Råd og tips om eldre hus

Ta gjerne kontakt med oss hos Byantikvaren eller besøk Byarkivets nye nettside for historiske bilder - Stavangerbilder.no

Nettstedet Bygg og bevar har også mye fin informasjon om fargesetting på gamle hus.

Alt behøver ikke være hvitt og grått. Under ser vi Vaaland Hageby, knipset i 1962, i all sin prakt:

Eiere av eldre hus kan søke Norsk Kulturminnefond om tilskudd. Kulturminnefondet behandler søknader fortløpende. Det er vesentlig at man søker før tiltaket utføres.   

Man kan også søke kulturminnefondet om nødmidler til sikring av kulturminner. 

Ellers er det flere organisasjoner som til tider deler ut midler til ulike prosjekter. Eksempelvis har prosjektet Ta et tak vært gjennomført ni ganger, og reddet rundt 3000 bygninger.

Stiftelsen Bygg & Bevar har laget en guide for deg som vil bedre dine sjanser til å få tilskudd fra det offentlige!

I samarbeid med Ryfylkemuseet tilbyr Rogaland fylkeskommune gratis bygningsvern-rådgivning til eiere av verneverdige hus i kommunedelene Rennesøy og Finnøy. Ta kontakt med Ryfylkemuseet, så kommer de på befaring og gir råd om hvordan du best kan ta vare på huset ditt. Les mer om ordningen her. 

Stilriktige vinduer

Det legges stor vekt på at hus i trehusbyen har stilriktige vinduer. Hvis du må skifte originale vinduer for eksempel i forbindelse med renovering av fasaden, må disse byttes ut med vinduer i tilsvarende stil. Hvis huset ditt har fått satt inn andre typer vinduer enn de originale tidligere, må disse tilbakeføres til vinduer som er stilriktige. Vinduene skal være av tre, ha flere åpningsrammer (ikke vippevindu, med mindre det var originalt) og ha riktige proporsjoner.

• Det anbefales at man ikke benytter falske poster, falske sprosser eller aluminiumdetaljer.
• Det anbefales at man benytter hjørnejern, stilriktige hengsler og gjennomgående sprosser eller ISOspross.

Er huset ditt sveitserstil eller sveitserjugend? Vil du sørge for at listverk rundt dører og vinduer er i tidsriktig stil? Hent gratis plakat med maler og eksempler hos Innbyggerservice i Olav Kyrres gate 23, eller i museumsbutikken til Stavanger Museum, eller last ned plakaten her. Byantikvaren hjelper med å finne rett utgave til ditt hus.

Dører 

Dører må være i tråd med husets byggestil, og gjerne kopi av original hvis kjent. Dørene må fremstå som tredører utad, men kan ha moderne innmat/bakside. Særlig forseggjorte dører som utgjør en vesentlig del av husets utrykk kan ikke skiftes med mindre man lager en lik kopi.

Kledning, listverk og dekor

Kledning, listverk og dekor må være i tråd med husets byggestil. Særlig forseggjorte detaljer som utgjør en vesentlig del av husets utrykk kan ikke skiftes med mindre man lager en lik kopi.

Materialene bør ha en høvlet overflate, med mindre bygningen opprinnelig er bygd med ru panel (nyere bygg, etter 2. verdenskrig).

Her kan du laste ned plakat med maler i tidsriktig stil (25 MB)

Vindusomramming på sveitserhus i Stavanger

Interessant artikkel om vinduslister på gamle sveitserhus i Stavanger. Artikkelen er hentet fra MUST årbok 2015, og kan leses i sin helhet her: 

 

Tak, takrenner og takpanner

Huset skal i utgangspunktet ha samme taktekkingsmaterialer som originalt. Hvis ukjent må man bruke noe som passer til husets stil og nabolaget. Tegl er ikke bare tegl – form, farge og overflatebehandling bør også være riktig. Å legge en taktekking som ikke lå på huset opprinnelig er søknadspliktig.

Takrenner bør utføres i sink, evt. kobber der dette har vært brukt originalt. Kobber er populært, men det er for «fint» mange steder. Sinkrenner bør males. I trehusbyen kan man også benytte ferdigmalte (hvite) aluminiumsrenner. I de eldste områdene med lave hus er det også spesielt viktig at nedløpene gis rette knekker, og at rennene henges på kroker, tett oppunder takpannene.

Generelt er det viktig å unngå store, skjemmende beslag.

Glaserte (ofte sorte) takpanner har vært noe vanligere på Eiganes enn på Storhaug og Våland, men er i dag ønsket av mange uavhengig av hvor de bor.

Med mindre man originalt har hatt sorte, glaserte panner på sitt hus, skal man heller ikke nå benytte slike.

