PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Bolig og bygg
  3. Vann og avløp
  4. Vann i Stavanger 2024-2035. Strategiplan

Vann i Stavanger 2024-2035 - Strategiplan

Oppdatert: 22.12.2023 11:55:07

Bilde av Mosvatnet

Strategiplan for vannforsyning, avløp, overvann og vannmiljø. 


Planen ble førstegangsbehandlet i Utvalg for klima og natur 19. desember 2023. 

 

Innledning

Bilde av Vågen i Stavanger

Plan og plansystem
Strategiplanen Vann i Stavanger 2024-2035 er Stavanger kommune sin overordnede og strategiske plan for forhold som knytter seg til vann i kommunen. Denne planen, sammen med tilhørende temaplan for Vann og avløp, erstatter hovedplanene for vann og avløp i tidligere Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommune, og er utarbeidet i tråd med vedtatt planbehov. Planen er direkte underlagt kommuneplanen og skal legges til grunn ved utarbeidelse av kommende Handlings- og økonomiplaner og de årlige budsjettene. 

Også andre planer i det kommunale plansystemet er tett knyttet til denne strategiplanen, særlig Klima- og miljøplanen med tilhørende handlingsplanHavbruksplan og Grønn planOgså regionale og interkommunale planer må sees i sammenheng, blant annet IVAR sine hovedplaner for vann og avløp og Regionalplan for vannforvaltning i Rogaland

Flere forhold knyttet til vann i kommunen er tverrfaglige spørsmål som håndteres av ulike avdelinger. Særlig gjelder dette tema knyttet til vannmiljø, overvann og flom, men også andre forhold går ut over selvkostområdet for vann og avløp og bør sees i en større sammenheng. Det er med denne bakgrunn at det er utarbeidet en samlet strategisk plan for vann i Stavanger.

Oppfølging av planen
I Stavanger har man svært god erfaring med å styre kommunens gebyrfinansierte vann- og avløpsvirksomhet gjennom langsiktige hovedplaner. For å videreføre dette utarbeides det en tilhørende temaplan for vann og avløp til denne strategiplanen. Temaplanen viser hvordan kommunens vann- og avløpsavdeling skal jobbe for å følge opp mål og strategier satt i strategiplanen. Oppfølging av strategiplanen som ikke inngår i temaplan for vann og avløp skal inngå i de aktuelle avdelingenes arbeid og relevante planer.

Hvert år skal det gjøres opp status for arbeidet etter strategiplanen med vurdering av måloppnåelse.

Planen har en planperiode på tolv år og skal revideres midtveis i planperiooden, altså hvert sjette år.

Grunnlag for målsetninger i planen
Det er en grunnleggende forutsetning at alle gjeldende lover og forskrifter som er styrende for tematikken i denne planen overholdes. Videre er gjeldende utslippstillatelse for avløpsvirksomheten i kommunen helt sentral.

Også kommunens visjon og verdigrunnlag skal være styrende for aktiviteter og planer i kommunen. Stavanger kommune sin visjon er Vi bygger fellesskap og verdiene er nær, åpen og nyskapende.

Som det framkommer av den innledende omtalen av plan og plansystem gir overordnede og tilstøtende planer føringer for målsetninger i denne planen. Gjeldende kommuneplan for Stavanger består av en samfunnsdel som ble vedtatt i 2020 og en arealdel som ble vedtatt 2023. Samfunnsdelen har de tre satsingsområdene Gode hverdagsliv, Regionmotoren og Grønn spydspiss. Alle disse satsingsområdene er relevante for denne planen, men særlig Grønn spydspiss påvirker ambisjonsnivået. Kommuneplanens arealdel er også relevant med en rekke bestemmelser, retningslinjer og hensynssoner som knytter seg til tematikken i denne planen.

For de gebyrfinansierte vann- og avløpstjenestene er Norsk Vann sitt system for benchmarking, Bedre vann, med på å legge føringer for målene i planen. Bedre vann er et system som benyttes for å sammenligne vann- og avløpstjenestene i ulike kommuner i tillegg til at man får en god oversikt over utviklingen i egen kommune. Det er en generell målsetning å komme i kategorien «god» for alle områder i Bedre vann.

I tillegg til de spesifikke målene for hvert fagområde er det en førende og overordnet målsetning om god og kostnadseffektiv tjenesteyting.

