Temaplan for pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Del 1: Bakgrunn og føringer

1.1 Innledning

De aller fleste av innbyggerne i Stavanger kommune vil være pårørende en eller flere ganger i løpet av livet. Noen er pårørende i korte perioder av livet, mens andre følger sine nære gjennom hele livet. De vi er pårørende til kan være barn og unge, voksne eller eldre mennesker. Disse kan ha behov for støtte og tjenester grunnet fysisk og/eller psykisk sykdom, synlige eller usynlige funksjonshindringer, de kan leve med rusavhengighet, være utsatt for ulike former for vold i nære relasjoner, eller pårørende til etterlatte.

Pårørende er en verdifull ressurs fordi de kjenner den de er pårørende til godt. Å være pårørende er en viktig og støttende rolle som kan være både givende og meningsfull, men det kan også være krevende og tyngende.

Omsorg, støtte og hjelp som ytes av pårørende - både venner og familie, omtales ofte som den uformelle omsorgen. Denne innsatsen står sterkt, og estimeres i dag til å være på størrelse med den profesjonelle omsorgen som ytes i norske kommunale helse- og omsorgstjenester. Med en økende andel eldre i befolkningen, og økt press på tjenestene er pårørendes innsats av stor betydning.

Temaplan for pårørendesamarbeid 2026-2029 er en ny plan i Stavanger kommune. Målet med planen er at pårørende til brukere og pasienter i helse og velferd, barn, unge og voksne skal oppleve trygghet i sin pårørenderolle, og føler seg ivaretatt av kompetente ansatte i helse- og omsorgssektoren. Pårørendesamarbeid skal gjøres kjent og “eies” av alle ansatte. Samarbeid mellom kommunen og pårørende er ikke nytt, og mange steder fungerer samarbeidet godt. Denne planen skal bidra til å strukturere og systematisere arbeidet med å ivareta pårørende, og gi god opplæring til ansatte som møter pårørende i sitt daglige arbeid.

1.1. Ansvar og regelverk

Innholdet i temaplanen bygger på anbefalinger fra regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2021-2025) Vi – de pårørende og Helsedirektoratets nasjonale Pårørendeveileder (revidert 2024), og er tilpasset lokale forhold.

Samarbeidet mellom kommunen og pårørende er regulert av flere sentrale lover og forskrifter som sikrer både brukernes rettigheter, og pårørendes involvering.

Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og å legge til rette for samarbeid og støtte til pårørende, blant annet gjennom avlastningstiltak (§ 3-6).

Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til informasjon og medvirkning, samtidig som den gir pårørende rett til informasjon når pasienten samtykker, eller ikke er i stand til å samtykke (§§ 3-3 og 3-6).

Helsepersonelloven regulerer helsepersonells taushetsplikt og når det er lov å dele informasjon med pårørende.

I tillegg sikrer forvaltningsloven en rettssikker og forsvarlig saksbehandling, og gir pårørende innsyns- og klagerett der det er aktuelt.

Kommunen er også forpliktet gjennom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten til å ha systemer som sikrer kvalitet, pasientsikkerhet og godt samarbeid med pårørende.

Til sammen danner dette et juridisk og faglig rammeverk som skal sikre at pårørendearbeidet skjer på en respektfull, forutsigbar og kvalitetsmessig god måte.

1.2. Nasjonale og lokale føringer

Den nasjonale pårørendestrategien fra 2021 er et tiltak under Likeverdsreformen. Likeverdsreformen skal bidra til å gjøre hverdagen enklere for familier med barn med behov for sammensatte tjenester. Målet med reformen er at disse familiene får oppleve et samfunn som stiller opp, og at de opplever ivaretakelse og inkludering i rollen som pårørende. Regjeringen vil at pårørende skal ha mulighet til innflytelse for hjelpetilbudet når brukeren selv ikke er i stand til å ivareta eget behandlingsforløp. Det skal rettes oppmerksomhet mot at pårørende kan ha flere roller, eksempelvis som omsorgsperson, avlaster, og beslutningstakere for behandlingsforløpet til den de er pårørende til. Videre peker regjeringen på at samfunnet og helse- og omsorgstjenestene ser den innsatsen pårørende gjør, og finner gode måter å samarbeide med pårørende på når bruker/ pasient ønsker.

