PC: Hald Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hald Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

  1. Hjem
  2. Samfunnsutvikling
  3. Planer
  4. Kommuneplan
  5. Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel – kort fortalt

Oppdatert: 25.01.2024 15:39:49
Møllebukta (grøntdrag), Vålandstårnet og transportsykkel

Hvordan skal vi utvikle Stavanger de neste årene, og ta vare på jord og natur? Her finner du en oppsummering av det viktigste innholdet i kommuneplanens arealdel 2023–2040. 

Vil du gå mer i dybden? Sjekk planens hovedside. 

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel 2023–2040 ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 19. juni 2023.

Her finner du alle dokumentene til planen. 

Her er kommuneplan-kartet. 

1. Vedtatt

19.06.2023 -

Kommuneplanens arealdel 2023–2040 ble vedtatt av Stavanger kommunestyre 19. juni 2023.

Her finner du alle dokumentene til planen. 

Her er kommuneplan-kartet. 

Hva er en kommuneplan?

Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet i kommunen, som legger føringer for hvordan Stavanger skal utvikle seg de neste årene. Hvilken retning skal samfunnet gå i, og hvordan skal vi bruke land- og sjøområdene på en fornuftig måte? Hvor skal det være boliger, turveier, sykkeltraseer og butikker, og hvordan kan vi sørge for at samfunnsutviklingen blir bærekraftig?

Kommuneplanen består av to deler: En arealdel og en samfunnsdel. Samfunnsdelen inneholder overordna mål og strategier for kommunens samfunnsutvikling, mens arealdelen inneholder plankart, juridiske bestemmelser og en arealstrategi som sier hvordan samfunnsmålene skal følges opp i by- og stedsutviklingen. I tillegg har arealdelen flere vedlegg som begrunner og forklarer valgene som er tatt: konsekvensutredning, arealregnskap, analyser og rapporter. 

På denne nettsiden har vi sammenfattet hovedinnholdet i arealdelen. For en mer utdypende beskrivelse kan du lese planbeskrivelsen.

Oversikt over alle plandokumentene

Kart, bestemmelser og retningslinjer

De som bruker kommuneplanens arealdel i arbeidshverdagen, eller lurer på hva som er gjeldende ramme for utbygging i sitt nærområde, er gjerne mest interessert i plankartet, temakartene og de juridiske bestemmelsene:

Gå rett til bestemmelser og retningslinjer her 

Gå rett til kommuneplan-kartet her

Her finner du alle plandokumentene

 

Hva er nytt i denne arealdelen?

Kommuneplanens arealdel 2023–2040 er den første arealdelen for det som før var tre kommuner: Finnøy, Rennesøy og Stavanger (samt Hjelmeland-delen av Ombo).

Den nye arealdelen har en tydelig grønn og klimavennlig profil, der landbruksjord, naturverdier og landskap sikres bedre. Blant annet er over 1300 dekar som tidligere var avsatt til boligbygging og andre utbyggingsformål, nå tilbakeført til landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). 

Kommuneplanen stiller høyere krav til det som skal bygges i kommunen vår, gjennom miljøkrav og kvalitetskrav i bestemmelser og retningslinjer. Les mer om hva utbyggere må tenke spesielt på

Vålandspibå-utsiktsbilde og trekløveret: Regionmotor, grønn spydspiss og gode hverdagsliv.
Stavanger har tre satsinger i årene framover: Vi skal være regionmotor, vi skal være en grønn spydspiss og vi skal legge til rette for gode hverdagsliv. Kommuneplanens arealdel oversetter trekløveret til arealpolitiske grep.

Planbeskrivelse og arealstrategi

Planbeskrivelsen inneholder en ny arealstrategi som viser sammenhengen mellom ønsket samfunnsutvikling og arealbruk. Arealstrategien bidrar til å «oversette» mål og strategier i samfunnsdelen til arealpolitiske grep. 

Arealstrategien skal legge til rette for en bærekraftig og langsiktig utvikling ved å sørge for tilstrekkelig med arealer til boliger, næringsvirksomhet og grøntområder, samtidig som vi tar hensyn til miljø, klima og naturverdier. Arealstrategien skal bidra til å skape gode bo- og arbeidsmiljøer, styrke kommunens attraktivitet og legge til rette for en bærekraftig utvikling av arealene.

