmet både for eldre og alvorlig syke. Den nye definisjonen av heldøgnsomsorg støtter opp under Leve HELE LIVET-tankegangen.

5.2. Velferdsteknologi

Bruk av velferdsteknologi er en del av Leve HELE LIVET-satsingen, for å gjøre kommunen rustet til å møte de demografiske endringene som kommer. Handlingsplan for velferdsteknologi 2018-2022 skal bidra til at innbyggere i Stavanger med behov for helse- og velferdstjenester får en tryggere, mer aktiv og selvstendig hverdag.

Velferdsteknologien kan gi mennesker økt mulighet til å mestre eget liv og egen helse, bidra til at flere kan bo lenger hjemme med nedsatt funksjonsevne, og utsette behovet for institusjonsplass. Stavanger kommune har flere velferdsteknologiløsninger i drift som brukes til tilsyn, varsling og sporing. Løsningene tilpasses brukerens behov og bidrar til en tryggere og enklere hverdag både for brukeren, pårørende og omsorgspersonalet.

Velferdsteknologi er et område i rask utvikling, og kommunen vurderer fortløpende om nye løsninger på markedet skal testes ut og eventuelt tas i bruk. Velferdsteknologiske løsninger vil i noen tilfeller kreve bygningsmessige tilpasninger, og siste nytt av velferdsteknologi og smarthusteknologi må være en del av planleggingen når kommunen bygger nye sykehjem, bofellesskap og andre botilbud.

5.3. Tilrettelegging av egen bolig

Muligheten for mestring i hverdagen avhenger både av egen helse og omgivelsene vi lever i. Redusert funksjonsnivå i seg selv skaper ikke alltid et behov for tjenester. Det kan like gjerne handle om manglende tilrettelegging av for eksempel boligen, for å kunne mestre hverdagen.

Velferdsteknologi kan bidra til at innbyggerne i større grad opplever trygghet i egen bolig. Trygghet for at de skal unngå ulykker som fall, skade og brann, eller at de går ut og forsvinner eller kommer til skade.

Både boligens utforming og uteområdene rundt boligen er blant viktige faktorer som kan påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester. Noen velger å flytte fra eget hus til en lettstelt og tilrettelagt leilighet eller bolig, men ikke alle ønsker å flytte. Både brukere, pårørende og hjelpeapparatet kan oppleve store belastinger uten tilrettelegging av boligen når helsen svikter. En del opplever isolasjon når de ikke kommer seg ut av boligen.

Agenda Kaupang utarbeidet i 2018 en rapport om boligtilrettelegging på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Et godt bad forlenger livet (i egen bolig). Departementet ønsket å undersøke potensialet for at eldre og personer med funksjonsnedsettelse kan bli mer selvhjulpne og bo hjemme lenger med en egnet bolig.

Rapporten viser at det ofte er de yngre brukerne som gjennomfører omfattende utbedringer av boligen. Dette er naturlig, siden de kan realisere nyttevirkningene i større grad enn eldre personer med kortere forventet botid. Flere forhold ser ut til å kunne forklare hvorfor en del eldre ikke tar ansvar og sørger for å få gjennomført de tiltakene som må til, eller flytte til en mer egnet bolig. Kostnaden med å gjøre endringer, både i form av penger, tid og innsats er viktige årsaker. Ombygging av boligen kan også oppleves belastende, og ikke alle personlige tilpasninger vil gi tilsvarende verdistigning av boligen. En annen viktig årsak er at brukerne har for dårlig kjennskap til mulighetene som ligger i enkle tiltak, og at de begynner å «tenke bolig» for sent.

De fleste boligene vi skal bo i og motta helse- og omsorgstjenester i de neste tiårene, er allerede bygd. Innbyggerne må derfor i større grad være innstilt på å tilpasse boligen selv i årene som kommer, men ikke alle ser gode alternativer. Kommunen kan stimulere til tilpasning av boligen og sørge for god informasjon om tilskuddsordninger i Husbanken og tilgjengelige hjelpemidler. Det et behov for lett tilgjengelig informasjon og god veiledning. I Meld. St. 14 (2020-2021) Perspektivmeldingen 2021 skriver regjeringen:

For å kunne å legge til rette for gode omsorgstjenester for de som trenger det fremover, vil det være viktig at folk midt i livet og eldre selv tar større ansvar for å skaffe seg en egnet bolig, og i større grad forbereder seg til en situasjon med større hjelpebehov.

5.3.1 Hvem trenger tilrettelegging i egen bolig i Stavanger?

Fysio- og ergoterapitjenesten har kartlagt behovene til innbyggere som tar kontakt med Stavanger kommune, fordi de har behov for tilpassing av egen bolig på grunn av nedsatt funksjonsnivå. Årlig får 80-100 personer bistand med å tilrettelegge boligen sin. Dette gjelder i hovedsak voksne og eldre, men også familier med barn som har alvorlige funksjonsnedsettelser.

De aller fleste som får hjelp til å tilrettelegge boligen bor i selveide private boliger, men noen bor i en kommunal bolig. Rundt ti prosent er barn, og rundt halvparten er personer under 67 år. De har ulike utfordringer enten på grunn av medfødte, kroniske eller progredierende sykdommer, eller etter store skader og alvorlig sykdom. De som er over 67 år har i de fleste tilfellene en kombinasjon av ulike diagnoser som gir varig skrøpelighet og nedsatt gangfunksjon, balanse og styrke. 20-30 prosent av alle som får hjelp til tilrettelegging av boligen er over 80 år. Av alle som får bistand, uansett alder, bruker cirka 30-40 prosent rullestol.

5.3.2 Hvorfor må vi tilrettelegge?

I omtrent halvparten av alle tilfellene har innbyggerne fått vanskeligheter med å komme inn og ut av bolig, ofte på grunn av trapper. Andre utfordringer er tunge dører og terskler i blokker/bygg med flere leiligheter. Det er også mange som har behov for ombygging eller trappeheis, fordi rommen de må ha tilgang til er over flere plan. Det finnes også en god del trange og/eller uhensiktsmessige bad som trenger ombygging. Manglende eller sterkt redusert gangfunksjon og kronisk smerteproblematikk er ofte medvirkende til at innbyggere ikke klarer å gå i trapper eller komme seg rundt i boligen. Noen barn trenger omfattende tilrettelegging på grunn av nedsatt eller manglende syn og/eller hørsel.

Det viser seg at selv om nye leiligheter er bygd etter de nyeste tekniske byggeforskriftene (TEK 10 og 17), har de små bad og lite lagringsplass for hjelpemidler. I tillegg er fellesdørene ofte branndører som er svært tunge å åpne. Dette skaper store vanskeligheter for de som er skrøpelige, og har flyttet fra enebolig til leilighet for at det skal bli enklere å komme seg rundt.

5.3.3 Stimuleringstilskudd til heis

Det er mulig for sameier og borettslag å søke Husbanken om tilskudd til delfinansiering av etterinstallering av heis i eldre blokker. Husbanken har de siste årene fått en stor økning i antall søknader, og må derfor prioritere strengt mellom hvilke prosjekter de støtter. Sintef har i samarbeid med Husbanken utarbeidet en veileder med eksempler, Ettermontering av heis i boligselskaper.

Tilskuddet fra Husbanken dekker inntil 50 prosent av kostnadene til prosjektering og installering av heis. I Stavanger har Husbanken blant annet støttet installering av heis i Østre Ring på Storhaug og i Kvitodden borettslag på Hundvåg. I tillegg har Mjughaug terrasse vedtatt at de skal installere heis. Etterinstallering av heis i de gamle blokkene er av stor betydning for beboerne, og gjør flere boliger tilgjengelig for flere. Men utbedringene er kostbare og medfører økte utgifter for beboerne. Det kan derfor være en lang prosess å få gjennomført heisprosjektene.

En satsing på etterinstallering av heis i gamle blokker vil føre til at flere kan mestre hverdagen bedre og bo lenger hjemme. Stavanger kommune bør vurdere nye lokale tiltak som kan stimulere flere borettslag til å installere heis. Det vil være i tråd med Leve HELE LIVET-satsingen. Ifølge tall fra Finland som også har en satsing på dette området, kan innbyggerne bo hjemme sju år lengre med heis.

5.3.4 Visning av velferdsteknologi

Mange innbyggere begynner å tenke på tilrettelegging av bolig for sent, og for noen vil velferdsteknologi være nytt og fremmed fordi de ikke har nok kunnskap om hva det er.

Stavanger kommune har derfor utformet en visningsarena, hverdagslabben, for de som er i målgruppen for nye velferdsteknologiske løsninger. Hverdagslabben er utstyrt med teknologi og hjelpemidler som blir tildelt via kommunen eller NAV, i tillegg til hjelpemidler og smarte løsninger som kan gjøre hverdagen enklere. Alle løsningene som stilles ut skal være hensiktsmessige, brukervennlige og tilgjengelige.

Hverdagslabben er en del av Helse Campus på Ullandhaug. Den er åpen for besøk etter avtale. Innbyggere kan besøke hverdagslabben etter avtale med fagpersoner i kommunen, som kan gi råd om søknadsprosessen for hjelpemidlene og hvor de ulike løsningene kan kjøpes. I tillegg vil hverdagslabben bli benyttet til opplæring og undervisning av ansatte i Stavanger kommune, og til omvisning av ulike grupper som kan være interesserte i nye løsninger.

6. Vedtatte byggeprosjekter og anslåtte behov

Kommunen har ulike botilbud og omsorgsbygg som dekker hele livsløpet fra barnebolig til sykehjem. I dette kapittelet blir det gjort rede de ulike tilbudene, de vedtatte byggeprosjektene og utfordringer som har betydning for dimensjonering av omsorgsbygg.