Flere stortingsmeldinger og planer har satt pårørende sin situasjon på dagsorden, slik som Meld.St. 15 (2027 – 2028) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre og Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk. På tross av at pårørendes rettsstilling er styrket de siste årene, viser innspill fra pårørende og organisasjoner at der fortsatt er en vei å gå for å ivareta pårørende på en god måte. Mange pårørende gjør en unnværlig innsats, og som samfunn må vi løfte frem, synliggjøre og anerkjenne dette viktige bidraget.

Kommuneplanens samfunnsdel gir overordnede føringer for utviklingen av kommunen. Samfunnsdelen for 2025–2040 peker ut tre satsingsområder: gode hverdagsliv, regionmotoren og grønn spydspiss. Helse- og velferdstjenestene i kommunen skal organiseres slik at de støtter opp om gode hverdagsliv for bruker, pasienter og de pårørende.

Leve HELE LIVET – Strategi for helse- og velferdsområdet 2023-2030 peker på demografiske endringer og ressursknapphet som noen av utfordringene som Stavanger i likhet med andre kommuner står overfor. Ett av de fem strategiske grepene i strategien er å ivareta og mobilisere pårørende. Temaplanen for pårørendesamarbeid skal konkretisere samarbeidet mellom kommunen og pårørende.

1.3   Demografiske utviklingstrekk i et pårørendeperspektiv

I kommunale helse- og omsorgstjenester møter vi pårørende i mange ulike situasjoner. Noen er pårørende til personer som bor i institusjon eller omsorgsbolig, andre bor sammen med den de gir omsorg til, og noen er pårørende til de som ikke har et eget bosted og bor på ulike midlertidige botilbud. For noen handler det om å bidra med praktisk støtte av og til – som bistand med innkjøp, følge til lege eller delta i møter. Andre pårørende har omfattende og langvarige omsorgsoppgaver som krever mye tid og innsats i hverdagen.

Stavanger er en internasjonal by med rundt 190 ulike nasjonaliteter, og totalt 150 000 innbyggere. I likhet med befolkningen ellers er innvandrerbefolkningen en sammensatt gruppe. I mange kulturer er det vanlig å ivareta familiemedlemmer hjemme når sykdom oppstår eller ved livets slutt. Endrede omsorgsmønstre blant personer med innvandrerbakgrunn gjør at man ikke kan forutsette at omsorgen i fremtiden vil bli ivaretatt på samme måte av den nærmeste familien.

Pårørendes rolle og belastning varierer, og mange har behov for informasjon, støtte og anerkjennelse i møte med kommunale tjenester. Å inkludere og samarbeide med pårørende er derfor en viktig del av kvaliteten i tjenestene, og avgjørende for både brukernes og pårørendes livssituasjon.

Når en nærstående blir syk eller får et hjelpebehov, vil det som regel føles naturlig å hjelpe og bistå med det man kan. For noen er nære relasjoner vanskelige, det kan være hvor pårørende ikke ønsker å ha rollen, eller at bruker ikke ønsker å ha kontakt med sine pårørende.

Omsorg fra andre nære kan også være er en betydelig ressurs i et samfunnsperspektiv. Venner, naboer, kollegaer, lag og foreningsvenner spiller en stor rolle for noen. Stavanger kommune ønsker et samfunn som både verdsetter og gir plass til denne omsorgen nå og i fremtiden. For å få til dette er det viktig at ansatte ser og anerkjenner pårørende, og legge til rette for deres bidrag og hjelp. Det er også viktig å forebygge at pårørende selv utvikler sykdom eller andre problemer knyttet til pårørenderollen. Det innebærer å støtte og avlaste pårørende som trenger det, samt å styrke deres mulighet til å kombinere egne liv med å yte omsorg for sine nære. Barn som er pårørende skal oppleve at de voksne rundt dem ser dem og bryr seg, slik at de ikke må ta omsorgsansvar, men kan få lov til å være barn.

