PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Reguleringsplaner
  5. Store planoppgaver
  6. Hvordan skal Hillevåg utvikle seg de neste årene?
  7. Bli venn med trærne i Hillevåg!
Tre i Hillevåg

Bli venn med trærne i Hillevåg!

Alle gode ting er tre! Vil du også ha lønn i himmelen og lind i håret? Da må vi ta vare på de trærne vi har, og nå står Hillevåg for tur.

Hillevåg er den kommunedelen i Stavanger med færrest trær. Da er det ekstra viktig å ta vare på de trærne som faktisk er her! 

Nå jobber vi i kommunen med en ny områderegulering for sentrale Hillevåg, som skal se på hvordan vi både kan sikre gamle grøntdrag, og etablere nye. Vi vil gjerne ha tips om trær du mener bør vernes! Les mer nederst på siden.

Gå på tre-safari

Vil du bli en del av stammefolket? Fjernadoptere et tre i Hillevåg, og gi det en klem når du går forbi?

Her er noen av trærne vi syns du skal ta en ekstra kikk på:

Hva med å gå tur og sjekke ut noen av de fine trærne i Hillevåg? Tallene viser til trærne vi presenterer i tabellen under.
Sjekk ut noen av de fine trærne i Hillevåg! Tallene viser til trærne vi presenterer under. Bla(d) deg gjennom dem og plukk din favoritt, kanskje kan du fjernadoptere et tre? Du trenger ikke sende penger, men gi det gjerne en klem når du går forbi!

Gammel bøk i Fridtjof Nansens vei

I Fridtjof Nansens vei finner vi en stor gammel bøk. Trær som potensielt kan bli langt eldre enn et menneske, representerer faste holdepunkt i en by som er i stadig forandring. Tenk på alt dette treet har vært vitne til i årenes løp!

Treet er medtatt, og for å hindre at de tunge greinene detter til hver sin side er treet sikret med spesiallagde barduner. Disse skal tåle vekta av greinene uten å skade treet.

Gamle trær råtner ofte på innsiden, så det er vanskelig å telle årringer og fastslå alder.

Bøk i Fridtjof Nansens vei.
Bøk i Fridtjof Nansens vei.

Apeskrekk!

Ved Frida Hansens hus finner vi en apeskrekk, som er et eksotisk syn i Norge.

Denne arten stammer opprinnelig fra Sør-Amerika. Apeskrekkene i Norge er faktisk de nordligste i hele verden, og de fleste av dem vokser i Bergen. Men også her i Stavanger finner du dem i noen villahager.

Arten var veldig populær som prydtre mellom 1900 og 1920. Naturlige apeskrekkskoger har blitt sjeldne, og arten regnes blant verdens truete arter.

Apeskrekk ved sykehustunellen, i nærheten av Frida Hansens hus.
Apeskrekk ved sykehustunellen, i nærheten av Frida Hansens hus.

Blodbøk og bøk ved Frida Hansens hus.
Blodbøk og bøk ved Frida Hansens hus.

Bøk i tekstilkunstnerens hage

I hagen til Frida Hansens hus står det en gruppe bøk og blodbøk. Frida Hansen (1855–1931) var en av pionerene i moderne tekstilkunst. Hun var svært engasjert i hageanlegget rundt eiendommen sin på Hillevåg. I teppene hennes kan vi se at hun var opptatt av eksotiske planter og blomster.

De store bøketrærne bak den gamle villaen er en rest av den opprinnelige hagen. Spesielt blodbøk var veldig populært i villahager i denne tiden.

Stavanger kommune prøver å passe godt på disse trærne. Trærne er blant annet undersøkt med en “dra-test” for å teste stabiliteten, og trærne er bardunert i hverandre, slik at de støtter hverandre.

Bjørka midt på plenen

Sjekk ut den flotte bjørka foran blokkene i Bjaalandsgata! Bjørk er det mest vanlige treslaget i Norge. I Norge finnes det vanlig bjørk, hengebjørk og dvergbjørk, men hele planteslekta har over 60 arter som danner store skoger i den nordlige delen av jordkloden. Mange anser bjørk som et ugress-tre, mens den egentlig er veldig nyttig for omgivelsene. Bare lytt til kvitring fra fuglelivet under dette treet en fin vårdag.