Ifølge arealstrategien skal vi blant annet:

  • Bygge byen innenfra og ut. Med det mener vi at det skal fortettes og omformes mest i Stavanger sentrum, rundt jernbanens holdeplasser og langs bussveitraseen, og i andre sentra i kommunen.
  • Vi skal ta vare på jord og natur og husholdere med arealene. Det betyr at vi skal skjerme landbruksjord og naturverdier mot omdisponering og utbygging, i tråd med kommunens jordvernmål og målet om arealnøytralitet for naturverdier. 

Areal- og transportstrategi som viser trafikk-knutepunkter og hoved-utbyggingsområder i Stavanger kommune.Det skal byggest tettest langs jernbanen/bussvei og i kommunedelssentrene.

  • Vi vil ha høy kvalitet byutviklingen, og ta vare på det som er typisk for stedene. Den nye arkitekturstrategien og obligatorisk stedsanalyse skal bidra til at det vi bygger har gode estetiske kvaliteter og tar hensyn til omgivelsene. 
  • Vi skal utvikle bo- og nærmiljø med grønne og inkluderende uterom der alle føler trygghet og tilhørighet. Barnefamilier og eldre skal sikres egnet bolig. Det skal bygges varierte boliger i alle prisklasser i alle kommunedeler og sentra.  
  • Vi skal tilrettelegge for et kortreist hverdagsliv der fotgjengere og syklister har høyeste prioritet. Hensynet til myke trafikanter skal gi premisser for arealutviklingen.

  • Vi skal bevare og videreutvikle Stavangers grønnstruktur som bruks- og rekreasjonsområder for mennesker, for naturmangfold, og for å bidra til klimatilpasning. Vi skal ta vare på sjøområder og strandsone. 

  • Vi skal sikre utviklingsmuligheter og arealer for nye næringer og det grønne skiftet, og bygge opp under Stavanger sin posisjon som gründerby og energihovedstad.

Flyfoto dei grøne øyane

Hvor skal vi bygge mest? 

Kartet nedenfor viser at sone A, den sentrale byen, skal ha høyeste prioritet for utbygging av boliger og arbeidsplasser. Deretter følger bybåndet, som kalles sone B. Den gode kollektivdekningen (jernbanen og bussveien) gjør at mange folk kan bo og jobbe her uten å være avhengig av privatbil. Det vi kaller vestaksen (sone C) er området utover Madla og Kvernevik, der det også skal bygges bussvei.  

Ut over dette skal vi prioritere fortetting i kommunedelssentrene, for eksempel i Judaberg og Vikevåg. 

Kart over sentrale strøk i Stavanger, der vi ser viser bysone A (sentrum), B (bybåndet) og C (vestaksen mot Madla og Revheim). Kartet viser også såkalte gjennomføringsområder, som er kommunens strategiske utbyggingsområder i byområdet. Områdene har kapasitet, egnethet og gjennomførbarhet for byutvikling med høy utnyttelse.

De blå markeringene viser bysone A (sentrum), B (bybåndet) og C (vestaksen mot Madla og Revheim). De røde gjennomføringsområdene viser kommunens strategiske utbyggingsområder i byområdet. Områdene har kapasitet, egnethet og gjennomførbarhet for byutvikling med høy utnyttelse.

 

Hva må utbyggere tenke på?

Arealdelen inneholder noen rammer for utbygging som det er viktig å være spesielt oppmerksom på. Her er de viktigste:

  • Det er nå krav om stedsanalyse ved oppstart av alle reguleringsplaner. Se vår veileder til stedsanalyse her.
  • Handel og besøk- og arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i sentra.
  • Alle som lager en plan, må beskrive hvordan planen bidrar til å nå kommunens mål om å redusere klimautslippene 
  • Skal du bygge prosjekter som er over 10.000 BRA må du utarbeide miljøoppfølgingsprogram og gjøre klimagassberegninger. 
  • Mobilitetsplan ved nye utbyggingsprosjekter og ved bruksendring skal sikre at innbyggere og ansatte kan reise miljøvennlig mellom bosted, arbeidsted, studiested og fritidsaktiviteter. Se vår veileder til mobilitetsplan
  • Vi skal unngå å bygge ned karbonrike områder som myr, våtmark og skog, f.eks.Tastamyrå. 
  • Turnettet med turveier, turstier og grønne spaserdrag er sikret i temakart som skal brukes aktivt i planleggingen. 
  • Bedre sikring av naturverdier og trær i nye bestemmelser og retningslinjer.