1.5 Avgrensninger

Temaplanen for pårørendesamarbeid i helse- og velferd Stavanger kommune har tydelige avgrensninger for å sikre målrettet og relevant bruk. Planen gjelder for virksomheter som har “pasient og bruker nær” kontakt over tid, og retter seg mot pårørende til pasient og brukere som mottar tjenester innen helse- og velferdsområdet.

Skillet mellom helse og velferd og skole og oppvekst i pårørendesamarbeidet er nødvendig fordi pårørenderollen utspiller seg i ulike kontekster med ulike behov, forventninger og rettigheter. Innen helse og velferd handler pårørendesamarbeidet ofte om personer med kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser, rusutfordringer og/eller psykiske helseutfordringer, hvor pårørende kan ha omfattende og langvarige omsorgsoppgaver. Her er det behov for støtteordninger, avlastning og medvirkning. I skole og oppvekst er pårørende primært foreldre eller foresatte, og samarbeidet dreier seg om barnets utvikling, læring og trivsel og ivaretas gjennom oppvekstplanen.

Flere av tiltakene i temaplanen rettes spesielt mot den nærmeste pårørende, da Stavanger kommune har flere tusen pasienter og brukere som mottar tjenester innen helse og velferd. Med et stort antall pasient og brukere følger også et betydelig antall pårørende, og det er derfor viktig å prioritere og tilrettelegge støtten særlig til de nærmeste som ofte har størst behov for informasjon, veiledning og avlastning. Dette gjør det mulig å gi en mer målrettet og effektiv oppfølging, samtidig som pårørendes rolle som viktige omsorgsressurser blir anerkjent og styrket. Andre tiltak derimot, gjelder for alle pårørende, og retter seg mer mot informasjon og dialog.

Del 2: Hvem er de pårørende

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 omfatter pårørende de nærmeste personene som pasienten utpeker, eller som etter en konkret vurdering anses som nærmeste pårørende. Brukere og pasienter av helse- og velferdstjenester kan ha flere pårørende, men det er kun nærmeste pårørende som har særskilte rettigheter i juridisk forstand. I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 har nærmeste pårørende rett til å medvirke i helsehjelpen, og motta nødvendig informasjon dersom pasienten/brukeren samtykker til det. Dersom brukeren mangler samtykkekompetanse, kan nærmeste pårørende også medvirke og få informasjon uten samtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-3, og helsepersonelloven § 10 a.

Helsetjenesten har ansvar for å identifisere hvem brukeren eller pasient ønsker som sin nærmeste pårørende. Den enkelte kan selv bestemme hvem dette skal være, og har også mulighet til å utpeke flere personer eller endre sitt valg.

Nærmeste pårørende har særskilte rettigheter knyttet til informasjon, samtykke, innsyn i journal og klageadgang. Dette skiller dem fra andre pårørende. Dersom pasienten/brukeren ikke selv er i stand til å velge, skal helsepersonell vurdere hvem som står dem nærmest. Ønsker pasienten ikke å ha en nærmeste pårørende, skal dette valget respekteres.

I dag ser vi på pårørende som mer enn bare familie eller juridisk nærstående. De blir stadig viktigere som støttespillere og samarbeidspartnere i helse- og omsorgstjenestene. Samfunnet er i endring, og det påvirker også pårørenderollen. Ny teknologi, nye familieformer og et endret bomønster, gjør at rollen som pårørende blir annerledes enn før.

I fremtiden vil mange pårørende selv være eldre, og kanskje ha egne helseutfordringer. Det er ikke lenger gitt at pårørende er barn eller ektefelle – ofte er det venner, naboer eller frivillige som trer inn. Samtidig blir oppgavene mer krevende, med ansvar for både praktisk hjelp og kontakt med helsetjenestene. Digitale løsninger og teknologiske hjelpemidler blir en del av hverdagen, og flere vil stå uten nære pårørende. Pårørenderollen blir mer mangfoldig, mer krevende – og viktigere enn noen gang.

