Byggeskikkprisen til Tou

– Tou sikrer det eksisterende ved å ta det i bruk. På den måten har Tou med sin kunst og kultur skapt noe unikt i Norge, og forvandlet en hel bydel, sa varaordfører Dagny Sunnanå Hausken under utdelingen av prisen på Ledaal torsdag 21. oktober.

Juryen legger vekt på at industribyggene får stå som historiefortellere. Resultatet er et detaljrikt og undergrunnsaktig eventyrbygg, hvor historien sitter i veggene.

Temaet for årets byggeskikkpris har vært "forvandling for framtiden", og man har ønsket å hedre bygde prosjekter som enten viser vei i endring av byen, eller der det nye er sydd sammen med det eksisterende på en forbilledlig måte. De to andre nominerte var Iddis Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum, og seniorboligene Vålandstun. Juryleder har vært Frode Myrhol, leder av utvalg for by- og samfunnsutvikling.

20 år lang rehabilitering
Forvandlingen av Tou har pågått i 20 år, derfor er det mange som nå hedres: Arkitekter har vært Helen & Hard, Arkitektkontoret Vest, Leiv Nes arkitekter (senere Norconsult), Austigard Arkitektur og Asplan Viak. Landskapsarkiteker har vært Stavanger kommune v/Else Dybkjær, Hege Tjoflåt Borsheim, Jarle Magnar Vikingstad og Rambøll v/Nathaniel Behrends (nå Norconsult AS). Byggherre er Stavanger kommune.

I år som tidligere år har byens befolkning hatt muligheten til å heie fram sin favoritt på Facebook. Også i år var engasjementet stort, og etter at 622 stemmer var talt, ble det klart at Iddis i Gamle Stavanger var "folkets favoritt". Dette prosjektet fikk dermed en ekstra stemme inn i juryen, men til slutt var det altså Tou som fikk prisen. 

Juryens begrunnelse

Tou sin forvandling fra nedlagte bryggerilokaler til en av landets største uavhengige kulturinstitusjoner, er et kroneksempel på hvordan transformasjon av et bygd anlegg kan bidra til transformasjon av selve byen.

Tou Bryggeri etablerte seg i Kvitsøygata på slutten av 1800-tallet. De opprinnelige bygningene fra Stavanger Aktiebryggeri, sammen med utallige påbygginger og ombygginger i ulike stilarter gjennom årenes løp, gjør at bygget framstår som en levende organisme.

Fra de første kunstnerne etablerte seg i området rundt 1990 har kunstmiljøet på Tou vært en viktig faktor for en vellykket byutvikling i denne delen av Stavanger. Tou Scene startet i det små i 2001, og kan se tilbake på en 20 år lang rehabilitering hvor institusjonen har spilt på lag med grasrotbevegelsen i en fruktbar prosess.

I uteområdene har parkeringsplasser blitt erstattet av torg, park og trær som kan tas i bruk under de mange arrangementene på Tou.

Tou løfter fram måter å ta vare på bygninger på, hvor det å beholde og dyrke det røffe uttrykket, og sporene av folks arbeid og aktivitet gjennom historien, er et bærende prinsipp. Resultatet er et detaljrikt og undergrunnsaktig eventyrbygg hvor historien sitter i veggene, og gir inspirasjon til dem som benytter bygget. Det nye som er tilført spiller på lag med det eksisterende, og viser fram teknikken heller enn å gjemme den bort.

Ved å sikre det eksisterende, og ta det i bruk, har Tou med sin kunst og kultur skapt noe unikt i Norge og forvandlet en hel bydel.

Rehabilitering:  
Helen & Hard arkitekter
Arkitektkontoret Vest AS
Leiv Nes arkitekter, senere Norconsult AS
Austigard Arkitektur   
Asplan Viak AS
Landskapsarkitekt: 
Stavanger kommune v/ Else Dybkjær, Hege Tjoflåt Borsheim og Jarle Magnar Vikingstad
Rambøll v/ Nathaniel Behrends (nå Norconsult AS)
Byggherre: Stavanger kommune
Fullført: 2021

Hvem sitter i juryen?