Klima, miljø og bærekraft
Tematikken knyttet til klima, miljø og bærekraft står helt sentralt i denne planen og generelt for arbeidet med vann i kommunen. God og trygg vannforsyning og avløpshåndtering er grunnlaget for en bærekraftig by- og samfunnsutvikling, avløpshåndteringen er et av de viktigste grepene for å sikre god vannkvalitet i vannforekomstene og arbeidet med overvann inngår som en sentral del av klimatilpasningsarbeidet i kommunen.

Bilde av FNs bærekraftmål
4 av FNs bærekraftmål

FNs bærekraftmål legges til grunn. Generelt kan man si at de fleste bærekraftmålene enten direkte eller indirekte har relevans for planens innhold. Det trekkes imidlertid fram fire bærekraftmål som knytter seg mer direkte til denne planen. Bærekraftmål 6 Rent vann og gode sanitærforhold står helt sentralt og knytter seg sterkt til drikkevannskapitlet og avløpskapitlet i planen. Bærekraftmål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur er relevant særlig på grunn av vann- og avløpsinfrastrukturen, men også med tanke på innovasjon som vil være sentralt for vannbransjen i årene som kommer. Bærekraftmål 13 Stoppe klimaendringene er relevant både fordi man også innen vannområdet skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser og enda mer konkret fordi også klimatilpasningsarbeidet er lagt under dette målområdet. Bærekraftmål 14 Livet i havet henger tett sammen med arbeidet med vannmiljø og miljømål for vannforekomstene.

Klimatiltak handler om reduserte utslipp av klimagasser og lavere forbruk. Denne tematikken håndteres i kommunens klima- og miljøplan, og det vises til denne planen for mål og strategier. For å innfri kommunens ambisiøse klimamål må alle avdelinger og fagområder bidra. Bærekraftig fornyelse av ledningsnettet og sikring av lang levetid blir svært sentralt for å nå målene i Klima- og miljøplanen. Innen energibruk vil redusert vann på avveie, både lekkasjer fra vannledningsnettet og fremmedvann på avløpsnettet, være det viktigste å fokusere på.

Til tross for klimatiltakene må samfunnet tilpasse seg et endret klima. Dette er omfattende og gjelder alt fra økt nedbør i Stavanger til mulige globale flyktningestrømmer som følge av flom eller tørke andre steder i verden. Denne planen er ikke kommunens samlede klimatilpasningsplan, men vil være Stavanger sin strategiske plan for klimatilpasset overvannshåndtering og urban flom.

Vannforsyning

Bilde av vanntårnet på Buøy

Mål

Målsetning

   
Indikator

 

  Ansvarlig avdeling


Beskrivelse


Måltall

Godt vann
Drikkevannet i den kommunale vannforsyningen skal være hygienisk betryggende, være i tråd med kravene i drikkevannsforskriften og ha god bruksmessig kvalitet.
Avvik vannkvalitet (fysisk, kjemisk og bakteriologisk)
<1 / år
BMU, VAR
Nok vann
Det skal være tilstrekkelig kapasitet i forsyningssystemet, med tilstrekkelig trykk, til å dekke behovet til både husholdningsforbruk og virksomhetenes forbruk, samt til slokkevann i tråd med systemvalg for området.
Minstetrykk ved tilknytningspunkt (ved normal drift)
>25 mVS *
BMU, VAR
Høy forsyningssikkerhet
Abonnenter skal i så liten grad som mulig oppleve avbrudd i vannforsyningen, og ingen abonnenter skal være uten tilgjengelig vann utover kravene i serviceerklæringen.
Antall brudd på vannledning (akutt)
<10 / år
BMU, VAR
Redusert lekkasjetap
Lekkasjetapet fra vannledningsnettet skal reduseres til et bærekraftig nivå.
Totalt vannforbruk
<15 mill. m3 *
BMU, VAR
* Mål om å innfri indikatoren i løpet av planperioden. Øvrige indikatorer er det mål om å innfri fortløpende hvert år.

StrAtegi for vannforsyningen

God og sikker vannleveranse fra IVAR
IVAR IKS er kommunens leverandør av rent drikkevann og håndterer kilde og kildevalg, vannbehandling og transport til kommunen. Ansvaret for vannleveranse gjelder også hvis hovedsystemet skulle svikte, og IVAR har følgelig også ansvar for reserve- og krisevann til kommunen.