2.1 Barn som pårørende

Barn som pårørende defineres som barn under 18 år til nærstående som er syke og mottar helse og velferdstjenester, har funksjonshindringer eller rusproblemer mm. Helsepersonell i Stavanger kommune har plikt til å bidra til at barn som er pårørende til pasient eller brukere av våre tjenester, eller etterlatte etter foreldre eller søsken, blir ivaretatt. Dette er en viktig del av kommunens helse- og velferdstjenester, og et sentralt element i det forebyggende arbeidet med barn og unge.

Arbeidet med barn som pårørende er tett knyttet til kommunens øvrige innsats rettet mot barn og familier, og ivaretas i stor grad gjennom andre planer og tjenester for barn og ungdom. Eksempler på dette er kommunens planer for:

• Temaplan for funksjonshindrede 2024–2027  
• Handlingsplan for selvmordsforebygging i Stavanger 2023-2027
• Handlingsplan for vold i nære relasjoner 2022-2025
• Plan for psykisk helsearbeid i Stavanger 2019-2023
• Strategi for samarbeid med barn
• Stavangerskolen mot 2025 - strategi for kvalitet

Helsepersonell skal sikre at mindreårige barn og søsken får nødvendig informasjon og oppfølging når foreldre eller søsken er syke, skadet eller har rusproblemer. Ansatte må kartlegge om bruker eller pasient har mindreårige barn eller søsken. Med "barn" menes alle barn pasienten har omsorg for – biologiske, adoptiv-, ste- eller fosterbarn. For "søsken" gjelder både biologiske og andre barn i familien som lever som søsken. "Foreldre/foresatte" inkluderer alle med omsorgsansvar, uavhengig av formell rolle.

Del 3: Innsatsområder

3.1 Utfordringer og omfang

Pårørende står ofte i krevende livssituasjoner der de kombinerer omfattende omsorgsansvar med arbeid, familieliv og egne helseutfordringer. Mange opplever økt belastning, manglende forutsigbarhet og lite systematisk støtte fra tjenesteapparatet. Samtidig er pårørendes innsats helt sentral for at mange personer med helse- og omsorgsbehov skal kunne bo hjemme og leve et best mulig liv.

I årene fremover vil behovet for bistand fra pårørende øke som følge av en aldrende befolkning, flere som lever lenge med sammensatte helseutfordringer, og økende press på offentlige tjenester. Dette er ikke bare en utfordring for den enkelte familie, men for hele samfunnet. Pårørenderollen må derfor løftes som et felles ansvar, der kommunen, tjenestene og sivilsamfunnet sammen bidrar til at pårørende får nødvendig støtte, anerkjennelse og medvirkning.

Målet for innsatsområdene er at alle pårørende i Stavanger kommune opplever trygghet i sin pårørenderolle, og føler seg ivaretatt av kompetente ansatte i helse- og omsorgssektoren.

3.3 Innsatsområder

Temaplanen for pårørendesamarbeid bygger på fem overordnede innsatsområder etter anbefalinger fra regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (2021-2025) Vi – de pårørende og Helsedirektoratets nasjonale Pårørendeveileder .

• Ivaretakelse av pårørenderollen - sikre at pårørendes rolle og innsats blir anerkjent og ivaretatt
• Informasjon, opplæring og veiledning - Gi ansatte og pårørende nødvendig opplæring, veiledning og informasjon
• Støtte og avlastning - Tilrettelegge for avlastningstiltak og støtte for pårørende
• Pårørendemedvirkning - Legge til rette for medvirkning fra pårørende i tjenesteutviklingen
• Struktur og rutiner - Etablere klare rutiner og strukturer som ivaretar pårørendesamarbeidet

Hvert innsatsområde er konkretisert gjennom en tiltaksdel som skal legge til rette for tydelige prioriteringer og målrettet innsats.