6.1. Barne- og ungdomsbolig

Stavanger kommune har 5 barne- og ungdomsboliger med i alt 19 plasser for barn og unge opp til 25 år. Disse boligene er et tilbud til barn og ungdommer med store hjelpebehov som foreldrene ikke lenger har den daglige omsorgen for. Barna bor som hovedregel i barne- og ungdomsboligen til de flytter i egen tilrettelagt bolig med tjenester, eller til et bofellesskap.

De senere årene har bruken av barne- og ungdomsboligene endret seg til å være boliger for ungdommer med en kombinasjon av store hjelpebehov og atferd som utfordrer. Disse ungdommene har bodd sammen med foreldrene, men har etter hvert fått behov for et høyere omsorgsnivå.

Stavanger kommune har også en ungdomsbolig med 6 boenheter, som er en treningsbolig for personer mellom 18 og 27 år.

Kommunen har behov for flere boliger med mulighet for skjerming enn det dagens barne- og ungdomsboliger har.

6.2. Avlastningsboliger

Foreldre eller andre pårørende som har omsorg for personer med store hjelpebehov, kan søke om avlastningsdøgn i bolig eller hjemme. Personale er til stede hele døgnet og overtar omsorgen mens barnet er i avlastningsboligen. Avlastningstilbudet skal hindre at de som gir omsorg blir overbelastet. Det skal gi dem mulighet til å ha fritid, dra på ferie og delta i arbeidslivet.

Etterspørselen etter avlastning i bolig vil i hovedsak være påvirket av:

  • antall barn som blir født med utviklingshemning og/eller fysiske funksjonsnedsettelser
  • antall barn med atferd som utfordrer kombinert med store hjelpebehov
  • antall plasser i barnebolig, bofellesskap og andre botilbud
  • tilbud om andre tjenester som brukerstyrt personlig assistent eller hjemmeavlastning
  • endrede familiemønstre

Stavanger kommune har 6 avlastningsboliger med totalt 25 plasser. Flere som mottar avlastning, venter på bolig i bofelleskap. Nye bofelleskap vil frigjøre plasser i avlastningsboligene.

Stavanger har behov for flere avlastningsboliger som er tilrettelagt for barn og ungdommer med spesielle utfordringer. Kommunen vil vurdere samlokalisering av eksisterende og eventuelle nye avlastningsboliger. Samlokalisering kan gi bedre tjenester og mer effektiv drift.

6.3. Personer med utviklingshemning

Siden ansvarsreformen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet, har det vært en klar politisk målsetting at personer med utviklingshemning i størst mulig grad skal bo i vanlige boliger i ordinære bomiljøer. De skal ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv, slik at prinsippene om normalisering og integrering blir ivaretatt.

Ifølge Stavanger kommunes Plan for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning 2015-2018, Et aktivt og meningsfullt liv, skal unge med utviklingshemning i et normalt livsløp ha mulighet til å flytte i egen bolig innen de fyller 25 år. Prognosene som er lagt til grunn i planen, viser at det hvert år vil være en netto økning på tre personer som har behov for bolig med tjenester hele døgnet. 

Personer med utviklingshemning kan ha stor nytte av velferdsteknologi når de flytter i egen bolig. Boligene må tilrettelegges både med smarthusteknologi og annen trygghetsskapende teknologi som kan øke egenmestringen i hverdagen.

Størrelsen på dagens bofelleskap varierer fra 3 til 16 boenheter. De største er delt i to avdelinger med hver sin felles stue og kjøkken. Kommunen har flest bofelleskap med plass til 6-8 beboere.

Det er behov for et mer differensiert botilbud for denne brukergruppen. Stavanger kommune bør kunne tilby andre boformer i tillegg til bofellesskap, som i større grad er tilpasset brukerens funksjonsnivå og grad av mestring i hverdagen. Personer med utviklingshemning har stor variasjon i funksjonsnivå, og botilbudet i kommunen bør i større grad gjenspeile dette. Et variert botilbud vil understøtte Leve HELE LIVET-satsingen, og i NOU 2016:17 På lik linje er bolig ett av åtte løft, for å realisere rettigheter for personer med utviklingshemning.

Satelittboliger, treningsleiligheter og omsorg pluss, se kapittel 10, kan være gode alternativ til de som kan mestre hverdagen selv, men som trenger trygghet og støtte. I tillegg vil det være behov for å bygge flere bofellesskap i årene som kommer enn de som til nå er vedtatt.

Stavanger kommune har 30 bofelleskap for personer med utviklingshemning med i alt 220 plasser. De som venter på en bolig kan i hovedsak deles i to grupper. Den ene gruppen er yngre mennesker som bor hjemme hos foreldrene. De er klare for å flytte hjemmefra og inn i et bofelleskap. Den andre gruppen er mennesker som har bodd i egne leiligheter med eller uten kommunale tjenester, som etter hvert har fått et større hjelpebehov. 

Det er vedtatt å bygge 53 boliger i bofellesskap for personer med utviklingshemning med tjenester hele døgnet, som skal være ferdige innen 2025. 23 av boligene er i ordinære bofellesskap, 24 er selveide boliger i bofellesskap, se kapittel 10.7. Seks boliger skal bygges som etablererboliger med en personalbase, se kapittel 10.6.

Oversikt over vedtatte byggeprosjekter - personer med utviklingshemning

Byggeprosjekter

Antall plasser

Ferdigstilt

Etablererboliger

6

2022

Selveide boliger i bofellesskap

7

2022

Selveide boliger i bofellesskap, Solborg-prosjektet

11

2022

Bofellesskap

7

2022

Bofelleskap for unge personer med autisme

8

2024

Selveide boliger i bofellesskap

6

2024

Bofellesskap, erstatning for et eksisterende bofellesskap

8

2025

6.4. Personer med fysisk funksjonsnedsettelse

Hovedregelen er at personer med fysiske funksjonsnedsettelser skal bo hjemme med god tilrettelegging av boligen, velferdsteknologi og hjelp fra hjemmebaserte tjenester eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I noen tilfeller blir likevel behovet for tjenester så omfattende at det ikke er faglig eller personalmessig forsvarlig å tilrettelegge for at brukeren skal bo hjemme.

Stavanger kommune har startet opp et pilotprosjekt hvor ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse har fått tilbud om samlokaliserte boliger i samme borettslag. Behovet for samlokaliserte boliger kom fram i samtaler med brukerne. Ungdommene ønsker å bo nær hverandre, for å kunne ha et sosialt nettverk med andre i samme situasjon. Dette er et ledd i Leve HELE livet- satsningen, samt et tiltak for å forebygge ensomhet.

Stavanger har 28 omsorgsboliger i bofellesskap for personer med fysiske funksjonsnedsettelser. Beboerne har en aldersspredning fra unge voksne til eldre, og de har i stor grad funksjonsnedsettelser som de har pådradd seg i voksen alder som følge av trafikkulykker eller alvorlig sykdom. For personer som har behov for respiratorbehandling, har kommunen tilrettelagt 2-4 plasser samlet i ett bofellesskap.

I tillegg har kommunen åtte omsorgsboliger for personer med sterk hørselshemning. Disse omsorgsboligene har personale til stede det meste av døgnet, inkludert en hvilende nattevakt som sikkerhet for beboerne dersom det oppstår brann, eller det skjer innbrudd.

Det er behov for et nytt og mindre bofellesskap for yngre personer med en funksjonshemning. Det nye bofellesskapet bør være lokalisert sentrumsnært, eller nær et lokalsenter med lett tilgang til aktiviteter og kollektiv transport, slik at ungdommene lett kan komme seg rundt i byen.

Unge som har en funksjonsnedsettelse, har ulike behov. Det kan være aktuelt å tilby flere av de nye boformene som er nevnt i kapittel 10, for eksempel etablererboliger og omsorg pluss til denne brukergruppen.

Det er vedtatt å bygge et bofelleskap til ungdommer med fysiske funksjonshemninger. Det nye bofelleskapet kan bygges som et ordinært bofellesskap eller som selveide boliger med en personalbase.

Oversikt over vedtatt byggeprosjekt – personer med fysiske funksjonsnedsettelser

Byggeprosjekter

Antall plasser

Ferdigstilt

Bofellesskap for unge med fysiske funksjonsnedsettelser

6

2024

6.5. Personer med rusmiddelproblemer

I Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024), Alle trenger et trygt hjem, er to av satsingsområdene:

  • flere skal kunne eie egen bolig
  • leie skal være et trygt alternativ

Botilbudet til personer med rusmiddelproblemer er i hovedsak ordinære boliger med ambulant oppfølging. Noen av leiligheten ligger samlet, andre ligger spredt. Beboerne får oppfølging i boligen, og de har leiekontrakt med kommunen. For mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser har kommunen små bofellesskap eller enetiltak, i alt 26 leiligheter fordelt på 5 bofellesskap.

Etter opphold i spesialisthelsetjenesten kan personer med rusproblematikk ha behov for en ny bolig når de er ferdige med behandlingen. Dette kan skyldes opplevelser i boligen fra den tiden de ruset seg, eller det kan være at nabolaget gjør det vanskelig å forbli rusfri. 

Stavanger har behov for flere boliger både for de som ruser seg og for de som ønsker å legge rusen bak seg. Det kan gjerne være små leiligheter som har nærhet til en personalbase. Boligene må være spredd i byen og ha god tilgang til kollektiv transport. Det kan stimulere til positiv aktivitet. Dette kan løses ved å kjøpe boliger i etablerte bomiljøer. De som vil bort fra et tidligere rusmiljø, kan gjerne bo utenfor sentrumskjernen, men med lett tilgang til offentlig transport. Kommunen bør i tillegg etablere nye botiltak for personer med ROP (rus og psykisk helse) -lidelser og utfordrende atferd.