En samlet vurdering tilsier at IVAR leverer godt vann i henhold til kravene i drikkevannsforskriften, nok vann med høy forsyningssikkerhet, og med pågående prosjekter og planer sikres kapasiteten og sikkerheten ytterligere. Med dette legger IVAR grunnlaget for at målene innen vannforsyningen i Stavanger kan nås.

Forvaltning, drift og vedlikehold
Nye hovedanlegg for vannforsyning som skal overtas av kommunen skal planlegges, etableres og dokumenteres i tråd med den til enhver tid gjeldende norm eller standard for slike anlegg og stikkledninger skal følge krav i gjeldende sanitærreglement.

Både nye og eksisterende anlegg må driftes og vedlikeholdes for å sikre lang levetid og god funksjonalitet. 

God forvaltning av anleggene forutsetter god informasjon om dem og gode systemer for å forstå hvordan de fungerer. Kvalitet på ledningskart, innmåling og dokumentasjon der dette mangler, hydraulisk modellering og utvikling og bruk av smarte systemer for optimalisering av tjenestene står følgelig sentralt.

Bærekraftig fornyelse av ledningsnettet
Ledningsnettet må fornyes på en bærekraftig måte. Med dette menes at man må velge riktig fornyelsestakt, prioritere de riktige tiltakene til riktig tid, etablere anlegg av høy kvalitet som sikrer lang levetid og benytte fornyelsesmetoder med lave utslipp og små miljøkonsekvenser.

Bilde av nyanlegg
Fornyelse av ledningsnett vann

Primært skal vannledninger med antatt størst fornyelsesbehov prioriteres. Samlede samfunnsøkonomiske betraktninger skal imidlertid også legges til grunn. Samtidig fornyelse særlig med avløpsledninger, men også andre infrastrukturprosjekter som oppgradering av vei, skal prioriteres der det er hensiktsmessig.

Ved etablering av nye vannledninger skal utførelse og materialvalg sikre lang levetid på minst hundre år.

Systematisk arbeid for redusert lekkasjetap
Siden 2010, da arbeidet med lekkasjereduksjon ble intensivert, har man redusert det samlede vannforbruket i Stavanger fra om lag 22 millioner m3 til om lag 17 millioner m3. Til tross for svært gode resultater forsvinner fortsatt for mye vann før det når abonnent, og lekkasjetap er også for denne planperioden en av de mest sentrale problemstillingene.

Metodene som har gitt resultater videreføres. Dette omfatter soneinndeling av nettet for kontroll med forbruk og tap i hver sone, innsats i soner med høyt lekkasetap og systemer for rask deteksjon og rask utbedring av nye lekkasjer. Fornyelse av ledningsnettet er en lite kostnadseffektiv metode for redusert lekkasjetap. Men gitt at mye ledninger uansett skal fornyes så vil riktig prioritering kunne bidra til å nå også denne målsetningen.

Nødvendige utvidelser og forsterkninger av nettet
For å nå målsetningene i denne planen er det behov for forsterkninger på ledningsnettet. I denne planperioden skal forsterkning innenfor dagens forsyningsområde prioriteres, og eventuelle utvidelser vil skje der det følger av nødvendige forsterkninger. Det legges ikke opp til tiltak for økt kapasitet til slukkevann utover det som følger av forsterkninger for øvrig.

Dette innebærer at større områder med ensidig forsyning, områder med dårlig kapasitet og eventuelle områder med lavere trykk enn målsetningen skal prioriteres. I tillegg skal arbeidet med å fjerne endeledninger i mindre områder i forbindelse med øvrige tiltak videreføres.

Sikkerhet og beredskap
Sikkerhet i vannforsyningen og beredskap for å håndtere akutte hendelser har alltid stått sentralt. Den generelle samfunnsutviklingen og sikkerhetssituasjonen internasjonalt har gjort dette enda mer aktuelt nå enn før.

Stavanger kommune skal til enhver tid ha oversikt over risiko og sårbarhet knyttet til den kommunale vannforsyningen, og skal være rustet for å håndtere akutte og uforutsette hendelser.