Tiltakene er utviklet for å bidra direkte til oppnåelse av planens overordnede mål, men vil også ha en gjensidig styrkende effekt på tvers av innsatsområdene. Temaplanen skal fungere som et verktøy for å videreutvikle kommunens praksis og sikre et helhetlig, koordinert og bærekraftig pårørendesamarbeid.

Innsatsområde 1.

Ivaretagelse av pårørenderollen

Sikre at pårørendes rolle og innsats blir anerkjent og ivaretatt.

Tidlig identifisering og ivaretakelse av pårørende er viktig. Pårørende skal møtes med respekt, bli sett, hørt og anerkjent som en viktig ressurs. Kommunens helse- og omsorgstjenester har et ansvar for å identifisere pårørende tidlig og bidra til at de får nødvendig informasjon, støtte og mulighet til å involvere seg – i tråd med brukerens ønsker og samtykke.

Innsatsområdet skal omfatte pårørende i alle kommunens aktuelle virksomheter og tjenester. Det betyr at ledere skal tilrettelegge for at ansatte har kunnskap om pårørendes rolle og behov, og forstå betydningen av et helhetlig og forebyggende perspektiv i møte med pårørende innenfor hvert enkelt fagområde og virksomhet.

For noen er pårørenderollen avgrenset og håndterbar, mens andre står i omfattende og langvarige omsorgsoppgaver som kan påvirke deres helse, arbeid og livskvalitet. Tidlig identifisering av pårørende gir mulighet for bedre samhandling, tilpasset oppfølging og kan forebygge overbelastning. Stavanger kommune skal sikre systemer og rutiner som legger til rette for at pårørendes behov blir fanget opp tidlig i forløpet. Det er viktig at tjenestene kartlegger og dokumenterer både pårørendes involvering og brukers samtykke til dette. Pårørende skal tilbys relevant veiledning og informasjon om rettigheter og mulige støtteordninger som kan lette hverdagen deres. Målet er at alle pårørende – uansett alder, livssituasjon og hvem de er pårørende til – skal oppleve å bli ivaretatt på en måte som gjør det mulig å stå i rollen uten at det går på bekostning av egen helse og livskvalitet.

For å sikre at pårørende opplever støtte og anerkjennelse i sin rolle, må kommunen legge til rette for tiltak som både støtter og involverer dem på en systematisk måte. Innenfor dette innsatsområdet er det viktig med tiltak som er tilgjengelige, relevante og tilpasset pårørendes ulike livssituasjoner.

Tiltak til innsatsområde 1:

Årlige pårørendesamlinger i hver aktuell virksomhet.

Pårørendesamlinger i pasient og brukernære virksomheter gir rom for erfaringsdeling, faglig påfyll og dialog mellom pårørende og ansatte. Slike samlinger bygger tillit og kan gi verdifulle innspill til kvalitetsforbedring i tjenestene, samtidig som de styrker pårørendes tilhørighet og medvirkning.

Pårørendeavtaler er et viktig verktøy i møtet med pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avtalen bidrar til å tydeliggjøre roller, forventninger og behov, og legger grunnlag for at kommunen kan gi målrettet støtte – for eksempel gjennom avlastning, veiledning og opplæring. Pårørendeavtaler vil være aktuelt for hjemmebaserte tjenester, dagsenter og avlastning, men er ikke aktuelt for pasient og brukere som bor i institusjon.  Å ta i bruk pårørendeavtale handler også om å anerkjenne pårørende som en del av helhetlig tjenesteyting. Tiltaket er viktige for å sikre at kommunen møter pårørende med forutsigbarhet, respekt og konkret støtte – på tvers av alle virksomhetsområder.

Innsatsområde 2.

Informasjon, opplæring og veiledning
Gi ansatte og pårørende nødvendig opplæring, veiledning og informasjon.

Pårørende trenger god, kvalitetssikret og lett tilgjengelig informasjon om tjenester og rettigheter for å kunne mestre sin rolle. Det er avgjørende at informasjonen tilpasses den enkeltes behov, livssituasjon, helsekompetanse og språkbakgrunn. Derfor skal kommunen sikre oppdatert og oversiktlig informasjon om lokale tilbud på egne nettsider.

