Tekststørrelse

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Talende web har to lesemoduser:

Pek og lytt

Når ikonet med fingeren på er markert, leser Talende Web opp teksten du peker på, samtidig som du får en visuell tilbakemelding.

Marker og lytt

Markere teksten og deretter klikk på play-knappen for å få den opplest

Menu

  1. Hjem
  2. Kultur og fritid
  3. Stavanger byarkiv
  4. Om Stavanger byarkiv

Om Stavanger byarkiv

Kort fortalt

  • Stavanger byarkiv har eksistert siden 1967. Byens arkiver har en historie som går mye lengre tilbake.
  • Byarkivet har ansvar for kommunens arkiver og for rettighetsdokumentasjonen til innbyggerne.
  • Byarkivet utvikler nye måter å ivareta viktig dokumentasjon, f.eks. gjennom digitalisering av eldre materiale og gjennom å lage digitale mapper for barn i barnehage og skole. Vi deltar også i utviklingen av nye Stavanger kommune.
  • Vi har laget en kort film som presenterer byarkivet.
Arkitekt Westbyes tegning til foreslått bibliotek- og arkivbygning.

Filmen om byarkivet

Woldcam har laget en film som presenterer Stavanger byarkivs tjenester, ansatte og lokaler på en helt ny måte. 

Link til filmen på kommunens YouTube-kanal.

Organisering

Stavanger byarkiv har ansvar for kommunens arkiver. Vi er delt i tre seksjoner: Arkivdanning og postmottak, Bevaring og formidling, og System og utvikling.

Arkivdanning og postmottak er kommunens postmottak og oppretter saker fortløpende. All post som kommer inn til og går ut fra kommunen havner på postlistene, som du finner på kommunens offentlige journal.

Bevaring og formidling er Stavanger kommunes arkivdepot med ansvar for bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av eldre og avsluttede arkiv. Her behandles de fleste forespørslene fra innbyggere og forskere, og hit kan kommunale og privatarkiver avleveres.

System og utvikling har ansvar for arkivplanen, innføring av digitale elev- og barnemapper og jobber med rutiner for og drift av sak- og arkivsystemet som alle avdelinger og virksomheter bruker. Vi deltar aktivt i digitaliseringsprosjekter i kommunen.

Historien om byarkivet

Stavanger byarkiv ble formelt opprettet som byens arkivdepot i 1967, men interessen for og arbeidet med byens arkiver går mye lenger tilbake.

Det første arkivet

Med formannskapslovene i 1837 kom bestemmelsen om at ordfører hadde ansvar for protokoller, arkiver og korrespondanse. En kiste ble innkjøpt til rådhuset til arkiv for bevaring av kommunens protokoller. Denne kan du i dag se i utstillingsområdet til Stavanger byarkiv. 

Byarkiv skattekiste
Kiste brukt til arkiver fra 1837

På flyttefot

Byveksten førte til økt kommunalt samfunnsengasjement og resulterte i en voksende dokumentflom. Behandlingen av dokumentene ble preget av at byen ikke hadde et større, permanent rådhus, og ettersom de kommunale oppgavene tiltok, flyttet kommunale funksjoner rundt og ble spredt på flere bygg i byen. Følgen var at arkivmaterialet ikke ble samlet, men førte en omflakkende og usikker tilværelse i ulike bygg.

I årenes løp har byarkivet holdt til i Mariakirken, i bygget på St. Peters plass, i Hospitalgaten, i Kongsgaten, i Filmteatret og i Norges Bank-bygget.

Opp i røyk

I 1911 vedtok formannskapet et forslag om arkivbygg på St. Peters plass. Det ble utarbeidet tegninger av bygget og forslaget ble framlagt for Riksarkivaren, men planene ble vraket. En arkivkomité sonderte mulighetene for heller å bygge et amtsarkiv i byen, der arkivmateriale fra alle byer og ladesteder i Stavanger Amt skulle samles. Tanken fikk tilslutning fra mange hold, men det skulle gå mer enn 100 år før ideen om et slik «arkivenes hus» ble realisert.

De utilfredsstillende arkivforholdene fikk fornyet oppmerksomhet i 1929 da kommunebygningen i Hospitalgaten ble totalt ødelagt av brann. Alt arkivmaterialet gikk tapt, herunder bygningssjefens, politiets og elektrisitetsverkets arkiv.

Stavanger byarkiv blir opprettet

I januar 1967 ble byarkivet i Stavanger formelt opprettet av bystyret og formannskapet som Stavanger kommunes felles depot for eldre arkiver. Byarkivet ble også byens depot for bevaring av privatarkiver med lokalhistorisk verdi. Stillingen stod vakant i fem år før Bjørn Utne ble ansatt som byens første byarkivar.

Sammen med byarkivaren flyttet byarkivet i 1973 inn i nye lokaler i det tidligere Frue Meieri i Storgata 27. Men også disse lokalene var uegnet som arkivlokaler, og i 1988 flyttet byarkivet til bibliotekets tidligere lokaler i rådhuset.  I mellomtiden hadde Bodil Wold Johnsen tiltrådd som byarkivar (1980-2013).

I 1999 ble det opprettet et Sentralarkiv, i tillegg til byarkivet. Alf Thorsen (1999-) ble ansatt som arkivsjef for arkivtjenesten og arkivleder for arkivdanningsfunksjonen i kommunen. I 2014 endret hele arkivavdelingen navn til Stavanger byarkiv.

Arkivenes hus

Nesten hundre år etter at ideen først var blitt fremmet, i 2005, inviterte Riksarkivaren til et samarbeid om å reise et felles regionalt arkivsenter i Stavanger. Og sommeren 2017 flyttet byarkivet inn i det nye Arkivenes hus på Ullandhaug sammen med Statsarkivet, Interkommunalt arkiv i Rogaland og Misjonsarkivet.