Det er behov for skreddersydde tilbud for brukere som ikke vil eller bør bo for tett på andre. Utfordringene kan være andre beboere, sikkerhet for ansatte, hensyn til nabolaget og fysisk utforming av botiltakene.

Stavanger kommune har startet et prosjekt for utvikling av tjenester til personer med ROP-lidelser i samarbeid med Universitet i Stavanger. Prosjektet skal utvikle og forske på nye måter å gi helhetlige og tverrfaglige bo- og tjenestetilbud til disse brukerne. En sentral del av prosjektet er følgeforskning, for å kunne lære underveis etter hvert som tiltakene settes i gang. 

Det er i tillegg satt i gang et arbeid, for å gå gjennom innholdet/tilbudet i de ulike botilbudene til personer med rusmiddelproblemer.

L47 har ti samlokaliserte boliger til personer over 18 år som har behov for kartlegging av boevnen og/eller tjenestebehovet før de flytter til egen bolig. Bygget har en god plassering nært sentrum, men det er i svært dårlig forfatning. Det er igangsatt en mulighetsstudie for utvikling av L47.

Lagård dag og natt er et kommunalt tilbud om midlertidig bolig til personer med rusproblemer. Lagård dag og natt har en sentral beliggenhet, men bygget er i dårlig forfatning og er lite egnet til dagens bruk. De trenger nye lokaler.

K46 som i dag er et tilbud til unge som har eller står i fare for å utvikle et rusproblem vil fra årsskiftet 2021/2022 bli et mottaks- og oppfølgingssenter for ungdom, MO-ung. I 2022 flytter de inn i større leide lokaler.

6.6. Personer med psykiske lidelser

For å få et godt bomiljø, må beboerne trives med medbeboerne og de må føle seg trygge. Et bomiljø som fremmer tilfriskning, vil øke mulighetene for at beboerne etter hvert kan mestre hverdagen bedre og klare seg med mindre hjelp.

Kommunen ønsker i større grad å legges til rette for at flere beboere kan flytte ut fra bofellesskapene til et lavere omsorgsnivå. Et mer differensiert botilbud som i større grad møter brukernes behov, kan bidra til økt sirkulasjon av plassene i bofellesskapene. Det vil gi en bedre utnyttelse av bofellesskapene innenfor psykisk helse.

Det er behov for flere alternative botilbud som kan møte de individuelle behovene og lette overgangen fra bofellesskap til egen bolig. Det kan for eksempel være en satelittleilighet i nærheten av bofellesskapet, se kapittel 10.4, eller omsorg pluss som har et servicetilbud som gir trygghet og fellesskap med andre, se kapittel 10.2. Det er en utfordring å motivere og trygge brukere til å flytte ut når de har bodd i bofelleskap i flere år.

Stavanger kommune har 144 omsorgsboliger fordelt på 14 bofellesskap for personer med psykiske lidelser og/eller ROP-lidelser. De varierer i størrelse fra 3 til 16 boliger i hvert bofellesskap. Dersom kommunen kan tilby gode og trygge alternativ til bofellesskap, er det grunn til å tro at det ikke vil være behov for å bygge flere store bofellesskap for personer med psykiske lidelser utover det som allerede er vedtatt. Et mer variert botilbud på et lavere omsorgsnivå, vil frigjøre boliger med heldøgns tjenester til nye brukere.

Personer med alvorlige psykiske lidelser kombinert med rusmiddelproblemer (ROP-lidelser) som har behov for et botilbud med fast bemanning, ønsker mindre areal i leilighetene sine og mindre fellesareal. Kommunen har 26 leiligheter fordelt på 5 bofellesskap til personer med ROP-lidelser. Det vil være behov for flere små bofellesskap til denne brukergruppen.

Det er vedtatt å bygge syv nye omsorgsboliger i et bofellesskap innenfor psykisk helse med tjenester hele døgnet. De skal være ferdige innen 2023/2024.

Oversikt over vedtatte byggeprosjekter – personer med psykiske lidelser og/eller ROP-lidelser

Byggeprosjekter

Antall plasser

Ferdigstilt

Bofellesskap psykisk helse

7

2024

6.7. Eldre

Botilbudet og tjenestene må innrettes slik at vi kan møte veksten i antallet eldre i årene som kommer. Ifølge befolkningsframskrivingen for Stavanger vil antallet personer over 80 år nesten dobles i planperioden, fra 4900 i 2021 til 9400 i 2034. Antallet hundreåringer vil øke svakt fram til 2034.

Ifølge NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg har dagens eldre bedre økonomi, bedre boforhold, høyere utdanning og bedre helse enn noen tidligere eldregenerasjon. Det er også tegn som tyder på at flere leveår betyr flere gode år for de fleste. Det vil si at alvorlige funksjonstap oppstår senere i livet, og at generelt bedre helse vil kunne føre til at perioden med funksjonsnedsettelser blir kortere. 

Tall for Stavanger bekrefter denne trenden. Tallene viser at andelen innbyggere i de eldste aldersgruppene som mottar helse- og omsorgstjenester, har gått ned de siste årene. Det gjelder både aldersgruppen 80-89 år og 90 pluss. Endringen er størst blant de eldste. 

Tabellen viser andelen eldre i prosent som klarer seg uten helse- og omsorgstjenester:

Tabell viser andelen eldre i prosent som klarer seg uten helse- og omsorgstjenester.

I 2020 klarte 74,6 prosent av de som var i alderen 80-89 år og 41,1 prosent av alle over 90 år seg selv. Det er usikkert i hvor stor grad Leve HELE LIVET-satsingen har hatt innvirkning på dette, men det antas å være en medvirkende årsak.

Selv om flere eldre enn tidligere forteller om god funksjonsevne og i større grad klarer hverdagens utfordringer, er det mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Eldre rammes særlig av skrøpelighet, fordi de fysiologiske reservene i kroppen blir redusert og motstandskraften mot påkjenninger som sykdom og skader, blir dårligere med alderen. Skrøpeligheten har sammensatte årsaker og skyldes ofte en kombinasjon av normal aldring, en livsstil med lite fysisk aktivitet og dårlig ernæring, samt sykdommer og skader. Et egnet botilbud som stimulerer til fysisk aktivitet, gode spiseopplevelser og sosial støtte kan være forebyggede og motvirke at eldre blir hjelpetrengende.

De aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Bedre personlig økonomi og tilgang til hjelpemidler og teknologi gir i tillegg større muligheter til å klare seg selv i egen bolig. For mange er det viktig å kunne bo i eget hjem ved hjelp av velferdsteknologi som gir frihet til å greie seg selv.

Dersom eldreomsorgen skal være bærekraftig i årene som kommer, må hjelpen gis på lavest mulige omsorgsnivå, og botilbudet må være variert og treffe de ulike behovene. Helse- og omsorgstjenestene må understøtte viljen og evnen hos de eldre til aktivitet og egenmestring. Dette skjer best utenfor institusjon.

Med økt levealder øker forekomsten av demens. I Norge er det gode estimater for forekomsten av demens både i sykehjem og blant hjemmeboende tjenestemottakere. I overkant av 80 prosent av de som har langtidsplass i sykehjem, har en demenssykdom, og over 40 prosent av de som er over 70 år og får hjemmetjenester, har demens. Demenssykdommen har en gjennomsnittlig varighet på åtte år fra tidspunktet når diagnosen blir satt, og sykdomsutviklingen kan deles i tre faser:

  1. Fra symptomdebut til diagnosen er satt – gjennomsnitt tre år
  2. Fra diagnosen er satt til innleggelse i institusjon – gjennomsnitt tre år
  3. Opphold i institusjon – gjennomsnitt to år.

Høy alder er den enkeltfaktoren som gir størst risiko for en demenssykdom. Samtidig indikerer nyere studier i utlandet at vi utsetter demensen. Gjennomsnittsalderen for når vi får demensdiagnosen stiger, og den gjennomsnittlige levetiden med demens går ned. Likevel må vi planlegge ut fra at vi vil få en sterk økning i antall personer med demens i årene som kommer, både fordi vi lever lenger og fordi det blir flere eldre de neste tiårene. En studie fra Universitetet i Bergen i 2020 viser at eldre med demens som var hjemmeboende var opptatt av å få bo hjemme lengst mulig. Samtidig kan det bli vanskelig for personer med demens å bo hjemme etter hvert som sykdommen utvikler seg og blir mer alvorlig. Det vil være en utfordring å sørge for gode og trygge bomiljø for personer som har demens.

Cirka 20 prosent av Stavangers befolkning har innvandrerbakgrunn, og litt over halvparten av innvandrerne hadde ikke-vestlig bakgrunn ifølge en rapport som SSB utarbeidet i 2014. Tall fra IMDI viser at innvandrerbefolkningen i Stavanger har en yngre sammensetning enn den etnisk norske befolkningen. Det kan skyldes at mange er arbeidsinnvandrere. Hva som vil skje når innvandrerne blir eldre er usikkert, flytter de tilbake til hjemlandet eller blir de boende her. En kartlegging i januar 2019 viste at det kun var fem beboere fra ikke-vestlige land i sykehjemmene i Stavanger fordelt på tre nasjonaliteter. De utgjorde seks promille av langtidsplassene.

6.7.1 Heldøgnsomsorgen for eldre

Ved inngangen til 2021 var dekningsgraden for heldøgnsomsorg for eldre 24 prosent av antall innbyggere i Stavanger over 80 år. Da er plassene i aldershjem, sykehjem og bofellesskap for eldre/personer med demens lagt til grunn for beregningen.

