PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Helse og omsorg
  3. Strategier og planer for helse og velferd
  4. Handlingsplan for selvmordsforebygging

Handlingsplan for selvmordsforebygging

Oppdatert: 16.01.2024 20:24:15
Tegning av mennesker

Ingen å miste - handlingsplan for selvmordsforebygging i Stavanger 2023-2027. Planarbeidet startet i 2022. Endelig behandling er planlagt høsten 2023. 

Slik jobber vi med planen

Planarbeidet startet januar 2022. 

Første gangs behandling:

Eldrerådet 7.juni 2023
Innvandrerrådet 7 juni
Funksjonshemmedes råd 8 juni
Utvalg for helse og velferd 13.juni
Utvalg for oppvekst og utdanning 14.juni

Handlingsplanen ble sendt ut på høring i juni.

Høringsfrist var 15.aug

Planen ble behandlet i disse utvalgene:

Eldrerådet 12.sept. 2023.
Innvandrerrådet 13. sept.
Funksjonshemmedes råd 14. sept.
Utvalg for helse og velferd 19. sept.
Utvalg for oppvekst og utdanning 20. sept.
Stavanger kommunestyre 25. sept.

Planen ble endelig vedtatt i bystyret 25. september 2023.

1. Oppstart

Planarbeidet startet januar 2022. 

2. Første gangs behandling

Første gangs behandling:

Eldrerådet 7.juni 2023
Innvandrerrådet 7 juni
Funksjonshemmedes råd 8 juni
Utvalg for helse og velferd 13.juni
Utvalg for oppvekst og utdanning 14.juni

3. Høring

Handlingsplanen ble sendt ut på høring i juni.

Høringsfrist var 15.aug

4. Politisk behandling

Planen ble behandlet i disse utvalgene:

Eldrerådet 12.sept. 2023.
Innvandrerrådet 13. sept.
Funksjonshemmedes råd 14. sept.
Utvalg for helse og velferd 19. sept.
Utvalg for oppvekst og utdanning 20. sept.
Stavanger kommunestyre 25. sept.

5. Vedtatt

25.09.2023 - 31.12.2027

Planen ble endelig vedtatt i bystyret 25. september 2023.

Innledning

Selvmord utgjør et betydelig samfunns- og folkehelseproblem, og mange blir berørt av dette hvert år. Handlingsplanen har en nullvisjon for selvmord.

Handlingsplanen for selvmordsforebygging skal sikre at kommunens hjelpetilbud er kunnskapsbasert, tilgjengelig og samordnet. Planen skal også sørge for at kommunen oppfyller lovens krav om å forebygge, avdekke, avverge, behandle og følge opp selvskading og selvmordsforsøk og følge opp pårørende og ansatte etter selvmord. Dette inngår som en del av kommunens sørge-for-ansvar for egne innbyggere, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2. Ansvar for å vurdere, behandle og beskytte innbyggere i selvmordsfare, ligger til spesialisthelsetjenesten. Selvmordsatferd er en samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. 

I 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge. Norge har i gjennomsnitt hatt 13 selvmord per 100 000 innbyggere, og tallene har vært relativt stabile over tid. Selv om antallet selvmord korrigert i forhold til innbyggertall ikke har økt i særlig grad, stilles det spørsmål ved hvorfor antallet ikke blir redusert. De psykiske helsetjenestene er styrket, flere søker hjelp, og det er mer åpenhet om psykiske lidelser i samfunnet. 

Årsakene til at noen tar sitt eget livet, er sammensatte og individuelle. I noen tilfeller kan tanker om å ta sitt eget liv være tydelig uttrykt, mens i andre tilfeller er dette ikke uttrykt eller varselsignalene er ikke oppfattet av dem rundt. 

Stavanger kommune har systematiske og gode tjenester som er bygget opp gjennom flere år for å forebygge psykiske vansker og psykiske lidelser, noe som også gjelder tjenester i forhold til selvmordsatferd. Det vises blant annet til styrkingen av tjenestetilbudet til barn og unge i forbindelse med pandemien «Ka då ittepå», sak 64/2022 til Utvalg for oppvekst og utdanning. Tjenestetilbudene til voksne innbyggere som har psykiske vansker og lidelser er forankret i Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger 2019-2023.  

Å finne frem i helsetilbudet for mennesker i selvmordsrisiko eller deres pårørende kan være utfordrende. Dette både fordi tjenestene er delt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også fordi det kan være komplekst å finne ut hva som er akuttilbud, hva som er lavterskel med lett tilgjengelighet og hva som krever henvisning og derfor ofte innebærer ventetid.  I tillegg er flere av tilbudene delt mellom barn/unge og voksne. Vurdering av alvorlighet er derfor en viktig inngangsport for å forstå og finne frem i tilbudene. 

Handlingsplanen skal bidra til at kommunens tilbud blir mer tilgjengelig og samordnet, at innbyggerne blir møtt med god kompetanse og at tjenestene sikrer umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord. 

Denne handlingsplanen fremmer i hovedsak forslag som vil styrke eksisterende tilbud innen psykisk helse-tilbudet i kommunen. Forslagene fremmes for å sikre at det selvmordsforebyggende arbeidet, oppfølging etter selvmordsforsøk og oppfølging av etterlatte og ansatte etter selvmord gjøres mer systematisk. 