Hele byarkivet er endelig samlet under ett tak i nye, tilpassede lokaler som kan romme hele papirdokumentasjonen i alle arkivene i Stavanger kommune, samt de mange viktige privatarkiver som kan belyse byens og lokalsamfunnets utvikling.

Digitalisering av eldre materiale

I 2013 gikk Stavanger kommune over til å bli en "papirløs" kommune. Det betyr at alt arkivmateriale som dannes hos kommunens virksomheter, skal skapes og lagres digitalt.

Det aller meste av de historiske arkivene oppbevares imidlertid fortsatt på papir. Det er lovpålagt å oppbevare arkivene i sin opprinnelige form, på det format de er skapt.

Stavanger byarkivs seksjon for bevaring og formidling har de senere år jobbet aktivt med å digitalisere store mengder arkivmateriale. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig (og som vi nok aldri kommer helt i mål med i vår levetid). Selv om titusenvis av bilder, tegninger, kart og andre dokumenter nå er skannet og publisert på nett, utgjør dette bare en liten brøkdel av den totale mengden arkivmateriale. Vi har derfor prioritert materiale som enten er svært skjørt og derfor står i fare for å tapes, eller materiale som er mye etterspurt av publikum. Digitalisering gjør betjeningen av forespørsler enklere, samtidig som man sparer det originale kildematerialet for slitasje og skader.

Det er særlig fotografier, dokumentasjon om eiendom, samt materiale benyttet i slektsgransking som blir prioritert. I tillegg skanner byarkivet også bilder og dokumenter til bruk i utstillinger, og leverer ut digitale kopier ved forespørsel. 

På nettsiden www.stavangerbilder.no kan publikum søke i våre digitaliserte fotografier, tegninger og kart.

For kildemateriale til slektsgransking og lokalhistorie, samt en rekke spennende nettutstillinger kan du besøke www.stavangerbyarkiv.no

Skanning av byggesaksarkivet

Stavanger kommune har for tiden et større digitaliseringsprosjekt med skanning av byggesaksarkivet. Dette gjøres eksternt av et firma i Trondheim. Firmaet skanner alle dokument i eiendomsmappene, pakker, listefører og etiketterer det fysiske arkivet, som deretter sendes del for del tilbake til Stavanger hvor det plasseres trygt i magasinene under jorda hos Arkivenes hus.

Innsynsbegjæringer i i byggesaksmappene behandles fortsatt av Innbyggerservice (tlf. 52 50 70 90).

Digitalisering av elev- og barnemapper i skoler, barnehager og PPT

Prosjekt Public Oppvekst skal sørge for at mappene til det enkelte barnehage- og skolebarn skal bli digitale og trygt bevares for all framtid.

Bilde av malte barnehender som strekker seg glade mot en blå himmel. Illustrasjon til teksten "Public Oppvekst - all barnedokumentasjon samlet i ett system".
Public Oppvekst sørger for digitale barne- og elevmapper fra våren 2018

I dag oppbevares dokumentasjonen i hovedsak i papirbaserte elev- og barnemapper. Vi utvikler og tilpasser et system som skal være enkelt og sikkert samtidig som vi ivaretar lover, regler og ikke minst barnas rettigheter.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med fagavdelingene for barnehage og skole, PPT, Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud og IT-avdelingen. Fra våren 2019 skal alle som jobber med dokumentasjon i barne-, elev- og PPT-mapper, om det er kontaktlærere, pedagogisk personale, rektorer, avdelingsledere, skolekonsulenter, ansatte ved ressurssenteret eller ansatte i PPT, inn i prosjektet. Før den tid skal vi kjøre et pilotprosjekt med mål om å finne enkle løsninger og teste samarbeid på tvers av fagfelt.

Prosjektet er en del av Stavanger kommunes digitale strategi som slår fast at Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg og at digitale verktøy skal bidra til høyere produktivitet og mer effektiv ressursbruk. Prosjektet vil bidra til å få orden og system med hensyn til dokumentasjonen i dagens elev- og barnemapper i Stavanger kommune. Det er således en viktig del av rådmannens prioriterte tverrgående satsningsområder for digitalisering, forenkling, effektivisering og omstilling.

Arkiv i Nye Stavanger

Stavanger byarkiv har en sentral rolle i koordinering og planlegging av arkivtjenesten i den nye kommunen som vil være en realitet fra 2020.

Prosjekt Nye Stavanger er organisasjonen som forbereder overgangen til ny kommune. Blant administrative prosjekter hører også arkiv til i den nye kommunen.

To arbeidsgrupper med representanter fra Finnøy, Rennesøy og Stavanger arbeider med kartlegging og planlegging av arkiv, rutiner, depotløsninger og valg av IT-systemer for å finne de beste løsningene for et framtidsrettet arkiv.

Les om nye Stavanger på deres egen nettside, www.nye.stavanger.kommune.no!

Regelverk

Stavanger byarkiv forholder seg til mange forskjellige lover, og blant dem er de viktigste som følger:

Kontaktinformasjon

Stavanger byarkiv

Besøksadresse:

Arkivenes hus Richard Johnsens gate 12 4021 Stavanger

Telefon:
51 50 71 58
E-post:
byarkivet@stavanger.kommune.no

«Rettstilstanden er dokumentert gjennom arkiva, og arkiva er derfor ein grunnleggjande del av infrastrukturen i samfunnet – ein infrastruktur som er heilt nødvendig i eit demokrati og ein rettsstat. »