I tillegg er det utarbeidet arkitekturstrategi, transport- og mobilitetsstrategi og grønn plan, samt ny boligpolitikk, som du kan lese i kapittel 2 i plangrunnlaget for bolig- og byutvikling.

 

Boligpolitikk

Boligpolitikken, som du finner i kapittel 2 i dette dokumentet, gir en sammenfatning og overordnet beskrivelse av boligsituasjonen i Stavanger. De fleste bor bra og har en god boligstandard. Boligreserven i Stavanger anses for god og vil kunne dekke behovet for nye boliger i kommunen for de kommende to tiårene.

Som i de fleste kommuner er det også i Stavanger visse boligsosiale utfordringer. Kommunen har ordninger som ivaretar de boligsosiale forpliktelsene, særlig for innbyggerne som er langvarig vanskeligstilte i boligmarkedet. Kommunen er også oppmerksom på at noen av de som er langvarig vanskeligstilte bor i områder med levekårsutfordringer.

Det må også nevnes at det er en mellomgruppe som ikke har rett til støtte gjennom de individuelle ordningene, og som har vanskeligheter med å finansiere en egnet bolig innenfor det ordinære boligmarkedet. Boligpolitikken gir noen anbefalinger om videre oppfølging innenfor disse temaene.

Bolig- og byutvikling

 

Arkitekturstrategi

Som en del av kommuneplanens arealdel er det laget en strategi for arkitektur og byforming, som skal bidra til økte kvaliteter i utviklingen av steder og lokalmiljøer, og økt arkitektonisk kvalitet i bebyggelse og byrom.

Arkitekturstrategien forutsetter at by- og stedsutviklingen skal være menneskelig, særpreget, helhetlig og ansvarlig.

For å skape god arkitektur og byforming skal vi...:

  1. Skape rammer for gode og inkluderende nabolag
  2. Bygge opp om det gode bylivet
  3. Videreutvikle Stavangers særpreg og identitet
  4. Forsterke samspillet mellom bebyggelse og landskap
  5. Se bygninger og byrom i sammenheng
  6. Forsterke sammenhenger mellom områder
  7. Bygge med hensyn til natur og miljø
  8. Utvikle byen og steder på en framtidsrettet måte

Ulike hustyper. Ill.: Berit Sømme

Transport og mobilitet

Den nye transport- og mobilitetsstrategien skal bidra til at flest mulig skal kunne ha et kortreist hverdagsliv. Mobilitetspyramiden viser at hensynet til de myke trafikantene skal komme først i drift og planlegging, og legge føringer for arealutviklingen. Vi skal altså først og fremst legge til rette for gående, deretter for syklende, kollektivtransport og delingsløsninger. Det legges opp til at det for de fleste ikke skal være nødvendig å eie og bruke egen bil. 

Målet er at det skal være enkelt å ferdes miljøvennlig, både for personer, varer og tjenester. I 2030 skal maks 30 % turene skje med personbil. 

Mobilitetspyramiden viser prioriteringsrekkefølgen. Arealstrategien skal først og fremst tilrettelegge for gående, syklende, deleløsninger og kollektivtransport.
Mobilitetspyramiden viser hva vi skal prioritere i planleggingen. Vi skal først og fremst tilrettelegge for gående, syklende, deleløsninger og kollektivtransport.
  

Transportbehovet skal løses ved at:

  • flere går, sykler, reiser kollektivt og bruker delingsløsninger
  • arealplanleggingen legger til rette for et kortreist hverdagsliv, slik at transportbehovet reduseres
  • nye boliger, og aktiviteter som mange skal til, bygges sentralt langs kollektivtraseene
  • gatene og byrommene utvikles som attraktive og trygge steder å ferdes gjennom

Viktige grep for aktiv transport:  

  • Når vi utformer gater i sentrum og i boligområder, skal vi legge vekt på gående, syklende og gaten som byrom. 
  • Ved større utbygginger skal vi styrke samspillet mellom gange, sykkel, kollektiv og delte transportformer som bysykkel, delingsbiler o.l.  
  • Samlokalisering av mobilitetstjenester skal gjøre det lettere å bytte sømløst mellom buss, bysykkel, pakkehenting m.m. (såkalte «mobilitetspunkt»). 
  • Justerte og nye temakart til bruk i planlegging og utvikling og bestemmelser for transport og mobilitet.
  • Kommuneplanen har nye krav til sykkelparkering, bolig- og gjesteparkering og ny parkeringssone 4 for Finnøy og Rennesøy, samt forankret boligsoneparkering.