For å kunne gi god informasjon, opplæring og veiledning til både pårørende og ansatte, er det avgjørende med målrettede og tilgjengelige tiltak. Tiltakene under innsatsområde 2 skal bidra til at pårørende får den informasjon de trenger, og at ansatte har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne møte pårørende på en respektfull og trygg måte.

Tiltak innsatsområde 2:

Stavanger kommunes nettside er en viktig informasjonskanal til innbyggerne. Det skal utvikles lett tilgjengelig og brukervennlig informasjonsmateriell på flere språk og i ulike digitale formater. Slik sikres det at alle pårørende kan finne relevant informasjon om tjenester, rettigheter og kontaktpunkter, uavhengig av språk- eller teknologikunnskap.

En informasjonsbrosjyre til alle pårørende gir en oversiktlig og fysisk kilde til informasjon som kan deles ut tidlig. Sykehjemmene har utarbeidet slike informasjonshefter, og det er mulig å gjøre tilsvarende til alle som er nærmeste pårørende. Mange pårørende får ikke alltid med seg all muntlig informasjon i møtet med tjenestene, og derfor er skriftlig informasjon et nyttig supplement. Det er viktig at pårørende får god og tydelig informasjon om tjenestene, sin rolle som pårørende, sine rettigheter og hvem de kan kontakte i virksomhetene. Dette gir forutsigbarhet, trygghet og reduserer usikkerhet i en ofte krevende livssituasjon. Klare kontaktpunkter med hvem, og når en kan ta kontakt, bidrar til bedre samhandling og tillit mellom tjenestene og pårørende.

Pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid kan ha rett på opplæring og veiledning fra kommunen. Helse- og velferdskontorene har ansvar for å vurdere og tildele denne typen tjenester til dem som har rett på dette. Helse- og velferdskontorene må legge til rette for at flere pårørende får tilbud om opplæring og veiledning, og dokumentere valgene som er gjort.

Opplæring til ansatte skal bidra til et godt samarbeid mellom pårørende og ansatte. Ansatte skal derfor tilbys grunnleggende opplæring i kommunikasjon og samarbeid med pårørende. Opplæring med simuleringstrening kan bidra til økt bevissthet og bedre dialog mellom ansatte og pårørende. Det styrker også evnen til å møte pårørende med ulike behov og forventninger.

Barn som pårørende har egne behov og rettigheter, og det er viktig at ansatte har kunnskap og forståelse for hvordan disse barna best kan støttes og følges opp E-læringskurset "Barn som pårørende" er et konkret og tilgjengelig tiltak for å bygge denne kompetansen i organisasjonen.

Samlet bidrar disse tiltakene til å skape en mer tilgjengelig, kompetent og tillitsfull tjeneste der pårørende blir møtt med forståelse, informasjon og støtte – hvor ansatte har kompetanse og trygghet i rollen sin.

Visste du at: 

Innsatsområde 3.

Støtte og avlastning
Tilrettelegge for avlastningstiltak og støtte for pårørende.

Pårørende spiller en avgjørende rolle i omsorgen for barn, voksne og eldre med helseutfordringer. Mange gir omfattende hjelp og støtte over lang tid, noe som kan være både meningsfylt og krevende. For å kunne stå i slike roller uten at det går ut over egen helse, arbeid, utdanning eller familieliv, er det avgjørende at kommunen tilbyr både støtte og avlastning.

Pårørende har behov for emosjonell støtte, informasjon, veiledning og anerkjennelse. Mange kjenner på stress, skyldfølelse, utmattelse og søvnproblemer – og flere opplever dårligere helse etter at de har påtatt seg omsorgsoppgaver. Derfor er det viktig at kommunen har et helhetlig blikk på pårørendes situasjon og tilbyr tjenester som er tilpasset den enkeltes behov.