Avløp

Bilde av pumpestasjon i Kvitsøygata

Mål

Målsetning


Indikator


Ansvarlig
avdeling


Beskrivelse


Måltall

Alle rensekrav skal overholdes
Alt kommunalt avløpsvann skal føres til renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav. Alt avløpsvann innenfor SNJ rensedistrikt skal tilknyttes kommunalt nett.
Eiendommer innenfor SNJ rensedistrikt ikke tilknyttet
< 1 *
BMU, VAR
Avløpsvirksomheten skal ikke medføre ulemper for vannmiljøet
Utslipp fra overløp skal reduseres og ingen overløp skal ha høy risiko for negative konsekvenser. Det skal ikke være overløpsutslipp til ferskvannsresipienter.
Andel av fosfor som slippes ut gjennom overløp
< 2% *
BMU, VAR
Avløpstransporten skal ikke medføre ulemper for abonnentene
Antall kloakkstopp på kommunalt ledningsnett skal reduseres. Det skal ikke oppstå kjelleroversvømmelser som kommunen er erstatningspliktige for.
Antall kloakkstopp på kommunalt avløpsnett
< 30 / år
BMU, VAR
Redusert andel fremmedvann på systemet
Total mengde fremmedvann som transporteres til renseanlegg skal reduseres.
Levert mengde avløpsvann til SNJ
< 25 mill. m3 *
BMU, VAR
* Mål om å innfri indikatoren i løpet av planperioden. Øvrige indikatorer er det mål om å innfri fortløpende hvert år.

strategi for avløpshåndteringen

Rense kommunalt avløpsvann
Sentralrenseanlegget på Nord-Jæren (SNJ) håndterer avløpsvann fra 96 prosent av kommunens innbyggere. IVAR IKS eier og drifter dette anlegget og er ansvarlig for at de til en hver tid gjeldende rensekrav overholdes.

Stavanger kommune skal påse at avløpsvann fra dette rensedistriktet tilknyttes kommunalt nett og ledes til renseanlegget. Der det er nødvendig skal det etableres nye kommunale avløpsanlegg og husstander som ikke allerede er tilknyttet skal pålegges tilknytning.

Utover SNJ finnes det en rekke mindre kommunale renseinnretninger rundt om på øyene i kommunen. Også disse skal ha gyldig utslippstillatelse og rensekravene skal overholdes.

Forvaltning, drift og vedlikehold
Nye hovedanlegg for avløpstransport som skal overtas av kommunen skal planlegges, etableres og dokumenteres i tråd med den til enhver tid gjeldende norm eller standard for slike anlegg og stikkledninger skal følge krav i gjeldende sanitærreglement.

Både nye og eksisterende anlegg må driftes og vedlikeholdes for å sikre lang levetid og god funksjonalitet.

God forvaltning av anleggene forutsetter god informasjon om dem og gode systemer for å forstå hvordan de fungerer. Kvalitet på ledningskart, innmåling og dokumentasjon der dette mangler, hydraulisk modellering og utvikling og bruk av smarte systemer for optimalisering av tjenestene står følgelig sentralt.

Bærekraftig fornyelse av ledningsnettet
Ledningsnettet må fornyes på en bærekraftig måte. Med dette menes at man må velge riktig fornyelsestakt, prioritere de riktige tiltakene til riktig tid, etablere anlegg av høy kvalitet som sikrer lang levetid og benytte fornyelsesmetoder med lave utslipp og små miljøkonsekvenser.

Ledningenes dokumenterte tilstand, behov for separering, kapasitetsutfordringer og utfordringer med overløp skal legges til grunn ved prioritering av fornyelse. Som for vann skal man også se utover avløpsvirksomheten og samtidig fornyelse særlig med vannledninger, men også andre infrastrukturprosjekter som oppgradering av vei, skal prioriteres der det er hensiktsmessig.

Ved etablering av nye avløpsledninger skal utførelse og materialvalg sikre lang levetid på minst hundre år.

Separering og fremmedvannsreduksjon
Fremmedvann utgjør i overkant av halvparten av vannet som tilføres avløpssystemet. Dette er årsak til kapasitetsproblemer og overløpsdrift og medfører store kostnader og energiforbruk til pumping og rensing. 

Separering av fellesavløpssoner har tradisjonelt vært tilnærmingen for å fjerne overvann tilført systemet. Dette er imidlertid svært omfattende tiltak der grøfter må senkes og utvides, stikkledninger må separeres og ledninger uten selvstendig fornyelsesbehov må prioriteres. Ved utarbeidelse av tidligere hovedplaner er derfor avløpssystemet inndelt i to hovedsystem der kun enkelte avløpssoner fullt ut skal separeres. Denne soneinndelingen og håndteringen videreføres.