 

Piper 

Pipa er ofte en viktig detalj i husets arkitektur, og i de eldste husene er pipestokken også en del av husets konstruksjon, med opplegg for gulvbjelker som en del av sin funksjon. Piper bør ikke rives, selv om de har gått ut av bruk. De kan ha helle på toppen eller moderne pipehatt, men bør ikke ha ikke heldekkende beslag som skjuler pipens overflate, materialbruk og eventuelle detaljer. Overgangen mellom pipe og tak tettes med blybeslag på tradisjonell måte. Gamle gruer er en sjeldenhet og bør alltid bevares.

Om etterisolering

Huset kan ikke etterisoleres så mye at dets proporsjoner og utseende forandres. En isolering som endrer husets proporsjoner/utseende er søknadspliktig.

Etterisolering bør foregå i det tomrommet som allerede finnes mellom tømmerkasse og bordkledning, uten at kledningen lektes (synlig) lengre ut. Det må likevel fremdeles være tilstrekkelig lufting mellom vegg og kledning. Dette gir som regel rom for ca. 5 cm. isolasjon og tetting med asfaltplater. Når tømmerveggene blir tettet mot trekk, har de i seg selv god isolerende effekt, slik at den samlede isolasjonseffekten blir ganske bra. Ved etterisolering som bygger et par cm, må vinduene følge med ut i veggen. På murhus kan man isolere på utsiden, så lenge fasadedekor kopieres og vinduene trekkes ut i fasadelivet. Etterisolering av tak må også gjøres sparsomt, slik at ikke vindskier og takkasser kommer ut av proporsjon.

Vi gjør oppmerksom på at man i mange tilfeller må gjøre individuelle vurderinger og avveininger. 

Hage og uteområder

En bygning som i seg selv er verdifull, mister verdi hvis omgivelsene endres til det ugjenkjennelige. Like viktig som de bygde omgivelsene, er rommene mellom husene, hagene, forhagene, gårdsrommene og innhegningene rundt eiendommene.

Ta vare på grøntområdene!
Hager kan være større parkanlegg, men også et par meter med grønt belte i forkant av husene. Det er viktig at vi ivaretar disse grøntområdene som rammer inn husene i trehusbyen og gjør spaserturen gatelangs litt hyggeligere.

Gjerder, murer og hekker
Lave murer, bøke- og ligusterhekker, og stakittgjerder er dominerende i de sentrumsnære bydelene – det er viktig at man ikke fjerner eiendommen fullstendig fra det offentlig rom gjennom å mure seg inne bak tette gjerder og betongmurer. Gjerder og porter tilhører ulike stilretninger akkurat som hus, og virkningen av en eiendom blir som regel best når hus og gjerde står i stil. Byantikvaren kan hjelpe med eksempler. 

Retningslinjene for trehusbyen har følgende intensjoner for områdene rundt husene:

• Man bør ikke legge sine hager og forhager under fast dekke. Større terrasser og plattinger bør unngås: uteplasser skal primært arrangeres på bakkeplan.
• Murer, gjerder, portstolper, utendørsbelysning og belegningsstein må være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området.
• Legg merke til at tradisjonelt fulgte gjerder og hekker oftest terrenget og ble ikke avtrappet og vatret, med mindre terrenget var veldig bratt. Spesielt monumentale gjerder eller murer var unntak; disse ble gjerne behandlet som «byggverk», og altså bygd i vater, men hekker og vanlige gjerder ble snarere oppfattet som en del av hagen og fulgte bakkens vinkel. Dette virker også harmonisk i gatebildet

Vær også oppmerksom på at svært mange trær er vernet. Kontakt kommunen før sagen svinges.

Tilbygg og påbygg

Tilbygg og nybygg må tilpasses eksisterende bebyggelse gjennom form, skala og materialbruk. Det er et mål å videreføre trehustradisjonen gjennom både restaurering og nybygg i tre. For å kunne ta vare på den eldre bygningsmassen, må gamle håndverk holdes levende.

Retningslinjene for bevaring av trehusbyen er sammenfattet i Retningslinjer for hensynssoner bevaring av kulturmiljø (pbl § 11-8 C): Trehusbyen – her er pkt. 6 særlig relevant for deg som ønsker å bygge til- eller på  huset: 

Tilbygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse og underordnes denne. Tilbygg kan gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.

Dette betyr at tilbygg og nybygg skal tilpasses først og fremst gjennom dimensjonering og form. Mindre tilbygg på husets hovedkropp (kvistoppbygg, inngangsparti, mindre utvidelser) skal som hovedregel bygge videre på den eksisterende bygningens formspråk.

Riksantikvarens bystrategi

Riksantikvaren lanserte i 2021 sin nye bystrategi, som blant annet ønsker mer tilpasning og mindre kontrast ved nybygging og endringer på hus i historiske byområder. Dette prinsippet omfatter Trehusbyen i Stavanger også.

Les mer om bystrategien på riksantikvarens nettsider. 

Her er noen eksempler: