I tillegg ivaretar vi oppgaver innen reiseliv og statlige støtte- og finansieringsordninger innen landbruket.

Aktuelle nettsider: 
Fylkesmannen i Rogaland 
Innovasjon Norge 
Landbruksdirektoratet

Nydyrking

Stavanger kommune har i overkant av 46 000 dekar dyrka jord. NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) har berekna at det i kommunen er om lag 9 234 dekar dyrkbar jord. For å sjå kva areal NIBIO har klassifisert som dyrkbar jord, klikk her.

Nydyrking av areal til jordbruksføremål skjer etter plan godkjent av kommunen. Med nydyrking meiner ein fulldyrking og overflatedyrking av jord, og gjenoppdyrking av jord som har ligge unytta i over 30 år. Føremålet med regelverket om godkjenning og plan er å sikra at nydyrking skjer på ein måte som tek omsyn til natur- og kulturlandskapet. Viktige omsyn er om det er miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne og landskapsbiletet. Det blir også lagt vekt på å sikra driftsmessige gode løysningar og behovet for dyrka jord. Dersom arealet som ein søkjer om å nydyrka er over 50 dekar, må det vurderast om tiltaket skal konsekvensutreiast. Ved nydyrking mot vatn eller sjø blir det i dei fleste tilfella sett krav til vegetasjonssone. Stortinget har vedteke endring av jordlovas § 11 slik at det kan leggjast ned forbod mot nydyrking av myr i nydyrkingsforskrifta. Endringa av nydyrkingsforskrifta er så langt ikkje vedteken, men dette er venta at det skjer snart. Søknad om nydyrking sender du på dette skjemaet.

I tillegg til søknaden må det vera eit kart som viser kva areal du søkjer om å få dyrka.

Saksgang

Kommunen handsamer saka, men alle nydyrkingssaker må sendast på høyring til fylkeskommunen sitt kulturmynde. Viss det er registerte miljøverdiar eller biologisk mangfald av større interesse, må også fylkesmannen gjevast høve til å koma med uttale. Ein må difor rekna meir enn ein månad før saka er ferdig behandla.

For spørsmål kan du kontakta fagkonsulent landbruk eller kommunen sin landbrukssjef.

Landbruksveg

Bygging/ombygging av landbruksvegar er regulert av "Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål". Forskrifta skal sikra at planlegging og bygging av landbruksvegar skjer på ein måte som gjev gode landbruksfaglege løysningar. Det skal samstundes leggjast vekt på omsynet til miljøverdiar knytt til naturmiljø, landskap, kulturminne og friluftsliv.

Forskrifta omfattar nybygging og ombygging av landbruksvegar, der landbruksverksemda er hovudføremålet. Om hovudføremålet med vegen ikkje er landbruk eller skogbruk, må det søkjast om løyve/dispensasjon til bygging av veg etter regelverket i Plan- og bygningslova og evt. veglova.

Ved planlegging av bygging av landbruksveg bruker ein handboka Normalar for bygging av landbruksvegar. 

Søknad om bygging av landbruksveg sender du på skjemaet i denne fila.

I tillegg til søknaden må det vera eit kart som viser vegtraséen.

Saksgang

Kommunen handsamer saka. Fylkeskommunen si kulturavdeling er høyringinstans i samband med kulturminne. Om vegen kan koma i konflikt med verdfullt naturmangfald, må ho sendast på høyring til fylkesmannen. I nokre tilfelle er også Statens Vegvesen høyringspart.

For spørsmål og informasjon kan du kontakta landbruks- og havbrukskontoret eller lese "spørsmål og svar" på Landbruksdirektoratet sine sider.

Tilskudd til regionale miljøtiltak

Tilskudd til regionale miljøprogram er hjemlet i Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Rogaland

Alle landbruksforetak som er berettiget til å motta produksjonstilskudd, kan søke regionalt miljøtilskudd.

Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet og forhindre forurensning fra landbruket. Tiltakene og satser blir bestemt ut fra hva fylkesmannen i Rogaland ser på som de største miljøutfordringene i fylket.  Satsene justeres årlig.

• Vilkår og veiledning finnes hos Fylkesmannen i Rogaland og hos Landbruksdirektoratet.
• Tilskudd til regionale miljøtiltak kan søkes elektronisk via altinn

Søknadsfrist er 15. oktober.

Søknaden behandles av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

Tilskudds- og erstatningsordninger i jordbruket

Produksjonstilskudd er hjelmet i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke om. Formålet med produksjonstilskudd er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp.
Foretaket må:

• være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund innen søknadsfristen (dvs. ha organisasjonsnummer) Jfr. Brønnøysundregisteret
• drive vanlig jordbruksproduksjon. Vilkår og veiledning finnes på Landbruksdirektoratets nettside.

Produksjonstilskudd må søkes elektronisk via Altinn

Finn mer informasjon om produksjonstilskudd her 

Søknadsfristene er to ganger i året: 15. mars og 15. oktober. Søknaden behandles av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

Tilskudd til drenering

Tilskudd til drenering er fastsatt i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Eier av, eller foretak som leier, tidligere grøftet jordbruksareal kan søke tilskudd til drenering. Søknad sendes elektronisk via Altinn.

Søknadene behandles fortløpende.

Hos Fylkesmannen i Agder finnes mer informasjon, og skjema for dreneringsplan. 

Informasjon om tilskudd til drenering finnes også hos Landbruksdirektoratet.

Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL)

Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket er heimla i Forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket

Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal motivere aktive bønder til frivillig innsats for å ta vare på kulturlandskapet og biologisk mangfald, og hindre ureining. 

Søknadsfrist 1. mai og 15. august.

Det kan søkjast om tilskot til:

• Utvalt kulturlandskap (UKL) (Rennesøy)
• Skjøtselstiltak for biologisk mangfald og kulturlandskap
• restaurering av verneverdige bygningar
• turstiar
• fangdammar/reinseparkar
• oppsamling og resirkulering av gjødselvatn i veksthus
• hydrotekniske tiltak og erosjonssikring
• opne lukka bekkar
• tak på gjødselslager
• andre tiltak mot forureining
• planlegging av tiltak m.m. 

Kommunen har fått tildelt midlar for 2020.

For meir informasjon, les på Landbruksdirektoratet si nettside.

Du må søke elektronisk via Altinn.  

For spørsmål og meir informasjon, ta kontakt med landbruks- og havbrukskontoret.