Bakgrunn

Forebygging av selvmord skjer best gjennom gode oppvekstsvilkår ved å hindre problemutvikling hos barn og unge, gi støtte og hjelp til barn, unge og foreldre som trenger det, og sikre gode helsetilbud for barn, unge og voksne. Derfor må forebygging av selvmord forstås i et livsløpsperspektiv, og tiltakene i kommunen må være i tråd med dette.  

Mulighet for deltakelse, mestring og opplevelse av trygg tilhørighet er avgjørende for god helse. For barn og unge er det å bli lyttet til, å bli sett og møtt av trygge voksne avgjørende. Samtidig har barn og unge behov for deltakelse i fellesskap, der de inkluderes og anerkjennes for den de er.

Barnehager og skoler er arenaer som alle barn og unge er en del av. Dersom innsatsen settes inn på disse arenaene, kan den nå flere. Å sikre god forebygging på dette nivået, kan bidra til at man kan nå innbyggere med forhøyet risiko for vansker og problemutvikling.

Selvmord (også kalt selvdrap eller suicid) er et resultat av en selvpåført skade og et ønske om å dø. Årsakene til selvmord er komplekse. Risikofaktorer for selvmord kan knyttes til psykiske lidelser, bruk av rusmidler, somatiske sykdommer, tidligere eller nåværende negative livshendelser, psykososiale belastninger over tid, brudd i nære relasjoner, tidligere selvmordsforsøk, tapsopplevelser o.a. Mange selvmord skjer uten at det kan knyttes til en psykisk lidelse, og det er derfor viktig å kommunisere til befolkningen at årsakene er individuelle og sammensatte. 

Dokumentert kunnskap viser at etterlatte etter selvmord er en gruppe som har behov for ulike former for psykososial støtte og som har flere belastninger sammenlignet med etterlatte ved naturlig død. Etterlatte kan føle seg medansvarlige ved at de synes de burde ha oppdaget det som var i ferd med å skje og at de dermed burde vært med på å forhindre selvmordet. Kunnskapsgrunnlaget viser at mange etterlatte kan være i risikosonen for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer og at de kan ha økt risiko for selvmord.

Føringer

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025, dens kunnskapsgrunnlag og målsettinger utgjør et viktig grunnlag for kommunens handlingsplan. Regjeringens handlingsplan har seks mål med tilhørende tiltak.

Disse er: 

Mål 1: Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet 

Mål 2: Trygg kommunikasjon om selvmord 

Mål 3: Begrenset tilgang til metode for selvmord 

Mål 4: God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko 

Mål 5: Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord  Mål 6: Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging

Fire av regjeringens satsingsområder (mål 1, 2, 4 og 5) er valgt som satsingsområder i kommunens plan.

Satsingsområdet Gode hverdagsliv i kommuneplanens samfunnsdel slår fast at kommunen skal bidra til å skape gode rammer rundt innbyggernes liv. Å gi barn et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet er viktige oppgaver. En god barndom legger grunnlaget for et godt liv, og bringes videre gjennom generasjoner. Arbeidet med å legge til rette for omgivelser og aktiviteter som fremmer helse og forebygger sykdom, arbeidet for å øke sosial inkludering og deltakelse, samt redusere sosial ulikhet i helse, er viktige utfordringer som skal løses i fremtiden.

trekløver som viser Stavanger kommunes hovedsatsningsområder.

Leve hele livet - strategi for helse- og velferdsområdet i Stavanger kommune 20232030 legger til grunn at innbyggere som trenger det skal få helse- og velferdstjenester av god kvalitet. Strategien har fem satsingsområder og fem strategiske grep. Satsingsområdene «helsefremming og forebygging» og «inkludering og deltakelse» er særlig aktuelle for denne handlingsplanen. Helse- og velferdstjenestene må tilrettelegges på en måte som fremmer helse og forebygger sosiale problemer, funksjonsnedsettelse, sykdom og ulykker. Tidlig innsats er viktig for å bremse eller stoppe en uheldig utvikling. Muligheter for aktivitet, arbeid og fellesskap med andre kan forhindre utenforskap og forebygge psykiske vansker og selvmordstanker. Strategien peker blant annet på samhandling og koordinering, ivaretakelse av pårørende og det å bruke og utvikle kunnskap som sentrale grep for å realisere strategiens målsettinger.  Disse grepene er også sentrale for å realisere satsingsområdene i handlingsplanen for selvmordsforebygging. 

Arbeidet med selvmordsforebygging og oppfølging av etterlatte må ses i sammenheng med kommunens satsinger og planverk i direktørområdene helse og velferd og oppvekst og utdanning. Handlingsplanen er forankret i Strategi for samarbeid med barn og Strategi for helse- og velferdsområdet 2023-2030. Det vises også til Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger kommune og Strategi for barn og unges psykiske helse med kommende handlingsplan. Strategien har følgende målsettinger; trygge relasjoner og fellesskap, tidlig oppdagelse og innsats og tilpasset og samordnet hjelp. Målet «trygge relasjoner og fellesskap» er rettet mot alle, der styrke foreldreskap, utvikle gode oppvekstmiljø og trygg digital hverdag er prioriterte områder. Mål to «tidlig oppdagelse og innsats» har prioritert områdene se og handle tidlig, støtte til livsbelastninger og tilby gode lavterskeltilbud. Mål tre «tilpasset og samordnet hjelp» vil prioritere å vektlegge barnets behov, koordinere og utvikle varierte hjelpetjenester og gjøre hjelpen tilgjengelig. Strategien skal følges opp av en handlingsplan.  