Årets jurymedlemmer har vært:

Frode Myrhol, leder (vara: Anders Fjelland Bentsen)
Cille Ihle, nestleder (vara: Sara N. Mauland)
Imke Wojanowski, NLA (vara: Terje Børsheim)
Per Højgaard Nielsen, NAL
Ingrid Eide, SAF
Tor Jørgen Stray Zahl Pettersen, avdeling byutvikling i Stavanger kommune

Sekretær: Ingrid Gaukstad, avdeling for byutvikling i Stavanger kommune

De to andre nominerte

IDDIS Norsk grafisk museum & Norsk hermetikkmuseum

Arkitekt: Eder Biesel Arkitekter
Landskapsarkitekt: Eder Biesel Arkitekter/ Asplan Viak AS
Byggherre: Museum Stavanger AS (MUST)
Fullført: 2021

Juryens begrunnelse
Iddis Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum har gitt Stavanger et nytt, attraktivt møtested. Baksiden til hermetikkmuséet er forvandlet fra bakhage og parkeringsplass til byens nye piazza, omkranset av flott arkitektur som iscenesetter den gamle bebyggelsen på en spennende måte.

Iddisene fra hermetikkindustrien har vært viktige for at Stavanger inntok en ledende posisjon på det grafiske feltet i Norge. Ved å samlokalisere de to museene i kontakt med gamle Stavanger har en videreført og videreutviklet et levende museum. Den eksisterende småhusbebyggelsen og teglsteinspipene er tilført et nytt kafébygg som skånsomt og reversibelt treffer det eksisterende røykeriet. Et glassbånd i taket gir naturlig dagslysinnslipp på den innbygde fasaden og markerer skille mellom ny og gammel bebyggelse.

Den nye museumsbygningen har en glassfasade med «stablede» bokstaver inspirert av trykkerienes settekasser, med Garamond sine fonter montert speilvendt, noe som fanger interessen og inviterer inn. Bruken av mørkbrent tegl med et levende fargespill, binder museumsbygget til stedet. Bygningsvolumene er planlagte for fleksibel bruk, og arealene kan deles av og brukes delt eller samlet. Den dype plasseringen i terrenget gjør at museet kan ta imot verdifulle gjenstander med sikkerhet og klimakrav ivaretatt.

Uterommene er universelt utformet. Nivåforskjellene danner et amfi sammen med trapp og rampe, og åpner for fleksibel bruk av det nye torget. Det grønne taket over kafébygningen er et flott syn fra trykkeriutstillingen.

Gamle Stavanger er et viktig turiststed. Med IDDIS viser det seg også som et attraktivt møtested for lokalbefolkningen med nytt og gammelt i flott samspill.

Vålandstun

Arkitekt: Haga & Grov Sivilarkitekter MNAL
Landskapsarkitekt: Smedsvig Landskapsarkitekter AS
Byggherre: Ineo Eiendom AS
Fullført: 2021

Juryens begrunnelse

Vålandstun er et nyskapende seniorboligprosjekt som viser hvordan bygde omgivelser kan motvirke ensomhet i alderdommen. Her legges det til rette for det gode liv i livets siste del.

Våland sykehjem fra 1965 er sanert og erstattet med fem boligvolumer bundet sammen med et felles atrium. Vålandstun er godt tilpasset strukturen i trehusbyen, og volumene er brutt ned med karnapper for å tilpasse seg skalaen i området. Hvert bygningsvolum utgjør et lite fellesskap. Det er fullverdige leiligheter med alle funksjoner og 1–2 solrike balkonger. Beboerne kan velge å gå til sin leilighet fra gaten, eller via fellesarealene i hovedetasjen.

Vålandstun har svært rause fellesarealer, med trimrom, gjesterom, verksted, felles drivhus, og mulighet for å bestille mat i spiseområdet. Sameiet har en 40 %-stilling som setter opp ukeplan hvor en kan melde seg på aktiviteter. Fellesfunksjonene er lagt under landskapsdekket som binder boligvolumene sammen, og de felles oppholdsrommene har fin kontakt med uteområdene. I parkeringsgarasjen er det mulighet for å låne fellesbiler og fellessykler.