Sykehjemmene er forbeholdt de mest hjelpetrengende med størst behov for medisinsk behandling og omsorg. Botiden i sykehjem går ned, og sykehjemmene er på vei fra først og fremst å være bolig til i større grad å bli en behandlingsinstitusjon der beboerne kun tilbringer de siste årene av livet. I Stavanger har den gjennomsnittlige botiden for de som har langtidsopphold i sykehjem (kun somatisk langtid) sunket med 0,6 år de siste 10 årene, fra 2,6 år i 2010 til 2,0 år i 2020. Kortere botid øker kapasiteten.

Bofellesskapene skal i hovedsak være et tilbud til eldre med en demenssykdom som har behov for miljøterapeutisk tilrettelegging og tilsyn hele døgnet. Bofellesskapene for eldre har fra 16 til 32 plasser, men de er inndelt i mindre enheter med 7-9 beboere som har felles stue og kjøkken i henhold til Husbankens krav, se kapittel 8.4.

Aldershjem er en gammel driftsform som i de fleste kommunene i Norge er erstattet med andre boformer. Både bofellesskapene som har heldøgnsbemanning og nye tilbud som omsorg pluss, se kapittel 10.2, kan erstatte aldershjemmene. Både bofellesskap og omsorg pluss vil i større grad gi brukerne mulighet til å delta i daglige gjøremål og ta ansvar for egen hverdag. Driften ved Frue gamlehjem vil bli avviklet i løpet av 2022, og det siste aldershjemmet bør avvikles i planperioden. Dette skal skje i dialog og samarbeid med eierne.

I 2021 har Stavanger 1183 plasser med heldøgns tilbud til eldre:

  • aldershjem - 64 plasser
  • sykehjem - 1024 plasser
  • bofellesskap for eldre/demente - 95 plasser

Parallelt med planlegging og bygging av nye omsorgsplasser må kommunen ha stor oppmerksomhet og innsats rettet mot andre forhold som kan utsette behovet for heldøgnsomsorg:

  • Leve HELE LIVET-satsingen og tilrettelegging for at flere kan bo lenger hjemme
  • økt trygghet for hjemmeboende
  • velferdsteknologi og smarthusløsninger til hjemmeboende eldre
  • medisinsk-teknologisk utvikling som kan tilby flere avansert behandling i hjemmet
  • økt satsing på folkehelse og forebygging
  • informasjon og veiledning om tilrettelegging av egen bolig
  • alternative boformer som gir trygghet og fellesskap

Både på Ramsvigtunet sykehjem og sykehjemmet på Finnøy er arbeidet i gang med en utvidelse. Begge nybyggene skal stå ferdig i 2023/2024. Ramsvigtunet sykehjem får 28 nye plasser. Finnøy helse- og omsorgssenter vil få et nybygg med 20 plasser som vil gi et netto tilskudd på 4 plasser. Sykehjemmet på Finnøy har i dag 24 plasser, pluss 16 omsorgsboliger i bofellesskap som drives som sykehjemsplasser. Når nybygget står ferdig, vil beboerne i bofellesskapet flytte inn i nybygget. Boligene vil da bli frigitt til brukere som har behov for en omsorgsbolig og kan klare seg med hjelp fra hjemmebaserte tjenester. Utvidelsen av Finnøy helse- og omsorgssenter skal imøtekomme særskilte utfordringer denne kommunedelen har med mange øyer som ikke har fastlandsforbindelse.

En mulighetsstudie for Blidensol sykehjem viser at tomten er stor nok til et nybygg som gir en netto økning på 36 sykehjemsplasser. Sykehjemmet har et stort område til disposisjon, cirka 11,5 dekar. Blidensol sykehjem består i dag av to eldre toetasjes bygninger som er oppført i perioden 1970-76, samt et nyere treetasjes bygg fra 2005. De gamle byggene holder ikke dagens standard for sykehjem og bør rives. Det nyeste bygget fra 2005 med 16 plasser beholdes.

I Handlings- og økonomiplan 2019-2022 er det i tillegg vedtatt at det skal bygges et nytt sykehjem som skal stå ferdig innen 2026. Det nye sykehjemmet skal oppføres på O2-tomten i Jåttåvågen. Alle nye sykehjem bør ha 120-150 plasser. Stavanger kommune har satt av flere tomter til nye sykehjem, se kapittel 7.

De små sykehjemmene er sårbare i drift. Sykehjemmene må være store, for å kunne være ha faglig robusthet til å møte brukernes behov for medisinsk behandling og pleie. Når det nye sykehjemmet tas i bruk, bør driften ved de to minste sykehjemmene, med henholdsvis 15 og 16 plasser, avvikles og beboerne overføres til det nye sykehjemmet. I dialog og samarbeid med eierne bør det legges til rette for andre boformer på områdene.

Stavanger kommune har i flere år hatt dialog med Stavanger Døvesenter om å tilrettelegge plasser til eldre med sterk hørselshemning som har behov for heldøgns pleie og omsorg. Det er viktig for Stavanger Døvesenter at dette tilbudet ligger på Storhaug i nærheten av døvesenteret og døvekirken. Bofelleskapet som skal bygges på St. Petri-tomten, har en god plassering i så måte, og 8 av de 16 plassene i dette bofellesskapet vil bli tilrettelagt for eldre som er døve. Planleggingen av bofelleskapet skal skje i samarbeid med Stavanger Døvesenter og kompetansemiljøet de har på Storhaug.

6.7.2 Dekningsgrad

Ved inngangen til 2021 var dekningsgraden for heldøgnsomsorg for eldre over 80 år 24 prosent. I 2027 vil dekningsgraden være 20,6 prosent dersom de vedtatte byggeprosjektene for eldre står ferdig og mulighetsstudien for Blidensol blir realisert. Den raske økningen i antall eldre gjør at dekningsgraden blir lavere for hvert år, selv med økningen i antall plasser som følger av de vedtatte byggeprosjektene. Antallet eldre stiger så raskt, at tilskuddet av nye sykehjemsplasser ikke er tilstrekkelig til å opprettholde dekningsgraden. Dersom dekningsgraden på 20,6 prosent skal opprettholdes i resten av planperioden, må kommunen bygge 550 nye omsorgsplasser for eldre i sykehjem eller bofellesskap fra 2027 til 2034. Disse plassene skal bemannes døgnet rundt samtidig som andelen yrkesaktive går ned og vi får et underskudd på arbeidskraft. Hovedutfordringen vil bli å skaffe nok kvalifisert helsepersonell.

Eldrebefolkningen vil fortsette å stige etter 2027, og Stavanger vil ha behov både for noen flere nye sykehjem og bofellesskap for eldre utover de byggeprosjektene som allerede er vedtatt. Dersom vi ikke bygger flere omsorgsplasser for eldre etter 2027, vil dekningsgraden gradvis gå ned til 14,7 prosent i 2034. Hva som er riktig dekningsgrad for heldøgnsomsorg må vurderes ut fra i hvor stor grad kommunen lykkes med ambisjonene i LEVE HELE LIVET, effekt av velferdsteknologi og utbygging av et mer differensiert bo- og omsorgstilbud for eldre. Stavanger kommunes ansvar er å gi gode tjenester som er tilpasset innbyggernes ulike behov.

Flere av de store kommunene har de samme utfordringen som Stavanger. Felles for kommunene er at de revurderer dagens dekningsgrad og går for en lavere dekningsgrad de neste 10 til 15 årene. I Meld. St. 14 (2020-2021) Perspektivmeldingen 2021 skriver regjeringen:

Det vil være krevende å opprettholde en utbyggingstakt i tråd med aldringen av befolkningen som ventes fremover. Morgendagens brukere vil ha nye behov og preferanser, og flere vil ønske å bo hjemme så lenge som mulig. Fremtidens boformer for eldre kan derfor ikke avgrenses til å omhandle antall plasser i sykehjem. I Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet, pekes det på en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst dersom eldre kan bli boende i egen bolig, og få pleie og omsorg der fremfor å måtte flytte på institusjon.

Ifølge KS er det langsiktige behovet for sykehjem og bofellesskap vanskelig å beregne. Levehele livet jf., ny definisjon av heldøgns omsorg i kap. 5.1.

Oversikt over vedtatte byggeprosjekter - eldre

Byggeprosjekter

Antall nye plasser

Ferdigstilt

Sykehjemmet på Finnøy, utvidelse

20

2023/24

Ramsvigtunet sykehjem, utvidelse

29

2023/24

St. Petri bofellesskap

16

2024

Bofellesskap eldre/demens, Jåttå nord

16

2025

Nytt sykehjem, Jåttåvågen

150

2026

7. Areal til helse- og omsorgsbygg

Byutviklingsstrategien i gjeldende kommuneplan legger opp til at 80 prosent av all utbygging skal skje i bybåndet (sone A og B). Dette gjelder også kommunale bygg, inkludert omsorgsbyggene. Boligene som vi tilbyr personer med funksjonshemninger eller helsesvikt, bør så langt det er mulig ligge nær sentrale knutepunkt eller lokalsentra og nær kollektivtransport, jf. kap. 8.3 Lokalisering. Dette vil være godt for brukerne og samtidig følge opp målet om en samordnet og god byutvikling.

Sykehjemmene bør så langt mulig ha en god geografisk fordeling i kommunen. I tillegg må de ha god tilgjengelighet til kollektivtransport, både av hensyn til for ansatte og besøkende. De nye sykehjemmene med minimum 100 plasser vil kreve relativt store arealer. Derfor er det viktig å vurdere om det er behov for å sette av plass til sykehjem i alle områdereguleringer.

Plan for omsorgsbygg 2021-2034 har som hovedstrategi at bofelleskapene i størst mulig grad skal være en integrert del i annen bebyggelse, for eksempel en boligblokk eller et lokalsenter. Bofelleskapene har som regel 3-16 boenheter, felles stue og kjøkken pluss en personalbase.

Bofellesskapene er mindre enn sykehjemmene og krever ikke så stor tomt. 

7.1 Areal sikret i områdereguleringer

Stavanger kommune har sikret areal til sykehjem med 100-150 plasser i områdereguleringen for to utbyggingsområder: Atlanteren på Hundvåg og Madla-Revheim. I tillegg var det tidligere satt av areal til sykehjem innenfor områdereguleringen for Jåttå Nord. Dette området er ikke lenger aktuelt siden det neste sykehjemmet skal bygges like ved dette området på O2-tomten i Jåttåvågen. Både i områdereguleringene for Atlanteren, Madla-Revheim og Jåttå Nord er det meldt inn behov for bofellesskap. Kommunen er grunneier på Atlanteren. I de to andre områdene vil kommunen sikre seg areal gjennom avtaler.

7.1.1 Atlanteren

Plan 2425, områderegulering for Atlanteren i Hundvåg bydel, ble vedtatt av bystyret i 2015. Her eier Stavanger kommune sykehjemstomten. I planen er det lagt inn flere funksjoner i tilknytning til sykehjemmet som legesenter, dagsenter, fysioterapi, kafé og forsamlingslokale.

7.1.2 Madla-Revheim

Plan 2424, områderegulering for Madla-Revheim i Madla bydel, ble vedtatt av bystyret i 2018. I denne planen er det satt av tomt til et sykehjem med tilhørende funksjoner og sansehage sentralt i senterområdet. Nærheten til kollektivstopp, handel og service er attraktivt både for sykehjemmets beboere, ansatte og besøkende. Det regulerte arealet er i privat eie. Kommunen vil sikre seg forkjøpsrett til arealet gjennom en utbyggingsavtale for området.

7.2 Areal i den utbygde by

Det er flere områder innenfor bybåndet som skal transformeres og fortettes. Her kan det være aktuelt å sikre areal til omsorgsbygg. Dette gjelder blant annet områdene Paradis, Hillevåg, Bekkefaret, Mariero, Jåttåvågen/Hinna Park, Forus øst og sykehusområdet på Våland.

I flere av disse områdene pågår det områdereguleringen som vil kunne sikre at det blir satt av areal til kommunale utbyggingsformål. Videre må dette følges opp gjennom erverv, eller at kommunen sikrer seg rettigheter gjennom utbyggingsavtaler, eller andre avtaler med private utbygger. Bofelleskap bør for eksempel i større grad bli en integrert del av ordinære boligprosjekter som private utbyggere står for.

I Jåttåvågen/Hinna Park-området og sykehusområdet på Våland eier Stavanger kommune en andel av arealene. Gjennom sin eierrådighet kan kommunen sørge for at det settes av areal til kommunale formål.

8. Omsorgsbygg - hvordan bygger vi?

Ifølge Meld. St. 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg, må nye boligløsninger til omsorgsformål ta utgangspunkt i hvem som vil ha behov for botilbudet i årene som kommer, og de må i større grad enn tidligere være tilpasset individuelle behov og ønsker. Det vil kreve større variasjon i boligmassen, valgfrihet og tilgang til ulike boligløsninger.

Det er krevende å planlegge for en ukjent framtid. Det har Rambøll konkludert med i rapporten de utarbeidet på oppdrag fra KS i 2017, Boliger til pleie- og omsorgsformål – levetid og egnethet. Samtidig beskriver de noen tunge trender som kan få betydning for planleggingen:

  • Brukerbehovene blir mer komplekse, samtidig som forventningene til kommunene øker.
  • Det skjer en sentralisering mot knutepunkter både i store og små kommuner.
  • Bruk av velferdsteknologi og ulike sensorer vil øke.
  • Økende miljøkrav til bygg- og eiendomssektoren
  • Private utbyggere som bygger for eldre vil øke.
  • En økende vektlegging på brukernes egne ressurser i behandlingen
  • Fortsatt økning i unge tjenestemottakere
  • Vekst i andelen eldre, men andelen eldre som etterspør pleie- og omsorgstjenester går ned.

Noen brukere har behov for et botilbud som skal vare et helt voksenliv, andre kan trenge det for en periode midt i livet, og noen har behov for en omsorgsplass de siste årene de lever. Tilbudet skal tilpasses den enkelte bruker, samtidig som kommunen må bygge omsorgsbygg som kan ha rasjonell og faglig forsvarlig drift. Det blir en utfordring etter hvert som det blir underskudd på arbeidskraft. Kommunen må søke nye løsninger som både kan ivareta rasjonell drift og integrering og normalisering for brukerne.

8.1. Utforming av omsorgsbyggene

De senere årene har bofellesskapene og sykehjemmene blitt mer og mer like. Dette er en ønsket utvikling. Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg beskriver noen grunnleggende prinsipper for morgendagens løsninger som tar med det beste fra begge tradisjonene:

  • små fellesskap og avdelinger
  • skille mellom botilbud og korttidsopphold
  • skille mellom private areal, fellesareal og offentlig areal
  • boligløsninger som er tilrettelagt for velferdsteknologi og har alle bofunksjonene innenfor privatarealet
  • boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet

Teknologien skal gjøre hverdagen lettere for de som har behov for helse- og velferdstjenester, og den skal gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte. Velferdsteknologien gjør brukerne mer selvhjulpne og kan i noen grad kompensere for underskuddet på arbeidskraft. Alle omsorgsbyggene må utformes slik at de stimulerer beboerne til egenaktivitet og mestring i hverdagen.

Teknologiutviklingen går fort, og alle nye bygg må utstyres med det siste nye av smarthusteknologi som kan gi en tryggere og enklere hverdag både for brukere, pårørende og ansatte. Smarthus er et av flere tiltak som kan bidra til at innbyggerne kan mestre sine egne omgivelser og bo hjemme med høy grad av autonomi. Smarthusløsningene kan blant annet bestå av:

  • sensorer: for eksempel bevegelsessensorer for å slå på lys, dørsensorer og fallsensorer
  • automatisering: styring av lys, varme, dører, vinduer og annen teknologi-støtte
  • sikkerhet: brannvakt, komfyrvakt, brannalarm og brannslukking
  • kommunikasjon: aktive- og passive alarmer og toveis-kommunikasjon

Velferdsteknologien vil i stor grad kreve trådløst nettverk. Alle kommunale bygg, både nye og gamle, må få trådløst nettverk, slik at kommunen kan ta i bruk digitale verktøy og den nye teknologien etter hvert som den blir tilgjengelig. Wifi-dekningen må være så god at teknologien fungerer stabilt.

Sykehjemmene må fortrinnsvis være store og ha 120-150, for å ha tilstrekkelig faglig robusthet til å møte brukernes behov for medisinsk behandling og pleie i årene som kommer. Men de store byggene blir inndelt i små enheter, med 6-10 beboere i hver enhet, i tråd med prinsippene for morgendagens løsninger.

Stavanger kommune beregner cirka 105 kvm per boenhet både ved bygging av bofellesskap og sykehjem. Det inkluderer behovet for areal både til boenhetene, fellesområdene, ulike spesialrom og personalbasen. Arealet til uteområdene kommer i tillegg.

8.2. Uteområder

Nærmiljøet har større betydning for eldre og andre som er mye hjemme, fordi de tilbringer mer tid der enn folk som er i arbeid. Når helsen svikter, blir mange mer avhengige av å få dekket behovene sine lokalt. Nærhet til butikken, de sosiale møteplassene, kulturtilbudet og arrangementer, turveier og grøntområder er grunnleggende for å ha et hverdagsliv der de i stor grad kan fungere selvstendig og klare seg selv.

Et nabolag der folk kjenner hverandre og hjelper hverandre, kan være en vesentlig kilde til trygghet og trivsel. Mange eldre gir uttrykk for at lokalmiljøet har stor betydning for livskvaliteten. Grøntområdene i bydelen bør ha en universelt utformet turvei for alle, som kan være en lokal møteplass der barn på trehjulssykkel kan møte eldre med rullator og foreldre med barnevogn.

Gamle lekeplasser kan gjøres om til samlingspunkt for flere generasjoner, der de som er hjemme kan møtes. Generasjonsmøtene handler om de tilfeldige og uformelle møtene i hverdagen. Da må vi innrette boområdene med en miks av boliger og aktiviteter der flere generasjoner kan møtes naturlig.  

Alle nye omsorgsplasser må ha et opparbeidet uteområde i henhold til Husbankens krav om et tilpasset uteareal. I en tettbygd by som Stavanger kan det gjerne være uteareal som de deler med nabolaget. Det vil bidra til økt integrering og nærhet til lokalmiljøet.

De fleste sykehjemmene har sansehager som er spesielt tilrettelagt for personer med demens. Det skal stimulere beboerne til å komme ut i frisk luft, være fysisk aktive og få gode opplevelser i hverdagen.

8.3. Lokalisering

Et godt liv skapes sammen med familie og venner, og i aktive lokalmiljø. Kommunedelene Rennesøy og Finnøy skal så langt som mulig, ha kapasitet til å dekke behovet for sykehjemsplasser både korttid, langtid og omsorgsboliger til egen befolkning i de enkelte kommunedelene, jf. intensjonsavtalen ved kommunesammenslåingen.

Kommunen vil være med å skape gode rammer rundt innbyggernes liv, og legge til rette for driftige lokalmiljø der innbyggerne tar en aktiv rolle i utviklingen av lokalsamfunnet.