Helsedirektoratet har gitt ut veiledende materiell til kommunene for forebygging av selvskading og selvmord, som viser til kommunens ansvar. 

Frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser bidrar med viktige tjenester og tilbud til innbyggerne. Disse er viktige samarbeidspartnere for kommunen og har erfaringer som gir nødvendig kunnskap og kompetanse. Å sikre likeverdige tjenester og bedre tilrettelegging innebærer også styrket samordning og utveksling av erfaringer, og et tettere samarbeid mellom kommunen og frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser. 

Forekomst

Statistikk over selvmord er hentet fra Dødsårsaksregisteret. Det er usikkerhet knyttet til tallene, noen selvmord kodes feilaktig som ulykker, og det er en gråsone mellom ulykker og selvmord. Manglende opplysninger om dødsårsak kan også skjule selvmord. Det har vært oppfatning av at antallet selvmord øker. Grafen nedenfor viser at antallet er relativt stabilt over tid korrigert for befolkningsutviklingen. Det er likevel en mindre økning om man kun legger de siste fire årene til grunn. Antallet selvmord når tallene ikke er korrigert for befolkningsutvikling, har imidlertid økt i Norge. 

Antall selvmord i Norge

Median alder for selvmord i Norge er 47 år. Nærmere tre av fire som tok livet sitt i 2022 var menn. De senere årene har dette tallet vært 2/3 av antall selvmord. 

Graf som viser selvmord i ulike aldersgrupper

Tabellen viser antall selvmord per 100 000 innbyggere for menn og kvinner i ulike aldersgrupper, basert på tall for 2017-2021. 

Tabellen nedenfor viser antall selvmord blant unge i alderen 10-19 år. Tallene er ikke korrigert for befolkningsutviklingen. Dataene viser store variasjoner over tid.

Antall selvmord blant jenter og gutter

Eldre dør også oftere av selvmordsforsøk enn yngre. Av de 658 selvmordene i Norge i 2021, var 175 personer over 60 år, og de utgjorde dermed omkring en fjerdedel av alle selvmordene. I hele befolkningen dør 1 av 15 (6,7 prosent) som gjør selvmordsforsøk, mens 1 av 4 (25 prosent) av eldre som prøver å ta livet sitt, klarer å gjennomføre dette. Det kan være flere grunner til at eldre sjeldnere overlever et selvmordsforsøk enn yngre. Eldre kan lettere dø av komplikasjoner ved selvmordsforsøk, fordi de er mer fysisk sårbare enn yngre. Eldre bor oftere alene og blir sjeldnere reddet. De bruker også mer dødelige selvmordsmetoder enn yngre. Å leve i et samliv og å ha gode sosiale relasjoner ser ut til å være forbundet med en redusert selvmordsrisiko blant eldre. Sammenhengen mellom samlivsstatus og selvmord er sterkere for eldre menn enn eldre kvinner. Å avdekke depresjon eller andre psykiske plager hos eldre kan ha en selvmordsforebyggende effekt.  

Tallene nedenfor viser antall registrerte selvmord i Stavanger fra 2011 til 2021. De siste to årene har det vært registrert 13 selvmord hvert år. 

Antall selvmord i Stavanger

Data om selvmord fra FHI i 2009 viser at 33,3 % av de avdøde testet positivt for alkohol, 23 % for antidepressiva og 20,8 % for smertestillende midler, opiat og heroin.

Selvmordsforsøk og selvskading er som oftest ulike fenomener. Ved selvmordsforsøk foreligger det en intensjon om å dø, selv om intensjonen kan variere i styrke. Selvskading er ikke nødvendigvis forbundet med et ønske om å dø, men kan være et uttrykk for en måte å regulere intense negative tanker, vonde følelser eller en vanskelig relasjon (Øverland, 2006). Selvskading er et problem i seg selv, men også en risikofaktor for senere selvmord.

Det har vært en økning i villet egenskade de senere årene. Selvskading er vanligere blant ungdom enn blant voksne, og mer utbredt hos jenter enn hos gutter. Selvskading blant unge kan ha en smitteeffekt, men avtar ofte i 20-årene. 

Selvskading kan være vanskelig å avdekke, da mye skjer i det skjulte. Det er ofte skambelagt, og mange forsøker å bagatellisere hendelsene. Det er høy risiko for gjentatte episoder med selvskading, og mange påfører seg omfattende og varige skader. 

Kunnskapsgrunnlaget

Tidlig oppdagelse av selvmordsatferd hos mennesker med psykiske lidelser er et viktig forebyggende tiltak. Det er gjennomført forskning som viser hvor mange som tar livet sitt som har vært i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 73 personer (hvorav 49 jenter og 24 gutter) hadde kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien siste år før selvmordet i perioden 2008-2018, noe som tilsvarer 23 % av alle barn og unge i aldersgruppen 10-19 år som døde i selvmord i Norge i denne perioden. Tall for 2018 viste at 60% av kvinnene som tok livet sitt hadde vært i kontakt med psykisk helsevern det siste året. Tilsvarende tall for menn var 38%.