Bjørketrær tar også opp store mengder med vann. Et stort bjørketre kan suge opp over 500 liter vann i løpet av en dag, og fungerer dermed som et naturlig flomvern ved ekstremvær.

Bjørk i Bjaalandsgata.
Bjørk i Bjaalandsgata.

Se furua, sa farmora!

Det gamle huset som har gitt navn til gata Haugvaldstadminde er fredet, og i hagen finner vi denne flotte furua.

Furu har ofte skulpturell form, og minner om de trolske trærne i maleriene til Lars Hertervig.

Nåletrær er flotte om vinteren også, og tar opp svevestøv hele året. 

Furu i Haugvaldstadminde 8.
Furu i Haugvaldstadminde 8.

Lindeallé i Roald Amundsens vei. Prøv selv hvor mye koseligere det er å gå i en gate med trær, enn i en helt grå gate.
Lindeallé i Roald Amundsens vei. Prøv selv hvor mye koseligere det er å gå i en gate med trær, enn i en helt grå gate.

Allé, allé!

Alleer har historisk blitt brukt til å markere viktige veier. I Stavanger er det spesielt typisk å «knutekolle» trær langs veier, og det er mest lind som klippes på denne måten. Dette fører til at det danner seg «knuter» på greinene og treet få en spesiell, smal kronefasong.

Flere vitenskapelige studier har påvist en positiv helseeffekt av gatetrær. Ikke minst fordi de filtrerer støv fra trafikken. 

Mer allé!

Syns du disse lindetrærne i Kvalabergparken ser litt rare ut?

Vi i kommunen har beskåret dem med en teknikk som heter knutekolling. Trærne beskjæres på en måte som gjør at de utvikler såkalte «knuter» rundt beskjæringssårene. De nye skuddene som vokser ut av disse knutene, skjæres jevnlig tilbake. På denne måten holdes kroneveksten i sjakk og det blir mulig å ha treslag som med naturlig voksemåte utvikler store og brede kroner, også i smale gater. 

Slike rekker med knutekollede lindetrær er typisk for gatebildet i Stavanger.

Knutekolla lind i Veumveien. Trærne beskjæres vanligvis hvert tredje år, slik at de kan hente seg inn før neste beskjæring. Knutekollingskulturen har røtter tilbake til renessansen og barokken, da treforming var en del av det arkitektoniske uttrykket i byene.
Knutekolla lind i Veumveien. Trærne beskjæres vanligvis hvert tredje år, slik at de kan hente seg inn før neste beskjæring. Knutekollingskulturen har røtter tilbake til renessansen og barokken, da treforming var en del av det arkitektoniske uttrykket i byene.

Dette flotte lønnetreet i Flintegata har rom til utallige antall bladlus, maur og rovinsekt. For å ha fugleliv, er det viktig å ta vare på leveområdene til insektene.
Dette flotte lønnetreet i Flintegata har rom til utallige antall bladlus, maur og rovinsekt. For å ha fugleliv, er det viktig å ta vare på leveområdene til insektene.

Blad + bladlus = sant

Ved fotballbanen på Kvalaberg finner vi dette lønnetreet! Ser du nøye etter, kan du se mye bladlus. Klisset på bladene er sukker som bladlusa ikke har brukt for. Bladlusa er viktig for en rekke arter. 

Rovinsekt som spiser bladlus kan være marihøner, gulløyer, blomsterfluelarver, snylteveps eller stikkveps.

Rovinsektene kan igjen bli mat for rovteger eller edderkopper som igjen kan spises av for eksempel fugl. 

Kirsebær med de store

Mange som har vokst opp på Hillevåg har trolig spist kirsebær fra dette treet, da det har stått i skolegården på Kvaleberg skole i noen tiår.

Kirsebær, både de som bærer frukt og de som bare er til pynt, er svært populær i Stavanger på grunn av den fine blomstringen om våren.

Sjarmen med dette treet er i tillegg at det bærer preg av et langt liv, med sin tjukke stamme og brede krone.

Kirsebærtre på Kvaleberg skole.
Kirsebærtre på Kvaleberg skole.