I sonene definert som separatsoner skal fellessystemet erstattes med separatsystem, inkludert separering av stikkledninger. I sonene der fellessystemet i prinsippet videreføres skal lettseparering gjennomføres ved fornyelse av ledningsnettet. Lettseparering vil kort oppsummert si at det legges ved en grunnere overvannsledning i grøften der drenering fra vannkummer, veivann og annet lett tilgjengelig overvann tilknyttes. Drens fra eiendommer og stikkledninger som ikke allerede er separert tilknyttes fellesavløpsledningen i bunn av grøften.

Utover separering og lettseparering skal det jobbes systematisk for redusert fremmedvann. Innlekking av sjøvann, overflateavrenning inn på fellesavløpet og feilkoblinger på separatsystemet er identifisert som de største kildene. 

Risikobasert oppfølging av overløp
Overløp er en nødvendig installasjon på fellesavløpssystemet som avlaster fortynnet avløpsvann til resipient ved kraftig nedbør. Utfordringen med slike overløp varierer med hvor mye og hvor ofte overløpet trer i drift, hvor utslippet finner sted og hvor mye næringsstoff og partikler som slippes ut. For å sammenstille disse forholdene gjennomføres årlig en form for risikobasert kartlegging. Denne kartleggingen skal legges til grunn for prioritering av tiltak.

I tråd med krav i ny utslippstillatelse skal man sikre bedre dokumentasjon på driftstiden til overløp som ikke allerede er utstyrt med målere.

Oppfølging av private installasjoner
For at den kommunale avløpshåndteringen skal fungere er det viktig å følge opp at private installasjoner som fett og oljeutskillere fungerer som de skal, og det er viktig å påse at det som slippes på nettet er i tråd med gjeldende krav.

Bilde av spredt bosetting ved Hålandsvatnet
Spredt bosetting ved Hålandsvatnet


Også avløp som ikke er tilknyttet kommunalt nett skal følges opp, enten ved krav om tilknytning eller tilsyn ved avløp i spredt bebyggelse.

Av ulike årsaker er det ikke en gjennomgående systematikk i hvilke avløpsanlegg som eies og driftes av kommunen og hvilke som er i privat eie. Som hovedregel bør kommunen drifte og vedlikeholde større anlegg. Eventuell overtakelse av private anlegg skal skje på forespørsel fra dagens eier og vurderes etter prinsipper fastsatt i Temaplan for vann og avløp 2024-2035.

Sikkerhet og beredskap
Sikkerhet innen avløpshåndteringen og beredskap for å håndtere akutte hendelser har alltid stått sentralt. Den generelle samfunnsutviklingen og sikkerhetssituasjonen internasjonalt har gjort dette enda mer aktuelt nå enn før.

Stavanger kommune skal til enhver tid ha oversikt over risiko og sårbarhet knyttet til den kommunale avløpshåndteringen, og skal være rustet for å håndtere akutte og uforutsette hendelser.

Overvann

Bilde av dam ved Emmaus på Storhaug

Mål

Målsetning

Indikator

Ansvarlig avdeling

Beskrivelse

Måltall

Overvann skal være en ressurs
Håndtering av overvann skal bidra til økt naturmangfold, et naturlig hydrologisk kretsløp og gode hverdagsliv for kommunens innbyggere. 
Andel reg.planer som innfrir BGF
> 90 %
BSP, Byutvikling
Tilstrekkelig kapasitet i kommunalt overvannssystem
Det kommunale overvannssystemet skal ha kapasitet og funksjonalitet til å kunne håndtere dimensjonerende nedbør. Kapasiteten skal videre økes til å kunne håndtere klimatilpasset dimensjonerende nedbør.
Tilbakeslag ved nedbør < 200 l/s*ha
< 1 / år *
BMU, VAR
Akseptabel risiko for urban flom
Ekstremnedbør skal ikke medføre fare for liv og helse eller forårsake uakseptable materielle skader
Antall objekt med uakseptabel risiko
< 1 *
BSP, Beredskap
*Mål om å innfri indikatoren i løpet av planperioden. Øvrige indikatorer er det mål om å innfri fortløpende hvert år.

overvannsstrategi

Helhetlige og tverrfaglige løsninger
Overvann er et sektorovergripende fagområde. Regnvann som faller bytter navn og eier flere ganger før det havner i havet. Koordinering, samarbeid og ansvarsavklaring er følgelig viktig for god overvannshåndtering.