Tallene viser at mange har vært i kontakt med psykisk helsevern, men det viser også at mange ikke har vært det. Antallet som har fått hjelp fra psykisk helsevern er større for kvinner enn for menn. Menn har høyest selvmordsrate, men søker minst hjelp fra psykisk helsevern. I og med at jenter/kvinner i større grad enn gutter/menn bruker helsetjenestene og i større grad rapporterer at de ikke har det bra på ulike undersøkelser, slik som Ungdata o.a, er det viktig å være oppmerksom på hvordan gutter/menn uttrykker følelser. Menn begår oftere selvmord enn kvinner, har større grad av alkoholavhengighet og spillavhengighet, mens kvinner skårer høyest på angst og depresjon.

Fraværet av psykisk lidelse kan være til hinder for at man søker hjelp. Det kan også bidra til at de som er bekymret for en person, ikke oppfordrer til å søke helsehjelp, fordi den de er bekymret for ikke har en psykisk lidelse. Derfor er det viktig at innbyggere får informasjon om at psykiske lidelser ikke er den eneste faktoren som kan forklare selvmordsfare. 

En rapport fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord viser at flertallet av de som døde i selvmord innen et år etter siste kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var vurdert til å ha lav selvmordsfare. I forslag til ny faglig retningslinje for Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) legges til grunn at risikokartlegging ikke kan predikere fremtidig selvmord og at man ikke skal bruke kartlegging og vurdering av risikofaktorer som grunnlag for kliniske vurderinger av behov for behandling og beskyttende tiltak. 

Kartleggingen av selvmord etter kontakt med psykisk helsevern og TSB viser hvor mange som tar livet sitt kort tid etter utskrivelse. Blant de 73 kartlagte barn og unge som hadde vært i kontakt med BUP og begikk selvmord i perioden 2008-2018, døde 33 innen en uke etter siste kontakt. 25,2% av de som hadde avsluttet kontakt i psykisk helsevern voksne døde første måned etter avsluttet kontakt, mens 61% skjedde mer enn 90 dager etter siste kontakt. Blant personer som kun var i TSB, skjedde halvparten av selvmordene de første 54 dagene etter siste kontakt. 

I 2021 kom levekårsundersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår». Det er den første undersøkelsen om lhbtiq-personers levekår i Norge siden 2013, og den første der transpersoner er med. Undersøkelsen viser at lhbtiq-personer har generelt god helse og livskvalitet, men transpersoner og bifile oppgir å være mindre fornøyde med egen helse enn andre, og de har også et høyere psykisk symptomtrykk enn både heterofile, homofile og lesbiske. I undersøkelsen oppgir transpersoner blant annet oftere å være utsatt for diskriminering og trakassering enn befolkningen for øvrig. Over 30 prosent oppgir å ha forsøkt å ta livet sitt.  

Det har vært en oppfatning om at flyktninger og innvandrere har økt fare for selvmord. Ny forskning har vist at flyktninger og innvandrere har lavere rater for selvmord enn befolkningen for øvrig. Unge flyktninger skilte seg midlertid ut ved at de hadde omtrent samme risiko som den øvrige unge befolkningen.  

Satsningsområdene

Med bakgrunn i nasjonale føringer, funn fra forskningsrapporter og erfaringer fra arbeidet for å forebygge selvmord, gi hjelp til innbyggere som har forsøkt å ta livet sitt og etterlatte etter selvmord, vil Stavanger kommune rette innsatsen på følgende områder:

  1. Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet
  2. God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko
  3. Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord
  4. Trygg kommunikasjon om selvmord

1. Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet

Bakgrunn

Stavanger har flere arenaer som er viktige for å forebygge og fange opp utvikling av psykiske vansker og lidelser, dette er del av tilbudet i barnehager og skoler. I tillegg er samarbeidstjenester som Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Barne- og familiesenteret/Innsatsteamet, Barneverntjenesten, Ungdom og fritid og Lenden skole og ressurssenter tjenester som styrker forebyggingsarbeidet i barnehager og skoler, og gir hjelp til barn og unge med psykiske vansker og lidelser. Flere kommunale lavterskeltilbud tilbyr samtaler/gruppetilbud ved psykiske vansker; Barne- og familiesenteret, Ungdom og

fritid/Uteseksjonen, helsesykepleiere i skolen, Helsestasjonen for ungdom, Helsehusets Rask psykisk helsehjelp og psykisk helsearbeider på Stavanger legevakt. I tillegg kan innbyggere søke om psykisk helsetjenester ved å ta kontakt med helse- og velferdskontorene.

Innbyggere eller deres pårørende kan ta kontakt med fastlegen når de er bekymret for egen eller andres psykiske helse. Fastleger er ansvarlige for å vurdere alvorlighet ved selvmordsfare og dermed vurdere videre behov for hjelp. De kan selv gi hjelp til pasienten, eller henvise videre til kommunale tjenester eller til spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt. 

Det finnes døgnåpne hjelpetelefoner og «chater» i regi av private stiftelser. Hjelpetelefoner opplever at innbyggere først tar kontakt med dem før de våger å ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Slike tilbud er et viktig supplement til det offentlige, og etterspørselen etter tilbudene er til tider større enn kapasitet.  

Utfordringer  

Det kan være en utfordring for barn og unge å vite hvem de kan snakke med dersom de har selvmordstanker og trenger hjelp, samtidig som det kan være utfordrende for ansatte å vite hvem som er i selvmordsrisiko og trenger hjelp. Ansatte som er i kontakt med innbyggere med selvmordstanker, kan oppleve å være utrygge om de klarer å ivareta den som trenger hjelp på en god måte og usikre på når det er behov for å henvise til andre instanser. 

