Tekststorleik

PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Om Stavanger kommune
  3. Kommunedeler i Stavanger
  4. Madla kommunedel
  5. Hva skjer i Kvernevik?
  6. Hvordan er hverdagen i Kvernevik?

Hvordan er hverdagen i Kvernevik?

Kvernevik skal få et ekstra løft i årene som kommer. Forskningsprosjektet Soslokal har dykket ned hva som er fint med å bo i Kvernevik, og hva som kan bli bedre.

Det skjer mye spennende i Kvernevik for tiden: Svømmehallen er på plass, nytt bydelshus er ferdig, og ny skole og flerbrukshall står for tur. I tillegg ønsker politikerne i Stavanger å gi Kvernevik et ekstra løft de kommende årene - et såkalt områdeløft. 

I 2022 har Stavanger deltatt i forskningsprosjektet Soslokal, som har sett nærmere på hverdagslivet i Kvernevik. Takk til alle dere som har bidratt med innspill og meninger! Resultatene fra prosjektet henger nå utstilt i trappen på bydelshuset. Innsikten og kunnskapen vil bli brukt videre i kommunens satsing på Kvernevik, bl.a. gjennom det kommende områdeløftet (som du kan følge på Facebook). 

Hva var egentlig Soslokal?

Filmen nedenfor gir et innblikk i hvordan vi gikk fram for å kartlegge hverdagslivet og den sosiale bærekraften i «Vigå» våren 2022: 

Soslokal startet med at vi i februar 2022 sendte vi ut sms til 3500 innbyggere, med lenke til spørreundersøkelsen «Stedskompasset». Her kunne alle si sin mening om friområder, boligtyper, jobbmuligheter, hvor lett det er å komme seg rundt omkring, og om man har tilgang til det man trenger i det daglige. Vi fikk over 1000 svar!

Noen av de som svarte, ble invitert til fokusgrupper der vi gikk enda dypere inn i temaene i Stedskompasset. Etterpå inviterte vi lokale ildsjeler, lag og organisasjoner til en «bylab» på Smiodden ungdomsskole, der det ble jobbet videre med temaene fra Stedskompasset.

Stedskompasset viser hvordan Kvernevik skårer på bl.a. grøntområder, tilhørighet, trygghetsfølelse, møteplasser og kvalitet på offentlige rom. Dermed kan kommunen få en bedre oversikt over hvor skoen trykker.  1 representerer lav grad av fornøydhet mens 7 representerer stor grad av fornøydhet.
Stedskompasset viser hvordan Kvernevik skårer på bl.a. grøntområder, tilhørighet, trygghetsfølelse, møteplasser og kvalitet på offentlige rom. Dermed kan kommunen få en bedre oversikt over hvor skoen trykker. 1 representerer lav grad av fornøydhet mens 7 representerer stor grad av fornøydhet.

I juni henvendte vi oss til politikerne, og inviterte dem til to verksteder der vi diskuterte hvordan sosial bærekraft kan komme høyere opp på agendaen i lokalsamfunnsplanleggingen.

Hvis du vil vite mer om Soslokal-prosjektet, kan du se nærmere på forskernes erfaringsnotat.

Hva fant vi ut?

Stedskompasset viser at innbyggerne i Kvernevik opplever stor grad av trygghet, identitet, glede over grøntområder og tilgang på offentlig transport. Samtidig får sosiale møteplasser, grad av innflytelse og følelse av kontroll, samt tilgang til arbeidsplasser, en dårligere score. Men tilgang til arbeidsplasser ble avdekket som mindre viktig, da flere ga uttrykk for at Kvernevik er først og fremst en god plass å bo og være, ikke en plass man flytter til for å ha stort utvalg av jobbmuligheter. 

Bylaben gikk dypere inn i problemstillingene. Her kom det bl.a. fram at det er et stort potensial i å bedre kommunikasjonen mellom innbyggerne og kommunen. Kvernevik mangler en møteplass som er uformell, ikke krever medlemskap, som er samlende og inkluderende. Det er håp om at det nye bydelshuset kan være en slik arena, men i tillegg ble det løftet frem behov for en type bydelspub/kafe. 