En skal søke helhetlige og robuste løsninger når det jobbes med overvann, heller enn en rekke små og distribuerte løsninger.

For alle anlegg som etableres skal driftsansvaret være avklart. De ulike avdelingenes ansvaret for håndtering av  overvann skal være avklart internt i kommunen

Naturbaserte løsninger
Løsningene som velges for å håndtere overvann skal som førstevalg være naturbaserte. Avrenning skal holdes lav ved bruk av vegeterte og permeable flater, store trær og annen vegetasjon. Fordrøyning skal primært skje ved bruk av regnbed, åpne dammer eller oversvømmelsesareal.

Der det er mulig skal overvann ledes til resipient heller enn til en kommunal overvannsledning. Åpning av bekker og avrenning på overflaten skal benyttes der det er hensiktsmessig.

Blågrønn faktor benyttes som planverktøy for å sikre blå og grønne verdier i et reguleringsområde. For at dette verktøyet skal bidra til at prioriterte løsninger blir etablert skal ordningen revideres og det skal utvikles en blågrønn faktor tilpasset for Stavanger.  

Økt minimumskapasitet i kommunalt ledningsnett
For å sikre tilstrekkelig kapasitet i det kommunale overvannssystemet skal servicenivået økes. Til nå har kommunen tatt ansvar for nedbør opp til dimensjoneringskriteriene som gjaldt når anleggene ble etablert. Som følge av endret klima og samfunnsutviklingen med økte forventninger skal minstekapasiteten økes fra 140 til 200 l/s*ha.

Nye ledningsanlegg skal dimensjoneres i tråd med gjeldende norm eller standard som tar høyde for økt nedbør og at ekstremnedbør kan komme på andre tider av året enn tidligere.

For å sikre tilstrekkelig kapasitet i nettet stilles det også krav om at arealbruksendringer ikke skal medføre økt overvannsbelastning på nettet. Dette innebærer at endret dimensjonerende nedbør og eventuelt økningen i tette flater må håndteres lokalt før vannet ev. kan slippes på kommunalt nett.

Sikker flomhåndtering
For alle tiltak skal faren for urban flom vurderes og akseptable flomveier skal sikres. Dette innebærer at hele nedslagsfeltet skal inngå i vurderingene og avrenningsforhold til, gjennom og fra et utbyggingsområde til en resipient skal analyseres.

Bilde av oversvømmelsesareal
Oversvømmelsesareal på Tasta

Skybruddsplanen for Stavanger tegner primært et bilde av en kommune uten store utfordringer når det kommer til ekstremnedbør og flom. Den peker imidlertid på en rekke objekt som skal vurderes nærmere med tanke på flomfare i en egen handlingsdel til skybruddsplanen. Det legges opp til at det skal iverksettes tiltak for alle eventuelle objekter med uakseptabel risiko for flom i løpet av planperioden.

Resultatene fra kartleggingen i Skybruddsplanen skal tilgjengeliggjøres i kommunens
kartsystem og skal, sammen med øvrig kartlegging av fare for urban flom, legges til grunn
for reguleringsplaner og tiltak i kommunen.

Vannmiljø

Bilde av bekk ved Mosvatnet

 

Mål

 

Målsetning

             
Indikator

 

Ansvarlig  
avdeling


Beskrivelse

   
Måltall

Alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand
Alle vannforekomster skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen frist satt i Regionalplan for vannforvaltning Rogaland 2022-2027, og naturverdiene i og rundt vann skal ivaretas.
Avvik økologisk tilstand
< 1 *
BMU, VAR
Alle krav til brukerinteresser i vannforekomstene skal være oppnådd
Alle krav til brukerinteresser i den enkelte vannforekomst skal være oppnådd, og alle offentlig tilrettelagte badeplasser skal ha god badevannskvalitet.
Avvik badevanns-kvalitet på off. badeplass
< 1
BMU, Idrett og utemiljø
*Mål om å innfri indikatoren i løpet av planperioden. Øvrige indikatorer er det mål om å innfri fortløpende hvert år.

vannmiljøstrategi

Tverrfaglig samarbeid
Ulike aktiviteter og bransjer påvirker vannmiljøet i vannforekomstene i kommunen. Utslipp fra landbruk, havbruk, avløp og industri regnes som de mest sentrale årsakene til dårlig vannkvalitet. Ulikt regelverk styrer disse forholdene og en rekke aktører inngår i problemet og følgelig også i løsningen. For at vannmiljømålene skal kunne nås er det avgjørende med godt samarbeid og at alle aktører bidrar innen sine ansvarsområder.