Mål: Vi vil at tjenestene for å forebygge og oppdage innbyggere i selvmordsrisiko skal være tilgjengelige og kunnskapsbaserte. 

 Derfor skal vi:  

1.Sikre tilgjengelig hjelp til barn og unge fra ansatte som har relasjonell kompetanse 

For å forebygge selvmord, skal alle barn og unge ha mulighet til å ha en trygg voksen å snakke med, jf. Strategi for samarbeid med barn. Det skal være tilgjengelige ansatte på skolene, enten helsesykepleiere, rådgivere, miljøveiledere eller lærere, som kan oppdage og ha samtaler med barn og unge som har psykiske vansker eller selvmordstanker. 

Ansatte har mye kompetanse til å tørre å spørre når de er bekymret, og følge opp med samtaler. Denne kompetansen kan også styrkes gjennom kompetansehevende tiltak som del av denne handlingsplanen.  

For å sikre at ansatte er trygge til å ha vanskelige samtaler, er informasjon om tilgjengelig støtte eller veiledning på skolen eller i aktuelle virksomheter viktig. Ansatte bør ha kunnskap om når det er aktuelt med henvisning til andre instanser. Den enkelte skole bør ha rutiner for dette. 

Dette punktet må ses i sammenheng med kommende Handlingsplan for barn og unges psykiske helse.

2. Lære for å forebygge

Kvalitetsutvalget til direktør for helse- og velferd har rutiner for å sikre oppfølging og læring etter alvorlige hendelser. Selvmord blant innbyggere som mottar helse- og velferdstjenester gjennomgås i

kvalitetsutvalget med sikte på å identifisere mulig svikt i tjenestetilbudet og eventuelle forbedringsområder. Dette for å kunne forebygge nye dødsfall. Arbeidet videreføres og læringspunkter deles med aktuelle virksomheter. 

2. God hjelp og gode behandlingsforløp

Bakgrunn

Det er mye oppmerksomhet i mediene om at det er vanskelig å få hjelp for psykiske helseproblemer, det gjelder både for barn og voksne. Å vite at det er mulig å få hjelp når man trenger det, er viktig.  Like viktig er det å nå ut med informasjon om at det nytter å søke hjelp. 

Utfordringer 

Årsakene til at innbyggere som har selvmordstanker ikke søker hjelp, er individuelle og ofte komplekse, og dermed utfordrende å oppdage for andre. At det kan være vanskelig å finne frem i helsevesenet, gjør at det er viktig å ha lett tilgjengelig hjelp når man er motivert til å søke hjelp. 

Å sikre samordnet hjelp tidlig nok etter en utskrivelse/poliklinisk oppfølging er viktig og kan være vanskelig å få etablert raskt nok. Det vises til kartlegging av selvmord blant innbyggere som har vært i

kontakt med spesialisthelsetjenesten og at det kan være et viktig selvmordsforebyggende tiltak å gi hjelp kort tid etter utskrivelse/avslutning av poliklinisk oppfølging. 

Det er knyttet store utfordringer til å gi sammenhengende tjenester for brukere med gjentatt selvmordsforsøk eller selvskading. Hjelpen gis fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, og hvor Stavanger legevakt og ofte politiet er involvert for å vurdere behov for akuttinnleggelser. Ulike journalsystemer hos fastlege, helse- og velferdstjenestene, legevakt og spesialisthelsetjenesten vanskeliggjør samhandlingen. 

Det er utfordrende for ansatte å stå i situasjoner der de skal hjelpe innbyggere med selvmordstanker. Å legge til rette for at aktuelle ansatte i kommunen har oppdatert kunnskap om faglige anbefalinger og forskning innen fagfeltet selvmordsforebygging, er viktig og kan trygge i at de gir rett hjelp. 

Tjenestetilbudene er ikke kjønnsspesifikke, og mange av tjenestene blir mest brukt av jenter/kvinner. Når nesten 3 av 4 som tar livet sitt (2022) er menn, er det spesielt viktig å utforske hvordan man skal nå frem til gutter/menn med informasjon og hjelp. Det samme gjelder hvordan man kan oppdage eldre i selvmordsfare og komme i posisjon til å gi hjelp. 

Mål: Vi vil gi innbyggere i selvmordsrisiko tjenester tilpasset den enkeltes behov. 

Derfor skal vi: 

3. Vurdere behov for å utvide tjenestetilbudet med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud

Stavanger kommune har ulike type lavterskeltilbud. Legevakten har et korttids samtaletilbud på dagtid alle hverdager. En psykiatrisk sykepleier tilbyr 1-3 samtaler i forbindelse med kriser, og formidler kontakt til andre tjenester om det er behov for ytterligere hjelp. Tilgangen til tilbudet er gjennom legevakten, som vurderer om dette tilbudet er aktuelt for innbyggere i kriser, og/eller om det er behov for tilsyn av en lege. Dersom det er behov for suicidvurderinger, skal dette gjøres av lege ved legevakten. Det er også et lavterskeltilbud til barn og unge ved det nyopprettede Barne- og familiesenteret og et lavterskeltilbud til voksne over 18 år i form av Rask psykisk helsehjelp. Begge tilbudene er til innbyggere med lette til moderate psykiske vansker eller lidelser, og er ikke akuttilbud,  

Det skal i planperioden vurderes om det er behov for å utvide med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som innbyggere kan ta direkte kontakt med. 