Dagsenter og avlastningstilbud gir pårørende med særlig tyngende omsorg nødvendig tid til å hente seg inn, opprettholde arbeid, ta vare på seg selv og sin familie. Kommunen må arbeide for at støtte og avlastning er lett tilgjengelig, tilpasset hverdagen til den enkelte familie, og bidra til at pårørende ikke sliter seg ut, men får mulighet til å leve gode liv – også som omsorgsgivere.

Tiltakene skal legge til rette for både kunnskap, forutsigbarhet og praktisk hjelp.

Tiltak innsatsområde 3:

Informasjon, film, e-læring m.m.
God informasjon er grunnlaget for all støtte og samarbeid. Mange pårørende vet ikke hvilke rettigheter, tjenester eller støtteordninger som finnes. Informasjonsfilmer, nettsteder og e-læringskurs kan bidra til å styrke de pårørendes kunnskap og trygghet i rollen. Dette gir bedre forutsetninger for å mestre omsorgsoppgavene og reduserer belastningen.

Strukturert pårørendeoppfølging
Systematisk oppfølging av pårørende eksempelvis utvikle rutiner for den første samtalen, faste samtaler, kartlegging av behov og kontaktperson, vil bidra til at støtten blir systematisk og ikke tilfeldig. En strukturert tilnærming gjør det mulig å fange opp overbelastning tidlig og sette inn nødvendige tiltak, som avlastning, veiledning eller videre henvisning.

Etablere og utvikle avlastning- og dagsentertilbud
Avlastning kan være avgjørende for å gi pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver nødvendig tid til å hvile, jobbe eller ta vare på eget liv. I dag opplever noen pårørende til barn og unge voksne som har behov for avlastning i bolig at de ikke får dette tilbudet. Årsaken til dette er at kommunen ikke klarer å levere tilstrekkelig avlastningstilbud til alle som har behov for dette. I planperioden vil Stavanger kommune se på/vurderer mulighetene for å styrke og utvide avlastningstilbudet slik at flere kan få et tilbud.

Andre pårørende opplever at dagens avlastningstilbud ikke er tilpasset deres behov. Å videreutvikle tilbudet med større variasjon gir bedre livskvalitet både for pårørende og den de gir omsorg til.

Disse tiltakene utfyller hverandre og gir en helhetlig støtte til pårørende. Samlet bidrar de til å forebygge utbrenthet, redusere helsebelastning og gjøre det mulig for pårørende å stå i omsorgsrollen over tid – uten at det går på bekostning av egen helse eller livssituasjon.

Innsatsområde 4.

Pårørendemedvirkning
Legge til rette for reell medvirkning fra pårørende i tjenesteutviklingen.

Pårørende kjenner pasientens behov og situasjon godt, og deres innsikt bidrar til bedre tilpasset behandling og omsorg. Involvering styrker pasientens trygghet og livskvalitet, og fremmer et bedre samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell. Pårørende fungerer ofte som omsorgsgivere, noe som kan avlaste helsevesenet. Samtidig ivaretas pårørendes behov for informasjon og støtte, noe som forebygger stress og utbrenthet.

Pårørendemedvirkning skjer både på individ- og systemnivå. På systemnivå innebærer det å bruke pårørendes erfaringer i utvikling og forbedring av helse- og omsorgstjenester hvor deres erfaringer gir verdifull kunnskap som forbedrer kvalitet og pasientsikkerhet.

Å innlemme de nærmeste pårørende som en naturlig del av helse- og omsorgstjenestene sikrer at de blir sett, hørt og involvert. Dette bidrar til bedre samhandling, mer treffsikker hjelp til brukeren – og bedre støtte til den som står nærmest. Når pårørende blir møtt med respekt og anerkjennelse, reduseres opplevelsen av å stå alene med ansvaret.

Tiltak innsatsområde 4:

Fortsette å benytte bruker- og pårørendeundersøkelser som et systematisk verktøy for å innhente pårørendes erfaringer og synspunkter på tjenestene. Undersøkelsene gir kommunen verdifull kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene oppleves fra pårørendes perspektiv, og bidrar til å identifisere behov for forbedring. Resultatene skal brukes aktivt i utviklingen av tjenestene for å sikre at de er tilpasset både pasientenes og pårørendes behov, og for å fremme en helhetlig og brukerorientert omsorg.