For de fleste som mottar kommunale tjenester vil enkel atkomst til sosiale samlingspunkt og aktiviteter være avgjørende for i hvilken grad tilbudene tas i bruk. Boligene som vi tilbyr personer med funksjonshemninger eller helsesvikt, bør så langt det er mulig ligge nær sentrale knutepunkt eller lokalsentra og nær kollektivtransport. Rundt knutepunktene og langs kollektivtraseen skjer det en fortetting, og det er krav om høy utnyttelsesgrad på tomtene.

Nye sykehjem bør planlegges slik at de kan være samlingspunkter for eldre i nærmiljøet, med kafedrift og ulike aktivitetstilbud i samarbeid med frivillige.

Hovedstrategien i årene som kommer, bør være at bofellesskapene blir en integrert del i en ordinær blokkbebyggelse. Boenhetene kan ligge samlet i bygget som et bofellesskap, eller de kan ligge spredt i bygget med en felles base, for eksempel i første etasje. Det kan imøtekomme kravet til effektiv arealutnyttelse og samtidig ivareta Husbankens grunnleggende prinsipp om normalisering og integrering. Det må gjøres unntak fra hovedstrategien for brukere som ikke kan bo så tett på naboene.

Vi må ta hensyn til framkommeligheten når vi velger tomter til boligformål for personer med sviktende helse eller funksjonshemninger. En bratt bakke til bussen eller butikken kan redusere muligheten til å klare seg uten hjelp.

Stavanger kommune har et mål om at det skal være en god befolkningssammensetning i alle bydeler. Mange ønsker å bo i samme bydel når de må bytte bolig. Omsorgsplassene og de nye boligløsningene bør derfor så langt mulig spres til de ulike bydelene.

8.4. Husbankens tilskudd til omsorgsplasser med en omsorgsbase

Husbankens har utarbeidet kriterier som må være oppfylt, for å få investeringstilskudd til bygging av omsorgsplasser. Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging. I tillegg er det krav til boenhetene. De skal ikke ha institusjonsliknende preg, de bør plasseres i ordinære og gode bomiljøer, det bør ikke være for mange samlet på ett sted, og de ulike brukergruppene må ikke bli samlokalisert på en uheldig måte.

Målgruppen for tilskuddet er personer som har behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Omsorgsplassene som får innvilget investeringstilskuddet, må være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Generell tilrettelegging for personer med kognitiv svikt innebærer:

  • boliger som er organisert i små bogrupper, med hjemlige og oversiktlige fellesrom
  • enkel og trygg mulighet til å komme ut
  • beboerne skal få tilstrekkelig med dags- og sollys, oppleve naturen, planter, vind og vær
  • tilstrekkelig med dagslys i varige oppholdsrom
  • muligheter til å delta i, eller se på aktiviteter ute og inne
  • det skal være lett å orientere seg
  • det er en fordel at beboerne kan bo i områder og omgivelser som er kjent.
  • botilbud i tidligere nærmiljø.

Husbanken ser det først og fremst som sin oppgave å medvirke til at boliger og institusjonsplasser som blir bygd, er best mulig tilrettelagt for beboere med behov for heldøgns tjenester og for personale som skal jobbe der.

Det er ikke boformen eller organisasjonsformen som konstituerer heldøgns-begrepet hos Husbanken, men innholdet i og omfanget av tjenestetilbudet, jf. kapittel 8.4. Det eneste Husbanken krever av organisasjonsmessige forutsetninger, er at kommunen har en omsorgsbase i boligenes nærmiljø.

Tilskuddet kan bare gis til kommunen og kan ikke tildeles videre.

 Fra 2019 gis investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger over to poster i statsbudsjettet:

8.4.1 Investeringstilskudd til rehabilitering, uten netto tilvekst

Dette tilskuddet omfatter rehabilitering av bygg (ombygging og utbedring), utskifting av eksisterende plasser og dagaktivitetstilbud uten at det gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddet dekker også andre tiltak for å forbedre og fornye tilbudet som for eksempel velferdsteknologi, heving av teknisk stand, bygging av fellesarealer og dagaktivitetssenter.

8.4.2 Investeringstilskudd til netto tilvekst

Netto tilvekst betyr at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunene skal øke. Kommuner som mottar dette tilskuddet, kan ikke samtidig avvikle eksisterende plasser i takt med at nye plasser som er tilskuddsbasert tas i bruk. Byggeprosjektet må opprettholde nettotilveksten i ti år framover fra kommunen får tilsagn til et prosjekt. Dette gjelder kun heldøgns omsorgsplasser.

Kommunen kan også søke tilskudd til prosjekter med delvis netto tilvekst. I søknaden må kommunen fordele kostnadene prosentvis på den delen av prosjektet som gir netto tilvekst og den som gjelder rehabilitering.

Fra 2022 blir det innført et plankrav når kommunene søker om investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger.

9. Samarbeid

9.1. Private og ideelle aktører

Stavanger kommune ønsker et godt samarbeid med private aktører, både ideelle og kommersielle, for å kunne sikre et bredt og godt boligtilbud til innbyggerne. De private aktørene kan være et supplement til kommunens egne prosjekter og bidra til større bredde i botilbudet.

Ideelle aktører har vært, og er, en helt sentral del av kommunens omsorgstilbud til eldre og utgjør et viktig alternativ til både det offentlige og kommersielle tilbudet. Slik ønsker Stavanger kommune at det også skal være i fremtiden. Kommunen vil derfor aktivt benytte seg av det handlingsrommet som finnes, for å prioritere og styrke ideell sektor.

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et vidt begrep. Det omfatter alt fra den juridisk formelle betydningen av OPS til løsere former for samarbeid mellom en eller flere offentlige og private aktører.

Tastarustå bofellesskap med 16 omsorgsboliger i en boligblokk, er et godt eksempel på offentlig privat samarbeid. OBOS var eier av tomten og kommunen inngikk avtale om å kjøpe en del av boligkvartalet til to bofelleskap. Bofelleskapene på Tastarustå som stod ferdig i 2012, har gode leiligheter som er tilpasset beboergruppen og leilighetene er godt integrert i bomiljøet. Stavanger kommune ønsker å satse på flere tilsvarende bofellesskap i samarbeid med private utbyggere, til ulike brukergrupper.

Et annet eksempel på offentlig privat samarbeid er Teknikken Sør der kommunen eier tomten og har som mål å realisere et sosialt bærekraftig boligprosjekt med blant annet et bofelleskap med selveide boliger for personer med en utviklingshemning.

I boligprosjektene stilles det tydelige krav til gode møteplasser og fellesarealer, samt spesifikke krav organisering i borettslag, kommunal tildelingsrett og omsetningsbegrensning. Dette er en modell som kommunen ønsker å videreføre til nye boligprosjekter, for i større grad å kunne integrere bofelleskap i ordinære boligprosjekter og nabolag.

Regjeringen vil at kommunene skal være mer aktive i boligplanleggingen i møte med en aldrende befolkning, og legge til rette for aldersvennlige boliger. De viser til en ny rapport fra NOVA på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet – Rapport 12/18 Bolig i det aldrende samfunn. I rapporten drøftes samspillet mellom offentlige myndigheter, private bedrifter og husholdninger i arbeidet med å skaffe egnede boliger for eldre. Rapporten gir en analyse av rammebetingelsene, og viser at det er et handlingsrom på dette området som kommunene ikke utnytter godt nok i dag.

Seniorboligprosjektet Vålandstun er et eksempel på et prosjekt der kommunen la til rette for attraktive seniorboliger. Samtidig stilte kommunen gjennom sin eierrådighet krav om universell utforming, velferdsteknologi og gode møteplasser og fellesarealer både inne og ute. Utbygger kunne tilby innovative og lokalt tilpassede løsninger. Stavanger kommune ønsker å videreutvikle seniorboligkonseptet, blant annet for å sikre rimeligere boliger og mulighet til å leie. Kommunen må være en aktiv aktør overfor utbyggerne, for å sikre et variert botilbudet fremover. Det vil kunne bidra til å redusere behovet både for nye sykehjemsplasser og bofelleskap i kommunal regi.

Et godt samarbeid internt i kommunen og med bransjen og Husbanken vil være avgjørende for å få til gode prosjekter.

Lov om offentlig anskaffelser gir muligheter og noen begrensninger for det offentlig-private samarbeidet ved anskaffelsen av omsorgsbygg. Kommunen kan inngå leiekontrakt med private for eksisterende lokaler, men hvis noen skal bygge et omsorgsbygg for kommunen er det begrensninger i regelverket og krav om konkurranse. Det vil også gjelde driften dersom den skal ivaretas av private. Kravet om konkurranseutsetting omfatter alle private aktører, både kommersielle og ideelle.

9.2. Samarbeid internt

For å løse utfordringene knyttet til fremtidens omsorgsbygg må de ulike direktørområdene i kommunen samarbeide. Vi må sørge for et variert botilbud, bredde i tilbudet på omsorgsbygg og gode uteområder som i størst mulig grad stimulerer til aktivitet og selvstendighet. Skal vi få det til, må vi jobbe på tvers av fagområdene, tenke nytt og lære av andre.

Bymiljø og utbygging leder en tverretatlig gruppe som skal koordinere de kommunale utbyggingsbehovene og behovet for tomter og regulering. Denne gruppen holder oversikt over de langsiktige behovene for arealer til kommunale bygg, som for eksempel sykehjem.

Helse og velferd har i tillegg en tverrfaglig utbyggingsgruppe. Denne gruppen skal sørge for samordning og framdrift i de vedtatte byggeprosjektene. I tillegg drøfter gruppen nye behov og løsninger. Gruppen har representanter fra bymiljø og utbygging, by- og samfunnsplan, Stavanger utvikling KF i tillegg til helse og velferd. Gruppen er avgjørende for å sikre en smidig samhandling i de pågående byggeprosjektene.