4. Sikre forsvarlige tjenester for brukere med selvmordsatferd etter utskrivelser fra spesialisthelsetjenesten og motivere til bruk av sikkerhetsplan for å forebygge selvmord 

Ved avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten av innbyggere i selvmordsrisiko, bør kommunen sikre oppfølging av barn, unge og voksne raskest mulig. Dette gjøres i tråd med nasjonale faglige råd gitt i «Selvskading for selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging og nasjonal faglig retningslinje» og «Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling (TSB)». 

Brukere innen psykisk helse- og rustjenestene i kommunen som vurderes å være aktuelle, bør kartlegges for selvmordsatferd og sikres et forsvarlig tilbud i tråd med behovene. Det er utarbeidet kartleggingsverktøy som kan anvendes. 

For brukere som har en kjent selvmordsfare bør det utarbeides en sikkerhetsplan. En sikkerhetsplan er en videreutviklet kriseplan som er bedre tilpasset behovet for å forebygge selvmord når en bruker har selvmordstanker og / eller har forsøkt å ta livet sitt. Det er en trinnvis plan med

mestringsstrategier som brukeren kan bruke ved økende selvmordstanker. Pårørende bør inviteres til å delta i utarbeidelsen av sikkerhetsplanen. Dersom brukeren ikke har en sikkerhetsplan utarbeidet sammen med spesialisthelsetjenesten, bør tjenesteyter i kommunen motivere bruker til at det utarbeides en slik plan. 

5. Styrke tjenestetilbudet til innbyggere som har gjentatt selvmordsatferd eller gjentatt alvorlig selvskading

Det er behov for å styrke samarbeidet og informasjonsdelingen mellom tjenesteyterne til brukere som har gjentatt selvmordsatferd og gjentatt alvorlig selvskading, og som får tjenester fra kommunen. Dette gjelder innbyggere som også er i hyppig kontakt med legevakt, AMK, har flere innleggelser i spesialisthelsetjenesten og er i kontakt med politiet. 

Helse- og velferdskontoret er ansvarlig for at tjenestetilbudet koordineres. Ved bekymring for innbyggere med gjentatt selvmordsatferd eller selvskading kan helse- og velferdskontoret kontaktes slik at brukers tjenesteoppfølging vurderes. Det skal vurderes å opprette en egen ressursgruppe i tilfeller hvor eksisterende systemer ikke fungerer. Formålet er å utforme avtaler på tvers av tjenestenivå.  

6. Sikre at innbyggere som søker hjelp blir møtt av ansatte med god kompetanse

Innbyggere som søker hjelp, s

 

 

 

kal møte ansatte med oppdatert kunnskap om selvmordsforebygging, som kan gi best mulig hjelp til innbyggere som er i selvmordsrisiko og har god kompetanse til å følge opp etterlatte etter selvmord. Styrking av kompetanse er en sentral del av handlingsplanen. Oversikt nedenfor viser planlagte kompetansehevende tiltak, den enkelte virksomhet vurderer hvilke ansatte som er aktuelle for kursene.

 

Kurs

Aktuelle ansatte innen følgende virksomheter:

Når

VIVAT To-dagers kurs i selvmordsfare

Barneverntjenesten, Helsestasjon og skolehelsetjenesten, Ungdom og fritid , Miljøarbeidere og miljøterapeuter på skoler, Helse- og velferdskontor, Bo og aktivitet psykisk helse, Hjemmebaserte tjenester, Dagsenter og avlastning, Ambulante oppfølgingstjenester til mennesker med ROP-lidelser, Rehabiliteringsseksjonen, Krisesenteret, Flyktningeseksjonen, Bo og aktivitet Nord og Sør etc.

Kursene har vært gjennomført i flere år. De skal gjennomføres i hele planperioden etter behov, vanligvis to ganger pr år.

FriskOpp - dagskurs for tidligere deltakere på Førstehjelp ved selvmordsfare. 

Ansatte som har gjennomført Førstehjelp ved selvmordsfare som trenger å friske opp kunnskapen

I løpet av planperioden

Oppmerksom på selvmordstanker (OPS-kurs)

Lærere, NAV, sykehjem

Andre aktuelle – slik som fritidsklubber og frivillige lag /organisasjoner og…

I 2024 og i løpet av planperioden

Kurs i forlenget sorg

Det skal vurderes for ansatte i de fem miljøterapeutiske enheter i hjemmebaserte tjenester (MTE)

I løpet av planperioden

Kurs i psykiske lidelser og selvmordsproblematikk

Fastleger

Vurdere om kurset er aktuelt for ansatte i hjemmebaserte tjenester

I løpet av 2024 og i hele planperioden

Fagdager om selvmordsproblematikk – forskning om kjennetegn ved innbyggere som begår selvmord slik at ansatte har oppdatert kunnskap om selvmordsforebygging, risikofaktorer, kjønnsforskjeller etc. Hvordan komme i posisjon til å hjelpe menn er planlagt som tema på fagdagene.

Aktuelle ansatte i Oppvekst og utdanning og Helse og velferd

I løpet av planperioden

 

Tiltakene skal finansieres av midler som kommunedirektøren har avsatt til kompetansetiltak innen psykisk helse.