Rutiner for tilbakemelding fra pårørende skal etableres slik at deres stemme blir hørt. Disse rutinene skal legge til rette for en åpen og respektfull dialog mellom pårørende og helsepersonell, og sikre at pårørendes innspill brukes i beslutningsprosesser og kvalitetsforbedring. Ved å involvere pårørende aktivt gjennom tilbakemeldinger, og årlige samlinger styrker kommunen samarbeidet og skaper trygghet for alle parter. Rutiner for tilbakemelding vil også bidra til å avdekke og håndtere utfordringer tidlig, slik at tjenestene kan tilpasses fortløpende.

Visste du at:

Innsatsområde 5.

Struktur og rutiner
Etablere tydelige rutiner og som ivaretar pårørendesamarbeidet

For å sikre at pårørende får en reell og helhetlig rolle i helse- og omsorgstjenestene, er det avgjørende med både styrking av eksisterende praksis og innføring av nye, strukturerte rutiner. Kommunens plan for pårørendesamarbeid må derfor bygge på tydelige og forpliktende tiltak på tvers av virksomhetsområdene. Stavanger kommune skal ha rutiner som sikrer god kartlegging og tidlig dialog med pårørende og gi dem nødvendig informasjon.

Førstegangssamtaler kan være nyttige i alle virksomheter, men må tilpasses brukergruppene og deres utfordringer. Slike samtaler bidrar til å avklare hva som er viktig for bruker og pasient, og gir grunnlag for beslutninger i samarbeid med pårørende og helsepersonell.

Temaplanen må ses i sammenheng med kommunens gjeldende kvalitetssystem, her er det allerede etablerte rutiner og retningslinjer knyttet til samspill med pårørende. Ressurspersoner for samhandling med pårørende vil kunne benytte planen til videre utviklingsarbeid i egen enhet.

Tiltak innsatsområde 5

Kartlegge etablert praksis og sørge for rutiner for første kontakt og jevnlig oppfølging av pårørendesamarbeidet er sentralt for å sikre at pårørende blir sett, anerkjent og involvert fra starten av et forløp. Dette gjør det mulig å tilpasse informasjon, støtte og medvirkning til deres faktiske rolle og behov, og er særlig viktig når pasienten selv har redusert samtykkekompetanse. Barn og unge som pårørende har særskilte behov for støtte, informasjon og trygghet. Mange kommunale tjenester møter barn og unge indirekte gjennom foreldres sykdom, og det er derfor viktig å systematisk kartlegge og følge opp disse barna på en måte som ivaretar deres psykiske helse og utvikling.

Å utnevne en ressursperson for pårørendesamarbeid i hver virksomhet sikrer lokal forankring, kontinuitet og faglig fokus. Ressurspersonen fungerer som bindeledd mellom pårørende og ansatte, og kan bidra til å utvikle rutiner, gi veiledning og sikre at pårørendeperspektivet blir ivaretatt i det daglige arbeidet. Ressurspersonene som utnevnes skal delta i etablert nettverksarbeid, for å dele erfaring og kompetanse i egen avdeling.

Etablere nettverk og selvhjelpsgrupper for pårørende gir pårørende et trygt rom for erfaringsdeling og støtte, og bidrar til å redusere opplevelsen av ensomhet og overbelastning. Slike tilbud kan igangsettes av virksomhetene eller i samarbeid med frivillig sektor. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en viktig ressurs i arbeidet med å støtte pårørende. Frivillige aktører kan tilby alt fra samtalegrupper til avlastning og sosialt fellesskap, og bidrar med fleksible og lavterskeltiltak som utfyller de kommunale tjenestene.

Visste du at:

Omtrent 800 000 personer i Norge er i en pårørendesituasjon til enhver tid? Den uformelle omsorgen som ytes av pårørende har stor betydning for samfunnet

Helsedirektoratet

Del 4. Oversikt over tiltak

Kontaktinformasjon