Fra det politiske verkstedet ble det tydelig at sosial bærekraft fort blir oppfattet som noe litt diffust og ullent i politisk sammenheng. Og at det må jobbes frem gode måter å presentere sosial bærekraft på i de aktuelle sakene. 

Christel Dahl foran tre innrammede plakater. Var du en av de mange som svarte på spørreundersøkelsen våren 2022, eller deltok du på fokusgrupper eller bylab? En oppsummering av resultatene henger i trappa på bydelshuset i Kvernevik.
Var du en av de mange som svarte på spørreundersøkelsen våren 2022, eller deltok du på fokusgrupper eller bylab? En oppsummering av resultatene henger i trappa på bydelshuset i Kvernevik. Christel Dahl har vært prosjektleder.

Hva er sosial bærekraft?

Sosial bærekraft handler om gode hverdagsliv: Hvordan har vi det i livet, i nærmiljøet, og med hverandre? Hvordan kan vi sammen skape samhold, tillit, trygghet og tilhørighet? Sosial bærekraft handler også om lik tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø – og muligheten til at du som innbygger kan påvirke lokalsamfunnet.

Høy sosial bærekraft er når du og alle andre har like muligheter og forutsetninger for et godt liv – uavhengig av hvor dere bor. Godt samhold, trivsel og stolthet over nærområdet bidrar til en plass folk vil bo, leve og flytte til. 

Bærekraftig utvikling dreier seg om samspillet mellom tre dimensjoner:

  • sunn økonomi (økonomisk bærekraft)
  • at vi tar vare på miljøet (miljømessig bærekraft)
  • gode sosiale forhold (sosial bærekraft)

Bærekraftig utvikling gjelder både globalt og lokalt, og i Stavanger kommune har vi sammenfattet det slik:De tre målene: Regionmotoren, gode hverdagsliv og grønn spydspiss

Line Møllerop, Nadia Remen Svendsen, Ayan Jama og Christel Dahl er noen av de som har jobbet med å kartlegge sosial bærekraft i Kvernevik. (Foto: Sigrun Sætrevik)
Line Møllerop, Nadia Remen Svendsen, Ayan Jama og Christel Dahl er noen av de som har jobbet med å kartlegge sosial bærekraft i Kvernevik.

Informasjon om spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen i februar 2022 var en del av forskningsprosjektet SOSLOKAL, som handler om å utvikle sosial bærekraft som en kjerneverdi og referansepunkt for lokalsamfunnsutvikling. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. 

Hvem var ansvarlig for forskningsprosjektet?
Kristiansand kommune leder prosjektet, mens forskningsdelen ledes og utføres By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Stavanger og Fredrikstad kommuner er prosjektdeltakere. 

Hva skjer med opplysningene dine når vi avslutter forskningsprosjektet?
Prosjektet skal etter planen avsluttes 01.09.2023 og oppbevares i opptil fem år etter prosjektslutt for å sikre tid til å publisere resultater av prosjektet. Etter fem år vil dataene overføres til NSD i anonym form, dvs. uten sporbare personopplysninger.  

Hvor kan jeg finne ut mer?
Hvis du har spørsmål til studien, ta kontakt med:
• Christel Dahl, christel.dahl@stavanger.kommune.no, prosjektleder for Stavanger kommune
• Hege Hofstad, hegeh@oslomet.no, By- og regionforskninginstituttet NIBR, OsloMet
• Stine Busborg Sagen, stine.busborg.sagen@kristiansand.kommune.no, prosjektleder Soslokal, Kristiansand kommune 
• Elsbet Vestvatn, Elsbet.Vestvatn@oslomet.no og personvernombud@oslomet.no, Personvernombud OsloMet  
• NSD – Norsk senter for forskningsdata AS, på personverntjenester@nsd.no eller telefon 55 58 21 17

To barn og to voksne rundt en plantekasse i et grøntområde. Foto: Line Møllerop

Kontaktinformasjon

Christel Dahl

Christel Dahl

folkehelserådgiver

Mobil:
457 25 671
E-post:
christel.dahl@​stavanger.kommune.no