Alle plansaker og større byggeprosjekter må legge fram en mobilitetsplan som beskriver hvordan folk skal komme seg til og fra, og hvordan det legges til rette for å redusere biltrafikken. Vi har laget en egen mobilitetsplan-veileder som du finner her. 

Sett deg inn i hele transport- og mobilitetsstrategien her eller les denne kortversjonen.

 

Illustrasjon av bymiljø med grønne områder
Illustrasjon: Berit Sømme.

 

Grønn plan

Temaplanen Grønn plan handler om at vi skal bevare og videreutvikle Stavangers grønnstruktur for mennesker, for naturmangfold, og for å bidra til klimatilpasning. Prinsippene sammenhengende, nær, variert og naturbasert skal legges til grunn for all planlegging.

Eksempler på hvordan planen sikrer grønne verdier og arealer:

  • Nye områder for natur og friluftsliv er lagt inn i kommuneplankartet, på land og i sjøen, i tillegg til turstier, grønne spaserdrag og framtidige turveier.
  • Boliger i byområdet skal ha maks 300 meter til nærmeste grøntområde.
  • Bestemmelser om bynatur og blågrønne løsninger bidrar til å høyne kvaliteten på uteområder.
  • Vi skal ta sterkere hensyn til trær i byggeprosjekter og reguleringsplaner, sikre hule eiker og bevare store trær i trehusbyen.
  • Viktige naturtyper, naturverdier og arealer for karbonlagring beskyttes mot omdisponering.
  • Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer sørger for bedre bevaring av naturverdier i planer og prosjekter.

Illustrasjon som viser ulik bruk av sjøområdene: Fiskeoppdrett, rutebåt, fritidsbåt, hytter ved sjøen etc.

Begreper og prinsipper

Arealhusholdering

Jordvern er et overordnet hensyn i arealforvaltningen. Jordvernmålet og prinsippet om å husholdere med arealene vil si at vi skal sikre en effektiv bruk av arealene som prioriteres til utbygging, og unngå nedbygging av dyrka mark og natur. 

Arealnøytralitet for naturverdier

Arealnøytralitet handler om å bevare naturverdiene, særlig mot nedbygging og omdisponering som er den største trusselen mot naturmangfoldet. Å være en arealnøytral kommune innebærer at vi bremser eller stanser nye naturinngrep, i tillegg til å restaurere eller tilbakeføre naturområder slik at naturverdiene i sum bevares. Målet vårt er null tap av natur!

I tråd med prinsippet om arealnøytralitet for naturverdier og tiltakspyramiden skal vi i første omgang  unngå nedbygging av natur. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt med avbøtende tiltak eller restaurering av natur innen planområdet eller et annet sted. Det kan også være aktuelt å kreve kompensasjon for natur som bygges ned.

Arealregnskap

Arealregnskapet gir en oversikt over status innen sentrale tema i arealforvaltningen. Det viser endringer som er gjort i kommuneplanens arealdel og arealreserver for ulike arealformål. Arealregnskapet gir informasjon om hvordan vi leverer i forhold til jordvernmålet og viser hvordan vi kan følge med på kommunens prioriteringer når det gjelder naturverdier og praktisering av prinsippet om arealnøytralitet for naturverdier. På sikt vil arealregnskapet bli supplert med et naturregnskap.  

Grønnstruktur

Kommuneplanen inneholder en sammenhengende grønnstruktur som er innarbeidet i plankart og temakart. Grønnstrukturen skal være sammenhengende, nær, variert og naturbasert, og disse prinsippene legges til grunn for all planlegging.

Kart som viser grønnstruktur og grønne forbindelse i de sentrale delene av Stavanger.