Prosjektet er bygget etter Husbanken sine krav til universell utforming, og alle de 38 leilighetene fra 50–105 m² er planlagt for at man kan bo og trives her fra fylte 58 år og fram til det siste.

I uteområdet er store trær og steinmurer bevart. Prosjektet har jordvarmebrønner og gjenbruk av spillvann. Takene er kledd med gjenbruksskifer og trekledningen er spesiallaget for dette prosjektet. Arkitekten har valgt jugend-paletten for boligprosjektet. Dette gir en flott fargesetting av anlegget, og passer godt inn i trehusbebyggelsen på Våland.

Vålandstun er et forbilledlig boligprosjekt som utforsker mulighetene for seniorboliger i bofellesskap. Boligene er flott tilpasset omgivelsene, og byr på gløtt og overraskelser undervegs, og gode møter mellom naboer.

 

Årets tema

Temaet for byggeskikkprisen 2021: forvandling for framtiden. 

Et grep for å motvirke byspredning er å ta i bruk de bygde omgivelsene og foredle dem. Noen ganger ved fortetting, andre ganger ved ombruk av eksisterende bygningsmasse ved å gi den nytt innhold. Vi kan gjenbruke materialer i morgendagens bygninger. Samtidig er det viktig at bygningene og det bygde miljøet passer til stedet, og viser omsorg for den menneskelige skalaen slik at vi føler oss hjemme. 

God arkitektur og forming av omgivelsene påvirker livene våre. Det gir oss opplevelser, inspirerer og påvirker hvordan vi tar i bruk nærmiljøet vårt, og kan gi positive ringvirkninger i omgivelsene. Stavanger kommune ønsker å hedre bygde prosjekter som på en forbilledlig måte viser forvandling for framtiden.

Kandidatene må være maks ti år gamle, og ligge innenfor kommunegrensene til nye Stavanger kommune. 

---

Tidligere vinnere

2020: Finansparken Bjergsted
2019: Industri Energi i Kongsgata
2018: Holmegenes
2017: Jåttå barnehage
2016: 5° øst - Gode møteplasser
2015: Biblå - Arbeidsplasser
2014: Oransjeriet - Innovasjon
2013: Hinna brygge - Gode boligområder i den fortettede byen
2012: Lervigtunet - Gode uterom
2011: Hospitalsgata 4 / Laugmannsgata 7 - Fornyelse i den utbygde byen
2010: Granlunden 16A - Gode boliger
2009: Egenes Park - Åpen klasse

Informasjon om prisen

• Byggeskikkprisen er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo i.

• Stavanger kommunes byggeskikkpris ble vedtatt opprettet av kommunalstyret for byutvikling 11. september 2008.

• Statuttene forklarer hva juryen legger vekt på, og hvem som kan vinne. Statuttene ble revidert i april 2020.
• Tema for byggeskikkprisen varierer fra år til år, og kandidater søkes via annonsering i aviser og på Stavanger kommunes nettsider.
• Det er ordføreren som deler ut prisen. Utdelingen foregår på Ledaal.

Statutter for byggeskikkprisen

"Byggeskikkpris for Stavanger, vedtatt i kommunalstyret for byutvikling 11.9.2008, er en hederspris for byggverk og bygde omgivelser som gjennom arkitekturuttrykk, utførelse, materialbruk, plangrep i samspill med gode utomhusarealer og nærmiljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk på stedet, og gjør Stavanger til en god by å bo og virke i.

Prisen gis til bebyggelse og uteanlegg i kommunen, som gjennom sin utforming og innpassing i sted og miljø, avspeiler respekt for verdier i landskap, stedlige byggetradisjoner enkeltvis, i grupperinger eller i tilpassning til eksisterende bebyggelse, og som evner å fremstå som forbilder for fremtiden. Universell utforming og kvalitet i materialbruk skal vektlegges."