Forskning på selvmordsatferd er styrket de siste 10-15 årene i Norge. Som en del av

implementeringen av denne planen, planlegges det fagdager for å presentere oppdatert kunnskap og forskningsresultater. En del av dette gjelder også for kunnskap om ulikheter mellom kjønn, alder, risikogrupper og sammenheng mellom selvskading og selvmord etc. Hvordan komme i posisjon til å gi hjelp til gutter, er et viktig tema i en slik sammenheng.  

7. Sikre veiledning og støtte til ansatte som møter innbyggere med selvmordsatferd 

Å følge opp innbyggere som har selvmordsatferd, kan skape usikkerhet hos ansatte om hjelpen de gir er riktig. Den enkelte virksomhet må sikre at de har rutiner for veiledning av ansatte som møter slike utfordringer. Veiledningen kan skje internt i egen virksomhet, av andre virksomheter i kommunen, av RVTS-Vest eller fra Helse Stavanger HF. 

8. Gå gjennom og sikre system for debriefing av ansatte etter selvmord

I forslag til ny faglig retningslinje for Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vises det til forskning at helsepersonell står bedre rustet til å ivareta pasienter, etterlatte, kollegaer og til å håndtere egne reaksjoner dersom de på forhånd er forberedt på at selvmord kan skje. Skyld, sjokk, tristhet og sinne er vanlige reaksjoner for ansatte som opplever at innbyggere de har vært i kontakt med, tar livet sitt. De kan stille spørsmål ved egen vurderingsevne og bidra til at de blir usikre i videre arbeid.  

Den enkelte leder har ansvar for debriefing av ansatte etter selvmord og hver virksomhet er ansvarlig for å ha systemer for dette. For å ivareta ansatte på en best mulig måte i forbindelse med selvmord, bør informasjon om at selvmord kan skje være en del av opplæringen. Dette bør være tema i kurs i selvmordsforebygging og i oppfølgingen av ansatte. Bedriftshelsetjenesten tilbyr veiledning.  

3. Umiddelbar og langvarig oppfølging

Bakgrunn 

Hvert år blir 5000-6000 etterlatte og andre nærstående berørt av selvmord i Norge. De berørte står igjen med sorg, fortvilelse og ubesvarte spørsmål. Barn er spesielt sårbare når en foresatt tar livet sitt. De som opplever dette, reagerer ulikt. Barn som etterlatte etter selvmord er selv i risiko for å ta livet sitt. 

Kriseteamet i Stavanger gir umiddelbar psykososial oppfølging til alle etterlatte, både barn, unge og voksne, etter selvmord som de får henvist. Etter den akutte fasen hjelper de med å henvise videre til aktuelle tjenester fra kommunen eller via fastlegen, eller de henvises til Helse Stavanger HF dersom de etterlatte har behov for dette.

Det er mange frivillige og ideelle organisasjoner som gir støtte til innbyggere som er etterlatte og som er et supplement til det offentlige tilbudet. En av disse, organisasjonen LEVE, gir hjelp og støtte både i akuttfasen og i ettertid. 

Utfordringer  

En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord. Etterlatte etter selvmord rapporterer om høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd enn andre etterlatte etter nære personer som er døde. Mange etterlatte opplever behov for hjelp en stund etter selvmordet, og møter ikke alltid god nok forståelse for at det er ulike faser og ulike sorgreaksjoner i møte med hjelpeapparatet. 

Helsevesenet har hatt en tradisjonell oppfatning av hvem etterlatte er. De nærmeste etterlatte blir fulgt opp, men det er flere som er berørt av et selvmord.   

Mange innbyggere er engasjert i frivillige og ideelle organisasjoner, og mange etterlatte får god hjelp fra disse, men samarbeidet mellom det frivillige og det offentlige tilbudet er ikke godt nok.  

Mål: Vi vil at etterlatte etter selvmord skal sikres individuelt tilpasset oppfølging

Derfor skal vi: 

9.Utarbeide veiledende materiell for skoler etter selvmord

Selvmord på skole skjer heldigvis sjelden. I tilfeller hvor dette skjer, viser det seg at det er viktig med veiledning i hvordan man skal håndtere dette. Det bør utarbeides skriftlig materiell for skoler i slike situasjoner som inneholder veiledning for hvordan ivareta elever, ansatte og kontakten med pårørende. 

10. Sikre at etterlatte barn og voksne ved behov får langvarig oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk

Etterlatte får oppfølging av kriseteamet i akutte fasen etter selvmordet, og får hjelp til kontakt med øvrig hjelpeapparat om det er behov for hjelp etter den første akutte fasen. Det kan ofte gå tid fra den akutte fasen til det er behov for ytterligere hjelp. Kommunens tjenester og fastleger må få kunnskap om forlengede sorgreaksjoner og at behovet for hjelp kan oppstå i ulike faser. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har grupper for barn som pårørende som også gir langvarig oppfølging etter selvmord.  