Historisk lønnetre

I Sandvikveien finner vi et lønnetre med historisk verdi. Det står i det som antakelig har vært en velstelt hage. Lønnetrær har fine, små gulgrønne blomster som er viktige både for bier og andre pollinatorer. 

På denne typen trær kan det finnes sjeldne arter, som f.eks. butthårsstjerne. I Norge er butthårsstjerne kun påvist to steder i landet, og knutekolla trær i Stavanger er ett av dem.

Lønn i Sandvikveien.
Lønn i Sandvikveien.

Lindetre i Sandvikveien. I forbindelse med veiarbeidet er det brukt mange penger på å bevare treet, ettersom det gir stor verdi et ellers grått område.
Lindetre i Sandvikveien. I forbindelse med veiarbeidet er det brukt mange penger på å bevare treet, ettersom det gir stor verdi et ellers grått område.

Midt-i-trafikken-lind

Lindetrær kan bli veldig gamle, som dette i Sandvikveien. Lind kan bli opp til 500 år, men i bymiljø regner man med at de blir maks 200 år. Treet får høyere verdi for biomangfoldet jo eldre det blir, både fordi treet blir større i omfang og fordi flere ulike arter får mulighet til å bosette seg i treet. 

For å sikre at dette treet kan stå her i mange år til, har det blitt satt av plass i en sone rundt treet. Røttene får bedre tilgang på luft, næring og vann. I områder med mye asfalt og biler, blir svevestøv raskt et problem.

Trær som dette tar opp store mengder støv. På den måten blir området bedre å bo, ferdes og leve i. Et tre med en kronediameter på 14 meter har et totalt bladareal på hele 1800 m². Et tre som dette kan binde opptil 1000 kilo støv per år! 

Blodbøk i det grå

Ved Felleskjøpet har en blodbøk fått stå igjen i et ellers grått miljø. 

Fra flyfoto ser det ut til at treet ble plantet på slutten av 1960-tallet eller tidlig 70-tall.

Treet har klort seg fast, stammen bærer preg av gjentatte beskjæringer og store kutt, og sopp har angrepet kuttflatene. Men det er et flott tre likevel, syns du ikke?

Blodbøk i Sandvikveien.
Blodbøk i Sandvikveien.

Tips oss om trær!

Den nye områdeplanen for sentrale Hillevåg skal se på hvordan vi både kan sikre gamle grøntdrag, og etablere nye. Noen av trærne i Hillevåg bør for eksempel vernes i den nye reguleringsplanen.

Da planprogrammet var ute på høring, fikk vi et innspill som foreslo å kartlegge gamle og store trær. Vi er i gang med dette, men tar også imot tips fra deg som bor eller går tur i området. Tips oss i kommentarfeltet på Facebook eller send e-post til marit.sletteberg.storli@​stavanger.kommune.no med bilde og gateadresse til trær som du mener bør bevares. Det kan være trær på private eiendommer også.

Vil du lese mer om hva Stavanger kommune gjør for å ta vare på trærne? Her er vår forvaltningsplan for bytrær.

Tenk på alt et gammelt tre har vært vitne til! Det grå området viser hvordan det så ut mellom Kvaleberg skole og Felleskjøpet i 1937.
Tenk på alt et gammelt tre har vært vitne til! Det grå området viser hvordan det så ut mellom Kvaleberg skole og Felleskjøpet i 1937.

Hva er vitsen med trær?

Trær bidrar med en rekke positive egenskaper til nærmiljøet:

  • De påvirker sinnsstemningen vår og får oss til å føle oss rolige, fredelige og uthvilte.
  • Leilighetsbygg med større grøntområder har lavere antall forbrytelser enn nærliggende leiligheter uten trær.
  • Noen treslag blir svært gamle, de er levende minnesmerker fra en svunnen tid.
  • Trær endrer miljøet vi lever ved at de moderere klimaet, forbedrer luftkvaliteten, reduserer avrenning etter regn og beskytter dyr og planter.

Kontaktinformasjon

Marit Sletteberg Storli

prosjektleder, områderegulering Hillevåg
avdeling for byutvikling

Mobil:
908 77 348
Telefon:
51 50 85 62
E-post:
marit.sletteberg.storli@stavanger.kommune.no