Bilde fra Lille Stokkavatnet
Innløp til Lille Stokkavatnet

Kunnskapsinnhenting
For at riktige prioriteringer skal gjøres og for at de rette tiltakene iverksettes er det avgjørende med et godt og riktig kunnskapsgrunnlag. Undersøkelser av miljøstatus for de ulike resipientene blir følgelig sentralt også framover.

Prioriterte vannforekomster
Vannmiljømålene skal nås for alle vannforekomster. Det er allikevel viktig å prioritere hvilke forekomster som særlig skal prioriteres. I tråd med prioriteringen i regionalplan for vannforvaltning er Hålandsvannet, Hafrsfjord og Stavanger havn (sjøområdene rundt Stavanger sentrum og byøyene) trukket fram som prioritert for tiltak for denne planperioden. I tillegg vil Store Stokkavann være en prioritert forekomst til tross for at tilstanden per nå er god. Denne prioriteringen gjøres for å hindre en negativ og irreversibel utvikling av en svært viktig vannforekomst i kommunen, blant annet som krisevannkilde.

Bilde fra Hafrsfjord
Hafrsfjord- ett av de prioriterte områdene for utbedring av miljøtilstand

Redusere næringstilførsel og hindre forurensing
For å nå vannmiljømålene må tilførsel av næringsstoffer begrenses til et nivå der vannforekomsten er i balanse og tilførsel av annen forurensing og miljøgifter må stoppes. Landbruksavrenning, utslipp fra fiskeoppdrett, overløpsutslipp fra avløpsnettet og avløp i spredt bebyggelse nevnes som viktige kildene til næringstilførsel til vannforekomstene.

Håndtering av avløp står helt sentralt for å redusere næringstilførselen til vannforekomstene. For omtale av satsingen på avløpshåndtering vises det til kapitlet om avløp i denne planen.

Helhetlig arealforvaltning legges til grunn for redusert næringstilførsel til vannforekomstene. Kantsoner med vegetasjon, rensedammer, konstruerte våtmarker og
vegetasjonsdekket landbruksareal er eksempler på løsninger som kan inngå. Der det er etablert rensedammer for å ta opp næringsstoffer fra næringsrikt vann før det ledes til vannforekomster må de driftes på en måte som hindrer utvasking av akkumulerte næringsstoffer ved kraftig og langvarig nedbør.

Bilde fra Missisippi renseapark
Missisippi rensepark ved Store Stokkavatn

Forurensing fra veier som kommer gjennom overvannssystemet er i stor grad partikkelbundet. Rensing av overvann skjer primært i sandfang, og tømming av disse for optimal funksjonalitet er viktig for å hindre ny tilførsel. Videre vil det være viktig å hindre også annen forurensing fra å belaste vannforekomstene, for eksempel fra gammel industri eller båthavner.

Plast i havet er et globalt problem, men som også i høyeste grad er relevant lokalt i Stavanger. Det skal jobbes for å hindre at plast havner i havet, og løsninger som hindrer plast på avveie skal prioriteres på alle områder. Primært skal utslipp av plast gjennom avløpssystemet forhindres ved tiltak for å hindre at det kommer dit i utgangspunktet.

Restaurere og gjenåpne våtmarker og bekker
Der det er mulig og hensiktsmessig skal gamle bekkeløp gjenåpnes og våtmarker skal restaureres og reetableres.

Overvann skal primært håndteres ved bruk av naturbaserte løsninger og vannet skal føres til lokal resipient gjennom åpne systemer der det er mulig. Separering av fellesavløp med utslipp av overvann til resipient skal bidra til økt gjennomstrømming og kortere oppholdstid. Ved planlegging av nye separeringstiltak skal dette inngå som element i prioriteringene.

Tildekking og opprensking
Før man gjør tiltak med tildekking eller opprensking må man få kontroll på ny tilførsel som omtalt i punktene over. Men i flere vannforekomster må man håndtere akkumulerte næringsstoffer eller miljøgifter som ligger på bunnen etter mange års utslipp. Hvilke tiltak som er aktuelle vil variere fra vannforekomst til vannforekomst, og valg av metode skal baseres på helhetlige vurderinger.