11. Utvide forståelsen av hvem som er etterlatte etter et selvmord

Antallet etterlatte etter et selvmord regnes å være rundt 6-8 personer. Dette gjelder antallet som regnes å være direkte berørt. Mengden personer som blir berørt at et selvmord, er langt større enn de nærmeste. Det kan være besteforeldre, venner, kjærester, arbeidskolleger og andre, det vil si andre som opplever å ha nære bånd til den som er død. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om oppfølgingen etter selvmordet fra kommunen skal utvides til flere enn de nærmest etterlatte. Dette gjelder spesielt når unge tar livet sitt, men kan også være aktuelt for voksne. I tillegg til barnehagen og skolen, er det spesielt tjenester som Helsestasjon- og skolehelsetjenesten, Ungdom og fritid, Barneverntjenesten og MO-Ung som er aktuelle for å gi utvidet hjelp. Det kan også være aktuelt ved selvmord i bofellesskap eller tilsvarende.  

12. Sikre felles kompetanseheving med frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser 

Det finnes flere frivillige og ideelle organisasjoner som er aktuelle samarbeidspartnere, og som kan komplementere de kommunale tilbudene. Innbyggere tar kontakt med hjelpetelefoner, chater, sorggrupper og andre tilbud for å få hjelp i ulike livsfaser.  

Organisasjonen LEVE er en organisasjon for etterlatte etter selvmord. De har tilbud om samtaler i grupper eller individuelt til etterlatte etter selvmord fra personer som selv er etterlatte. LEVE og Stavanger kommune bør samarbeide om kompetansetiltak for etterlatte som gir veiledning og oppfølging til andre etterlatte i regi av LEVE. 

Andre aktuelle organisasjoner er for eksempel Pårørendesenteret, Blå kors Kompasset, A-larm og Kirkens SOS.

4. Trygg kommunikasjon

Bakgrunn

Det er behov for å øke kunnskapen om selvmordsproblematikk i befolkningen, redusere stigmatisering og få flere til å søke hjelp. Å dele at man har selvmordstanker, kan redde liv. Å tørre å spørre når man er bekymret og å være et medmenneske i situasjonen, kan være livreddende. Det samme gjelder å være et medmenneske for etterlatte etter selvmord og vise at man bryr seg.

Som en del av implementeringen av regjeringens handlingsplan, gjennomføres det regionale informasjonskampanjer. Hovedmålet med kampanjene er å bidra til å øke befolkningens kunnskap om selvmord, redusere stigma og myter og få flere til å søke hjelp. For flere av kampanjene er det spesielt oppmerksomhet på å nå ut informasjon til menn. I tillegg er det et mål at flere skal tørre å fortelle at de har selvmordstanker og at mennesker rundt skal tørre å spørre og bidra til støtte. 

Utfordringer

Det er mange tilbud i regi av kommunen, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Å nå befolkningen med riktig informasjon er utfordrende. I en befolkningsundersøkelse fra 2019 oppga 54 prosent at de kjente til steder der personer som tenker på å ta livet sitt kan få hjelp, mens 26 prosent oppga at de ikke gjør det. 

Mål: Vi vil at innbyggere som trenger det, skal få informasjon om kommunens hjelpetilbud 

Derfor skal vi: 

13. Sikre god informasjon om hjelpetilbud

Det skal utarbeides informasjonskort med oversikt over hjelpetilbud hvor innbyggere kan ta kontakt for å få hjelp. Det samme vil gjelde for pårørende, venner eller andre som er bekymret for noen. Det må fremgå hva som er lavterskeltilbud, hvor man søker hjelp når man er alvorlig bekymret og når det er behov for vurdering av selvmordsrisiko. Dette skal også fremgå av nettsidene til Stavanger kommune. Informasjonskortene skal også inneholde informasjon tilbud i regi av spesialisthelsetjenesten og frivillige stiftelser og organisasjoner  

14. Delta i informasjonskampanjer

Som en del av implementeringen av regjeringens handlingsplan, gjennomføres det regionale informasjonskampanjer. Det foreslås at Stavanger kommune deltar på fremtidige informasjonskampanjer i regi av Helse Vest gjennom å dele informasjonen på kommunens nettsider.  

Satsingsområder og tiltak

 

Sikre systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet

 

1.

Sikre tilgjengelig hjelp til barn og unge fra ansatte som har relasjonell kompetanse

 

2.

Lære for å forebygge

 

 

Sikre god hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko

 

3.

Vurdere behov for å utvide tjenestetilbudet med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud

 

4.

Sikre forsvarlige tjenester for brukere med selvmordsatferd etter utskrivelser fra spesialisthelsetjenesten og motivere til bruk av sikkerhetsplan for å forebygge selvmord

 

5.

Styrke tjenestetilbudet til innbyggere som har gjentatt selvmordsatferd eller gjentatt alvorlig selvskading

 

6.

Sikre at innbyggere som søker hjelp blir møtt av ansatte med god kompetanse

 

7.

Sikre veiledning og støtte til ansatte som møter innbyggere med selvmordsatferd 

 

8.

Gå gjennom og sikre rutiner for debriefing av ansatte etter selvmord

 

 

Sikre umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord

 

9.

Utarbeide veiledende materiell på skoler etter selvmord

 

10.

Sikre at etterlatte barn og voksne ved behov får langvarig oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk

 

11.

Utvide forståelsen av hvem som er etterlatte etter et selvmord

 

12.

Sikre at etterlatte barn og voksne ved behov får langvarig oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk

 

13.

Sikre felles kompetanseheving med frivillige og ideelle organisasjoner og stiftelser 

 

Satsingsområder og tiltak

 

Trygg kommunikasjon om selvmord

 

14.

Sikre god informasjon om hjelpetilbud

 

15.

Delta i informasjonskampanjer