10. Nye boformer, gode bomiljø

For å møte de ulike brukernes behov, må kommunen legge til rette for variasjon i botilbudet og boliger både til eie og til leie. Det er en sterk sammenheng mellom boligmassen og behovet for omsorgstjenester. De nye boformene og teknologien må møte innbyggernes behov når helsen svikter, og så langt mulig ivareta behovet for trygghet og fellesskap. På den måten kan behovet for kommunale tjenester reduseres. Samtidig må kommunen sørge for et tilstrekkelig antall omsorgsplasser i sykehjem, bofellesskap og andre heldøgns tilbud i årene som kommer.

Stavanger kommune har behov for større differensiering i botilbudet til flere brukergrupper. Kommunen har over tid i stor grad tilbudt omsorgsbolig i bofellesskap med ansatte til stede hele døgnet når bruker ikke lenger klarer å bo i egen bolig. I årene som kommer, må kommunen satse på nye botilbud, for å i større grad å kunne møte brukernes behov og redusere ventelistene for bolig med tjenester. Det er behov for flere tilbud med ulik tetthet av personale knyttet til boligen, samtidig som boligen/boformen kan tilby fysiske og sosiale aktiviteter for å redusere ensomhet og isolasjon. Å kjenne naboene skaper trygghet.

Gode bomiljø bør også ha uteområder og møteplasser som stimulerer til fysisk aktivitet. Gamle nedslitte lekeplasser i nærmiljøet kan for eksempel rustes opp til møteplasser på tvers av generasjoner med en utforming og apparater som kan passe både for barn og voksne.

I tilretteleggingen av trygge bomiljø må organiseringen av tjenestene, teknologi og de fysiske omgivelsene spille sammen, slik at både eldre og yngre med funksjonsnedsettelser kan mestre egen hverdag.

Flere boliger med god tilgjengelighet er viktig for at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig.

10.1. Seniorboliger

En godt tilrettelagt bolig kan utsette behovet for helse- og omsorgstjenester. Her kan seniorboliger være et alternativ. Seniorboliger er det Meld. St.t 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg kaller trygghetsboliger. Disse boligene skal ha siste nytt av smarthusteknologi og velferdsteknologi. I tillegg skal de ha gode fellesområder og en resepsjon med service der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging. Det kan være vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som kan avhjelpe hverdagen.  

Ved å studere flyttemønsteret har Stavanger kommune fått kjennskap til preferanser og faktorer som påvirker valget av bolig til den eldre delen av befolkningen. De siste årene har det vært dyrere å flytte til en mindre leilighet, enn å fortsette å bo i enebolig og rekkehus. Dette har bidratt til mindre sirkulasjon i boligmassen, enn det behovene skulle tilsi. Samtidig ser det ut til at de eldre som bor i sentrumsnære bydeler flytter hyppigere. De er også i større grad villige til å skifte bydel. Eldre i mer perifere bydeler ser ut til å flytte sjeldnere, og dersom de flytter, etablerer de seg nær bydelssenteret. Det betyr at seniorboligene bør bygges i alle deler av byen og de bør ha kort vei til kollektiv transport og butikk, gjerne et bydelssenter.

Seniorboligene skal være trygge og gode boliger tilpasset eldre, og de skal ha gode utearealer som stimulerer til aktivitet. De skal tilrettelegges med gode møteplasser både ute og inne, med mulighet for felles måltider, sosialt samvær og fritidsaktiviteter. Det vil gi trygghet og forebygge ensomhet, og det kan være med på å styrke helsen til beboerne.

Seniorboligene bør både kunne kjøpes og leies. Prosjektene bør også kunne tilby leiligheter av ulike størrelse, for å kunne møte ulike behov. De bør bygges med ulik kvalitet slik at de kan være et reelt tilbud til alle grupper eldre til en overkommelig pris.

Seniorboligene er ikke en kommunal byggeoppgave, men som planmyndighet og grunneier kan og bør kommunen stimulere boligutbyggere til å bygge seniorboliger. Det er behov for økt kunnskap og erfaringer om gode boligløsninger for eldre. Dette gjelder både tilrettelegging av boliger innendørs, boligtype, bomiljø og nærmiljøet der seniorboligene blir etablert. Kommunen må aktivt bruke reguleringsplaner og bestemmelser for å stimulere til bygging av seniorboliger. Gjennom avtaler med utbyggerne må både kommunens behov og lønnsomhet for utbyggerne ivaretas. Avtalene kan gjelde både utbygging og drift, med boligbyggelag eller private utbyggere som aktuelle avtaleparter.

Satsingen på seniorboliger passer godt sammen med kommunens program Leve HELE LIVET.

10.2. Omsorg pluss

Sviktende helse kan føre til sosial isolasjon og utrygghet. Omsorg pluss er samlokaliserte omsorgsboliger, etter modell fra Oslo, som har fellesarealer og et døgnbemannet servicetilbud. Servicefunksjonen kan inneholde kafé, aktiviteter, vaktmestertjeneste, hvilende nattevakt med mer. Omsorg pluss kan tilby et mer aktivt og sosialt liv som kan styrke både den fysiske og psykiske helsen. Beboerne får tildelt boligen som en tjeneste med vedtak fra kommunen.

Omsorg pluss har en enklere driftsform enn bofellesskap. I et bofellesskap gir de ansatte all pleie og omsorg, og de sørger for alle aktivitetene til beboerne.

I omsorg pluss leier beboerne en bolig som gjerne har en døgnbemannet resepsjon, husverttjeneste, et aktivitetstilbud og en kafé med mulighet til å kjøpe varm mat hver dag. I tillegg får beboerne hjemmetjenester etter søknad på lik linje med andre som bor i egen bolig. Omsorg pluss kan bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem og utsette behovet for sykehjemsplass. 

Med et døgnbemannet servicetilbud og ved hjelp av teknologi vil omsorg pluss kunne være heldøgnsomsorg i henhold til den nye definisjonen i kapittel 5.1.

Stavanger bør etablere omsorg pluss-tilbud, gjerne som et offentlig-privat samarbeid. Omsorg pluss kan være et tilbud både til eldre og til andre brukergrupper. Sammen med bofellesskap kan omsorg pluss i stor grad erstatte dagens aldershjem. I tillegg kan det være et tilbud til personer med psykiske lidelser eller utviklingshemning som i dag bor i bofellesskap fordi de har behov for trygghet og daglig støtte og tilsyn. Omsorg pluss-prosjektene kan gjerne ha fra 50 til 100 leiligheter.  

Omsorg pluss kan også prøves ut i en litt enklere form i tilknytning til eksisterende boligblokker. Det kan være aktuelt der det bor mange eldre og andre som har behov for tilsyn og aktiviteter, for å kunne klare seg lenger hjemme. Boligblokken må da ha lokaler som kan gjøres om til en god møteplass for beboerne og tilhold for servicepersonale. Servicetilbudet kan være døgnbasert, eller gjelde deler av døgnet.

10.3 Studenter bor sammen eldre og andre

Flere kommuner prøver ut en ordning der studenter får tilbud om leilighet i et bofellesskap for eldre, eller i sykehjem. Studentene får redusert husleie mot at de tilbringer et avtalt antall timer i måneden sammen med de eldre. Det er nødvendig med nytenkning i årene som kommer, for å kunne tilby sosial kontakt og aktivitet som kan avhjelpe ensomhet og isolasjon. Ordningen kan prøves ut både for eldre og personer med utviklingshemning. Det vil være positivt om kommunen kan tiltrekke seg studenter fra studieretninger som for eksempel musikk, drama og kunst, for å kunne tilby forskjellige aktiviteter.

Både leilighetene i omsorg pluss og i bofellesskap vil være godt egnet som boliger for studenter. Ordningen kan prøves ut for 2-3 studenter i første omgang. Det kan være godt for studentene at de er flere. Dersom ordningen ikke fungerer etter hensikten, kan leilighetene enkelt tas i bruk som en ordinær bolig i bofellesskapet.

Stavanger bør prøve ut denne løsningen i bofellesskapet på St. Petri-tomten, som er det neste bofellesskapet for eldre som er planlagt. Det kan også være aktuelt med studentboliger knyttet til det første omsorg pluss-prosjektet.

Beliggenheten for studentboligene kan være avgjørende for om det skal bli en god ordning. Bofellesskapet eller omsorg pluss som skal ha studentboliger bør enten ligge nært sentrum, eller nær studiestedene for å være attraktive for studentene.

Et leieforhold med en nedsatt leie vil forutsette en motytelse i form av en forpliktende avtale om oppgaver og arbeidstid. Lavere leie for studentene, innebærer at løsningen har en merkostnad for kommunen.

10.4 Satelittboliger

En satellittbolig er en kommunal bolig som er organisert inn under et bofellesskap, der ansatte i bofellesskapet gir tjenester til den som bor i satelittboligen. Boligen kan ligge inntil en kilometer fra bofellesskapet. Stavanger kommune vil systematisere og øke bruken av satelittboliger.

Målgruppen for satelittboligene er beboere i bofellesskap som ønsker å flytte til egen bolig, men som fortsatt har behov for tilknytning til et bofellesskap. Satelittboligene vil først og fremst være aktuelle for personer med psykiske lidelser, eller personer som har en utviklingshemning. Økt bruk av satelittboliger vil frigjøre bofellesskapsplasser.

Kommunen har to typer satelittbolig: stasjonære og fleksible.

De stasjonære satelittboligene ligger i umiddelbar nærhet til et bofellesskap, fortrinnsvis i samme bygg. Målgruppen for de stasjonære satelittboligene skal både være personer som ønsker å flytte ut fra bofellesskapet og nye søkere som ikke har bodd i bofellesskap, men som har behov for en base i nærheten av boligen sin. Stavanger kommune har i dag 22 stasjonære satellittboliger.

Fra 2018 opprettet kommunen et nytt tilbud med fleksible satelittboliger. De fleksible satelittboligene kan være kommunale boliger/omsorgsboliger, eller private boliger som bruker eier eller leier selv. For å lette overgangen fra et bofellesskap til egen bolig, flytter brukeren til en satelittbolig i nærheten av bofellesskapet der vedkommende har bodd.

De fleksible satelittboligene har en løsere geografisk tilknytning til et bofellesskap enn de stasjonære, men de skal ikke ligge mer enn en kilometer fra bofellesskapet. Boligen kan i utgangspunktet være en ordinær bolig, men brukerne vil fortsatt ha en relasjon til bofellesskapet etter at de har flyttet ut. Brukeren kan delta i aktiviteter og få oppfølging fra personale i bofellesskapet som de kjenner. Når brukeren ikke lenger trenger tjenester fra bofellesskapet, avdefineres leiligheten som satellitt, og beboeren beholder leiligheten. Dette er i tråd med Leve HELE LIVET-satsingen. Nye søkere som ikke bor i bofellesskap, er ikke i målgruppen for de fleksible satellittboligene.

I større feltutbygginger bør kommunen prøve ut en samlokalisering av bofellesskap med heldøgns bemanning, mindre enheter med lavere bemanning og satelittboliger.

10.5. Treningsleiligheter

Kommunen har behov for flere treningsleiligheter til ungdommer som skal flytte ut fra foreldrehjemmet. En treningsleilighet med tett oppfølging kan være en god overgang fra hjemmet til egen bolig. Leiligheten kan tildeles for en avgrenset periode på inntil 3-5 år. I treningsleiligheten kan brukerens behov bli kartlagt, for å få en smidig overgang til et permanent botilbud som er tilpasset brukerens behov.

10.6. Etablererboliger

Stavanger utvikling KF forvalter en ordning med etablererboliger som er en videreutvikling av selvbyggerordningen. Etablererboligene skal være gode boliger til førstegangsetablerere og mennesker som av ulike årsaker ikke kommer seg inn på boligmarkedet. For å være med i loddtrekningen om en etablererbolig, må søkeren i dagens ordning oppfylle følgende kriterier:

  • Søker skal ikke helt eller delvis eie, eller ha eid fast eiendom
  • Søker kan ikke tidligere ha fått tildelt selvbyggertomt/etablererbolig.
  • Søker må ha tilknytning til Stavanger kommune, enten ved minimum fem års botid eller gjennom arbeid/studier i fem år.

Ordningen er rettet mot personer som har inntekt og betjeningsevne, men ikke får finansiering i ordinære banker. Kjøpet av boligen finansieres med startlån og eventuelt tilskudd til etablering

Stavanger kommunen har et stort behov for å skaffe boliger til personer med utviklingshemning, og kommunen planlegger å utvide etablererordningen til denne brukergruppen. Det vil bli satt av seks etablererboliger pluss en bolig til personalbase, i et felt med cirka 50 etablererboliger. Det vil være egne kriterier for disse seks boligene. Personer som har en utviklingshemning og behov for personalbase tett på boligen, blir med i trekningen på disse etablererboligene etter samme prinsipp som andre førstegangsetablerere.

Når boligene er tildelt, vil det bli gjort tilpasninger i boligene etter den enkelte brukerens behov. Etablererordningen lar seg lett kombinere med etablering av et borettslag. Kommunen vil regulere tilbakekjøpsrett i avtalen som inngås mellom kommunen og den som får tildelt bolig i ordningen, samt i vedtektene til borettslaget.

10.7 Selveide boliger i bofellesskap - stavangermodellen

I tråd med ny strategi for den sosiale boligpolitikken 2021-2024, Alle trenger et trygt hjem, skal flere kunne eie egen bolig. Kommunen vil sørge for å skaffe til veie både selveide boliger i bofellesskap og ordinære bofellesskap der brukeren betaler husleie, for å kunne imøtekomme alle som skal ha et tilbud uavhengig av om de vil leie eller eie selv.

I 2020 utarbeidet Stavanger kommune en modell for samarbeidet mellom kommunen og brukere som ønsker å eie sin egen bolig i et bofellesskap, kalt Stavangermodellen. Personer med utviklingshemning som har et dokumentert behov for heldøgns omsorgstjenester, får mulighet til å kjøpe sin egen bolig som alternativ til å leie. Boligene organiseres som et borettslag med en kommunal personalbase. I denne modellen er kommunen byggherre for boligene, og kommunen skal både initiere, anskaffe og drifte bofellesskapet.

Kommunen har tildelingsretten til boligene. Aktuelle brukere kan søke seg inn i prosjektet, og kommunen tildeler kjøpsretten til boligen før byggestart. Dette sikrer blant annet brukermedvirkningen. Kjøperen finansierer boligen med startlån. Den kommunale tildelingsretten er på ubestemt tid, og kan ikke sies opp av borettslaget. Ved videresalg vil boligen være prisregulert, for å være tilgjengelig for andre brukere i samme målgruppe.

Kommunen prøver ut modellen på det vedtatte byggprosjektet med seks selveide boliger i bofellesskap som skal være ferdig i 2024. Modellen skal evalueres, og vil eventuelt bli utvidet til å gjelde andre brukergrupper.

Vedlegg 1. Styrende dokumenter

Innovasjon i omsorg
Framtidens primærhelsetjeneste

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

med bakgrunn i St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslås det nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling

Morgendagens omsorg

Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
Meldingen oppfordrer til fornyelse og ombygging i årene som kommer, slik at eksisterende boligmasse blir tilrettelagt og kan fungere optimalt i møte med morgendagens behov. Samtidig må nye boligløsninger for omsorgsformål ta utgangspunkt i hvem som vil ha behov for et slikt botilbud, og i større grad enn før være tilpasset individuelle behov og ønsker. Dette krever variasjon i boligmassen, valgfrihet og ulike boligløsninger.

Velferdsteknologi

Velferdsteknologi (2012)

Fagrapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan velferdsteknologi kan brukes for å være nyttig for befolkningen og kommunene. Rapporten gir også anbefalinger angående lovregulering av teknologibruk i helse- og omsorgstjenesten

Framtidens primærhelsetjeneste

Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet
Meldingen inneholder forslag til hvordan kommunal helse- og omsorgstjeneste kan utvikle seg for å møte dagens og fremtidens utfordrinr. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse.

 

Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - mestring og muligheter

Folkehelsearbeidet handler både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring.

Omsorg 2020

Omsorg 2020: Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 er plan som omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, med tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstjenestene, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 447 (2012–2103)

 

Kommuneplan for Stavanger 2019-2034

Kommuneplanen gir overordnede føringer for hvordan Stavanger skal utvikle seg i årene som kommer. Et av satsingsområdene er gode hverdagsliv og lokalmiljø med aktive innbyggere som klarer seg best mulig gjennom hele livet. Planen er på høring.

Leve hele livet - logo

Leve HELE LIVET

Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Kjernen i Leve HELE LIVET er å understøtte viljen og evnen til aktivitet og egenmestring, slik at innbyggerne opplever trygghet når helsen svikter og kan bo i eget hjem lengst mulig.

Vedlegg 2. Aldershjem, sykehjem og bofellesskap

Alders- og sykehjem

Kommunale bygg

Antall plasser

Ferdigstilt nybygg

Rehabilitert

Boganes sykehjem

64

2005

 

Bergåstjern sykehjem

76

1992/2012

mindre rehabilitering i 2009

Blidensol sykehjem

58

 1970/76 og 2005

 

Haugåstunet sykehjem

70

1987/2002

rehabilitert i 2017

Lervig sykehjem

123

2017

 

Ramsvigtunet sykehjem

27

1984

 

Rosendal sykehjem

25

1998

 

Slåtthaug sykehjem

54

1986

rehabilitert i 2018

Stokka sykehjem

126

1980

rehabilitert i 2006

Sunde sykehjem

54

1987

rehabilitert i 2018

Vågedalen sykehjem

54

1988

rehabilitert i 2018

Stavanger kommune har husleieavtale med to aldershjem og fem sykehjem som eies av ideelle stiftelser og foreninger. De har selv ansvar for vedlikehold og rehabilitering av sine bygg.

Private bygg

Antall plasser

Ferdigstilt nybygg

Rehabilitert

Aldershvile (aldershjem)

44

 1923

 

Frue gamlehjem

20

 1939

 

Domkirkens sykehjem

29

 1987

 

Sparekassens sykehjem

16

 1920

 Ombygd i 2000

St. Johannes sykehjem

15

 1937

 Ombygd i 1997

Tasta sykehjem

145

 1977/2002

 Rehabilitert i 2002

Øyane sykehjem

58

 1980

 Rehabilitert i 1999-2003

Bofellesskap for eldre

 

Antall plasser

Eier av bygg

Myrveien

8

Stavanger Boligbygg KF

Boganes eldre

8

Stavanger Boligbygg KF

Trekanten

26

Nasjonalforeningen

Bergåstjern

16

Stavanger kommune/Stavanger Boligbygg KF

Ramsvigtunet

25

Stavanger kommune

Vedlegg 3. Oversikt over barne- og ungdomsboliger, avlastningsboliger og bofellesskap

Boligtype

Antall boliger

Antall plasser/leiligheter

Barne- og ungdomsboliger

5

19

Treningsleilighet/ungdomsbolig

1

6

Avlastningsboliger

5

21

Bofellesskap - utviklingshemning

27

174

Bofellesskap – fysisk funksjonshemning

2

26

Bofellesskap – psykisk helse

13

147

Bofellesskap - ROP

4

20